Splittende svak leder i krise.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 6 september 2017. Sist oppdatert 8 September 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Tåkefyrstinne bør ikke vinne.

I gårsdagens utspørring av statsminister Erna Solberg, var det joviale smilet stort sett borte. Aftenpostens Trine Eilertsen, som på autopilot svarer at statsministeren kom godt ut av Ole Torps intervju må ha sett og hørt noe annet enn vi hørte og så. Vi så en statsminister på defensiven som avsluttet med å si at det var leit, på Torps spørsmål om hva statsministeren mente om fredsprisvinner Liu Xiaobos død 13. juli 2017. Dere som legger deres stemmesedel i urnene, mandag den 11 september, dette gjelder Norges rykte ute i verden. Denne regjeringen har satt næringsrettigheter over menneskerettigheter og skattelette til de rikeste over eldreomsorg, helsevesen og integrering. Hvorfor kan ikke NrK spørre noen samfunnsøkonomer (fagfolk) fra UIO hva de syntes om Statsministerens intervju? Hvorfor kan de ikke komplettere lette journalister med fagfolk som gir de riktige og uavhengige analysene i stedet journalister som gjentar samme innlærte lekse? Faktisk.no ble opprettet av NrK, Tv2, Dagbladet og Vg. Vi sitter som en motvekt mot disse mediafolkene på bevisa.no. Vi lenker til konkurrerende nettsteder om det er semantisk korrekt å gjøre det. Nettstedet er foreløpig ikke drevet av reklame.

Statsministeren kunne ikke tallfeste hvor mye en ny blå-blå regjering ville bruke av oljefondet og hvor mye de skulle gi i skattelette. Hun kunne ikke svare ordentlig på Norges offisielle holdning til menneskerettigheter og ta et oppgjør med en polariserende integreringsminister. Det er altså høyst usikkert og forvirrende hvilken politikk landet får med fortsatt blåblått styre. En samfunnsøkonom vil si at det er uansvarlig å ikke kunne tallfeste hvor mye de vil svekker statsfinansene. Man trenger ikke unnskylde seg med at fremtiden kjenner ingen. Man kan forutsette omtrent samme konjunktursituasjon og gi et anslag på pengebruk, skattelette og tapping av oljeformuen. Enhver norsk regjering vil bruke mer av oljefondet ved en krise. Det ligger implisitt i handlingsregelen som under denne regjeringen er endre til en regel om kjøp av stemmer, særlig fra de 5 % rikeste i landet.

Det er ikke rart at resultatene fra gårsdagens skolevalg, som er en langt bedre indikator på de underliggende politiske strømninger enn inflaterte meningsmålinger viser at Arbeiderpartiet alene er nesten like stort som Høyre og FrP tilsammen. Samtidig antyder skolevalget et valgskred mot venstre. Rødt kommer over sperregrensa og Sv kan bli større enn FrP. Dette er kanskje den klareste beskjeden Støre har fått om at et frieri til Venstre og KrF er blankt avvist av det norske folk, ihvertfall ungdommen. Senterpartiet som vanligvis sammen med KrF gjør det relativt dårlig på skolevlag, vil også mest sannynlig bli en vinner på mandag.

Folket, og særlig ungdommen vil ikke ha et splittet Norge, de vil ikke ha milliarder i skattelette til de aller rikeste og de vil ikke ha rovdrift på norske naturressurser, et markedsliberalistisk landbruk og fiske basert på store havgående trålere, av noen kalt havets fortårende buldosere. Tråleredere som av en tidligere Høyre statsråd fikk omgjort leveringsplikt til tilbudsplikt, der de eneste som tjener er rederne selv, har fått økte kvoter med borgerlig styre på bekostning av kystflåten. De soper havet for fisk med sin lite selektive trål, selger fangsten på verdensmarkedet og klager på formuesskatten. De håver inn din og min fisk og vil ikke betale skatt. Det skjer i denne regjeringens modell, men heldigvis ikke i den norske modellen vi kjenner så godt og som nok blir ivaretatt på velkjent måte med en ny Arbeiderparti ledet regjering.

Under intervjuet med Ole Torp, fremkom det også at statsministeren lider av den pengeillusjonen vi skriver om i neste artikkel nedenfor. Hun fokuserer på absolutte og ikke prosentvise størrelse når hun snakker om vekst i økonomien. Hun ser ikke ut til å forstå at skatteinntektene automatisk øker når en relativt stor norsk økonomi vosker til tross for titalls milliarder i skattelette. Vi mener at veksten og ikke minst vekstbanene for produksjon og sysselsetting ville vært høyere med samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg som statsminister. Dermed ville også arbeidsledigheten, særlig ungdomsledigheten vært lavere. Ved at formuesskattesatsene er senket, vil fremtidige statsfinanser være varig svekket om politikken reverseres. Tenk deg at du før reduksjonen av satsene beveget deg i området rundt Hardangerjøkulen som ligger rundt 1000 m over havet. Etter at satsene er senket, kan du ikke bevege deg der lenger, men er forflyttet til lavere områder (et lavere platå) på Hardangervidda. Mange ser ikke på fremtidsvirkningen, det økonomene kaller tidsetterslep, overheng, og irreversible virkninger på våre potensielle statsfinanser av de borgerlige regjeringer vi har hatt i Norge etter krigen. Er det rart at ungdommen som blir rammet av svake fremtidige statsfinanser tramper foten i bakken og stemmer rødere enn på lenge. De blå-blå snakker om Arbeiderpartiet svartmaling. Hvor rødt landet blir på mandag bestemmer velgerne. Ungdommen har ihvertfall sagt hva de mener om dette blå-blå eksperimentet.

Hvorfor splittende og svak?

Valgkampen begynte med Listhaugs prat om norsk kultur og norske verdier, om å sette foten ned og kalle en spade en spade. Listhaug har aldri kalt en spade en spade, men hun har stemplet biskoper, ledere fra andre politiske partier, forverret vår forhold til Sverige og satt mennesker opp mot hverandre i velkjent FrP stil. Hun har prøvd å definere norsk kultur og verdier (mye mer om det på bevisa.no lenket til ovenfor) uten at Erna har gjort noe annet enn å si at det ikke egner seg for en norsk minister å uttale seg slik Listhaug gjør. Den eneste logiske slutning er at Listhaug sier det Erna Solberg tenker, men ikke våger å si, eller så er Erna Solberg den svakeste statsminiser Norge har hatt etter krigen.

Listhaug burde ikke fått fortsette etter at hun måtte gå av som landbruksminister. Sentrale norske fagfolk og mediefolk sier at Listhaug har fascistiske holdninger som ikke hører hjemme i Norge i 2017. En juirist og ekspert på menneskerettigheter sammenligner endog hennes oppfordring til angiveri med det systemet nazistene innførte i Norge under krigen. Det er vel ikke rart at FrPs justisminister lot Nynazister få masjere i gatene i Kristiansand. Med FrPs polariserende og splittende poltikk, vil det nok bli mer vold i nære relasjoner enn med den vi kjenner fra den tradisjonelle norske modellen basert på vern av menneskerettigheter både nasjonalt og internasjonalt, tillit, gjensidig respekt og inkludering. Vi trenger også en ny utenriks og / eller forsvarsminister som er mer fast i fisken.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Pengeillusjon, pengeslør og penger fra luften tilbake til luften.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 12 mai 2017. Sist oppdatert 2 august 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Bakteppet

Gårsdagens dagsnytt 18 sending fra Bergen var så platt og overfladisk at det ikke lenkes til den her. Bergenseren, Ap-politikeren og professor Frank Henrik Aarebrot har nok greie på sammenlignende politikk, men liten greie på samsfunns- og privatøkonomi som han gjerne må for å forstå hvorfor media misliker denne regjeringen så sterkt. En annen bergenser Trine Eilertsen redaktør, journalist og politisk kommentator i Aftenposten gjorde ikke så mye annent enn å gjenta det Aarebrot hadde sagt om media og politiske partier. Fremskritsspartiet er smarte nok til å takke nei til å stille til debatter som kan være negativ for pariets oppslutning, særlig i et valgår. Vi kunne i samme slengen nevne en tredje bergenser, Ole Trop, som nå noen måneder før stortingsvalget intervjuer fredsforskeren Johan Galtung som gir et alibi til regjeringens sjarmoffensiv overfor Kina og ultraliberalisten og leder for den liberalistiske tankesmien Civita. Hennes forakt for vanlige mennesker skinner klart igjennom om du leter opp det intervjuet på NrK. Nok om Ole Torp, og hans valg av intervjubjekter som ikke ser ut til å være tilfeldig valgt i et valgår.

Begynnelsen av sendingen omhandlet politiske partier og media. En lite imponerende analyse av professoren og gudinnen fra Annonsebilaget som jeg ynder å kalle Aftenposten. DinNettAvis sender ikke ut falske nyheter. Det er ikke noe partiorgan, men når den blå-blå regjeringen driver den mest polariserende og ulikhetsskapende politikken jeg som pensjonist og samfunnsøkonom har opplevd i mitt 70 årige liv, får mine innlegg en brodd mot denne regjeringen. Det handler heller ikke om bergensere, men denne gang sier jeg rett ut det jeg tidligere har sagt privat. Erna Solberg er en beinhard kynisk politiker som driver en bevisst omvendt Robin Hood politikk, ikke minst fordi hun har banet vei for FrP til taburettene. Noen har kanskje ikke merket det, men som samfunnsøkonom gjennomskuer jeg frieriet til samboende og gifte pensjonister og nå til andre pensjonister.

Kjernen i 4 år med blå-blå politikk.

Den fremgår av neste artikkel. Så viktig er den, at jeg hadde tenkt at ingen nyhet skulle komme over den før stortingsvalget. Den skulle stå der øverst oppe, slik at flest mulig som kom inn på den lite kjente web avisen, DinNettAvis.no, kunne lese den. Ja, en smilende tilsynelatetende jovial og varm bergenser har nå vært statsminister i 4 år. Jeg er skuffet over at Bergen ikke hadde en bedre statsminister å fremby når byen først skulle få statsministeren. For bak den tilsynelatende varme fasaden skjuler det seg en kynisk og iskald person som med åpne øyne har sett hvordan de norske statsfinansene er svekket ved å gi milliarder i skattelette til de aller rikseste og som har prøvd å trylle ved å ta penger fra luften og dele ut i skatteletter med det mål å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Jeg minnes avdøde professor i distribusjonsøkonomi ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Preben Munthes foredrag om pengepolitikk. Økonomer har treffende begreper som pengeslør og pengeillusjon. Professor Munthe brukte begrepet penger fra luften og penger tilbake til luften som jeg skal prøve å forklare nærmere i konteksten rundt det reviderte nasjonalbudsjettet (statsbudsjettet) og finansministerens omsorg for oss pensjonister og gründere. Enkelt forklart, kaster du ett kronestykke i tre identiske kar fylt med vann, hvor det på det ene står offentlige utgifter (for eksempel infrastrukturinvesteringer), ett skattelette til personer med lave inntekter (også kalt fattige) og ett tredje, skattelette til superrike (også kalt milliardærer), vil det kronestykket som kastes i det første karet gi størst ringvirkninger (les økonomisk vekst og arbeidsplasser). Det kronestykket som kastes i det tredje karet (til de superrike) vil gi minst ringvirkninger. Professor Aarebrot og Trine Eilertsen, vil dere motsi meg på dette? Da er det kanskje ikke rart at jeg synes dere har en overfladisk analyse (forklaring) på hvorfor media ikke gir den sittende regjeringen noen god karakter. Lafferkurven og dynamsik skattepolitikk har ingen empirisk støtte. De passer imidlertid som hånd i hanske med tillbudsside- og nyliberalisitsk økonomisk politikk som fører til polarisering og økte ulikheter.

Skattelettene øker ulikhetene i samfunnet.

Får du en skattelette på 1000 kroner i året eller skulle du være en samboende eller gift pensjonist og nå få 10 000 (5 000 per kapita) i skattlette per år, får du en illusjon av å ha blitt rikere. Men hva om vi får en knallrød (for det må den være om den fargen lenger fins i norsk politikk) regjerings som våger å reversere skattepolitikken til den blå-blå regjeringen? En lilla-grønn regjering med fokus på bøndene (de krever mye i år) våger vel ikke det. Men om (noe av) skatteletten reverseres, har de pengene noen politikere tok fra luften (les oljefondet) blitt sendt tilbake til luften (les statsfinansene) av noen andre politikere. De selvsamme politikerne har bevilget seg pensjoner som vanlige (inkludert FrP) folk kan se langt etter. I dag må man ha millionlønn og over for å kunne hale i land samme pensjon som en pensjonert stortingspolitiker. Hva om bruttopensjonen din blir stående urørt i 4 år, men nettopensjonen som følge av skatteletten øker med 1 % (av 250 000 = 2500) ett år? Sannelig gjør denne regjeringen noe for oss pensjonister konkluderer du gjerne. Siv greidde jaggu å kjøpe seg en ny venn. Men hva om prisene samtidig stiger med 1 1/2 prosent? Vet du hvordan jeg "tryller" for mindreårige barn? Jeg holder opp pekefingeren og legger en liten duk over. Så knytter jeg neven og trekker bort duken. Borte sier jeg. Hvor små barn tror du lar seg lure av dette trikset? Pengeillusjon kaller økonomer det når du kun ser på nominelle og ikke reelle størrelser. Det er langvarig (over årtier) realdisponibel inntekt etter skatt som avgjør hvilken kjøpekraft du har, med andre ord hvilken handlekurv du kan ta med deg fra butikken du handler i. Jeg gruer meg til hvor mye frukt og grønt den inneholder etter årets landbruksoppgjør. Heldigvis dyrker jeg mye av mine egne grønnsaker. Ikke alle pensjonister er så heldige at de er spreke nok til det eller har en hage som er stor nok til det. Det kan ta noen år før man ser det negative overhenget og etterslepet av denne politikken, særlig om noen våger å stake ut en mer bærekraftig langsiktig kurs for norsk økonomi der oljefondet betraktes som en evigvarende buffer og sikkerhet mot fremtidige økonomiske svingninger og kriser. De blir det erfaringsmessig noen av ettersom årene går.

Bruttopensjonen din har altså stått så godt som uendret i 4 år. Som nevnt hva om de blå-blås skattepolitikk reverseres? Da nytter det ikke at Siv går ut og forteller deg at de gjorde så mye for pensjonistene. Det hadde vært mye bedre om pensjonistene som andre grupper hadde fått brutto økning i pensjonen. Da hadde ikke pensjonen blitt hengende etter lønningene. Tenk deg at en representativ lønnsmottaker får 1 (forsiktig anslag) % brutto lønnsøkning per år i 4 år, med andre ord 4.06 % total over disse 4 årene. En representativ pensjonist får ingen brutto pensjonsøkning over de samme 4 årene. Om skattepolitikken reverseres, vil den representative lønnmottaker ha økt sin velferd (vi antar at der er positiv korrelasjon mellom lønn, pensjon og velferd) mens den representative pensjonisten har fått sin velferd svekket. Når pengene er sendt tilbake til luften, pengesløret trukket til side og pengeillusjonen er erstattet med den beinharde budsjettbetingelsen den representativ pensjonist opplever på sin daglige handletur, stiger det frem et landskap med to grupper mennesker, de som har fått varige skatteletter (også kalt sugerør inn i oljefondet) ingen ny regjering tør røre, og de hvis skattelette kan omgjøres med et pennestrøk, de FrP kaller vanlige folk inkludert vanlige pensjonister.

Det er et meget spennede prosjekt å foreta analytisk og empirisk (når data foreligger) analyse av nominell, reell og realdisponibel inntektsutvikling etter skatt for ulike typer lønnsmottakere og pensjonister i fireårsperioden til denne regjeringen. De langsiktige virkningene kan være mer interessante enn de korte og mellomlangsiktige. Har nominelle bruttoinntekter for ulike grupper av lønnsmottakere og pensjonister utviklet seg veldig ulikt? Hva om det skatteregimet som gjaldt før den blå-blå regjeringen begynte å styre landet gjeninnføres. Hvordan kommer da ulike grupper ut ett, to og ti år etter denne regjeringen under ulike rimelige forutsetninger om utviklingen i norsk økonomi og ulike skatteregimer? Min påstand og dermed hypotese som må testes er at den representative pensjonist har blitt hengende mye etter den representative lønnsmottaker i brutto inntektsutvikling. Særlig gjelder dette utviklingen i realdisponibel inntekt etter skatt om et tidligere skatteregime reetableres og det tappes langt mindre av oljefondet. Mer om dette i neste artikkel nedenfor. Nå er det noen milliardærer som sitter med sugerør (i form av varig senket skattenivå) inn i oljefondet som er en forpliktelse ("entitlement") det kan bli svært vanskelig for kommende regjeringer å fjerne. Jeg venter meg sterk lobbyvirksomhet og valgkampstøtte fra visse grupper frem til kommende stortingsvalg til høsten. Den virskomheten vil nok ikke bli minder om de blå-blå ikke blir gjenvalgt.

Eksemplet ovenfor er ikke satt på spissen. Det er snarere mildere enn den faktiske relative utviklingen mellom lønninger og pensjoner viser. Det er slik jeg som pensjonist har opplevd situasjonen med 4 år med blå-blått styre. Om jeg er en representativ pensjonist, bør være en studie for samfunnsøkonomer som kanskje kan gi en dypere forklaring på hvorfor denne blå-blå regjeringen er svært upopoulær i media som gjennomskuer byggingen av forskjells landet, enn den forklaringen som ble gitt av de to bergenserne i gårsdagens (11 mai 2017) dagsnytt 18 sending. Hvordan har velferden utviklet seg for ulike grupper med 4 år med blå-blått styre? Har noen foretatt en grundig analyse av det som kanskje kan gi et bedre svar på hvorfor de fire partiene sliter? Har det vært en iskald, kynisk villet politikk slik noen politikere fra andre partier mener uten å bruke så skarpe ord som de jeg bruker? Dette var ikke en hets mot bergensere eller media. Dette er ikke en Ap avis, selv om vi gir en lenke til Arbeiderpartiets kommentar til budsjettet. Vi får vel også lenke til regjeringens nettside for revidert statsbudsjett 2017 og finansministerens omsorg for oss pensjonister.

I Revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår regjeringen å gi nye skattelettelser til pensjonister. –Regjeringen ønsker at pensjonister skal ha en god inntekt å leve av, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Pensjonister skal ha en god inntekt å leve av sier dama som har svekket våre statsfinanser med flere hundre milliarder for å kjøpe stemmer ved å skjule realitetene bak ett blå-blått pengslør. Hvor lenge skal de ha denne gode inntekten å leve av? Blir det en varig heving av pensjonistenes levestandard, eller bare trylling bak pengesløret i valgåret for å skape en illusjon av at du som pensjonist har fått det så mye bedre? Hva med morgendagens generasjoner? Hva med deres pensjoner etter et fireårig blå-blått eksperiment? Omsider er det flere og flere som forstår at det ikke bare er FrP, men også KrF som kjøper stemmer ved å dele ut kontantstøtte og dermed trekke på barnas fremtidige pensjoner. Det smaker søtt i dag, men den sure svie kan komme med alderen. Stordabuen Knut Arild, prøver i god splitt og hersk strategi å ødelegge for en ny regjering der Ap og Sp inngår. Er den egentlige grunnen til at KrF ikke vil regjere sammen med Ap og Sv at de mest sannynlig vil skrote hele kontantstøtten? Er praten om verdispørsmål tåkeprat? Skjuler KrF sitt sanne ansikt med utenomsnakk, mens regjeringen og Venstre gjemmer seg bak et pengeslør der de tilsynelatende henter penger fra luften. Nå er det opp til Venstre å vise at gründerskatteletten ikke rammes av kritikken mot Lafferkurven og dynamisk skattepolitikk inspirert av eldgammelt tankegods fra liberalismen.

På sidelinjen jubler Venstre ("Høyre / FrP light") som i det dette skrives ligger stabilt under sperregrensen og appluderer regjeringens foreslåtte skatteinsentiv for gründere som har vært et av Venstres hjertebarn. Venstres og KrFs (som også syntes det var bra at presentasjonen ikke startet med et ultimatum som i fjor) støtte gjør at regjeringens forslag får flertall uavhengig av hva SV og Ap måtte mene. Etter oss komme syndfloden, eller en mer ansvarlig regjering som bremser utviklingen av ulikhets Norge og ikke kjøper stemmer ved å selge høns i regnvær. Mer om det i neste artikkel som fra en samfunnsøkonoms synspunkt er viktigere enn denne.

Høyres landsmøte 2017 Erna fortsetter de blå-blå trylleriene.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Høyres landsmøte er igang og som vanlig åpner den med klappesalve for budskapet som fremføres og som ikke stemmer med virkeligheten. Her er et treffende sitat som understreker at det ikke er overensstemmelse mellom fakta og kommunikasjonen som fremføres:

Tidligere i uka svarte Erna Solberg slik da NRK-journalist Bjørn Myklebust pekte på at hun ikke svarte på spørsmålet hans: «Det er fordi du ikke stiller spørsmål basert på det jeg sier».

OK. Her er et spørsmål basert på det du sier, Erna: Hvorfor bruker du en hel landsmøtetale på å ønske deg motsatt politikk av den du selv fører?

Det er ikke rart at den som skriver det spør om Høyre er et parti eller et kommunikasjonseksperiment? Er det en oppgave å undersøke det grundigere for de som driver sammenlignende journalistikk?

Erna Solberg starter valgkampen ved å fronte kampen mot ulikhet som en viktig sak for partiet og mener partiet har løsningene i kampen mot ulikhet. Noen lar seg alltid lure. De lever i samme boble som den som fremfører retorikken.

Abraham Lincoln | You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time.

Mye tyder imidlertid på at flere og flere er i ferd med å vokne og forstå den dypereliggende grunnen til at denne regjeringen er så upopulær. De glatter ikke over ting ved å si at det skyldes regjeringsslitasje, men at den egentlige årsaken er at to kvinner prøver så godt de kan å rive ned den norske modellen godt hjulpet og støttet av Venstre og KrF. Erna, Siv, Trine og Knut Arild, hva blir historiens dom?

Vi er ikke bare opptatt av symptomene, men også årsakene til ulikhet, sa Solberg. Frekkhetens nådegave kaller noen det. Politisk teater vil andre kalle det. Jeg vil sammenligne det med en som prøver å trylle for folket ved å gjemme det som faktisk skjer bak et slør, kall det gjerne en flom av vel valgte verdiladede ord.

Noe av fakta kan du finne på skattetatens side som viser formuesskatten til stat og kommune for ulike år. Formuesskattesatsen til staten er for 2017 (2013 i parantes) 0,15 (0,4 %) for netoformuer på 1 480 000 (870 000 ) kr og over. Formuesskatten er en skatt som utlignes på grunnlag av din nettoformue. Nettoformuen avgjør hvor mye formuesskatt som skal betales til kommune og stat. Så la oss si at du har en nettoformue på 100 milliarder i 2013 og i 2017. Da er din formuesskatt til staten redusert fra 400 millioner til 150 millioner, altså med 250 millioner kroner.

Til deg som leser dette, har du stemt på ett av de fire partiene som støtter denne regjeringen, er det historiens største "ran" av det norske folk som du selv har vært med å godta. Det gir et sugerør inn i oljefondet som på lang sikt kan være med å spise opp fondet om satsene ikke endres. Er det andre en Rødt som vil gå til valg på å endre dette og si at pengene skal betales tilbake med renter og rentes rente? At dette kan tappe fondet på sikt er vel ikke riktig? Nei vel, ta en titt på regnestykket i neste artikkel, der der er en fundmantal forskjell på det som skjer med en tallrekke om k=1 og k=1.00001. Frank Henrik Aarebrot og Trine Eilertsen, selv ikke Aftenposten, Høyres hovedorgan, hevder at dette skaper økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Det finner du fort ut ved å foreta søket: formuesskatten site:aftenposten.no. Men Høyre har en oppskrift på hvordan dette skal gjøres og Erna fortsetter å trylle for det norske folk med sin behagelige retorikk av velvalgte ord. Om hundre år er alt glemt og brent.

Trenger Norge en Emmanuel Macron som feier til side alt (lilla)blått? Den personen bør også ha en klar politikk på hvordan robot arbeid skal beskattes, ellers vil ulikhetene økes ytterligere. Trenger vi et eget robotregnskap og en egen robotskatt, ellers skal den bli en del av selskapsskatten? Selskapsskatten vil rødt (ihvertfall lyse), grønt, gult og blått senke, så det er antagelig ikke veien å gå. Vi trenger nok et eget robotregnskap og en egen robotskatt. Er det mulig å få en god konsensus på dette på det Stortinget som inntar salen med all makt etter valget i 2017? Der er ikke noe galt med dette. Snarere tvert imot, jo før man har en god politikk på (fremtidig) robot arbeide jo bedre. Hvis vi ikke er oppmerksomme og handler nå vil ulikhetene i Norge økes ytterligere, i favør av de som er de første som nyttiggjør seg robotarbeide. Utviklingen er i full gang.

En robot jobber like godt om den beskattes med 100 eller 0 prosent. Kampen om den satsen kan bli like hard og intens som kampen om formuesskattesatsen. Noen vil nok sette den til 0 prosent, mens andre vil sette den nærmere 100 prosent. Som samfunnsøkonom vil jeg finne den optimale robot skattesatsen. Om fanden vil at intet skal skje, så nedsetter han som kjent en komite. Så vær proaktiv og sett satsen til 50 % (marginal skattesats for noen lønnsmottakere) til man finner den optimale satsen. Vil noen politiske partier programfeste det?

En oppklaring på tampen.

Jeg har ingen ting mot bergensere. I militæret på Bardufoss fant jeg tonen best sammen med bergensere og jeg har god erfaring fra de årene jeg bodde og jobbet i den vakre byen. Jeg mener heller ikke at NrK formidler "fake news" med sin vinkling, men siden de har gått sammen om nettstedet faktisk.no kunne de kanskje invitert noen skarpere kniver i skuffen til denne dagsnytt 18 sendingen. Jeg lurer på om jeg skal be om et intervju med Ole Torp med sin pene bergensdialekt om hans syn på elite, vanlige mennesker og politikk. Utenomsnakk, javel, det får så være og det kan vel Ola og Kari leve med. Jeg mener faktisk det jeg skriver og prøver å holde meg til fakta slik jeg opplever dem på kroppen.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Velregissert politisk timing eller salg av høns i regnvær?

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 17 februar 2017. Sist oppdatert 19 april 2017.

Burde den nye handlingsregelen vært satt til 2 prosent og ikke 3?

De som tok økonomisk gymnas på 1960 tallet vet hva en konvergent geometrisk rekke og en evigvarende obligsjon er. En evigvarende obligasjon skal som navnet tilsier vare evig, men det er i teorien og trenger ikke gjelde i parksis. Siden en evigvarende obligasjon amortiseres etter en konvergent geometrisk rekke, har den en enkel begrenset innløsningsverdi. Summen av tallene 1 + 2 + 3 + ... + n + ... stiger over alle grenser. Man trenger ikke ha videregående for å forstå det. Men at summen av tallene 1 + 1/2 + 1/3 + ... + 1/n + ... også stiger over alle grenser - divergerer - er kanskje ikke så lett å forstå. Enda vanskeligere blir det (** er potensieringsoperatoren dvs at (1/7)**2 = 1/49) å forstå at tallene 1 + (1/2)**2 + (1/3)**2 + ... + (1/n)**2 + ... konvergerer. Greier noen i FrP å regne ut summen? Ytterligere vanskelig blir det å forstå at 1 + (1/2)**k + (1/3)**k + ... + (1/n)**k + ... også konvergerer for k > 1. Siv Jensen, hva er svaret for k = 1? Kan man i Høyre svare på hvorfor den siste rekken konvergerer for k > 1? Med andre ord hvorfor konvergerer rekken for k = 1.00000001, mens den divergerer for k = 1, (svar på oppgaven som ble stilt til vår finasminister), som noen mener snakker med samme stemme som Sigbjørn Johnsen, bare litt grovere og mer uansvarlig vil noen mene.

Voksenopplæringen finansministeren har fått av embetsverket i det Kongelige Norske Finansdepartement ser ut til å ha virket. Nå tropper Siv opp sammen med Erna samme dag som sentralbanksjefen som lenge har ivret for å redusere handlingsregelen holder sin tale. Siv og Erna har nok fokusert mer på å lære seg markedsføring i et år med stortingsvalg enn å lære seg elementær finansmattematikk (til orientering har forfatteren av denne artikkelen utdannelse på Dr. Scientnivå i matematisk finans).

Regjeringen selger høns i regnvær!

Jeg er usikker på om det er et optimalt tidspunkt å selge sitt politiske budskap på, samme dag som sentralbanksjefen holder sin årstale. Det er valgår, statsfinansene er svekket av en regjering som har brukt mer oljepenger enn noen annen norsk regjering som også stadig fornekter tyngdekraften. En krone skattelette gir ringvirkninger om du kaster den i vannet, men en som brukes til å bygge ut landet gir større ringvirkninger om ikke økonomien opererer nær kapasitetsgrensen. Da ender politikken fort i et kinesisk teater, der man trekker for teppet og alle sloss mot alle. Til slutt løses fordelingskonflikten (i et demokratisk samfunn) med høyere inflasjon.

En død katt gjør som kjent et lite hopp om den slippes fra stor nok høyde. Er dette siste markedsføringsstunt fra en regjering som nå ser at de som kommer etter dem må ta regningen med å få statsfinansene tilbake på en bærekraftig bane? Hvor letturte er Ola og Kari om de ikke gjennoskuer dette politiske stuntet?

Kåre Willoch sa en gang i et intevju at hans parti ikke kunne gjøre som FrP og kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Når nå Erna og Siv selger høns i regnvær, har kanskje katten lagt seg til ro. Sp har imidlertid en annen strategi. De satser som kjent på en annen hest, nærdemokrati fremfor Brysselbyråkrati og partiet fosser frem i valgåret 2017.

Semantiske lenker.

Inkompetanse satt i system.

Kjell Gunnar Bleivik 10 februar 2017.

Utkontrakteringen (outsourcing) av vårt nødnett.

Sjelden har vi hørt ordet in(kompetanse) nevnt så mange ganger som i dagens dagsnytt 18 og dagsrevy sending. I India har sikkert lavt betalte it-arbeidere hatt ansvar for deler av vårt nødnett. Dette virker enda mer inkompetent enn den pågående diskusjonen om vårt digitale grenseforsvar. Vi lever i den digitale tidsalder der man like gjerne kan drifte norske it systemer fra utlandet som fra Norge. Noe bør vi kanskje beholde hjemme eller ikke flagge ut.

Lytt til den interessante diskusjonen, ikke minst hvem som ikke ville møte til debatt. I den digitale tidsalder er visst utenlandske medieplattformer uten redaktøransvar av det som serveres oss viktigere enn vår statlige nyhetskanal. Den nye amerikanske presidenten driver sitt twitter dipolmati med å kvitre i tide og utide eller utveksle twitter meldinger ("trading tweets"). Den siste er "See you in court". Der er kanskje noen som bør frykte det utsagnet her i landet angående vår digitale sikkerhet.

Dette er så dumt at saken burde vært publisert på LeOgRør.no, men saken er så alvorlig at vi flagger saken her. Har vi ikke kompetanse her i landet til å flagge hjem hele nødnettet og flagge ut noen personer i visse etater og institusjoner? Hvorfor ikke flagge ut (populært kalt "outsource") driften av vårt forsvar til Nordkorea? Jeg er sikker på at de kan konkurrere på pris. Kan de konkurrere på kompetanse?

Semantiske lenker.

Advokat Gunnar-Martin Kjenner kaller Therese Johaug et offer på antidopingens alter

Kjell Gunnar Bleivik 10 februar - oppdatert 13 februar 2017.

Idioti satt i system.

Lytt til dagens dagsnytt 18 sending. Ta legen tilbaken. Han stoppet blødningen, dog med et stoff som hadde bol i navnet.

Noen kjenner kanskje til sommerfugleffekten. De som har dømt Therese Johaug kjenner den tydeligvis, for her skal vi nordmenn sannelig statuere et eksempel med en idrettsutøver som har smurt en sårsalve på leppene for å stanse blødning og en infeksjon som kunne ført til noe langt mer alvorlig om det ikke ble stanset. Teoretisk kunne det ført til Thereses død om infeksjonen og blødningen ikke ble stanset slik den ble med sårsalven.

Therese ikke la humla suse, men la sommerfuglens vinger slå til din fordel. Saksøk Antidoping Norge / Wada for NOK 100 millioner (i andre land kunne det blitt milliardkrav (som har blitt gitt i forbindelse med feilmedisinering og dødsfall)) for lover som blokkerer riktig medisinring foreskrevet av medisinsk spesialist, idrettslegen.

Saksøk de samme for NOK 50 millioner (anslått nåverdi) for ødelagt merkevare (mest sannsynlig for lavt), tilsammen et mildt krav på NOK 150 millioner.

Er det doping eller medisinering når medisinen viker slik den skal og ikke virker prestasjonsfremmende? Det er feilmedisinering å gi en medisin, i dette tilfellet sårsalve, som ikke virker. Mer om konsekvenser av feilmedisinering i de semantiske lenkene. Vi setter ikke saken mer på spissen enn de som mener det er doping å smøre en sårsalve på leppene som gir 13 nanogram av et forbudt stoff i kroppen når det skal 100 til 1000 ganger sterkere dose til for å virke prestasjonsfremmende.

Semantiske lenker.

Johaugsaken dag 2 sett gjennom mine briller her jeg sitter i den norske lekegrinda.

Kjell Gunnar Bleivik 26 januar 2017. Kan oppdateres.

Gjennom NrK filteret.

Her sitter jeg altså, en snart 70 år gammel norsk pensjonist og får servert saken gjennom NrK filteret. Gamle bilder kan vises fra den pinlige sendingen, der media har fått de bildene de trenger og begjærlig griper for å ødelegge merkevaren Therese Johaug. I dag sitter to kvinner og gjengir saken i dialog med hverandre. Hverken bilder eller lyd er tilgjengelig fra rettssalen.

Høyt å flyve og dypt og falle uten sikkerhetsnett.

Før klokken 10 har vi fått en grundig gjennomgang av hvilken bakgrunn idrettselegen Bendiksen har. Ellers er det lite nytt. Nrks forhåndsdømmende kommentator fra i går er borte, men kvinnen som leder kommentarene i dag greier heller ikke å la være og trekke sine subjektive konklusjoner.

Det er et høyt fall for en idrettslege med en så høy utdannelse og bakgrunn å sitte og forklare hvordan han kunne overse at sårsalven inneholdt anabole steorider.

Jeg spør, hvorfor benytter ikke NrK en jurist og en lege når en så viktig sak er i media? Kjenner de som kommenterer betinget sannsynlighet og betinget forventning? Det høye fallet er betinget av at rutiner og kontrollregimet ikke er gode nok. Hadde kontrollrutinene vært gode nok, hadde det ikke blitt noe fall for legen eller sak mot Johaug. Legen har også gjort sin jobb og stanset blødningen med en salve som innholdt et stoff med ordet bol i. I de små mengdene Johaug har fått i seg er det ikke prestasjonsfremmende.

Det er ikke lett å stikke hånda inn i det norske idretts vepsebolet. Dronninga kommer ingen i nærheten av. Såvel arbeidere som droner svirret rundt bolet og beskytter dronninga, som er mer utilnærmelig enn den engelske dronninga.

Endre kartet eller terrenget?

Når kartet ikke stemmer med terrenget, må man endre kartet. Johaug har ihvertfall bidratt til at rutiner og kontrollregime er endret, men man kan lure på hva som betyr mest for idrettsforbundet, antidoping arbeidet eller sponsoravtaler? Utøveren har fått en fire siders epost om markedsdager og sponsoravtaler med et avsnitt til slutt om antidoping. God dag, er ikke antidoping så viktig at dette sendes i egen epost med tydelig emnefelt og overskrift og så kort og fokusert som mulig?

Til orientering, så får jeg regelmessig blodtrykksmedisiner. For noen dage siden skulle jeg hente en ny dose. Som vanlig kontrollerte to formasøyter at alt er korrekt. Det var det faktisk ikke denne gangen. Farmasøyten som skulle dobbeltsjekke sa at jeg ikke skulle betale så mye som jeg gjorde. Jeg reagerte på at prisen på den første av disse fire nye pakken var steget, men sjekket ikke mer. Legen hadde gjort en feil og satt meg på hvit respet, mens jeg skal ha medisiner på blå resept. Prisen på blå resept er 38 % av prisen på hvit resept. Alemennleger gjør også feil. Min allmennlege må ha glemt å huke av for blå respet i dataprogrammet der medisinen registreres. Av fem personer, var det altså en som oppdaget at jeg skal ha medisiner som tas regelmessig på blå respt. Legen registrerte ikke medisinene riktig i datasystemet. Jeg kjøpte første dose på et annet apotek. De to som der godtok tablettene oppdaget ikke at jeg skulle ha medisinene på blå resept. Det gjorde heller ikke tredje farmasøyt på det apoteket jeg pleier å bruke, men en innvandrer, sannsynligvis med utdannelse fra utlandet oppdaget feilen. En person av fem oppdaget feilen! Besøk meg gjerne her jeg bor om du tviler på det jeg sier, så kan vi ta en prat med min allmennlege og de fire farmasøytene.

Nå venter vi på karaktervitnet Marit Bjørgen.

Karaktervitner får som regel lite å si. Dermed er utspørringen av og redegjørelsen til Marit Bjørgen mer å betrakte som kosmetikk. Kanskje greier Marit å bore seg litt nærmere dronninga i vepsebolet. Da kan støvet som eventuelt virvles opp bli et krydder som svir i øynene på noen og enhver.

Antidoping Norge (ADN) kjenner ikke sine egne rutiner.

Dommeren ber ADN om å bringe klarhet i dette i løpet dagen. Nå er det menn som refererer for oss. Den ene kan heller ikke dy seg fra å komme med sin subjektive oppfatning av hva som ikke taler til Therese Johaugs fordel. Han hevder at det ikke taler til Johaugs fordel om det viser seg at utøver har et eget ansvar for å sjekke om medisinen står på antidopingslisten. Det kan så være, men det taler vel til utøvers fordel at ADN ikke kjenner sine egne rutiner? ADNs advokat, Kiær, kjenner ikke rutinene. Skal man starte et felttog, bør man i det minste ha papirene i orden.

Kontrasingnering fra lege i Norge. Svenske regler innført.

Omsider innfører idrettsforbundet de nye reglene der man skal ha kontrasignering fra lege i Norge om medisiner kjøpes i utlandet. Det har svenskene hatt lenge. De norske skiskytterne skal visst ha et like sikkert regime uten at jeg kjenner detaljene i deres prosedyrer og rutiner.

I strakstiltakene kommer det også frem at det alltid skal være lege til stede på alle konkurranser. Det står også at Petter Olberg er blitt ny landslagslege. «Det er viktig nå at vi er svært nøye med alle våre medisinske rutiner. Vi har innført kontrasignering av lege i Norge ved kjøp av legemidler i utlandet. Det betyr at lege i Norge skal godkjenne kjøpet», leser Hjort.

Sikkerhetsnettet forbedres, men fortsatt, måneder etter at saken startet, kan man ikke svare klart på om man selv har ansvar for å sjekke om idrettslegen har gitt deg medisinen! Det klarer man ikke å svare klart på snart et halvt år etter at saken startet. Hjort vil gjerne ha på plass endringene i den siste utøverkontrakten før prosedyrene.

Ikke lest ny utøverkontrakt

Dommeren: Er det enighet mellom partene at det at det ikke er nok å spørre landslagslegen, ikke er omtalt i strakstiltakene?

Kiær: Jeg har ikke lest strakstiltakene, men i pressemeldingen er det ikke omtalt. Det står om kontrasignering av lege i Norge, men ikke om hva utøver skal gjøre.

Idrettsjurist Gunnar Martin Kjenner mener saken nå har snudd til fordel for Therese Johaug.
Nå er det helt klart dokumentert at det er uvanlig å foreta ytterligere sjekk etter at sjefslegen har gitt råd og nå har pendelen snudd betraktelig til Therese Johaugs fordel, sier Kjenner.

Nye regler og Ren Utøver.

Flere har kritisert idrettsforbundet for at de ikke har presset utøverne mer på at de har satt seg inn i de nye reglene. Kiær starter etter lunsj først med å dokumentere den nye versjonen av Ren Utøver:

«Som utøver er du ansvarlig for at legemidler du inntar ikke er i strid med dopingreglementet». Han leser videre at det står hvordan man kan sjekke dette, uavhengig av om man er i Norge eller i utlandet.

«Du må kjenne til og følge gjeldende antidopingregler. Du må selv ta ansvar for det du inntar, hovedregelen er at du selv er ansvarlig for det som er i kroppen din». Kiær påpeker at reglene har vært gjeldende lenge.

Berører ikke spesifikk plikt.

Advokat Hjort spør om det fremgår at man i alle tilfeller har plikt til å gjøre ytterligere undersøkelser etter at man har fått forsikringer av landslagslege? Kiær svarer:

Det spørsmålet er ikke berørt, for dette programmet retter seg ikke bare mot toppidrettsutøvere.

Videre får vi vite at den nye signeringsprotokollen er et tiltak for å minimere risiko for deg og din lege, der du som siste instans er ansvarlig for det som kommer i din kropp. Det kalles det objektive ansvaret. Det betyr at en utøver kan bli dømt uavhengig av skyld sier Hjort. Videre fortsetter han at det ikke er noen konkrete retningslinjer. Endringene viser en påpekning av ansvaret, men viser ingen konkrete retningslinjer, sier Hjort. Advokaten mener altså at det fortsatt ikke er spesifisert hva utøver skal gjøre for å ha tatt det ansvaret utøveren har for hva som kommer i kroppen.

Uenige om tolkning

Kiær viser til signeringsprotokoll ved utskriving av medisiner og dokumenterer den. Der står det at alle medisiner skal sjekkes av lege og utøver i henhold til WADAs dopingliste. Det samsvarer med Bjørgens forklaring om at utøvere nå selv må sjekke medisinen, sier Kiær. Advokat Hjort svarer kontant.

Det er Niels Kiærs tolkning.

Klart for prosedyrer

Dommer Sølberg fortsetter - Spørsmålet ligger i når man har oppfylt sin plikt for undersøkelser. I Italia, på det tidspunktet, og alle omstendigheter tatt i betraktning, har Therese Johaug gjort det hun skal gjøre for å forsikre seg om at dette medikamentet kan brukes uten ytterligere undersøkelser enn å spørre landslagslegen? Det er spørsmålet. Partene kommer vel her til ulikt svar.

Minste felles multiplum sett gjennom en lekmanns briller.

Therese Johaug har smurt en bakteriedrepende krem på blødende lepper etter solforbrenning. Hun prøvde to andre kremer som ikke stanset blødningen. Det er dokumentert at de 13 nanogrammene hun har fått i seg per milliliter ikke er prestasjonsfremmende. Kremen ble smurt på leppene under trening i Italia måneder før skisesongen startet. På spørsmål til sin lege om kremen inneholdt forbudte stoffer svarte legen nei. Therese Johaug har stolt på sin lege slik Marit Bjørgen bekrefter at hun også ville gjort. Det kom frem at ADN ikke kjenner sine egne rutiner og kunne ikke der og da svare på om utøver har plikt til å sjekke etter å ha rådført seg med sin lege. Therese Johaug har allerde vært utestengt siden oktober 2016.

Det har vist seg at idrettsforbundets rutiner ikke har vært gode nok, og de har blitt endret som følge av denne saken.

Til slutt noen spørsmål, er det doping når man benytter en sårsalve som ender på bol om det ikke er pretasjonsfremmende? Er det doping når det stopper blødningen på såre lepper som kunne ført til en mer alvorlig infeksjon om den ikke ble stoppet? Med andre ord, hva er hensikten med å bruke en sårsalve? Er bivirkningene viktigere, når spesialister sier at sårsalven ikke er prestasjonsfremmende?

Semantiske lenker.

Prosessen mot Therese Johaug, ugler i mosen eller Kafka II?

Kjell Gunnar Bleivik 25 januar 2017. Kan oppdateres.

Ansvarsforholdene.

Legen tok konsekvensen av sin feil og gikk. Personer i ledelsen i skiforbundet som vel har ansvar for kontrollregimet har hele tiden skjøvet ansvaret nedover, noe vi ikke liker i dette landet i andre sammenhenger. Hvorfor sitter ikke noen av de som har ansvaret for kontrollregimet på tiltalebenken? Hvordan kunne dette skje? Skal ikke ledelsen i skiforbundet med sterk fokus på at norske utøvere skal være de reneste i verden, stadig sjekke kontrollrutinene. Skal ikke ledelsen stadig sjekke og resjekke og undersøke hvilke kontrollregimer andre land og andre idrettsgrener har? Er ikke dette et eksempel på det man i andre sammenhenger kaller et bevegelig mål?

Man bør dobbelt- og trippelsjekke at det ikke skjer en menneskelig feil. Kontrollregimet etter Johaugsaken er endret. Det er Johaugs oppgave å gå på ski og ikke ofres på det "rene" norske dopingregimets alter for å forbedre kontrollregimer. Dette kunne neppe skjedd hos de svenske langrennsløperne eller hos de norske skiskyterne siden de har et strengere kontrollregime. Der blir ikke leger sendt ut på bygda på egenhånd for å kjøpe medisiner og man dobbel- og trippelsjekker de medisinene man bruker. Busser til titalls millioner har man råd til, men ikke et ordentlig kontrollregime for å ikke havne i saker som dette. Det er minutter til Therese Johaug skal i tiltaleboksen.

Så langt, et kvarter ute i grillingen, ikke noe nytt for forfatteren av denne artikkelen, bortsett fra at Johaugs leppe var svart og det randt blod fra såret på leppene. Kunne det ført til en alvorligere infeksjon om blødningen ikke ble stoppet og bakteriene drept? Legen hadde der og da, i Italia, ikke noen annen medisin å tilby såvidt forfatteren av denne artikkelen vet.

Prestasjonsfremmende?

Dommeren spør om en konsentrasjon på 13 nanogram per milliliter er høy. Jeg vil si at dette er en relativt lav konsentrasjon sammenlignet med for eksempel konsentrasjoner vi ser etter oralt inntak eller etter injeksjon sier spesialisten. Da ville konsentrasjonen vært fra 100 til 1000 ganger høyere.

Nei, tvilsomt og det skjedde ikke i eller like før konkurranse så prestasjonfremmende i vinterens konkurranser var det neppe. Da måtte preparatet ha virkelig langtidsvirkning. Astmamedisin er lovlig, men ikke i for store mengder. For mye av lovlig astmamedisin er prestasjonsfremmende og skal ikke brukes i konkurranser. Samme dose astmamedisin vil sikkert ha ulik virkning på en liten kvinne og en stor mann. Dermed må man skaffe seg meget fine individuelt tilpassede apparater som viser hvor mye astmamedisin en utøver kan ta. Skal måleenheten være nano-, milli- eller centiliter? Dette må på plass snarest mulig før flere lider samme skjebne som Martin Johnsrud Sundby. Jeg unnskylder ikke ham for å ha tatt for mye astmamedisin, men jeg har sett hvor utenfor han kan være i tåkete fuktig vær. Går man først med den ideelle fordring, er det eneste logiske å forby utøvere som er avhengige av astmamedisiner. Man kan også droppe konkurransen om man mener at noen svært kvalifiserte ikke kan delta på grunn av forholdene. Man kan selvsagt også ta skiidretten inn i store innendørshaller slik man har gjort med skøyter. Da blir det ingen fremtidig folkefest i Holmenkollen og man vil ha kontroll på inneklima og slippe å utestenge noen utøvere. I dag er det imidlertid så mye tåke i rettsalen at det norske folk må beskyttes mot å følge denne saken i reell tid.

Storm i vannglass.

Thomas Wassberg: ”Det är en storm i ett vattenglas”. Ja Thomas Wassberg, det er ikke storm, men orkan i et vannglass. Johaug er ikke kriminell og har ikke brutt norsk lov. I rettssaken nevnes det at der har vært en kortslutning hos antidoping Norge. Idretten har sine regler. Hvor mye skal man straffes for å ha smurt en krem på leppene for å lege dem?

Gult kort til utøveren. Straffen står ikke i stil med forseelsen.

Johaug har såvel objektivt som subjektivt ansvar for de medisinene hun tar og den maten hun spiser. Denne sårsalven som inneholdt anabole steroider du og jeg kunne kjøpt uten resept på apotek i italia, der merkingen heller ikke holder, for å hindre at såret og leppen ble leget, over noen dager lenge før sesongen startet burde endt med at utøver fikk et gult kort, en skarp advarsel. Det er en avsporing å diskutere merkingen fikk vi vite i dagens høring. Det er saken uvedkommende. To gule kort gir rødt i noen idretter. Johaug gis mer enn et rødt kort. Johaug er på tiltalebenken i en norsk rettssak. Har hun ikke allerede fått lang nok straff?

Et tankeeksperiment.

La oss spinne på det dommeren spurte om et sår på kneet. Nå er ikke sår på leppene nok til at man ikke kan gå på ski, men la oss følge opp dommers spørsmål. I disse antibiotika resistente bakteriers tid, kan man foreta følgende tankeeksperiment. La oss anta at en utøver fikk en infeksjon som bare kunne helbredes med medisiner som inneholder anabole steroider. Utøverens liv står med andre ord i fare. Skulle en skiutøver behandles annerledes enn vanlige borgere og forbys behandlingen? Med andre ord skulle man ofre utøverens liv, eller skulle vedkommende kunne ta denne medisinen? Skulle utøver kunne trene med rester av denne medisinen og anabole steroider i kroppen? Jeg mener utøver måtte kunne trene, men selvsagt ikke konkurrere med rester av medisinen i kroppen om den er prestasjonsfremmende? Skulle utøver kunne konkurrere om restene av medisinen ikke er prestasjonsfremmende!

Hvorfor henge seg i bagateller når det er så mange trær?

Ibsen sier at man ikke skal gå med den ideelle fordring til de beste. Storm i vannglass sier Thomas Wassberg. Hvor prestasjonfremmende er dette i konkurranser noen måneder senere? La det være klart, forfatteren av denne korte artikkelen er mot prestasjonsfremmende dopingmidler. Jeg er ikke mot fokusert og sundt kosthold. Jeg er overbevist om at riktig kosthold kunne forbedre prestasjonen mer enn denne leppepomaden. Jeg spiser for eksempel vannmelon for å rense nyrene og løvetann for å rense leveren. Derme skjærer jeg ned planter. Andre får felle trærne, de sakene der utøver får en klart prestasjonfremmende effekt av å ta forbudte stoffer. For mye astmamedisin forbedrer visst prestasjonene. Der må kontrollregimet på plass snarest mulig så vi slipper flere Sundby saker.

Dårlig smak i munnen og fakta i saken.

Det gir meget dårlig smak i munnen å drikke avsilt vann med løvetann. Jeg blir ikke kvitt den bitre smaken i munnen uten å tilsette sitron, raspet ingefær og kokosa sukker. Overraskende høye verdier via en sårsalve? Overraskende høye verdier i forholdt til hva, i forhold til andre leppekremer eller ...? Alt er som kjent relativt. Ugler i mosen, urent mel i posen eller Kafka II? Vi venter spent på morgendagens fortsettelse. Hvor kompetent eller innkompetent er den tidligere landslagslegen? Hvem er ansvarlig når kontrollrutinene er mangelfulle? Hvem er ansvarlige når andre land og andre norske idrettsgrener med betydelig mindre midler har bedre rutiner? Hvem er ansvarlige når legen svikter?

Det gir også dårlig smak i munnen at NrKs kommentator sitter der som en bedreviter og sier med ganske stor sikkerhet hva straffen (skal) bli(r). Det er ikke den fjerde statsmakts rolle å dømme! Kanskje NrKs kommentator lever i samme boble som skiforbundet i "verdens beste anti doping land", med kontrollrutiner som ikke tåler dagens lys. Finnes der ikke et norsk anti-anti doping regime som kan overprøves av jursiter? Hvilken juridisk rett har idrettsutøvere? Kan man tillate at idretten og anti doping Norge opptrer som en stat i staten? Kan det tillates når rutiner og ledelse ikke holder mål? Idrettsutøver i alle land foren dere og gi jussen tilbake til idretten. Svenskene mener saken mot Therese og Martin går på Norges omdømme og kredibilitet som skinasjon. Det er langt mer alvorlig. Therese har en sivil advokat og dersom dette blir som en sivil sak for deg og meg, hadde vel saken for lengst vært henlagt. Der er nok noen som sitter musestille i båten som heller burde sittet på tiltalebenken i en rettssal. De som er ansvarlige for kontrollrutiner og kontrollregimer slipper med noen spørsmål fra NrKs og andre journalister.

I morgen starter dagen med forklaringen til legen som har tatt saken som en mann, innrømmet sin feil og tatt sin hatt og gått. Hvorfor reagerte ikke legen på at navnet på kremen endte på bol? Therese og andre idrettsutøvere, stol ikke på en enslig lege. En enslig svale gir som kjent ingen sommer. Vi venter spent på det som kommer. Kommer det noe nytt eller er denne tragikommedien snart slutt?

Semantiske lenker.

Debatten 19-01-2017. La Mahad være og send tilbake til et sikkert land de som kom inn over Storskog.

Kjell Gunnar Bleivik 19 januar 2017.

Helt enig med Leo som hadde løyet for å overleve.

Listhaug, nå er det sannelig på tide at du stopper med å svekke de norske statsfinansene og sende regningen til de norske skattebetalerne. Sannelig ikke rart at jeg som enslig pensjonist nesten har samme utbetaling som for snart 4 år siden.

Semantiske lenker.

Vi er en plattform. Nei, dere er et medie selskap.

Kjell Gunnar Bleivik.

Først publisert 18 januar 2017. Sist oppdatert 30 juni 2017.

NrK er på plattformen og Dagbladet åpner for klikksvindel | Oppdatert 28 april 2017

Hva er falske nyheter, hva er manipulerte nyheter? Den gang jeg startet min Facebook konto for mange år siden, snakket man om at Facebook, det var farlig. Før den tid var det farlig å være på internet. Pc'en kunne infiseres av virus og det som verre var. I dag er det vel få som ikke er på internett daglig og mange har en Facebook konto. Nå er det så vanlig og være på Fcebook, at Nrk åpenbart har akseptert denne plattformen og insett at de må være der menneskene er. Dagens dagsnytt 18 sending sendes også på Facebook og de får inn spørsmål via Facebook.

Videre er ett av innslagene i dagsnytt 18 at Dagbladet i vel ett år har hatt provisjons basert publisering av innhold. Noen personer betales for antall klikk deres artikkel genererer. Er dette manipulert innhold om Dagbladet ikke har så gode algoritmer at kun unike reelle ærlige klikk genereres? Hva om venner klikker på artikkelen? Hva om man betaler noen lavt betalte utlendinger for å klikke på artikkelen? Hva man programmerer en klikk-bot? Hva om man selv klikker via en utenlandsk eller norsk proxy server? Hva oma man går fra internett kafe til internet kafe og klikker? Hva om man går fra Pc til Pc på et bibliotek og klikker? Hva om man lager falske profiler og klikker? Vi tviler sterkt på at Dagbladet greier å filtrere ut alle falske klikk. Det er vel mer realt å betale for innhold de mener er skrevet av en autoritet på området og ikke la mer eller mindre suspekte algoritmer bestemme om en artikkel er populær eller ikke. Klikk svindel kan gå hånd i hånd med manipulert innhold og falske nyheter.

Ikke særlig tillitsvekkende for en av de tre partnerne bak nettstedet [faktisk.no] som du kan lese mer om nedenfor.

Høyreklikk på bildet og sjekk. Er det godt nok? | Oppdatert 24 april 2017

NrK legger seg flat.

Eg såg bilda av kofferten, og då eg blåste det opp, såg eg at det var mange euro. Det er jo berre å høgreklikke på bildet og sjå etter liknande bilde på Google. Då dukka det opp fleire eksempel.

Gjør ikke journalister en grundiger sjekk enn å høyreklikke på bildet i Google? Det er mange bilder Google ikke finner. Vi bør forvente at de som starter faktisk.no sammen men Dagbladet og Vg bør gjøre en grundigere jobb enn bare å høyreklikke med bildesøk i Google.

Et godt eksempel på hvordan Norges mest sensurglade modertorer og administratorer er i aksjon. Har aldri møtt maken til den sensureringen Moss Avis bedriver. Kan minne meg om land vi ikke vil sammenligne oss med. Slik manipuleres nyheter og innlegg. Dette tålte ikke Moss Avis:

I Haugesund er (var??) kommunen mye verre. Der henger de opp nett over søppelplassen for å fange måke og kråkefugler. Den gang jeg bodde i Haugesund hekket både sildemåke, gråmåke og fiskemåke like i nærheten. Haugesund har tre fiskemåker i sitt byvåpen og kommunen burde skamme seg eller anmeldes for miljøkriminalitet?? Jeg har ikke hørt noen smell så langt, men kan vi gå å plukke opp død fisk som flyter opp etter sprengingen om det da er fisk igjen i området?
Samt kopi av dette innlegget jeg sendte til Haugesunds Avis:

Jeg har på grunn av min tidligere erfaring (debatten om inflasjon på 70 tallet - jeg skrev hovdeoppgave om inflasjon til sosialøkonomisk embetseksamen som ble godkjent av Nobeprisvinner Trygve Haavelmo

http://www.kjellbleivik.com/pdf/AcademicThisis.pdf

med Haugesunds Avis (papirutgaven) boikottet avisen.

Nå vet jeg ikke hvor høyt det er under taket i avisen i 2017, men gir noen fra Haugesunds kommune anledning til å kommentere dette

http://www.moss-avis.no/nyheter/forsvaret/bastoy/forsvaret-advarer-det-kan-komme-rystelser-og-hoye-dronn/s/5-67-415994#/responses/29050735

slik at falske påstander og nyheter ikke spres på nettet.

Samme dag.
Skulle gjerne ha sett deg ansikt til ansikt å Kjell. Ta en kaffe og snakke om politikk. ;

Kristian Østli Kristiansen Styremedlem. Liberalistene Østfold er han moderator, eller forstår han ikke at jeg ikke har tid til å diskutere politikk med ham? Så nå beveger ultra liberalistene seg altså ut fra [diskusjon.no] til norske aviser? Se også Hvorfor jeg er liberalist av Lars Jøran Nordberg lederen i Oppland Liberalistene hvis innlegg ble diskutert til han gav seg.

Løgn, falske nyheter, inkompetanse eller uvitenhet | Oppdatert 23 april 2017

Ja, hvem skal sjekke faktasjekkerne (jfr neste avnitt)? Vi vet selv hvor katastrofalt det kan være om en værstasjon for (hooby)fiskere langs kysten melder liten kuling, men faktisk blir det (sterk) storm. Det er ikke nyheter, men en prognose innvender du. Ok, men nyheter er rapportert historie, selv om de ble publisert for et minutt siden. Da må noen sjekke historien og prognosene. På kveldsnyhetene, 18 april hadde NrK et innslag fra Østfold om at nå får bonden i Østfold det han ber om, varmere vær. I det dette skrives, er temperaturen i solveggen utenfor leiligheten min på Jeløya 10 grader klokken 12. Min sønn sier på telefon 11/2 time senere at nå snør det i Bergen. Jeg har ikke sjekket nattetemperaturen som kan være det avgjørende for om man skal så eller plante ut planter. Det er ikke bra om hobbydyrkere får (deler av) sin avling ødelagt. Langt verre er det om en bonde må så på nytt. Det ville ikke vært vanskelig for vår statlige Tv kanal og sjekket på nettsteder som Storm og Yr, som viste et annet bilde, før de utbasunerte at nå kommer varmen.

Mer alvorlig er det når jeg for tre dager siden i et kurs om kompostering i regi av kommunen og en profesjonell privat aktør får vite av kursleder at den ideelle pH verdien i jorden for planter er 8 og oppover. Jeg vet ikke om noen norske planter som trives i eller tåler en så kalkholdig jord. Det går like godt an å drepe planter med overgjødsling som med overkalking. Når jeg spør mine barn og barnebarn om pH verdier vet de lite og ingen ting. Helene, som er lærer visste mest og mer enn kurselderen, men etter min vurdering ikke nok som naturfaglærer.

Det er ikke løgn når man påstår noe man ikke vet er feil. Det er falske nyheter (prognoser) om man påstår at nå kommer varmen i et område av landet og så viser en grundigere sjekk at det ikke stemmer. Det burde ikke være uvitenhet når vår største Tv stasjon går ut med dette. Det er inkompetanse når en kursleder om kompostering uttaler seg om pH og planter noe vedkommende tydeligvis ikke hadde greie på. Jeg hadde lest såpass om pH at jeg tenkte mitt. Heldigvis satt det en kjemiker i salen som korrigerte kurselderen. Kurslederen la seg imidlertid ikke flat og sa at man burde høre på kjemikeren. Noen som gikk fra kurset kunne fortsatt leve i den villfarelse at man kjøper seg en pH-måler som man tester jorden med, og finner ut at den sandholdige jorden har en nøytral pH på 7 som er øvre grense for det de fleste planter trives i. Hjelpes meg vil noen konkludere, pH'en der jeg har tenkt å sette Rhondodendrumen eller den dyre (600 kroner) amerikanske blåbærplanten jeg kjøpte på årets hagemesse på Lillestrøm er jo altfor lav. Uten å sjekke mer om hvilken pH som er optimal for de to plantene, reiser vedkommende opp på et plantesenter og kjøper noen sekker dyr kalk som pøses på jorda. Etter en tid har pH'en i jorda steget til 9 og begge planter avgår en stille død. Det er forresten vanskeliger å forsure en overkalket jord enn å kalke en for sur jord.

Mer om værprognoser og pH i artikkelen Det er april og jorden er vel snart bekvem??

Oppdatert 21 mars 2017 om nettstedet faktisk.no og samarbeidet mellom NrK, Dagbladet og Vg

Så er Faktisk lansert. Det ble ikke fakta.no som allerede var opptatt.

Vi eier Sannhetsdepartementet.no, så nå er der en konkurrent fra tre nye bukken bruser, NrK, Dagbladet og Vg (rangert etter seriøsitet og kredibilitet). Det har vi jo erfart tidligere, så det tar vi med knusende ro. Vi får ikke håpe at tjenesten ender som en konkurrent til LeOgRør.no. «Faktisk» er pressens totale fallitt skriver informasjonsleder i Frp, Kristian Larsson (se lenke i den semantiske lenkesamlingen på slutten av artikkelen). Vi vil ikke ta så hardt i. Det er vel snarere et stunt for å holde på de tre mediehusenes oligopollignende stilling. Skulle vi våge oss å kalle dem «de norske medieoligarker»? Tusenvis av bloggere, sosiale medieplattformer og sosiale nettverk - det er hardt å være norsk rikskringkaster og avis i disse dager.

Oligopolet er i ferd med å sprekke. Ikke minst i Johaug saken som vi har skrevet om nedenfor, opplevde forfatteren av denne artikkelen å bli sensurert i kommentarfeltet på NrK ytring. Ikke bare en, men flere av mine kommentarer ble redigert eller slettet. Jeg skrev seriøst om subjektivt og objektivt ansvar som jeg har en del greie på fra forsikring. Jeg gav også negative kommentarer til noen av de mest populære innleggene (med flest posistive stemmer) som den NrK moderatoren som overvåket saken åpenbart ikke likte. Og nå skal de samarbeide med Vg som rører til det meste. Det hadde kanskje vært på sin plass om de tre mediehusene (for et slikt hus har vel NrK redusert seg selv til med denne saken) anskaffet seg nettstedet rotogrør.no som jeg anbefalte den tidligere justisministeren å anskaffe etter hans reklamestunt om politiet?

Det er ikke lenge til første april, men dette hadde jeg ikke ventet meg vel 10 dager før. Får vi fleip eller fakta? Jeg vet faktisk ikke. Nettstedet ordhjelp.com har som formål å hjelpe med ordspill som for eksempel kryssord.

Hjelp i Wordfeud, Scrabble og andre ordspill

Ordhjelp.com er en gratis tjeneste for å finne ord når vi spiller Wordfeud, Scrabble og andre ordspill på norsk bokmål. Noen mener dette kan være litt juks, men vi karakteriserer det som en side hvor man kan finne tips og inspirasjon. Juks er det i alle fall ikke hvis du for eksempel løser kryssord. Da er alle hjelpemiddel tillatt.

Nettstedet skriver om faktisk at det er et et adjektiv på 7 bokstaver som blir godkjent i ordspill. Så vet vi det. Blir det godkjent som avis eller bevis eller er det et nytt vaskemiddel? Fakta er vel at det også kan brukes i markedsføring.

I den senere tid har vi jo sett at NrK i debatten om falske nyheter reklamerer for høyrevridde nettsteder som ikke får noen gratis reklame fra oss i form av en lenke Norge [idag.no], [dokument.no] samt [rights.no]. Det er ikke NrK som er blitt mer høyrevridd ved å inngå samarbeide med Vg? Det kan kanskje sammenlignes med at Venstre og Krf støtter en regjering der FrP er med?

Vi kunne skrevet mer om dette på Sannhetsdepartementet.no, men den kritiske leser forstår nok å lese mellom linjene og oppfatte hva vi mener. Når saften tilsettes vann, blir den sterkere eller svakere? Det er vel Dagbaldet og Vg som oppnår mest med dette samarbeidet? Hvem skal forresten faktasjekke faktisk? Er det mulig å få pressestøtte til å ansette noen kritiske journalister i Sannhetsdepartementet.no? Vi gidder ikke søke, da svaret av erfaring er gitt på forhånd.

Faktisk.no kan jo begynne med å faktasjekke artiklene på Sannhetsdepartementet.no! Anbefalt forhåndstudie er Haavelmoteoremet. NrK, dere kan få hjelp av sosialøkonomen Ragnar Auglænd.

Vi fikk i dagens nyheter vite at faktisk.no også vil sjekke seg selv, med andre ord så innrømmer de tre bukkene bruse at de selv vil passe havresekken. Da kan vi vel vente at det gjøres når de trenger mer fokus på en sak, eller når de av en eller annden grunn vil tåkelegge en sak. Det anerkjente amerikanske tidsskriftet, The economist, skrev for en tid siden i en artikkel med overskriften Look, a distraction! Trump’s tweets:

When America’s president tweets, the first question to ask is: what is he trying to distract attention from?

Det spørsmålet må kritiske nordmenn spørre seg om hvorfor dette samarbeidet inngås og dernest når de kritiserer seg selv. Forresten, var det ikke forman Mao som i Kina (uten sammenligning for øvrig) satte selvkritikk i system?

Mark Zuckerberg er død | ikke en aprilspøk.

Falske nyheter og falsum har det vært nok av opp gjennom tidene. Det bese kjente, før den digitale tidsalder, for forfatteren av denne artikkelen er Sions Vises Protokoller. Du finner dem på det nasjonalsosialistiske (NS) nettstedet ved søket [Sions Vises Protokoller site:solkorset.org]. Dette falsumet har blitt brukt og misbrukt av mange, endog av forskere. Nedenfor, har vi en lengre artikkel om det Donald Trump mener er et falsum, det han på Twitter kaller

FAKE NEWS - A TOTAL POLITICAL WITCH HUNT!
Mark Zuckerberg er som kjent grunnlegger av Facebook. Der kan man lese at hans visjon er Making the world more open and connected og et av et av hans favoritt sitater (som jeg deler med ham) er Albert Einsteins Make things as simple as possible but no simpler." Faren er er at ting kan gjøres for åpne eller enkle. EU har beskyldt Facebook for å spre falske nyheter i stort omfang som ikke avkreftes. Den siste er at Mark Zuckerberg er blitt offer for en av de mange døds spøkene eller falsum som verser blant annet på Facebook.

Mark Zuckerberg er den siste celebriteten som blir offer for en døds spøk.

Vi er en plattform og ikke et medie selskap svarer Zuckerberg når noen beskylder Facebook for å spre falske nyheter. Nå florerer spøken selvsagt også på Facebook.

News of business man Mark Zuckerberg’s death spread quickly earlier this week causing concern among fans across the world. However the January 2017 report has now been confirmed as a complete hoax and just the latest in a string of fake celebrity death reports. Thankfully, Facebook's founder is alive and well.
Den påtroppende amerikanske presidenten er storbruker av en annen kjent sosial medieplattform, Twitter. Det er nytt at en påtroppende president er stobruker av sosiale medie nettsteder. Twitter er også en plattform som ikke redigeres av menesker. Både Facebook og Twitter kan benytte programvare eller roboter til å redigere innhold, bilder og video. Et godt kjent eksempel fra 2016 er det kjente bildet av en naken kvinne som løper i redsel fra amerikanernes napalmbomber i Vietnam. Den saken ble publisert på vårt humor nettsted, LeOgRør, da vi straks forstod at bildet og dermed saken ble blokkert av en robot.

Roboter er sten dumme i den forstand at de gjør akkurat det de blir bedt om. Dersom en robot er programmert til å blokkere (artikler med) bilder av nakne mennesker, så gjør roboten akkurat det. Derfor er det viktig å kjenne de begrensninger det sosiale nettverket du opererer på har.

Trump har på sett og vis med sin utstrakte bruk av mikrobloggen Twitter, tatt en posisjon over de tradisjonelle avisene og mediehusene. Dette er, siden det er utradisjonelt og utenfor boksen sterkt kritisert av ulike mediekanaler. Tradisjonelle aviser mister også litt av kontrollen og Trump har gått i strupen på de fleste, for eksempel Cnn, New York Times og Washington Post. Han er i godt selskap med libertarianere som mener at de store nyhetskanalene er Washingtons forlengede arm og i lommen på den politiske eliten. Vil journalister, store medieselskaper og aviser etter den digitale revolusjon med tusenvis av sosiale nettverk, millioner av bloggere og mer eller mindre uavhengige plattformer noen gang få den makt de hadde før den digitale tidsalder? Nettsteder med administratorer og moderatorer med et ego som er omvendt proporsjonalt med deres kunnskaper mister for sitt publikum når de blir for manipuilerende. Trump har nok et stor ego, men han snakker også rett fra leveren. Kankje er han minste felles multiplum og i sum et produkt av nettets demoktrati eller anarki om man foretrekker det ordet. Han kan ha brukt sosiale medier enda mer effektivt, målrettet og fokusert enn Obama (No drama ) gjorde.

Nyhetsformidling, plattformer, programvare og AI (kunstig intelligens) programmerte roboter forbedres stadig. Det er ikke lett for Ola å Kari å avgjøre om en sak, et bilde eller en video er manipulert, direkte falskt eller løgn når en psykologiprofessor ble forelsket i en chat bot, han trodde var en kvinne. Som alltid gjelder det hvilke briller man ser en sak gjennom. Økonomer har et begrep, multikolinearitet som kort forklart betyr at man får bekreftet det man på forhånd visste. De fleste mennesker lever i en boble og har problemer med å se nyhetene fra en annen side. Dersom du er en liberalist, libertarianer eller anarkist vil dine forventninger til den påtroppende amerikanske presidenten være andre enn om du er en fagforeningsleder eller en liberal norsk sosialdemokrat.

Hvordan sjekke om en sak er falsk?

Første bud er selvsagt å sjekke, dobbelt og trippelsjekke nyheter. Der finnes også nettsteder som (viser hvordan du skal) sjekke(r) nyheter. Her er noen:

Du kan jo sjekke hvor flink du er til å avsløre om et bilde er manipulert på nettstedet fakeaphoto. Tok du testen? Var det lett å avsløre om et bilde var manipulert? Jobber du med bilder på nettet, kjenner du sikkert til at du i en nettleser som Google chrome kan høyreklikke på bildet og lete opp kopier på nettet. Google chrome har et eget innstikk som gjør at bildet kan sjekkes i flere søkemotorer samtidig.

Internasjonale Tv stasjoner og aviser skiller seg fra andre medie nettsteder ved at de ofte har en profesjonell stab. At den er profesjonell betyr ikke at den er objektiv, men som regel er det bra og få nyhetene fra ulike synspunkter. For eksempel, kan nyhetene fra nøytrale Sverige og NATO landet Norge ha en ulik vinkling på viktige politiske begivenheter. Forfatteren av denne artikkelen har adgang til Gets standard Tv pakke med noen faste og andre valgfrie Tv stasjoner, tilsammen 40 stasjoner. Det er gjort med noen tastetrykk å skifte fra NrK til svensk og dansk Tv. For eksempel er det svært interessant å følge skisendinger på svensk tv og håndball sendinger på dansk tv. Da får man en mye bredre bakgrunn og analyse. Det er også gjort med tastetrykk å skifte fra de amerikanske Tv stasjonene Cnn, CNBC, Bloomberg til de britiske, BBC og Sky news til fransk og tysk Tv. Blant de valgfrie kanalene abonnerer jeg også på CGTN (China Global Television Network, Al Jazeera English etc.) Dermed kan jeg fort sjekke viktige nyheter med noen klikk med fjernkontrollen. Har du en parabolatenne, kan du få gratis adgang til langt flere kanaler om du vet hvordan.

I dag, under dagsrevyen, sendes sporten klokken 19.40, med en linje nederst nede på skjermen om at den senegalesiske hæren har rykket inn i Gambia hvor den sittende presidententen ikke vil trekke seg etter å ha tapt valget. Cnn har ingen informasjon, men dekker den amerikanske presidentinnsettelsen. France 24 med engelsk tale, har dekket saken i 5 minutter allerede. Der opplyses det også at sosiale media nettsteder (plattformer?) skriver om hva som foregår. Nabolandene til Gambia har sagt at de vil rykke inn å hente presidenten om han ikke vil gå frivillig. Dette burde være en viktigere sak for NrK enn sporten, avbrutt av "breaking news". Kommentatorene på France 24 sier at dette i verste fall kan destabilisere hele Vest-Afrika. Det er gått 10 minutter og saken diskuteres fortsatt. God dekning av den franske Tv stasjonen! Klikker man på Watch Live kan man også se sendingen på nettet. Når saken omsider dekkes på Cnn, over en halv time etter at France Tv 24 dekket den, er dekningen god. "Clearly dramatic" sier Cnns Christiane Amanpour til talsmannen for den nye presidenten i Gambia. Hadde det vært en amerikansk terroraksjon, hadde den nok blitt dekket utover hele kvelden i reell tid. Ikke god nok informasjon (for ikke å si underholdning) for norske og amerikanske Tv seere til at saken får større oppmerksomhet? Der 40 minutter senere kom det omsider en desktop notification med "pushid=breaking-news" fra Washingtonpost om saken.

Mange stasjoner sender også Tv over ip og da kan man se Tv på nettet. Russisk Tv, Rt er ikke tilgjengelig hos Get, men deres nettsted, Rt er på samme måte som CGTN tilgjengelig på nettet. wwiTv har oversikt over de fleste Tv stasjonene, for eksempel de russiske mens OnlineNewsPapers har en oversikt over digitale (nett) aviser. Det kan være lurt å sjekke politiske nyheter på slike nettsteder. USA og England er eksempler på stater med et toparti system, men der er flere alternativer som er ukjent for mange. For eksempel finnes der et grønt alternativ i USA samt det mer kjente Libertarian party (hvis lenke [www.lp.org] som regel er brutt fra min Ip).

Libertarianerne er uenige med demokratene og republikanerne når de gjelder synet på Donald Trump. De har et mye mer positivt syn på ham slik jeg ser det. Du finner nok av eksempler på det ved å søke på uttrykk som Donald Trump libertarian såvel i en søkemotor som på et video delings nettverk. Generelt finner du mer om dette partiet ved å søke på libertarian party samt libertarianism og lignende. Når det gjelder utenrikspolitikk er de ofte svært uenige med Washington, det vil si den sittende presidenten om han er demokrat eller republikaner. Dermed blir det interessant å se hvilket syn de har og etter hvert danner seg om Trumps utenrikspolitikk som i det dette skrives, en dag før den amerikanske presidenten innsettes, er svært konfronterende overfor Kina. Akkurat når dette skrives lytter jeg til CGTN om Trumps Afrika politikk. Så langt har han ikke sagt mye om Afrika, men CGTN mener at han må stole på folk rundt seg og dermed kan det bli kontinuitet i forholdet til Afrika. Proteksjonisme kan selvsagt skade såvel verdenshandelen og verdensøkonomien og dermed også Afrika. Den brasilienske sentralbanksjefen sa for eksempel i går til Cnn at de ikke var så redde for de direkte virkningene på brasiliensk økonomi av Trumps politikk, ettersom Brasil har en relativ lukket økonomi. Han var mer redd for de indirekte virkningene via virkninger på den globale økonomien.

Libertarianerne er ofte duer i utenrikspolitikken og svært skeptiske til USAs, noen ganger konfronterende utenrikspolitikk. Blant annet har jeg lyttet til libertarianere som har sagt ting som at USA ikke er omgitt av russiske og kinesiske krigsskip i Den Mexicanske Golfen. De kan også si at Europa er en amerikansk nikkedukke og "okkupert" av USA. Mange vil mene at USA har tatt seg selv til rette i Midtøsten, Russland har gjort det samme i Ukraina og Georgia og Kina gjør det samme i Sør Kina havet når de bygger kunstige øyer i omstridte havområder. Vi burde hatt en sterkere allianse mellom små stater i en mer og mer polariserende verden med verdens største supermakt og andre land som har ambisjoner om å bli det samme. Libertarianere kan si at Kina bare har 1/10 av USAs militærbudsjett, men det øker som det russiske kraftig. I Norge kjenner vi uttrykk som "all makt i denne sal". Vi skulle hatt en lignende global forsamling. I Fn er det sikkerhetsrådet som bestemmer i konflikter og kriger og Fn er ofte handlingslammet.

Uansett kan det være greitt å korrigere det synet man får på den politikk som utøves i Washington av de to minoritespartiene, de grønne og libertarianere. Det er som kjent av sine egne man skal ha det. Nordmenn og ikke minst norske politikere, er ofte mer amerikanske enn noen amerikanere. Tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet, da sparer du som kjent mange bører på sinn og samvittighet. Det er også sagt at ingen kjenner seg selv så dårlig som en selv, det er for eksempel kanskje ikke opp til deg selv å avgjøre om du er rasist, muslim- eller jødehater.

Kan "a Swiss Army Knife" løse globale konflikter?

I det dette skrives, lytter jeg til en historie på CGTN der man spør om A Swiss Army knife kan benyttes til å løse internasjonale konflikter. Det er litt uklart for forfatteren av denne artikkelen hva kineserne mener med det. Som ekte 68'er har jeg jo lest MAOs lille røde. MAO mente blant annet at min fiendes fiende er min venn.

Dersom man med "A swiss Army Knife" som løsning på konflikter mener et alternativ til dagens Fn, kan det lyde fornuftig om det forbedrer Fn og gjør Fn mer handlekraftig, for eksempel i krig, når krig truer og i andre konflikter. For eksempel kunne man i Fn etablere ulike kontrollkomiteer og høringer som på det norske stortinget eller et sikkerthetsråd av små stater som har makt til å omstøte eller korrigere beslutninger fattet av Sikkerhetsrådet med stor S.

"The only thing that did not lie was mathemamtics, simply because it could not".

Semantiske lenker.

Det å kritisere Norges politikk, kan ikke være det samme som å akseptere Russlands politikk.

Kjell Gunnar Bleivik 13 Januar 2017.

Ny bok av dama som lå høygravid på sofaen og svarte journalister på spørsmål om konflikter i fjerne land.

Nå har Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit skrevet en bok om den snart seks år gamle krigen i Syria med tittelen Syria En stor krig i en liten verden

Hvem kjemper egentlig om hva, og på vegne av hvem? Syria-krigen handler om motsetninger mellom Assad-regimet og opposisjonen, og strid mellom IS og omverdenen. Men Syria-krigen tar også opp i seg konfliktlinjer mellom Russland og NATO, mellom Israel og naboland, mellom etniske grupper, mellom islamister og sekulære, mellom Midtøsten-regionens stormakter, og mellom ulike islamske retninger.

Det burde være grunn nok til å holde fingrene langt unna vepsebolet. Norge er på kant med folkeretten med sin Syria-politikk sa hun i dagens dagsnytt 18 sending. Hun mener at det var den samme folkeretten Russland brøt når de okkuperte Krim. Dermed er det også en beretning om hvorfor krigen i Syria er mye nærmere oss enn vi helst skulle ønske.

Tango for to eller ville Steinfeldt tråkket henne på tærne?

Jeg er usikker på om Hellestveits sammenligning mellom det Russland gjorde i Ukraina og Norge var med på i Syria vil holde. Jeg har lenge vært enig med henne i at Russland stod på folkerettens side i Syria, men ikke i Ukraina. Det hevdes at to gale ting ikke gjør en rett. Det mener hun nok heller ikke, men hun kan bidra til et tvilsomt alibi om hun mener at det Norge og andre land gjorde i Syria, kunne brukes til å legitimere det Russland gjorde i Ukraina. Det er vel også brudd på folkeretten å gå til krig mot folk som vil styrte en diktator.

Med pågående krig i Syria, terror som kommer stadig nærmere, og en nærmest endeløs strøm av flyktninger kan vi fort få inntrykk av at verden nå er blitt verre enn noen gang tidligere. Men stemmer det?

Nei, sier Hellestveit, med den tyngden som bare inngående kunnskap gir. Så trekker hun pusten dypt og slipper løs ordmitraljøsen på et skarrende bergensvis som kun Hans-Wilhelm Steinfeld i godt slag kan matche.

NrK, bring inn Hans-Wilhelm Steinfeld og la han kommentere boka neste gang Syria er på dagsorden. Jeg har sett dem danse i utakt tidligere. Er dansen mer samstemt denne gangen? Det er kanskje ikke bare russerne som er glad for at Obamas presidentperiode er ute. Obama greidde ikke å kvitte seg helt med de to krigene han arvet og han kan beskyldes for å ha startet bruken av ubemannede droner i større omfang enn nødvendig. Droner som kan ha drept like mange sivile som russernes og Assds bomber i Aleppo. Noen og enhver bør gå i seg selv for å evaluere vår politikk i ulike kriger og konflikter. Personlig har jeg ment at et lite land som Norge, bør utnytte det handlingsrommet som ligger i humanitær hjelp og megling og ikke blande seg direkte inn i konflikter i ulike vepsebol verden over. Jeg er helt enig med forskeren i at et lite land som Norge er helt avhengig av at folkeretten respekteres.

Vi har også merket oss at FrPs Ulf Lehrstein nå finner det opportunt å mene at vi også bør bedre vårt forhold til Russland. Forfatteren av denne arikkelen mener at det kunne kommet tidligere, særlig før den blå-blå regjeringen slapp 10 000 flyktninger over grensne fra et sikkert land ved Svartskog. Vår holdning til det Russland gjorde og gjør i Ukraina og Georgia bør være urokkelig. Det er ikke lett for et lite land som Norge, når vår største allierte er i ferd med å legge seg ut med de fleste land i verden, samtidig som vår store nabo i øst tar seg til rette langs sin lange grense, der en del er felles med Norge. Sematiske lenker også i neste artikkel, særlig en av de siste fra Oslo dagblad.

Semantiske lenker.

En snøball som vil smelte før den når bunnen eller vokse seg større?

Kjell Gunnar Bleivik 11 Januar. Oppdatert 13 Januar 2017.

Cnn - Russerne hacket den amerikanske valgkampen med det formål å skade Hillary Cliton.

En time før President Obama gir sin avskjedstale (som dekkes i morgendagens Urix på NrK) i Chicago, har Cnn "breaking news" som ruller og går om at russerne hacket seg inn i den amerikanske valgkampen med det formål å skade Hillary Clinton. Kilden er en engelskamann som jobbet for MI6 som fikk nyheten fra russere som hevder å ha kompromitternede nyheter om såvel Trump som Clinton, men bare nyhetene om Clinton ble publisert for å skade henne.

I Cnn sendingen hevdes det også at Trumps valkampapparat, via mellommenn og surrogater, hadde gjensidig kommunikasjon og informasjonsutveksling med Kreml. Med andre ord, det Ibsen ville kalt en delikat affære. Det er vel lite sannsynlig at denne historien vil ekspoldere som noen kommentatorer mener. Mest sannsynlig vil snøballen ha smeltet før den når bunnen av bakken eller vil vi ta feil nok en gang?

Som å hoppe etter Wirkola?

Ikke alle her i landet, i USA eller andre land er enige i at Nobel fredspris vinner president Barak Obama, har vært en god president. Forfatteren av denne artikkelen er samfunnsøkonom og mener at ettertiden vil vise at Obama var rett president til rett tid og fikk amerikansk økonomi tilbake på sporet. Vil den spore av nok en gang eller kan vi vente turbokapitalisme og bobleøkonomi? Trump mangler ihvertfall ikke selvtillit når han påståt at han vil bli den største jobb produsent Gud noen gang har skapt. Muren mot Mexico som han fortsatt sier vil bygges, kan jo bli et stort keynesiansk eksperiment, selv om han mener at mexikanerne fortsatt skal betale for muren. Nobel pris winner Robert Shiller er bekymret for Trumps økonomiske politikk. Robert J. Shiller skrev sammen med George A. Akerlof boken Animal spirit som dreier seg om hvordan psykologi driver økonomi, og hvorfor det er viktig for global kapitalisme. Vi har skrevet om dette på et annet nettsted i vårt minin nettverk, under overskriften Irrasjonelt overmot - alltid aktuelt i tider med høyt vurderte markedspriser!

Sentralbanksjef Janet Yellen, sa nylig at den amerikanske økonomien nå gjør det ganske bra ("quite well") og at den ikke står ovenfor noen store kortsiktige hindringer. FED tjenestemenn advarer om at Donald Trump kan bety en økonomisk løft for økonomien, men neppe et langvarig.

Federal Reserve officials cautioned on Thursday that the fiscal and tax plans sketched out by the incoming Trump administration could trade a short-term economic boost for longer-run inflation and debt problems they might have to counteract.
De mente det dilemmaet FED nå står overfor er en situasjon der det hvite hus og Kongressen kan prøve for mye for fort.

Vil neste president lande på kulen eller ... ?

Idet dette skrives, sender Cnn musikk og minner amerikanerne på George Washingtons budskap om at det som forener amerikanerne er viktigere enn det som skiller dem. Trump er som vanlig tidelig ute med å kommentere historien på sin Twitterkonto og skriver:

FAKE NEWS - A TOTAL POLITICAL WITCH HUNT!

I følge Cnn klokken 05.07 norsk tid, vil Trump holde en pressekonferanse i morgen, 11.52 timer fra nå. Forhåpentligvis vil den pressekonferansen gi en indikasjon på forskjellen mellom det å styre og det å drive valgkamp med mye valgflesk som må tas med en klype salt. Historien for de som ikke følger sendingene direkte på Cnn, er gjengitt på Cnns og andre nettsteder.

Semantiske lenker.

Grenseløs naivitet eller digitalt grenseforsvar?

Kjell Gunnar Bleivik 7 Januar 2017.

Bakgrunn.

Vi lever i 2017, i den digitale tidsalder under den IV industrielle revolusjon og i applikasjons og robotøkonomien. Private selskaper som Google og Microsoft vet mer om deg enn de fleste statlige myndigheter og de har roboter som jobber for seg med elektronisk hastighet. De og andre giganter vil gjerne ha definisjonsmakt, sette dagens agenda og opptre som selvoppnevnt politi. Markedsføring av ulik type dominerer mer og mer den informasjonen som du finner på nettet. Noen ganger er det åpenbart hva som er reklame og hva som er organisk innhold. Andre ganger er det ikke så åpenbart. Store selskaper er raske til å si om du manipulerer innhold på nettet, men er de bedre selv?

Stater sliter med å bevise at disse selskapene driver manipulering. EU har ikke bare beskylt Google for å manipulere sine søkeresultater, men nylig var det en historie om at Facebook sprer falske nyheter i enormt omfang som ikke avsannes. Facebook og andre mediehus har ikke som aviser en redaksjon som godkjenner og redigerer det som sendes ut. I Sverige er det opprettet et eget nettsted som driver med å avsløre falske og manipulerte nyheter og lignende nettsteder dukker stadig opp. I NrK dagsnytt 18 i gårsdagens sending om digitalt grenseforsvar (47.50 ute i sendingen) ble et norsk nettsted, filternyheter.no (ingen lenke da vi vet for lite om dette nettstedet) som opererer i samme rom nevnt tidligere (35.15 ute) i sendingen der temaet var dødsstraff for blasfemi blant muslimer. Den debatten dreide seg om ekstremisme, terror og forsvar mot dette så fysisk og digitalt forsvar er en del av samme sak.

Skal kryptering bestemme hva som (ikke) skjer?

Kommunikasjon og informasjon kan sendes kryptert. Et av argumentene mot digitalt grenseforsvar er at man ikke greier å knekke den krypterte informasjonen og kommunikasjonen. Om det er svært vanskelig, er det ikke helt umulig å knekke krypteringen. Men at noe er vanskelig er ikke nok til at man kutter det ut. Man snakker om informasjon som kan være maskert på de mest utspekulerte måter, for eksempel i en streamet NetFlix film eller i en videofil som du laster ned. De fleste som er aktive på nettet, kjenner Tor prosjektet som gir anonymitet på nettet og beskytter privatlivet ditt. I Tor, kan man forsvare seg mot nettverksovervåking og trafikkanalyse ved å skjule sin identitet bak en eller flere proxy servere. Tor er ikke bare for kriminelle (som sikkert stenges ute om de blir avslørt - Tor er antagelig ikke den proxy serveren kriminelle foretrekker), men også for personer som av ulike årsaker må skjule sin identitet. Det meste som kan brukes til noe nyttig, kan også misbrukes. Slik kommunikasjon kan også knekkes om man har mistanke om at noe kriminelt foregår. Det er bare verre. Det at et bitmønster skjules i en film, i et PDF dokument eller en anne fil, gjør også at man må være obs på dette. Man ser at det er noe der og noen ganger kan man i det minste finne ut hvor dette noe kommer fra. Noen ganger greier man endog å dekryptere eller tolke innholdet.

Valgkampen i USA, hva er mulig?

Der har lenge versert rykter om at russerne har forsøkt å hacke seg inn på amerikanske servere for å levere informasjon til Wikileaks for å påvirke valget i USA. Antagelig ville resultatet blitt det samme uansett hacking eller ikke, men den siste artikkelen om dette fra Washington Post kan tyde på at det faktisk skjedde. Påstandene og indisiene som fremføres i artikkelen er ganske skremmende. Et fysisk synlig forsvar trenger vi. Den gang der ikke eksisterte ubåter, trengte man ikke et anti ubåtforsvar, nå finnes de og man har et anti ubåt forsvar. I dag er det ikke utenlandske agenter som lusker rundt våre forsvarsanlegg og utenfor bedrifter for å stjele bedriftshemmeligheter som er hovedproblemet. I 2017 kan slik spionasje og tyveri av ulik informasjon hackes via en server langt utenfor våre grenser. Angrepet kommer derimot via fiberkabler som passerer våre grenser. Vi kan aldri knekke og tolke all den informasjon som hentes inn via kabler som passerer grensene eller som sendes elektronisk gjennom luften via satelitter. Brevduenes og de hemmelige agenters tid er historie. Selv de mest utspekulerte historier fra ulike James Bond filmer, er histoire og det man før trodde ikke var mulig er i dag mulig. Ubemannede spionfly og satelitter som svever over landet i stor høyde er gårsdagens teknologi.

I dag kan man sende en mini for ikke å si innsektlignende nano drone med kamera for å ta detaljbilder som man før kun kunne ta om man var til stede på området man var interessert i å fotografere. Det meste av vår internett trafikk passerer i kabler via grensen til Sverige, England og Danmark. De har sikkert nok med sitt eget digitale forsvar, så vi kan ikke stole på at de hjelper oss fullt ut. Et samarbeide på tvers av landegrensene er dog viktig, men på samme måte som vi har et fysisk forsvar, må vi også ha et eForsvar. Et digitalt grenseforsvar er en naturlig del av det uten at de som støtter det blir kalt for kommunister som vil tilbake til DDR lignende tilstander. Dersom du i dag, 7 januar 2017 søker på digitalt grenseforsvar, får du en rekke treff hvor noen av de viktigste er listet opp i lenkene nedenfor.

All makt i denne sal. Politi, eTjeneste, eSikkerhet.

Det fysiske forsvaret er forsvarsministerens ansvar. Det samme gjelder et digitalt (grense)forsvar. Forsvarsministeren er politisk valgt og ansvarlig overfor Stortinget som er den lovgivende makt. Folket, ved Stortinget må ha det siste ordet også når det gjelder eForsvar og etjenester. EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Det har det siste ordet og må avgjøre hva som er politiets og forsvarets ansvar og hvilken myndighet og handlingsrom de ulike instanser skal ha og hva som kan tillates. Dette er like lite kommunisme og DDR som det er ultra liberalisme og anarki der man ikke vil ha noen grenser og et digitalt grenseforsvar derfor bare reduseres til en ide.

Semantiske lenker.

Bilen en større og styggere ulv enn ulven?

Kjell Gunnar Bleivik 5 Januar 2017.

Økonomisk vekst til hvilken pris

Kjøp og les gjerne boken Økonomisk vekst til hvilken pris av samfunnsøkonomen E. J. Mishan. Den boken har noen provoserende kapitler om bilen og hvilken stilling den har i et moderne samfunn.

I kveldsnytt samme dag som debatten 21.30 raser på Nrk 1 om regjeringens omgjøring av Stortingets (folkeflertallets) vedtak om felling av ulv, fortelles det om hvor mange liv som går tapt i trafikken. Det hevdes at man ikke skal sette ting opp mot hverandre, men noen ganger skulle man ønsket at debatten var delt i to, først bilen og så ulven. Nå skjedde det i omvendt rekkefølge og ikke alle som fikk med seg debatten 21.30 fikk med seg kveldsnytt som startet like etterpå. Klokken 23.19.25 fikk man et innslag fra Rogaland som har mest trafikkofre. Ganske tankevekkende når man ser hva vi tillater av bilen og billister. Om denne regjeringen, kan man si at den freder såvel ulven som bilen. Forfatteren av denne artikkelen er jeger, men jeg hadde ikke blitt med på ulvejakt untatt i nødverge.

Skulle vi ha flere bilfri soner og bomringer?

Vi har bilfrie soner og gågater, men skulle vi ha flere og flere bomringer som begrenser bilkjøringen? Bør bensin og diselavgiften som også begrenser bilkjøringen også heves mer? Det burde ikke være problmere med å gi fradrag for dem som trenger bil og traktor i næring.

Kan ulven sammenlignes med en vill stor hund, er det vel berettiget å sammenligen bilen med tyrannosaurus rex. Det påstås at ulv som ikke er redd mennesker bør tas ut. Har den ikke den naturlige redsel for mennesker, lyser en varsellampe mener noen, deriblant forskeren som deltok i debatten. Som alltid har man rett til å ha sine egne meninger, men ikke egne (subjektive) fakta.

Jeg har sett en dobberman pincher som fløy rett i ansiktet på en kvinne som ble bitt stygt nær øyet. Noen dager senere var den skutt. Så kanskje bør man i vinter ta ut de ulvene som tilsynelatende uten å ense mennesker i dens nærhet, tasser rundt gårdstun og steder der barn leker. Personlig ville ikke jeg gamblet med mine barns og barnebarns liv om disse er en potensiell fare for mennesker. Hva mener naturvernere som har småbarn? Til slutt er det umulig å ha store inngjærede områder eller andre hinder for ulven der den blir for nærgående? Jeg har også hørt at de som holder lamaer sammen med sauene unngår ulveangrep. Søk på lama ulv og du får mange interessante treff. Dermed kan man vel sammenligne lamaen med trafikkpolitiet uten at jeg er den største tilhenger av enda mer politi. Hva sier den nye justisministeren? Et sted går grensen for antall trafikkpoliti langs veiene og for ulv i norsk natur.

Dersom du er usikker på hva fykt er, etter at du har lyttet til de to sendingene på Nrk og lest denne artikkelen, så skal du ta deg en tur bort til speilet. Det eneste som ikke lyver er mattematikk, simpelthen fordi den ikke kan om man har regnet riktig. Der svevde mye statistikk og tall i luften i dag som jeg ikke er sikker på når de gjelder ulv. Drepte og skadde i trafikken har et sikrere faktagrunnlag og tallmateriale. Så om man skal la tvilen komme tiltalte til gode, bør man kanskje nøye seg med å skyte de ulvene som er blitt mest like mennesket, nemlig ganske nærgående og innpåslitne. Det er enda noen måneder til høstjakta, så da hardner vel frontene ytterligere til. Hverken jegeren eller jeg har mer rett på elgen enn ulven. Forskjellen på meg, jegeren og ulven er at jeg må betale for elgkjøtt. For noen jegere er det hobby og for andre næring. Uff da, det skulle ikke jeg som er småviltjeger sagt, så dermed vil noen mene at jeg (som noen politikere) er en ulv i fåreklær. Ta gjerne på deg ulvebriller når du leser denne artikkelen første gang. Deretter kan du lese den om igjen med egne kjørebriller. Jeg har på grunn av synet egne skreddersydde med en grå innfatning. Sjakkbrettet er som regel sort og hvitt, men virkeligheten ofte et sted imellom, nemlig grå(bein?). Og kamelonen skifter farge etter omgivelsene.

Ulven har ingen stemmerett, men det har du og jeg.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /
Mini Nettverk / Hjem /

Trumponomics og nye eller gamle politiske strømninger?

Kjell Gunnar Bleivik 8 desember 2016.

Trumponomics, hva er det?

Kort fortalt er Trumponomics, den økonomiske politikken Donald Trump, USAs neste president vil føre. De som har levd noen år kjenner begrepet Reagenomics. Først som sist kan du nå lære det nye begrepet Trumponomics som defineres på ulike måter. Her er noen lenker til aktuelle definisjoner:

Som det fremgår av de lenkene defineres Trumponomics ulikt avhengig av kilde. Man legger vekt på ulike forhold. Det gjenstår å se hvilken virkning hans økonomiske politikk vil få på den amerikanske og den global økonomien og hvordan innholdet i begrepet fremtrer. Mange frykter handelskrig og økt proteksjonisme. Andre mener at USA vil oppleve lav inflajson med sterk økonomisk vekst. Markedene har allerede priset inn høyere renter og noen pengemarkedsrenter har steget. Dette er tegn på at man ihvertfall i USA venter høyere vekst og inflasjonstendenser. Og når USA nyser, så får som kjent Europa lungebetennelse.

Vil dette føre til at Noregs Bansk heving av styringsrenten rykker frem i tid? Styringsrenten vil heves om man forventer høyere inflasjon siden den settes ut fra en forventning om fremtidig inflasjon. Dersom det skjer, kan man muligens konstatere at faren for global deflasjon er over i denne omgang. Øker inflasjonen, kan vi få nye pris lønnsspiral, der renten heves for å holde inflasjonen i sjakk. Mange har sagt at det de siste årene har vært gratis å låne til bolig. Det er ikke riktig. Forfatteren av denne artikkelen definerer det som gratis å låne når realrenten etter skatt er null, det vil si at man betaler tilbake realrenten av lånet. Det er den ikke den har for de fleste med boliglån variert fra ca 0.5 til 1.5 %. Historisk er det en høy realrente etter skatt. I tidligere perioder, ikke minst forut for det siste norske boligkrakket i slutten av 1980 og begynnelsen av 1990 årene, var realrenten etter skatt sterkt negativt, men andre ord en overføring av midler fra kreditor til debitor. Man snakket den gang om at inflasjonen finansierte boligen. Forfatteren av denne artikkelen frykter deflasjon mer enn inflasjon.

Italias Trump, Beppe Grillo og the Five Star Movement (M5S).

James Newall, en professor i politikk ved Englands Salford Universitet forklarer fem stjerne bevegelsen på denne måten.

As populist movements gain strength across the world, attention has turned to Italy, where the government faces pressure from a group known as the Five Star Movement (M5S).

The M5S was started in 2009 by comedian Beppe Grillo and web strategist Gianroberto Casaleggio, who had the intuition that the internet could be used as the basis for a new kind of party – one without organisation, money, ideology or headquarters.

Mange sammenligner denne bevegelsen med den bevegelsen som førte til BREXIT i England og som brakte Trump til makten i USA. Men der er åpenbare forskjeller. I motsetning til resultatene i England og USA, som i hovedsak satte unge opp mot gamle, var det Italias unge som stemte mot forsøket på å innføre grunnlovsreformer. Velgerne skulle stemme ja eller nei til 47 artikler i grunnloven av totalt 139 artikler, så det ble nok for kaotisk for folk å sette seg inn i.  Vg skriver at det var helt klart et valg som ikke handlet om endringer i grunnloven, men et for eller mot Renzi. Det er bra at Renzi går nå.

Jeg har hørt noen spekulere på om Nederland blir det neste landet som følger England ut av EU. Andre spekulerer i om det kan bli Italia. Det som karakteriserer alle disse tre bevegelsene er at meningsmålingene ikke greier å fange opp det som skjer. BREXIT kom overraskende på mange Engelskmenn, Trumps seier like overraskende på mange amerikanerer og Italiernes nei til endring av grunnloven ikke så overraskende, men stemmefordelingen overrasket mange. Så hva skjer i Vesten? Liberalismen, venstre og høyre populisme og nasjonalisme er på fremmarsj i mange land.

Før det store krakket i 1929, hadde vi jobbetid og liberalisme med avreguleringer. Det er ikke nødvendig med noe sikkerhetsnett når de som turner under taket i et sirkustelt ikke faller ned. Man trenger ikke sikring i fjellveggen om klatrerne ikke faller ned. Det er først når noe går galt at sikkerhetsnettet (reguleringene) har sin hensikt. Etter det store krakket fulgte økonomisk nedgang og krise med politisk polarisering i Europa og fremvekst av nasjonalisme, nasjonal sosialisme og Kommunisme. Resultatet av denne polariseringen kjenner de fleste, om ferre og ferre har følt andre verdenskrig på kroppen. Har vil lært noe av den liberalistiske jobbetiden som startet rundt 1920, som førte til det store krakket, politisk polarisering og en grusom krig? Den liberalistiske vinen som nå helles i gamle sekker er ikke av ny dato. Vi kan fornemme at den begynner å smake som før.

Begrepet, "Den som ikke kjenner sin historie, forstår heller ikke nåtida" er nok fremsatt i mange ulike kontekster og sammenhenger. Originalkilden er antagelig Jorge Agustín Nicolás Ruiz de Santayana y Borrás, i England kjent som George Santayana. Vi lever i spennende tider. Skjerp dine sanser unge kvinne og mann.

Semantiske lenker

På tide med et rød-rødt alternativ?

Kjell Gunnar Bleivik 5 desember 2016. Oppdatert 9 februar 2017.

Ola og Kari du får dem du stemmer på.

En ansvarlig og faglig dyktige samfunnsøkonom satt som statsminister i den regjeringen som ble kastet ved valget i 2013. Morn'a Jens sa Siv Jensen så tøft. Nå har hun fått voksenopplæring av akademikerne i Finansdepartementet. Allikevel er hun fortsatt en populist som sanker stemmer ved å trekke på oljefondet. Dersom du får det mye verre, gråt ikke om du stemte på dette blå-blå eksperimentet. Aldri har jeg hørt en mindre ansvarlig finansminister snakke enn den sittende. Ungdommer, om dere får en hardere alderdom og stemte på denne regjeringen, har dere dere selv å takke.

Nei til eliten over hele verden.

Hva har politikerene skjønt? I Italia sier Mario Renzi etter å ha tapt med 40 % mot 60 % av stemmene: Jeg var ikke klar over at folk flest hatet meg så mye som det som reflekteres i valgreusltatet. Nok en gang greidde ikke meningsmålingene å fange opp misnøyen med eliten. Se mer om dette i noen av de korte artiklene nedenfor om Donald Trumps seier i USA og BREXIT i England.

Greit å bruke andres penger. Pengeillusjon.

I år tar vi for første gang ut mer av oljefondet enn vi setter inn. Om oljeprisen ikke hadde gått opp nå, hadde all veksten Jensen skrøt av, vært nullet ut. Budsjettet salderes med oljepenger, redusert satsing på helsesektoren, eldre og de som skal forsvarer folk flest, juristene. Det bevilges en halv milliard mindre til sykehusene. Syke er også med og salderer budsjettet for de fire partiene. Personlig har jeg ingen ting i prioritert rekkefølge mot at følgende partier faller under sperregrensen, Høyre (hovedansvarlig for eksperimentet - se semantiske lenker), Frp, KrF og Venstre. Venstre har sviktet miljøsaken og skjuler bløffen med at de ikke har ressurser til å regne på miljøeffektene av budsjettet. Studer artikkelen bak den lenken samt lytt til dagsnytt på søndag. Det er åpenbart at en rød-rød regjering vil bli bedre for personer som er opptatt av miljø. Best på miljø er MDG, men de kalles jo vannmelon partiet, grønne utvendig og knallrøde innvendig, så dem kan vi kategorisere som et rødt parti. Venstre kan godt komme til å falle under sperregrensen og dermed kan en ny regjering ikke regne med deres støtte. Venste og KrF har også sagt at de i 2017 vil gå for en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre, dvs. mest sannsynlig sammen i opposisjon til den neste regjeringen. Sannsynligvis er en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre like mye en illusjon som pengeillusjonen denne regjeringen presenterer for det norske folket.

Når oljefondets verdi presenteres for folket, nytter det ikke å oppgi fondets verdi i norske kroner (NOK). Oppgis fondets verdi i NOK, så vil det stige jo mer norske kroner faller i verdi. Kronens verdi er lavere enn da denne regjeringen overtok. Det riktige er å måle fondets verdi i utenlandsk valuta, et veid gjennomsnitt av de landenes valutaer som fondet er inverstert i med investert andel som vekter. Å øke verdien av fondet ved å depresiere valutakursen er som å tisse i buksen for å holde varmen. Å diskutere med kvinnene som støtter dette blå-blå eksperimentet er som å tisse mot vinden - man går i vannet. Det er vel kanskje det beste som kan sies om de tre damene og Knut Arild som virker mer forvirret enn noensinne. Erna, har hun kontakt med virkeligheten, eller svever hun i en blå sfære, der den blå balongen vil sprekke så det synger? Hvor mange har egentlig fått det bedre med henne som statsminister? Noen millardærer, storbrukere av bil og samboende pensjonister som Carl I Hagen? Kanskje 20 - 25 prosent av befolkningen. Om det blir den samlede oppslutning til Høyre og FrP ved valget i 2017, er anslaget ganske riktig. Lytt selv til dagens nyheter om du er i tvil. Begrepet pengeillusjon er ikke beregnet på populister, men de som vil ha en dypere forståelse for samfunnsøkonomiske sammenhenger. Det er en omfattende teori, som du kan lese om i vitenskapelige artikler på nettet.

Hva med Senterpartiet i et rød-rødt alternativ?

Senterpartiet bør ha sammenfallende interesser med en mer miljøvennlig regjering enn den sittende. Ingen regjering har vel vært dårligere for Senterpartiet etter krigen. Bruk legges ned under enhver norsk regjering, men ingen har satset mer på storbonden på bekostning av småbonden (vel også noen av dem Siv og FrP kaller folk flest) enn denne regjeringen. Jeg er overbevist om at Senterpartiet er mer opptatt av den politikken de får for distriktene og bøndene enn fargen på regjeringen. Ingen har mer konsekvent gått mot regjeringens overivrige sentraliseringspolitikk enn Senterpartiet. Senterpartiet vil ikke ha noen problemer med å bli med i en ny rød-rød regjering. Landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer går hånd i hånd. Om ett år er de nok mer enn gjerne med i en ny Soria Moria avtale, Soria Moria II. Soria Moria II bør begynne med å gjeninnføre arveskatten (Norge er ett av de få land som ikke har denne skatten) og det usolidariske rentefradraget. Det er viktigere å gradvis sette ned rentefradraget og til slutt fjerne det enn å beskatte bolig nummer 2. Det er vel bare Rødt som går inn for det. Jeg har snakket med Arbeider parti politikere som fnyser av det.

Det gjorde ikke Arbeiderparti tilhenger, Hermod Skånland, tidligere sjef i Norges Bank som jeg arbeidet for. Jeg hadde en morsom opplevelse sammen med Skånland. Som ung økonom som hadde arbeidet mye med utenrikspolitiske promblemstillinger, da Norge i 1977 hadde rekordstore underskudd i handelen med utlandet skulle vi har et møte med ekspedisjonssjefen i Økonomi- og Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet om utenriksøkonomi. Jeg diltet etter Skånland som først gikk inn på eksepedisjonssjef Arne Øyens kontor i uten å banke på døren. Deretter var det besøk på ekspedisjonssjef Per Schreiners kontor. Det måtte åpenbart haste, ettersom Skånland ikke hadde tid til å banke på døren. Nå har Norge på grunn av oljeformuen som er funnet i havet utenfor kysten rekordstore overskudd i handelen med utlandet. Oljeformue transformeres til finansformue som brukes i et høyere tempo enn noensinne, selv om oljeaktiviteten er avtagende. Jeg minnes Skånlands svar på et spørsmål om hva det første han ville gjøre dersom han ble finansminister. Si opp, var hans kontante svar. Finansminister jobben var åpenbart ikke fristende for en fagøkonom av Skånlands kaliber.

Dersom Venstre faller under sperregrensen og Høyre får seg en kraftig smekk, vil dette kunne bli en handlekraftig flertallsregjering som ikke trenger å henge opp sure kirsebær for å lokke andre. Måtte mottoet etter valget i 2017 bli, høyt henger de og røde er de. Svein Flåtten og andre Høyre politikere, dere må gjerne argumentere mot tyngdekraften, Delta Y = Delta G. Kom ikke med at det gjelder en åpen økonomi og en økonomi med ledige ressurser. Ledige ressurser er der, så en stimulans tyter ikke ut i inflajson. Norsk økonomi arbeider langt fra kapasitetsgrensen. Importlekkasjen kan forsterke eller svekke konklusjonen. Merkverdig nok, har den blå-blå regjeringens økning av de offentlige utgiftene og oppblåsing av det statlige byråkratiet som de skulle bygge ned ikke ført til økt sysselsetting. Kan grunnen være at de som har fått skatteletter ikke har etterspurt varer i Norge eller investert skatteletten i utlandet?

Blånissenes julepakke. Ta den eller gå.

Den nå så omtalte bilpakken var hovedgrunnen til det politiske sirkuset vi har sett i høst. Aldri før har vel en regjering kommet med et ultimatum til sine samarbeidspartnere. Er det samarbeide å stille ultimatum? Var dette så uventet med FrP i regjering og Venstre som støtteparti? Ikke for forfatteren av denne artikkelen. Grunnen er nok at FrP og kanskje Høyre innser at det går mot slutten for denne regjeringen. Da gjelder det å tilfredsstille egne velgere, blant annet bilistene, maksimalt. Mange i Frp håper nok at Venstre og KrF forsvinner under sperregrensen. Muligens legger de en langsiktig strategi for en ny ren blå-blå regjering. Vil du være med så heng på. Hvem har KrF og Venstre å takke om de reduseres ytterligere fra et lavt nivå ved neste valg? Noen trodde kanskje at Trine Skei Grande skulle greie å gjenreise Venstre etter Sponheims skriftlige garanti om det ikke ble aktuelt med noe regjeringssamarbeide med FrP. Den som er med på leken får som kjent smake steken. Kan hende var Sponheims strategi allikevel best for Venstre på lang sikt. Skal Venstre overleve, er det kanskje best å ikke tirre på seg LO. Sammen med FrP er det partiet som er mest mot fagorgaiserte her i landet. De bør heller ikke gå lenger i retning av et liberalistisk parti, men satse på å bli Norges sosialliberale parti som satser på den norske modellen og den norske velferdsstaten. Å flørte med høyrekreftene burde et parti som kaller seg Venstre ha fått nok av.

KrF, hva er egentlig igjen av det partiet? Det virker som partiet ikke kan samarbeide med en regjering der det er noen som kaller seg sosialister. Til enhver etter evne, fra enhver etter behov er en sentral tese i sosialismen. Er det ikke mye av det vår velferdsstat er grunnlagt på? Ble dette først formulert av Karl Marx, eller kan man også finne det i bibelen som vel fortsatt er en viktig bok for KrF?

Jeg traff nylig, under en barnedåp i Sagene kirke I Oslo en pensjonert sogneprest. Vi begynte å snakke om politikk og det kom frem at han stemte Sv. Sv burde vel ligge mye nærmere KrF enn de fleste andre partier. Det gjelder kanskje på Østlandet, men ikke på beste- og småborgerlige Vestlandet, der KrF har sitt velgergrunnlag. En av Krfs hjertesaker er kontantstøtten (det vi nedenfor kaller rettigheter og finansielle føringer). Det er altså saken KrF skal hente velgere på. Muligens gir det å ta penger fra oljefondet en kortsiktig politisk gevinst, men når barna til barnefamiliene som får støtten blir voksne, ser de kanskje at deres pensjoner er brukt opp. Man betaler altså foreldre for å være hjemme fra arbeide. Man er ikke så ulik FrP som kjøper stemmer ved å trekke på oljefondet. Er det noen som fortsatt tviler på det?

Sv burde ha et stort potensiale blant kristne og miljøbevisste velgere. Hårda bud sa Moses da han fikk stentavlene på bena. Bilpakken er nok like hard å svelge for Venstre som budene var for Moses. Hvem har glemt at Carl I Hagen felte Willoch regjeringen på bensiavgiften? Dette ultimatumet og bilpakken burde være verre, ikke minst for Høyre om de har til hensikt å komme i posisjon en gang i fremtiden. Blånissene blir nok erstattet av nisser i røde luer neste gang. Blånissenes tidlige julegave og harde pakke var nok en gave for andre enn Venstre og KrF.

Norsk økonomi er på vei i grøfta skrev vi for en tid tilbake. Det utsagnet er ikke svekket etter denne budsjettprosessen. Ser vi bort fra olje og fisk, stuper eksporten i resten av Norge. De offentlige budsjettunderskuddene økes, med økte utgifter til et stadig større statlig byråkrati. Skatteinntektene går ned ved store skatteletter til dem som har mest som mest sannynlig bruker og investerer dem i utlandet. Ola og Kari, dere får de politikerne dere stemmer på. Ikke gråt på deres barns vegne om oljeformuen har dunstet bort innen 2040 eller tidligere. Jeg ser ikke uten videre at en annen regjering våger å gå til valg på å oppfylle Parisavtalen, økte skatter, redusere (på lang sikt fjerne) rentefradraget, kort sagt å styrke statsfinansene, når det er valgfrihet på kjøpesentra som er viktigst for Ola og Kari i 2016. Blånissene har strødd om seg med harde og myke pakker, rettigheter og finansielle føringer, det ikke blir lett å redusere neste jul.

En kommentator sa det så treffende, Erna Solberg er klar over at dette går mot stupet, så hun satser på å flytte stupet lenger ut. Det kan bli en hard oppgave for neste regjering som har fått alle disse nye rettighetene ("entitlements") i fanget å snu kursen. Var det et kalkulert spill der regjeringen visste at de hadde fire år på seg? Hva vil skje med FrP? Vil det bli det neste partiet som svinger rundt sperregrensen og til slutt faller under når pengesløret er trukket til side?

Semantiske lenker

Spillet om å plukke ned høythengende frukt avsluttet.

Kjell Gunnar Bleivik 3 desember 2016.

Høyt ble frukten hengt, men den var ikke for sur for de to små.

Tidenes miljø og klimabudsjett sier Trine Skei Grande som snakker på pressekonferansen idet dette skrives. Det kan hende at hun har rett. Vi får vente på kommentarene, fasiten og lakmustesten som kommer ved valget i 2017. Har det vært et høyt spill eller er det bare frukten som er hengt høyere enn i fjor?

Bilistenes parti fornekter seg ikke.

Finansminister Siv Jensen poengterte følgende under pressekonferansen

Jeg sa ved inngangen til budsjettprosessen at FrPs utgangspungt var at en omlegging av avtalen måtte føre til at bilistene kom likt eller bedre ut. Det er nå sikret.
Dermed er det bevist en gang for alle det noen av oss visste fra før:

FrP == Bilens parti! Q.E.D.

Partiet kaller seg partiet for folk flest. Det slagordet må nok endres til partiet for bilister flest, eller bil og bompengepartiet. La oss henge frukten høyt og se hvor sur frukt Venstre og KrF vil spise. Ingen ting av dette har vært et spill sier finansministeren. Jeg ville ihvertfall ikke hatt med henne som fagperson om jeg skulle kjøpe ny eller brukt bil. Så får vi se hva velgerne mener om ett år. Bilpakken ligger fast. Tut og kjør. Det beste er at det ikke ble en regjeringskrise på dette spillet. Ingen ville vel ha det.

Semantiske lenker

"BREXIT II"

Kjell Gunnar Bleivik 9 November 2016.

Trump viste Hillary hvor skapet skal stå. Nei til eliten.

Da ble ikke en kvinne øverste sjef i USA. Vår ukelange prognose bommet så det sang. "BREXIT II" fulgte BREXIT I. Personlig er jeg mest redd for Trumps skatte- og handelspolitikk. Mexikanske Peso faller onsdag morgen med 12 % mens børsene i Asia og Europa stuper.

Det går seg nok til sa mannen, han gikk på krykker.

Semantiske lenker

En uke før USA får sin første kvinnlige president?

Kjell Gunnar Bleivik 1 November 2016.

Kvinner dominerer sentrale posisjoner i Vesten.

Kvinnene har for lengst inntatt ledende politiske posisjoner. Den engelske dronningen har sitte på tronen i årtier. Mange vil mene at hun er upolitisk, men uansett er det en mektig kvinne. Etter at Engelskmennene stemte for å forlate EU, BREXIT, fikk de også en kvinnlig statsminister, Theresa May. Angela Merkel har vært Tysklands forbundskansler siden 22. november 2005.

Det internasjonale pengefondet og den amerikanske setralbanken ledes av kvinner.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er en sentral global maktinstitusjon som ledes av Christine Lagarde, en fransk politiker som før utnevnelsen til IMF var Frankrikes finansminister. Den amerikanske sentralbanken, FED, ledes også av en kvinne, Janet Yellen. Hun er en amerikansk økonom og professor og fra den 3. februar 2014 har hun vært USAs sentralbanksjef.

Blir USAs tidligere førstedame, Hillary Clinton USAs neste president?

En uke før valget dreier mye seg på nytt om Hillary Clintons eposter. Valget kan bli jevnere enn mange har spådd, men forhåndsstemmer, demografi og kvinner kan redde Clinton. Amerikanerne er sikkert lei hele epost skandalen til Clinton, samt Trumps pikante affærer og har allerede gjort seg opp sin mening om de sakene. Det er nok andre faktorer som betyr mer nå i innspurten, som helsereform, skatt, økonomisk og ikke minst uternrikspolitikk. Hvem er mest egnet som president blir forhåpentligvis faktoren som avgjør valget.

Personlig anslår jeg Clintons seier til 3 prosent, selv om pålitelige kilder mener at hennes forsprang nå har skrumpet til ett prosentpoeng. Vi tror demografi (befolkningssammensetning), forhåndsstemmer og kvinnlige stemmer vil tippe resultatet i Clintons favør, men valget kan bli langt jevnere enn de siste målingene har tydet på. Valgdeltagelsen kan også bli viktig, Greier den ene av kandidatene å mobilisere ekstra velgere i innspurten kan det bli en såkalt BREXIT effekt, der politiske strømninger som meningsmålingene ikke har greidd å fange opp blir avgjørende. De fleste målinger tydet på at engelskmennene skulle bli værende i EU, men det motsatte skjedde. Folket stemte for å melde seg ut. Vi skal ikke se bort fra at noe tilsvarende gjør seg gjeldenede i USA ved dette valget.

Svada, halvsannheter, falske nettsteder, konspirasjoner og løgner.

Det er ikke noe nytt at nettsteder med ulik agenda dukker opp nå i valginnspurten. Ett av de mest åpenbare er nettsteder som [abcnews.com.co] som selvsagt gir seg ut for å være http://abcnews.go.com/. Ta en titt på logoen på de to nettstedene. Den er nesten identisk.

Nettsteder som produserer propaganda (reklame er som regel det), nettsteder som baserer seg på ulike konspirasjonsteorier som for eksempel Trumps påstand om at valget er fikset og nettsteder med en klar politisk skjevhet er lettere å gjennomskue

Så har vi nettsteder som fabrikerer halvsannheter og vrir på fakta. De er egentlig de vanskeligste å gjennomskue.

Som alltid på nettet, gjelder det om å dobbel- og trippelsjekke de nettstedene man besøker og de artiklene man leser.

Semantiske lenker

Logistikk med logikk.

Perma lenke

Kjell Gunnar Bleivik

Først publisert 9 September 2016. Sist Oppdatert 30 Mars 2017.

Baklengs inn i fremtiden bokstavelig talt. En oppdatering.

Klokken er 9.45 onsdag 14 september 2016. Det er en nydelig dag, solen skinner og sjøen ligger blikkstille. Et container skip er på vei ut av havna, og ute i sundet er et digert containerskip på vei inn. Jeg vil anslå monsteret (inne i sentrum av en by er det et monster like mye som en 500 000 mye lenger ute) til ca 10 000 tonn. Samtidig legger en ferje til kai, og 10 minutter senere er en ferje på vei inn. Lufta er vibrerende stille og ferjen som ligger ved kai fylles opp med privatbiler og trailere. Denne dagen skulle jeg gjerne hatt luftmålingene for Moss havn og byen innenfor. Tenk miljø tomgang adjø. Muligens slår container skipene motoren av straks de legger til kai. Det er ikke alltid tilfelle. Ofte ligger de med motorene i gang og spyr ut avgasser og støv for å produsere elektrisitet ombord. Ferjene slår ihvertfall ikke av motorene. Hybride ferjer er på vei sier de som vil ha havna ved indrefileten i Moss. Det er mulig at de vil gå på elektrisitet mens de ligger ved kai, men alle trailere og privatbiler går ikke på elektrisitet før om minst 20 år. Biltrafikken vil øke med minst 50 prosent med et tredje ferjeleie.

Morsomt eller tragikomisk?

Aldri, i noen havn, har jeg sett noe lignende. Container skipet som er på vei inn presses tydeligvis av det andre container skipet som er på vei ut. Monsteret som er på vei inn, snur helt inne ved ferjen som har lagt til kai og stenger nesten hele den indre havna. Jeg anslår avstanden fra skipets akterende (hekk) til ca 15 m fra utstikkeren ved ferjeleiet. Det skulle ikke mye feilnavigering til før det hadde endt med et sammenstøt. Hva er fremtidsrettet med dette og lignende episoder?

Vi er stolte over at bystyret i flere tiår har evnet å møte fremtiden på en god måte for regionen vår.
Hvem tror på dette?

Vi er sikre på at vedtakene om å bygge nye bydeler på Verket og rundt den nye jernbanestasjonen er viktige tiltak for å skape nye arbeidsplasser og gode urbane bomiljøer sentralt i vår nye kommune.

De som allerede har arbeidsplasser i havna eller de som vil skaffe seg en attraktiv tomt like ved en havn der det lukter dritt av containere fra alle verdens hjørner? Så og si samtlige politikere, jeg må nok skuffe dere. Der er nok mer fremtidsrettede byutviklingsmuligheter for Moss som også gir flere arbeidsplasser. Jeg uttaler meg som pensjonert samfunnsøkonom fra forskningsavdelingen i Norges Bank med teoretisk spesialkompetanse på beslutningsteori, opsjonsprising (ethvert prosjekt kan betraktes som en (real)opsjon), metoder for å gi empirisk innhold til økonomisk teori (økonometri) og ulineær mattematikk, det som kalles matematisk kaosteori. Matematisk kaos kan være skjønt, det samme kan vi ikke si om menneskeskapt kaos. Det mest fremtidsrettede med den nye havna, er etter mitt syn at den flyttes noen 100 meter utover fjorden, og at container skipene legger til uten å måtte bakke inn, men kanskje ut.

1. Utgangspunkt.

Dette leserbrevet, logistikk uten logikk som gjorde at jeg også skrev denne artikkelen: Skjebnedag for Moss - 20 juni vedtas det om byen blir smart eller dum, samt artikkelen "God logistikk kan være god (miljø)politikk" lenket til i punkt 4. nedenfor.

2. Den optimale langsiktige løsning.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Tenk om man kan si det samme om 150 år om de investeringer i infrastruktur som i disse dager eller i den nære fremtid gjøres i Østfold og i Moss. Dermed har jeg konkludert med at det viktigste er trasevalg for vei og jernbane og lokalisering for havner og broer. Den konklusjonen grublet jeg meg frem til før jeg visste at der var en gruppe på facebook, Aksjon Rett linje.

3. Beslutningskrise eller beslutningsvegring?

Er status quo den beste løsning? Personlig mener jeg at det umulig kan være det i Moss som får mer og mer trafikk gjennom sentrum. Et tredje ferjeleie med ferjer med større kapasitet enn de vi har i dag, kan skape mer eller mindre permanent trafikkork nær byens sentrum med støy og partikkelforurensning som følge.

Det er rart hva flertallet av Østfoldinger generelt og Mossinger spesielt må finne seg i

Små øyer på Vestlandet får broforbindelser som koster milliarder. Når man sitter i gyngestolen og planlegger sin lobbyvirksomhet, har man mye å gjøre, men man kommer ikke av flekken.

4. Trenger vi mer kunnskap for å løse dette logistikkproblemet?

Antagelig ikke. Hvor mye mer informasjon enn den som er samlet i denne artikkelen trenger man?

5. Optimal stoppetid er en del av en optimal samfunnsøkonomisk løsning.

Dagens (manglende) logistikkløsninger koster penger. De kan utsettes så mye av lobbyister eller inkompetente beslutningstagere at ingen ting blir gjort. Private bedrifter kan gå konkurs av at man utsetter investeringer eller overinvesterer. Der er ikke bare overinvesterings kriser, men også overspare kriser. Man kan spare seg til fant når grønne smarte byer blomstrer. Når man kan trekke på et nærmest uutømmelig oljefond, er det ikke så lett for en stat å gå konkurs. Utredninger og planer som ikke blir gjennomført koster penger.

6. Innbyggere i Moss og Østfold foren dere.

Trenering og manipulering for å male sin egen kake er vel kjent her i Landet. La ikke Moss ende som en dum by, jfr andre lenke i innledningen. Når fanden vil at intet skal skje, nedsetter han en komite.

7. Konklusjon.

Jeg mener at en ny bro (eventuelt kombinert med tunnel) lokalisert ved en ny havn nær Eldøya (Langgrunnen) over til Slagentangen er den beste logistikkløsningen for Norge / Østfold og at den må komme først eller samtidig med jernbane og ikke sist. Den rette linje er den korteste strekningen mellom to punkt, la oss eksempelvis si Oslo og svenskegrensen. Velg en trase som står i minst 150 år. I 2020 kan førerløs jernbane (sidespor) bringe folk fra jernbanestasjoner til byers sentra. Førerløse jernbanestrekninger finnes i andre land så hvorfor er ikke det mulig i Norge? En ny bro over Oslofjorden kan bygges på fire år. Hollendere greidde i samarbeid med Koreanere å bygge et mer komplisert prosjekt i jordskjelv og tsunami utsatte områder omtrent på den tiden. Samtidig anlegger man en ny jernabane med sidespor til denne broa. Under eller like ved broa legges en stor sentral havn for Østlandet som kan ta imot 500 000 tonner. En 500 000 tonner forurener langt mindre enn 10 50 000 eller 100 5 000 tonner. Se mer om dette i artikklene nedenfor. Er bunnforholdene så vanskelige at det vanskelig lar seg gjøre å bygge en fast bro (eventuelt med kunstige øyer) burde det være fullt mulig å legge en flytebro over fjorden.

Er morgendagens skip drevet av mini kraftverk og / eller batterier som lades av havstrømmer, solenergi og (monsun)vinder?

Eventuelt kan man spe på med biodiesel ved å låne CO2 fra naturens kretsløp (CO2 nøytral drift) og drive skipene på grønn olje produsert ved skogshogst (selvsagt ikke regnskog) på arealer som plantes med ny skog etter hogst. Dermed blir driften hybrid i tilfeller med lav batterikapasitet, lite sol, ufordelaktig vind og havstrømmer (er det mulig å også lade batterier ved innretninger som fanger opp energien og lader batteriene når man går mot strømmen, eller er det bare et nullsum spill?).

Ved slutten av dagen, er det et spørsmål om kapasiteten på de batteriene som brukes hvor mye biodiesel som må brukes for å drive skipene fremover. Hvor god batteriteknologi har man om 10, 20 eller 50 år? Dagens containerskip har en levetid på ca 30 år. Norge kan gå foran ved å sette krav til de skip som anløper våre havner. Noen av dagens skipsmotorer spiser nesten alt de mates med, endog asfalt. Dermed kan vi sette krav til hvor mye CO2 utslipp som tåles i våre havner og i vår økonomiske sone. Prismekanismen er en demokratisk mekanisme for å prise uønsked adferd ut av markedet. Brukes den effektivt, får man en raskere overgang til miljøvennlig drift. Vi begynner med å feie for egen dør. Det kan føre til at andre nasjoner følger vårt eksempel og følger etter. Til slutt har de mest forurenende skipene ingen havner de kan anløpe og de resirkuleres eller bygges om til el eller hybrid drift. Det er også mulig og det gjøres med ferjer bygd i Norge som går mellom Finalnd og Sverige.

Urix spesial, jfr. første lenke nedenfor viser hvor forurensende skipsfarten kan være om den ikke reguleres.

8. Semantiske lenker

Norsk finanstilsyn legges inn under EU.

Kjell Gunnar Bleivik 27. August 2016. Oppdatert 8 September 2016.

Den lillablå alliansen vi kjenner fra før får nå støtte av FrP!

Skal den norske finansavtaleloven nå bli en seksjon i Eus finanslovverk? Skal egenkapitalkrav til finansiering av boligkjøp her i landet legges inn under ESA, det vil i praksis si under EU? Skal bankenes sikringsfond som garanterer for våre bankinnskudd på lang sikt legges inn under Eu? Når legges vårt oljefond inn under Eu kontroll? Er det konspiratoriske spørsmål som reises her? Jeg har selv sett hvordan norske økonomer har skiftet fullstendig ham fra senterpartitilhengere til å jobbe for liberalistiske tankesmier, så det er kanskje ikke så rart at andre partiers medlemmer opptrer som en kamelon der de lukter makt og personlig innflytelse.

Det er jo ironisk at mens vi andre forberedte 17.mai-feiring og pinsehelg, satt Stortingets finanskomité og behandlet avgivelse av ytterligere makt til EU. En overnasjonal organisasjon som vi ikke en gang vil være medlemmer av! Det er tale om den største avståelse av suverenitet siden EØS-avtalen i 1992 når nå Regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene ønsker å flytte finanstilsynet i hui og hast ut av norsk makt og over på ESAs hender.

Stortinget et Norge i miniatyr eller en lekegrind for eliten?

Jeg har alltid lært at Stortinget skal gjenspeile folkeviljen og være som et Norge i Miniatyr. Som jeg skriver i neste artikkel har motstandere av norsk medlemsskap i Eu alltid måttet sitte i et hjørne i vårt største parti. Mens Storbritannia melder seg ut av EU, velger den norske kjerringa å gå mot strømmen under heldekket hodeplagg. I Storbritannia maktet landet endog å få en ny statsminister blant tilhengerne og når Storbritannia faktisk trykker på BREXIT knappen, artikkel 50, ser nå ut til å sveve i det blå

Semantiske lenker

Sankthansaften 2016, BREXIT eller fortsatt EU medlemskap?

Kjell Gunnar Bleivik 23. Juni 2016.

Anglosaksisk, sentraleuropeisk Europa eller begge deler?

Avstemningen i dag kan være svært viktig for Europa. I øst ser vi et mer selvbevisst Russland som seiler bort fra vest Europa og nå kan også England forsvinne. Engelskmennene er kanskje mer knyttet til sitt tidligere samvelde, spesielt de anglosaksiske landene enn Europa. Båndene til Australia, Canada, USA og endog land som India og Pakistan kan bety mer for England enn Europa. Når sentraleuropa i tillegg vil detaljstyre engelskmennene via et gigantisk byråkrati har mange engelskmenn fått nok. I følge meningsmålingene er landet som Norge har vært ved to avstemninger delt i to. Når David Cameron ikke har maktet og snu oponionen, kastes nå i innspurten andre tungvektere som Gordon Brown, Tony Blair og John Major inn i kampen for å snu oponionen. The Guardians syn er at Gordon Browns Eu kavaleri er farlig sent ute

Amid Conservative divisions, Labour votes were always going to be crucial to the remain cause. The party’s troubles over immigration make it even more difficult to turn this contest around
og som vi nordmenn kjenner godt fra våre avstemninger advarer Tony Blair og John Major i et eget referendum at et BREXIT vil rive Storbritannia i stykker.
In a joint speech in Northern Ireland, the former PMs will warn that leaving the EU would be a ‘deeply damaging and reckless course’ that would put the region’s future at risk

Dette er en velkjent taktikk som vi nordmenn kjenner godt her i landet. Derfor ville jeg for å få et mest mulig objektivt syn på dette om du i det hele bryr deg ikke bare brukt norsk og engelsk presse som bevis (jfr. neste artikkel der man ser hvilken rolle en ikke uavhengig presse kan spille). Den pressen kan endog få deg til å tro at det er 300 som bor nær havna som er mot utbygging og resten av byens innbyggere for. Har byens innbyggere selv fått uttale seg, eller er politikerene et representativt utvalg for byens innbyggere, med andre ord et Moss i miniatyr?

Nå er heller ikke forfatteren av denne korte artikkelen nøytral. Jeg har tre ganger gått i demonstrasjonstog. En gang mot nedleggelse av fødeavdelingen i Askim (jeg hadde forresten deltatt i et demonstrasjonstog for å fjerne hele Moss havn snarest mulig og på lang sikt også bli kvitt fergene eller forlange at de skulle elektrifiseres). I 1972 bar jeg sammen med min kamerat Ola (ja han er nordmann), et banner oppover Carl Johan med overskriften "Ja til nærdemokrati og nei til Brysselbyråkrati". Det er vel egentlig det engelskmennene demonstrerer mest mot og vil melde seg ut.

Engelske bønder og fiskere er også mot hele unionen slik jeg har forstått. Bant annet tar enegelske fiskere mye mer vare på næringsgrunnlaget enn EU. Takke meg til å ikke få havgående bulldosere fra EU opp langs våre strender. Det får holde med norske. Jeg kunne nok gått i et tredje demnonstrasjonstog under samme banner som i 1972. Jeg forstår godt britene når de ikke makter flere fotnøter og byråkrati. Det tredje demonstrasjonstoget jeg gikk i var folkeavstemningen mot norsk medlemskap i EU i 1994. Personlig er jeg hverken for eller mot EU, jeg er hverken for eller mot BREXIT, men jeg er mot at Norge skal slutte seg til dette byråkratiet. Noen bruker argumentet om fred i Europa og det er kanskje det sterkeste argumentet for EU. Gamle fiender holder hverandre i sjakk i EU, så slik sett hadde jeg personlig gjerne sett at Russland også var med i dette konglomeratet. For engelskmennene betyr ikke dette noe, da de vil ha verdens største militærmakt sikkert enda sterkere knyttet til seg om de går ut. Selv med Satan II rakettene som jeg forutsetter russerne aldri er gale nok til å bruke, er USA fortsatt verdens største militærmakt, men Russland, Kina og Ïndia nærmer seg. Det kan endog tenkes at britene kan unngå fremtidige konflikter ved å stå utenfor. Ikke får de samme forpliktelse når EU involverer seg i ulike konflikter og de kan føre sin egen emigrasjonpolitikk. De kan vel egenglig si opp EUs avtale med Tyrkia som Leger uten grenser nå sier nei til ved ikke å ta imot penger fra EU eller Norge (EUs haleheng) for den saks skyld.

Anglosaksisk eller sentraleuropeisk Europa?

Jeg tipper at utfallet blir ja, ettersom engelskmennene sikkert er mer manipulert av presse og media enn vi nordmenn. Norge er mer transparent. Når de i tillegg har en rekke løse kanoner på dekk som settes inn i innspurten skal det mye til for å stå imot. Les gjerne Russisk (engelsktalende) presse for å danne deg et inntryukk av hva de mener. Hva mener svenskene som har tradisjon for nøytralitet?

England mot Island.

Dette er ingen ny torskekrig. Islendingene er de eneste skandinaviske vikinger som ikke er slått ut i Europamesterskapet i fotpall og de møter selveste England i neste kamp. Noen mener at islendingene er landsforviste nordmenn (vestlendinger), så da heier ihvertfall jeg på Island. Om jeg ikke gråter en tåre om Island slår England, så vil det nok falle en tåre om de vinner hele mesterskapet. Eksporterte nordmenn har i så fall beseiret hele Europa inklusiv Russland og Trykia (Aurasia) i fotball. Det ville være en større bragd enn da tyskerne slo Brasil 7 - 1 i VM i Brasil. Jeg regner med at Island er hele Europas favoritt når deres eget land er ute. Dersom ikke Island vinner, håper jeg at Frankrike vinner, men de ser ikke sterke ut i øyeblikket. Selv med tap i sin sitste kamp mot lille Kroatia, er Spania min favoritt, og de spiller i dag den fotballen jeg tidligere forbandt med Brasil. De som kjenner fotballen mer enn meg vil nok satse på turneringslagene Tyskland eller Italia. Det er vanskelig å stoppe, særlig den tyske maskinen når den begynner å rulle (forhåpentligvis aldri igjen utenfor fortballbanen).

Hva så EU, Europa og (Moss)?

Egentlig bryr jeg meg ikke om Storbritannia melder seg ut av EU, men får som en politiker ville sagt, "jeg tar det som skjer til etterretning". Havnesaken i Moss er langt viktigere.

Jeg stemmer jo Ap, der EU motstandere presses opp i et hjørne. Skal jeg melde meg ut av det partiet om det blir en ny EU avstemning? Kan hende blir jeg ekskludert før det ettersom jeg har talt Roma midt imot i havnesaken i Moss (se de tre neste artiklene). Er den saken styrt sentrale eller lokalt i Moss (hva med Arne Strand - se neste artikkel)? Jeg ville ikke brydd meg særlig om jeg ble ekskludert på grunn av havnesaken i Moss. Da hadde jeg nok meldt meg inn i MDG om ikke skinndemokratiet er likt der. Det kunne vært interessant å teste et nytt parti og sett om de der setter ned ulike komiteer som består av medlemmer fra andre komiteer som igjen består av medlemmer (er du programmerer vet du hva en evigvarende løkke er) som legges frem saker på møter der man rekker opp hendene for å vedta det personene i de ulike komiteene har innstilt, ofte med etterfølgende klappesalve. Er det det man kaller skinndemokrati?

Jeg har ofte tenkt som så, hvorfor ikke gå på partimøter i to partier, jeg ville da valgt Ap (ved stortingsvalg inntil de på nytt begynner å rasle med EU sablene) og MDG, ja endog FrP lokalt er ikke utenkelig. Noen i FrP er også enige med meg i at det ikke er de største gjeddene som er skyld i at Vansjø forurenses, men noen bønder og politikere med altfor stor innflytelse.

Bør jeg melde meg ut av Ap fordi jeg driver denne nettavisen (bloggen vil noen si)? Kan hende. Saken nedenfor kan tyde på at jeg burde gjøre det. Hadia Tajik var ryddig nok til å melde seg ut da hun var journalist, men hun hadde innflytelse i partiet. Som Eu motstander og nå lokal motstander mot partiets prestisjesak i Moss har ikke jeg det. Men jeg er for kongedømmet i Norge og vil ikke som henne ha en president. Carl I Hagen eller Torbjørn Jagland som president? Mye før Mette Marit som dronning.

Norsk presse - Følelser kan bidra til nei skriver en avis.

Da jeg i dag gikk til nærbutikken kastet jeg et blikk på noen norske aviser hvor en, ikke husker jeg hvilken papiravis, som hadde en overskrift om at følelser kan avgjøre valget i Storbritannia. Hva er så galt med følelser? Avdøde filosofiprofessor Arne Næss

Arne Næss avla magistergrad i filosofi, som den yngste noensinne, i 1933, og ble dr.philos i 1936 med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten (Erkjennelse og vitenskapelig adferd). Ved ansettelsen som professor var han 27 år gammel.
sa at logikk like godt kan baseres på følelser som på elementær logikk. For eksempel sa han at samene under Altautbyggingen (som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i et intervju sa var den største feilen hun gjorde som politiker) logisk sett, basert på følelser, kultur, tradisjon og rettigheter skulle vært hørt. Han mente, at basert på følelses logikk skulle regjeringen Brundtland ikke tvunget gjennom Alta utbyggingen. Slik kan det altså gå, når man forkaster at følelser ikke kan være en viktig del i en logiske beslutning. Følelser kan ihvertfall være viktigere enn skremselspropaganda og manipulering som vi noen ganger seg nok av i slike situasjoner. Var det, Moss Avis om hadde overskriften? Det er ikke så usannsynlig, da Kiwi her nede ved ferjeleiet ikke selger så mange ulike aviser. Jeg kjøper ikke norske papiraviser basert på slike spekulative overskrifter. Så lite betyr nyheten i den norske papiravisen for meg at jeg som sagt kun kastet et blikk på overskriftene og noterte ikke hvilken avis det var. Godt valg Briter, og måtte det som er best for Europa på lang sikt bli utfallet.

Kommenter her eller på forumet om kommentargrensen på max 2 poster nås. Trolling slettes uten argument!

Moss havn, pressens rolle. Den fjerde stats- eller pengemakt?

Kjell Gunnar Bleivik 19. Juni 2016. Oppdatert 5. Oktober 2016.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere stoff.

Nordpost, Byavisen og Bauhaus, nei takk til avisen, snikreklamen og klimagassutslippene.

I dag 5. oktober 2016, fikk jeg omsider kontakt med sjåføren fra Norpost som kjører ut Byavisen med reklameinnstikk for Bauhaus. Jeg har reservet meg mot adressert som uadressert reklame og det blir respektert av Posten som leverer posten med sine el biler. Vi lever i den digitale tidsalder der jeg finner det jeg trenger på nettet av såvel reklame som informasjon. Tidligere har jeg kontaktet Posten, men de sier at det er ikke dem som kjører ut byavisen. Ikke visste den utenlandske (antagelig underbetalte) sjåføren fra Nordpost som kjører sine forurensende fossilt drevne biler hvordan man reserverer seg mot gratisaviser da jeg snakket med henne.

Der har vært episoder, der personer har avbestilt en papiravis på grunn av snikreklamen med innstikk. Vil man ikke ha byavisen, ser jeg i dag på Norpost sitt nettsted (hvem vet forresten det?) at man må reservere seg mot "gratisaviser", som selvsagt ikke er gratis, men finansiert av den reklamen du får servert i avisen og via innstikket som følger med. Første gang de leverer til en ny postkasse burde skiltene med "Nei takk til uadressert reklame" og "Gratisaviser nei takk" fulgt med. Om noen politiker fra MDG, Venstre eller Sv leser dette, så bure dette absolutt interessere dem. Nordpost sine tradisjonelle biler spyr ut avgasser, mens posten sine nesten lydløse el-biler forurenser minimalt. I tillegg hugger man skog som binder CO2 for å produserer diss papiravisene og papirreklamen.

Hvem skal så betale for ekstra søppel og ekstra CO2 utslipp fordi for mye skog hogges for å lage papirutgaven av Byavisen samt reklameinnstikket til Bauhaus? Oversikten over kommunale utgifter og hva en avfallsdunk koster, finner man på Moss kommune sine sider som PDF dokument. I boligsameiet der jeg bor, greier vi oss med en dunk på 360 liter, men det skal ikke store fantasien til for at man fort må ha mer enn en 660 liter dunk om alle norske firmaer kan oppføre seg som trekløveret nevnt ovenfor. Man må altså selv aktivt ta kontakt med Norpost for å unngå denne reklamen. Postens merkelapp holder ikke, ihvertfall ikke for de gratisavisene man ikke vil ha. Det gjenstår å se om de to merkelappene "Nei takk til uadressert reklame" og "Gratisaviser nei takk" som jeg har bestilt på Norpost sitt nettsted i dag blir respektert. Etter at innsendingen av gratis nei takk oblater er fullført, kan jeg lese:

Vi har mottatt din bestilling!

Oblater vil bli sendt deg i posten.

Så får vi se om oblatene ligger i posten før neste utgave av Byavisen kommer om en uke. Byavisen er nevnt siste i denne artikkelen. Rykter på FaceBook sier at Salbuvik som har fast spalte der har andeler i avisen. Der snakker han om veien fremover, eller skal vi si tilbake. Det er nok rødt havs strategier som driver denne markedsføringen som hverken er gratis for deg som bruker eller for miljøet. Firmaene burde betalt for den ekstra mengden CO2 de bidrar til at slippes ut og for andre direkte eller indirekte kostnader på miljø og skattebetalere. Dette er mer enn politikk.

Oppdatering 26 September 2016. Mine siste tastetrykk på og lenker til Moss Avis.

Jeg opplevde at to kommentarer ble slettet denne dagen. Den første er omtalt nedenfor. Den andre om langtidsplanen for forsvaret er slik jeg ser det uaktuell å kommentere av en tidligere sambandsmann på L70 kanon (radarstyrt L60) som førstegangstjenende i luftvernartelleriet på Bardufoss og på repitisjonsøvelse, skytter på L60 kanon. Kommentarene som ble slettet gjelder altså disse to innleggene:

Her er det jeg kommenterte, innrykket i kursiv med mine kommentarer som Moss Avis ikke tålte.
MDG ønsker en stasjon med fire spor under bakken, to spor for hurtigtog i 250 km/t og to spor for tog som stopper i Moss.

Hvorfor i 2016 sette grensen så lav som 250 km/t? Det er den grensen japanerne har på sine tog i dag. Eller er den 300 km/t?

Samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen uttalte til Moss Avis forrige uke at en forsinkelse på noen måneder eller sågar et år eller to ikke burde være avgjørende når det kom til prosjekter med en tidshorisont på 50 til 100 år som den er for vår jernbane.

Jeg venter ikke noe svar da dere i Moss støtter det borgerlige flertallet. FrP vil fjerne Moss havn uten å si noe om alternativer og om de lokalt og nasjonalt vil ha mer over på kjøl.

http://www.moss-avis.no/debatt/aktuell-kommentar/byutvikling/planene-for-havn-og-jernbane-raserer-moss-fremtid/o/5-67-308572

Personlig kaller jeg noen ganger FrP bilistenes parti.

Solvik-Olsen har vist seg som en handlingens man selv om jeg skulle ønsket meg mindre vei og vesentlig mer jernbane.
Handlingens mann på hva? 110 km /t på noen motorveistrekninger som ØKER FORURENSINGEN? Dagens biler har en optimal fart som minimerer forurensningen og den er så vidt jeg vet lavere enn 110 km/t.
Eller kanskje Jernbaneverket har en bedre løsning?

Har en anelse om at det verket om det fantes var mer forutseende i 1854 da vår første jernbanestrekning ble lagt. Hva er viktigst, lokale eller nasjonale hensyn? Denne kommentaren

http://www.moss-avis.no/debatt/leserbrev/eldreomsorg/tollerud-eldreomsorg-i-norgestoppen-anne-bramo/o/5-67-319240#/responses/25275955

passer nok i dette innlegget også.

Oppdatering 26 August 2016. Moss Avis en avis for Moss Høyre?

Artikkelen omtalt nedenfor ble altså ikke publisert. Heldigvis gjør ikke det noe, siden jeg er redaktør for DinNettAvis.no som raskt kan putte på plass et subdomene, MossAvis.DinNettAvis.no. Det kan komme til å skje om det blir en prioritert oppgave. Haugesund, min hjemby som jeg kjenner bedre, har nok høyere prioritet. Ingen blir profet i egen by, men sannelig heller ikke i Moss. Moss Avis er ganske utspekulerte i sin redigering. De gir aldri beskjed om uønsket innhold, men redigerer det i det stille, muligens i sene nattetimer. Avisen fant som nevnt ikke plass til artikkelen i neste avsnitt og de har redigert noen av mine innlegg og sikkert noen som jeg ikke har fått med meg. Selvsagt står en avis fritt til å redigere slik de ønsker, men den aller siste har bekreftet min mistanke om at dette ved dagens slutt er et organ for Høyre. Til artikkelen " Kraftig vekker om skolevold" med bildeingress

Sjokkert: – Det gjorde inntrykk å høre om den volden som lærere har blitt utsatt for, sier Sissel Rundblad (H)
ført i pennen av Mette Eriksen, la jeg inn følgende kommentar:
Hvordan stiller Høyre seg til:
  1. Strukturell vold
  2. Psykisk vold
Semantiske lenker:

Kommentaren ble skrevet 26 august 2016 omtrent klokken 13.00. Klokken 16.26 er den fjernet. Hva var det avisen ikke tålte med den kommentaren? Er redigeringen et eksempel på strukturell vold? Jeg fikk heller ikke inn et leserbrev med overskriften "På tide å melde seg ut av Arbeiderpartiet", mest på grunn av artikkelen Åpent brev til Stortinget og Regjeringen: Nei til å flytte finanstilsynet til EU! som blant annet påstår:

Flere jusseksperter har uttalt seg om at vedtaket er grunnlovsstridig i forhold til §115, da denne paragrafen hindrer Stortinget å overgi makt til et overnasjonalt organ Norge ikke er medlem av. Dette på grunn av at selv om myndigheten formelt sett blir lagt under ESA, som er et EØS-organ, har ESA i realiteten så lite innflytelse over reglene som kommer fra EU, at i praksis blir det det samme som direkte underleggelse av EU. En mann er allerede ansatt i ESA for å påse at Norge følger og implementerer reglene fra EU.

Der har den lilla alliansen mellom Høyre og Arbeiderpartiet nå fått FrP med på laget. Det er vel typisk at man distanserer seg fra folk flest når man kommer i posisjon. Det blir interessant å se om Moss Avis velger å publisere det leserbrevet på et egnet tidspunkt. I oppdateringen 1. August 2016 finner du det leserinnlegget som ikke kom inn i et eget rtf dokument.

Høyre blir mer og mer vinglete. Er det noen som ville kjøpt bruktbil av arbeidsministeren som deltok i NrK 18 debatten 26 september 2016? (Tilføyd 26 september 2016)

Oppdatering 1 August 2016.

Last ned og publiser teksten i denne rtf filen hvor du vil. Teksten er i dag sendt som forslag til leserbrev i Moss Avis: Logistikk med logikk. Nyheter er publisert historie straks de er på nettet. Rtf dokumentet lastes ned straks du klikker lenken.

Moss Dagblad (Er det syvende far i huset, Arne Strand som bestemmer der fortsatt)?

Den 11 Juni 2016, skrev jeg en forkortet og redigert versjon av dette innlegget med fokus på Moss havn som jeg fikk svar på epost på at skulle bli publisert. Det skulle de finne plass til var svaret jeg fikk fra Moss Dagblad. De ringte meg endog å ba om et bilde som de kunne bruke sammen med innlegget. Vi ble enige om at de kunne bruke mitt bilde på FaceBook. Noen dager senere skrev jeg en epost og spurte om de hadde brukt det bildet og om hvor jeg kunne finne innlegget. Over en uke er gått siden jeg sendte leserbrevet uten at jeg kan se at det er publisert. Jeg har heller ikke søndag før avstemningen i Moss bystyre fått svar på min siste epost.

Moss Avis - avisen som redigerer bort det de ikke liker.

<oppdater 22.15 21.06.2016>

Tenkte jeg det ikke. I det jeg har skrevet kommentaren innrykket nedenfor til denne aktuelle kommentaren av Jørn Wille som velger å tygge drøv på tidligere stoff i stedet for å svare på faglige innvendinger i debattinnlegg, stenger den "fjerde statsmakt" kommentarfeltet. Derfor publiseres min siste kommentar før debatten ble stengt for leseadgang:

Hvor mange av innbyggerne i Moss er for denne utvidelsen og for å beholde containervirksomhet inn i en trang sentrumshavn med ferjer, seilbåter, fritidsbåter etc.

"Bakom synger skogene", en bok skrevet av en Østfolding. Jo mer jeg leser, jo mer får jeg fornemmelsen av at bakom synger (tilbakevis om jeg tar feil) noen LO medlemmer, havnevesenet, neppe mange næringslivfolk (men noen som får lagret containere tilnærmet gratis på Moss Havn) og noen politikere med ambisjoner. Kan hende er det noen hundre mot mange tusen innbyggere. Måtte de få kjenne sin egen medisin ved neste valg.

Privat kopi på grunn av dette:

http://dinnettavis.no/#moss-havn-pressens-rolle

Jeg står ved det som er skrevet nedenfor: Den fjerde statsmakt har åpenbart potensiale for forbedring. Spennede å se om innlegget i kursiv ovenfor er tilbake i morgen når debattfeltet gjenåpnes.

Det blir antagelig mitt siste innlegg til Moss avis, da jeg har annet å gjøre enn å kommentere på det andre har kalt en useriøs avis (jfr kommentarene til første artikkel under semantiske lenker til slutt i denne korte artikkelen). Heldigvis er det som leses på Moss avis (for eksempel drøvtygging på gammelt stoff i stedet for å ta faglige innvendinger seriøst) ikke bevis.

Ovennevnte Wille velger altså ikke å kommentere faglige innvendinger. Jeg hadde ventet kommentarer på John Bileks nåverdiberegning som under de gitte forutsetninger viser at det tar 250 år å tilbakebetale en investering på 1 milliard kroner. Jeg hadde ventet en innvendign på at de årlige innteketene vil stige fra 4 millioner. For å komme en slik innvending i forkjøpet stiller jeg da spørsmålet om det er en nominell eller reell vekst? Er det en nominell vekst på f eks. 2 prosen skal man gange 4 000 000 med 1.02. Men er realrenten null, vil den nominelle rente også vær 2 prosent. Da blir nåverdien fortsatt lik 4 000 000 = 4 000 000 x 1.02 / 1.02. Om det er en reell vekst, hva skyldes den, økt aktivitet, økt volum, større skip eller økt behov for å lage tomme containere nesten gratis?

Så når dere på debattsidene forhåpentligvis publiserer min kommentar ovenfor er det ikke lenger en nyhet Moss Avis, men historie.

Jeg vet ikke og bryr meg egentlig ikke om Moss Avis er partipolitisk uavhengig. Det skulle vel ikke være en høyreavis? Nok en gang opplever vi at:

Den fjerde statsmakt == Den fjerde pengemakt. Q.E.D

</oppdater 22.15 21.06.2016>

At artikkelen med overskriften "Skjebnemøte for havnemotstandere i bystyremøtet på mandag" legges bak en betalingsbrannmur, gjør at jeg vil skrive en ny artikkel på http://dinnettavis.no/ med overskriften "Moss havn, pressens rolle." Jeg antar at jeg er en av de det siktes til, jfr. andre artikkel lenket til i min forrige post. Den begynner med overskriften: "Innhabil eller ikke" Jeg lar meg ikke tvinge til å betale for et abonnement, da jeg med over 50 nettsteder http://digitalpunkt.no/ å jobbe med må være svært selektiv på hva jeg bruker tid og penger på. Jeg håper at de som har adgang til den artikkelen lenker til den artikkelen om pressens rolle som kommer før møtet på mandag. Det gjorde også at jeg la inn en lenke til den andre artikkelen på FaceBook gruppen

https://www.facebook.com/groups/398050986909842/1012815398766728/

med 3 likes og en deling. De fire personene kan jeg ikke se at har vært aktive på Moss Avis. Som del av den fjerde statsmakt hadde det vært demokratisk å la ovennevnte artikkel være åpen. Skam dere Moss Avis.

Kilde: Kommentar til dette innlegget 19 juni 2016.

Jeg vet ikke hvem om skrev det innlegget. Jeg skrev et med noenlunde samme overskrift (jfr neste artikkel nedenfor) som ikke er publisert. Jeg tviler på at det er det jeg skrev, siden jeg forutsetter at leserbrev ikke legges bak en betalingsbrannmur. Mest sannsynlig er det fra en sentral politiker.

For øvrig, om de som redigerer Moss Avis vil være halvprofesjonelle manipulatører, kan dere sette en kake (gjerne superkake) eller sjekke Ip adressen på de som besøker avisen og diskriminere hvem som kan lese, og kommentere innholdet basert på "cookies" eller Ip adresse. Jeg skriver halvprofesjonelle manipulatører siden få men ikke alle vil oppdage det (før det er for sent - for eksempel 20 Juni etter at avstemningen er gjennomført). Det er ikke så gjennomskubart som å gjemme artikkelen bak en betalingsbrannmur. Det er lov å skyte seg selv i foten, men gjør det ordentlig når dere først beveger dere inn i den manipulerende fjerde pengemakt. Manipuleringen er allerede oppnådd, ettersom det siste innlegget "Skjebnemøte for havnemotstandere i bystyremøtet på mandag" ligger på avisens forside! Hvor stor prosentandel av de som besøker forsiden, besøker debattsidene? Det siste leserbrevet er av Lars Brække med tittelen "Jeg føler meg dårlig behandlet av redaksjonen" (langt sitat, siden vi ikke vet om debattinnlegget blir liggende på nettet):

Mitt sterke engasjement i spørsmålet om utvidelsen av Moss havn er IKKE å finne i at jeg bor på Høienhald, men i en brennende overbevisning om at Moss som by vil bli sterkt preget og negativt påvirket av en stor havn i umiddelbar nærhet av bysenteret som følge av støy og store utslipp fra økende skipstrafikk.

Jeg har, sammen med noen av de som er nevnt i innlegget, brukt de siste to årene på å sette meg svært godt inn i spørsmålet om en havneutvidelse ved å gjennomgå flere hundre dokumenter som bl.a. er publisert av Moss havn, Moss kommune, byens partier og politikere, Fylkesmannens miljøavdeling, Transportøkonomisk institutt, Jernbaneverket, miljøorganisasjoner og mye annet av betydning for havnedrift. Min påstand er derfor at min motstand mot en stor havneutvidelse i Moss er basert på omfattende kunnskap og ikke bostedsadresse

Svært uro- og tankevekkende med hensyn på hvor demokratisk den prosessen som skal fatte et vedtak på mandag har vært.

 

Byavisen

Den "gratis avisen", med reklameinnstikk, må du kontakte Norpost for å reservere deg mot. Vet du ikke det, tvinges den ned i postkassen enten du vil ha den eller ikke. Jeg tar den alltid inn og blar gjennom den. Når det er gjort, bruker jeg den som kompost. Jeg har en gang prøvd å få inn et leserbrev i den avisen mot en politiker jeg mener ikke har greie på samfunnsøkonomi, uten å lykkes. Jeg prøver ikke en gang til for å imøtegå en politiker eller næringslivstopp fra Moss.

Jeg noterer at daglig leder av Moss Industri og Næringsforening, Vidar Salbuvik den 29 juni 2016 har en kommentar under overskriften "Moss havn og veien fremover". Den korte beskrivelsen av veien fremover dreier seg mer om historiske karakteristikker enn om argumenter.

Jeg ser intet nytt om veien fremover enn at Salbuvik som mange andre ser for seg Moss som et gedigent veikryss med mer eksos og trafik(kork). Det gjelder sikkert minst 10 av de 100 årene Salbuvik ser for seg i sin krystallkule. Bystyret har vel fortsatt en rett, men ikke plikt til å bygge en ny havn i Moss. Har bystyret en reell opsjon til å avvikle hele havnen til fordel for byutvikling, jfr. mine kommentarer?

Den fjerde statsmakt har åpenbart potensiale for forbedring.

Der er for øvrig ingen grunn til at kommentarene på Moss Avis skal være stengt for leseadgang etter at avisen ikke har moderatorer som overvåker debattene. Lei inn en programmerer til å fikse det om dere ikke har kompetansen internt. Jeg vet heller ikke hvilken politikk Moss Avis har på stabile semantiske lenker.

Moss Dagblad har, så vidt jeg vet, av historiske grunner, en egen norsk arkiverende programsnutt som konkurrerer med Internet Archives Wayback Machine og lignende tjenester som det florerer av på nettet. Er det for å arkivere (manipulert) stoff som passer med avisens eget grunnsyn?

Semantiske lenker.

Skjebnedag for Moss - 20 juni vedtas det om byen blir smart eller dum!

Kjell Gunnar Bleivik 16. Juni 2016. Oppdatert 12. September 2016.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere stoff.

Innhabil eller ikke

Først av alt kan jeg bekrefte at jeg bor på Jeløya med ustikt over Moss havn. Dermed vil noen mene at jeg i artikkelen nedenfor og i dette leserbrevet skriver for min syke mor. Jeg synes det er fint å se skipsfarten og fergene utenfor stuevinduet mitt, ikke minst på stille dager om vinteren når fergene kommer seilende inn til havna. Container skipene vekker gode minner fra min oppvekst i Haugesund der jeg var vant med at store skip seilte inn i sundet der Haugesund ligger. Der gikk forresten store skip inn en vei og de seilte ut i motsatt retning. Den gang var ikke miljø- og luftforurensning fra biler, tungtransport og skip på den politiske dagsorden som i dag. Begrep som smarte byer var ukjent. Man kan endog snu på det å si at ingen har bedre forutsetninger for å uttale seg om Moss havn enn de som har utsikt over havna. De som bor på Mossesiden kjenner ikke bare lukten fra containerne som er stablet men også støyen fra havnen. I tillegg til stygg utsikt har de som oss som bor på Jeløysiden, lukt, støy og partikkelforurensning.

Jeg har alltid vært sterkt opptatt av miljøvern. I begynnelsen av 70 årene engasjerte jeg meg i verning av Langfoss. Som 20 årig samfunnsøkonomi student skrev jeg innlegg i Haugesunds avis mot sentrale arbeiderpartipolitikere, blant annet avdøde Geirmund Ihle om verning eller utbygging av Langfoss. Geirmund Ihle var er en sentral politiker i Haugesund og medlem av Sjøfarts- og fiskerikomitéen og senere medlem i Forsvarskomitéen. Tonen mellom den unge studenten og politikeren var alltid preget av respekt. Ihle var en av de mange arbeiderpartipolitikere som så KW timer over alt og noen kalte dem kraftsosialister. Cnn har idag Langfoss på sin liste over verdens ti vakreste fosser. Se også Top 15 most beautiful waterfalls in the world.

At IBM har engasjert seg i arbeidet for en smart planet er interessant. Smarte byer og samfunn er en integrert del av dette konseptet og her til lands har Teknisk Ukeblad (TU) skrevet en del om smarte byer (se under semantiske lenker ) i neste artikkel. Søk (også gjerne bildesøk) på uttrykket "smart cities" eller "smart planet" så får du et visst inntrykk av hvor viktig dette er i 2016. Det er også berørt i noen av leserbrevene nevnt i neste avsnitt.

Jeg flyttet inn i leiligheten min i november 2014. Før den tid leide jeg en leilighet på motsatt side av Jeløya, nærmere bestemt i Vestbrynet. Mens jeg bodde der skrev jeg 7. September 2011. artikkelen Bro eller tunnel over Oslofjorden - en pågående debatt... Jeg har med andre ord vært opptatt av miljøvern lenge før det ble vanlig å snakke og skrive om det og jeg har vært opptatt av Moss havn og forbindelsen over ytre Oslofjord år før jeg flyttet til motsatt side av Jeløya.

Moss som fremtidig dum eller smart by?

På Moss avis sin forside 18 juni 2016, kan man bak en betalingsbrannmur lese følgende: "Skjebnemøte for havnemotstanderne i bystyret mandag". (Har noen stjålet eller pyntet på min overskrift ovenfor?) De største motstanderne blir selv berørt av havneutbygging. Det gjelder vel alle innbyggerne i Moss, særlig de som får forurenset luft fra flere ferger på tomgang samt økt tungtransport og containerskip inn over seg.

Jeg har vært og er en sterk motstander av utbyggingen, men blir ikke rammet om en ny havn legges enda lenger inn mot motsatt side, snarere tvert imot. Den vanligste vindretningen blåser ikke forurenset luft inn over min bolig.

Dersom man skulle ta de som har engasjert seg i utbyggingen og stemt på ulike innlegg som en meningsmåling på hva folk i Moss mener, må det være et veldig skjevt og lite representativt utvalg om om man ikke kan konkludere med at Moss sine innbyggere er mot dette prosjektet. Man kan jo også formulere en hypotese om at de som har stemt for prosjektet er politikere, lobbyister og manipulatører, for de som er interessert i at for eksempel alternativ 2B vedtas. Tar man dette i betraktning, så er det ikke sikkert at utvalget er så veldig skjevt og da er folkets dom klar. Utsett eller forkast prosjektet. Vedtaket i går 20 juni 2016 fikk NrK Østfold til å publisere en liten notis om saken.

Nye havneplaner vedtatt i Moss Bystyret i Moss vedtok i går planer om utbygging av havnen i byen. Temaet har vært heftig debattert i kommunen frem mot avgjørelsen i går, men ordfører Tage Pettersen sier til NRK at vedtaket ikke er avgjørende for om det blir økt aktivitet i havna.

Saksdokumenter i forbindelse med havnesaken og jernbanen finner man på Moss kommune sine nettsider samt Google docs etc:

Folkelig engasjement

Det folkelige engasjementet ordfører Tage Pettersen (H) skriver om (jfr nedenfor) fremgår av de åpne innleggene og kommentarene i Moss-avis.

For å finne eldre artikler og leserbrev kan du (bilde)søke på moss havn site:moss-avis.no eller moss havn site:mossdagblad.no.

En takk fra oss roboter, Moss som en dum by.

I 2016 vedtok Moss bystyre å fornye Moss havn, ikke minst med en begrunnelse om at byen egnet seg ypperlig som lagerplass. Allerede i 2030 var de fleste moderne lagerplasser nesten 100 prosent robotisert. I 2040 arbeidet det kun to personer på skift for å overvåke det store kontrollrommet på det gigantiske lagerhuset. Havna var enda mer robotisert. Der var det nok med en person på skift for å overvåke kontrollrommet som styrte robotene. Skipene som la til kai i robothavna var også mer eller mindre robotiserte. Roboter sørget for at containere fra skip ble plassert direkte på jernbanervogner og selvdrevne trailere. Selvdrevne biler kjørte også varer ut fra de ulike lagrene og dem var det mange av i byen.

Folk begynte i 2028 å flytte fra Moss, da sentrum som før hadde vært dominert av industri II bedrifter nå, i robotøkonomien, var et gedigent robotisert logistikkområde. Ny forbindelse over Oslofjorden var forlengst skrinlagt. Selv om ferjene og skipene som i 2060 la til kai var elektrifisert, var det yrende båt og kiting livet for lengst en saga blått. Og når man først snakker om blått, så var Rygge flyplass sitt navn endret til blå-blått eksperiment siden den blå-blå regjeringen i 2016 hadde bestemt at en flyplass på Rygge ikke var liv laga. Hele det området var også omgjort til et gedigent lagerområde. Det var med andre ord Moss sitt varemerke. Mossekråka var ikke bare borte fra byvåpenet. Der var ikke skog eller trær igjen der den kunne finne hekkeplass og tilholdssted. Mossekråka hadde fløyet til plankehaugen i Fredriksstad. Noen gang fløy den dog over byen og bidro med sitt eksklusive gjødsel som tidligere.

Fredrikstad som hadde unngått å ende som et stort lagerområde hadde fått en moderne ny flyplass der de elektriske flyene tok av og landet. Glomma var like ren som på 1700 tallet før den industrielle revolusjon. Lakse- og ørretbestanden i elva hatt tatt seg så kraftig opp at det ble arrangert årlige fiskekonkurranser i Fredrikstad. Fra Havna i byen som var kjent som Norges regattaby nummer 1 var der flere ulike regatta og seilkonkurranser. Endog barn fra 6 til 10 år fikk der delta i sine første seilaser. Moss som lagerby og kompakt effektiv containerhavn var forlengst etablert i Norge så vel som i utlandet.

Hva hadde skjedd med måken Robert? Det var det jeg og mitt barnebarn var blitt enige om å kalle måken som alltid satt på lyktestolpen utenfor boligen min. Den og alle de andre bymåkene hadde forlengst forsvunnet. Sjøbadet var nedlagt og Vansjø som i 2016 hadde fått blått flagg havn i Nesparken, samme år som det var fjernet fra Sjøbadet, var enda mer forurenset enn noen gang. I Vansjø rådet anarkiet. Der var ingen miljøpartier igjen i Moss. Arbeiderpartiet og Høyre hadde sammen med Krf og Sp tatt all makt i den byen, og de så kun Moss som et effektivt logistikksenter. Noen bønder var det plass til langs Vansjø og folk fikk bygge hytter næremst fritt langs sjøen uten noen restriksjoner. Søppel, plast, fullgjødsel B og avfall fra ulike lagre fikk flyte fritt i den før så vakre innsjøen med en unik bestand av fisk. I det forurensede vannet var det kun brasme som greidde å overleve. De andre fiskeartene var forlengst utryddet. Selv de store gjeddene som før hadde fått skylden for å forurense innsjøen var borte. Men tror du sjøen var renere av den grunn? Nei, innsjøen var omgjort til en stinkende kloakk.

Mosselukten som før var et vel kjent begrep, hadde fått nytt innhold. Nå var det lukt fra råttent avfall fra de mange containerne som firmaer fra ulike verdenshjørner kunne lagre næremst gratis i Moss havn som dominerte i sentrum. Lenger oppe i byen, nær Vansjø, der nesten alt liv druknet i sin egen møkk luktet det mye verre enn på søppelplassen som ligger nær det nedlagte Mosseporten kjøpesenter (også det et lagerområde).

Noen tiår før tusenårsskiftet, sa man at det luktet penger når eimen fra Mosselukta seg inn over byen. Det kunne man ikke si lenger. Ikke skapte de nye robotiserte logistikkbedriftene arbeidsplasser, eller store inntekter til byen. Moss som lagerplass var når det kom til stykket egentlig liten og lite effektiv, sammenlignet med de andre norske og utenlandske logistikksentrene som lå langt fra bebyggelse og tettsteder. Var byen ikke konkurransedyktig som logistikksenter? På containerhavnen hadde man sett seg nødt til å tilby gratis lagring av containere i høyden. De nye politikerne i byen hadde forstått at i en kompakt havn måtte man ta i bruk tredje dimensjon for å kunne konkurrere med andre havner. Allikevl gikk havna med underskudd, og de få personene som fortsatt bodde i byen måtte dekke disse underskuddene via kommuneskatten. Moss hadde forresten av den grunn ikke bare landets høyeste eiendomsskatt, men det var også innført en rekke nye skatter i Moss. Den skatten som ble lagt på forurensende virksomhet var bare lommepenger for de store lagerhusene. De merket det knapt på bedriftens bunnlinje. Det samme gjaldt den avgiften som ble lagt på containerskipene og de elektriske ferjene for at de fikk legge til kai i Moss. Selv om staten nå hadde samlet alle skipsavgiftene til en avgift, ble det i Moss gjort et unntak. Byen fikk som et plaster på såret for all støy, trafikk og partikkelforurensning, legge ulike avgifter på skipsanløp fra nær og fjern. Siden havna nå også var gjort dypere og kaiene forlenget noen hundre meter kunne endog 100 tonnere legge til kai i Moss. Lagring av container i høyden var som sagt ikke noe stort problem.

Moss som en smartere by

Grønn vekst, grønn økonomi og grønn teknologi er kjente ord i 2016. Vi lever i robot- og applikasjonsøkonomien. Utvidet virkelighet vil kommersialiseres. Moss har mange kjente og historiske steder (se listen nedenfor). Hvorfor ikke lage en sommerkonkurranse, som driver turisme til byen der teknologien som brukes av Pokémon GO, brukes av barnas eller pensjonistenes årlige (digitale) Mosseleker? Finn og oppsøk kjente og historiske steder i Moss, gjerne kombinert med en padlekonkurranse der barn skal finne noen av de mange fornminner som er merket av på kartet over Vansjø. Stedene projiseres på et digitalt kart på skjermen og skal finnes. Vinneren (vinnerne) får en premie som er såpass stor at den lokker folk til lekene. Mulighetene i den IV industrielle revolusjon (noen mener at den V vil bli basert på solenergi) er uendelige. Hvis du ikke tror det, hvor mange ord kan du lage av 29 bokstaver? Hvor mange matretter kan du lage av 1000 ingredienser? Det er bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å få til. Selvsagt er finansiering også viktig, men veien blir som kjent til mens man går (og titter på det digitale kartet) og vil du til Rom, så ble ikke den byen bygd på en dag. Når Tønsberg greier å få til en festival, bør vel også Moss kunne greie det.

Man kan dermed spørre seg om Moss ikke har andre alternativ enn som en containerhavn i sentrum av byen? En politikere fra Sv frykter at Moss kan bli et gedigent veikryss (jfr lenke og leserbrevene ovenfor). Der finner du også en rekke forslag til hvordan man ser for seg et fremtidig Moss og hvordan man kan legge til rette for næringsvirksomhet som ikke er basert på en containerhavn. Det sies at en god selger er en som selger fryseskap til eskimoer. Den selgeren kan vel sammenlignes med de politkeren som prøver å selge Moss som et stort veikryss og nå også lagersted til byens befolkning. Der er også en annen historie om to selgere. To selgere ble sendt til en ørken landsby for å selge sandaler. Den ene ringte hjem og sa, her er der ingen muligheter, her er det ingen som går i sandaler. Den andre ringte også hjem og hans kunne formidle at her er det ingen som går i sandaler og derfor er der uendelige muligheter. Hvordan kan man få Moss til å bli en mer attraktiv og smartere by? Utlov en konkurranse til den boligen som har den vakreste og mest spennende hagen i byen. Utlov en tilsvarende konkurranse til det området i byen som er vakrest. Et godt mosaikk bilde er som kjent vakrere enn summen av enkeltdelene. Dermed må det området i byen ha blitt enig om en felles plan og utforming. Anarki gir sjelden det beste resultatet. Man kan jo håpe på at det aldri blir noe av en ny container havn i Moss og at den esksisterende etter hvert legges ned. Da kan man også legge ut en konkurranse for den beste bruken av det arealet som frigis. Personlig foreslo jeg for noen mossinger jeg snakket med, en ishockyhall med omliggende bebyggelse, brygge, kafeer, restautranter og hoteller. En ishockyhall kan fint legges under bakken. De var ikke enige i at en ishockyghalle ville være beste bruk av området. De så for seg et badeland med samme omgivelser som jeg hadde skissert. Legges en ishockyhall under bakken, er der sikkert plass til begge deler. Men der er sikkert enda bedre bruk av denne indrefileten i byens sentrum. Der er faktisk talt tilnærmet uendelig med muligheter for en byutvikling. Tenk bare på hvor mange ord og historier man kan lage av 29 bokstaver.

Raskt formulert har jeg noen personlige synspunkter på dette:

  • Hva med Sophus Lies høyskole eller institutt?
  • Er det potensialet for næringsvirksomhet, Edvard Munchs opphold i Moss gir utnyttet til fulle?
  • Det samme kan vel sies om Moss og Mossekonvensjonen som mange knapt har hørt om.
  • Ledige ingeniører som har arbeidet med teknologisk avanserte prosjekter kan vel få jobb i Moss om forholdene legges til rette. Se også punkt 1.
  • Moss tilknytning til havet kan utnyttes på helt annen måte enn ved en containerhavn. Egen maritim linje på Sophus Lies høyskole (se 1.)
  • Moss som maritimt senter og forskning på grønne løsninger knyttet til havet?
  • Kan Vansjø som den fantastiske innsjøen den er utnyttes mer? Jeg nevner - Vakre naturstier, vakre steder å padle, sjeldent fugleliv og innsjøen i Norge med flest fiskeslag.
  • Nærhet til Sverige, hvordan kan det utnyttes bedre?
  • Med fremtidig pendleavstand på under halvtimen til Oslo, kan Moss bli det foretrukne forstedet til Oslo.
  • Moss som sommer, seile og badeby med tilhørende hoteller, kafeer, restauranter og attraktive strender.
  • Moss som smart by. Inviter gjerne firmaer som IBM og Microsoft (som vel allerede er til stede i Moss) til å delta.

Hvem kan vi stole på i denne saken?

Under overskriften Tiden står ikke stille Moss må være med i fremtiden skriver ordfører Tage Pettersen (H)

Derfor er jeg glad for at de fleste nå har sluttet å omtale dette som en ny stor havn.
mens vi i risiko- og sårbarhetsanalysen for Moss Havn datert 2015-11-10 kan lese:
Moss Havns strategiske plan for perioden 2011-2022 bygger på en visjon om å være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavna i Oslofjorden.
Er noe annet besluttet siden November i fjor? Har noen en skjult agenda? Videre skriver ordføreren
Debatten om utviklingen i og rundt Moss havn pågår for fullt for tiden. Den viser et engasjement i deler av befolkningen vi skal vite å sette pris på. Mye av debatten tar imidlertid utgangspunkt i argumenter som nødvendigvis ikke er helt korrekt.

Da er det ordførerens oppgave og korrigere andre som tar feil og legge frem dokumentasjon for sine påstander, jfr. leserbrev 2 og 3 17 juni 2016 som viser til Sitma rapporten, Samfunnsnytten av Moss Havn i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv

Skinn- eller reelt demokrati?

En debatt vi vet å sette pris på. Det gjelder muligens Høyre, men åpenbart ikke andre partier:

Tomas Colin Archer (Ap) vil imidlertid stemme for alternativ 2B, og mener det er flere gode grunner til å gjøre det.

Vi får en mer kompakt, effektiv og miljøvennlig havn, direkte tilknyttet jernbanen. Og vi ønsker mer gods over på sjø og jernbane av hensyn til miljøet. Dessuten har vi programfestet at vi skal ha en havn i Moss.

Er en kompakt havn det ordførerern sikter til når han nevner at de fleste nå har sluttet å omtale dette som en ny stor havn? Av det trekker jeg den konklusjon at en kompakt, effektiv og miljøvennlig havn, kan være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavna i Oslofjorden. En kompakt knutepunkthavn, kan vel dermed ha meget stor trafikk, men oppta et lite areal.

Er det bare arbeiderpartiet som har programfestet at Moss skal ha en havn? Det har altså ingen hensikt å gå på partimøter å diskutere havneplanene i Arbeiderpartiet. Det partiet har åpenbart allerede fattet en endelig beslutning og debattene der kan betraktes som pynting av brura som allerede er gifteklar. Har havnevesenet og LO vært med å pynte den brura? Den demokratiske prosessen i Høyre kan også fremstå som ren kosmetikk når man leser resten av ordførerens innlegg:

En god havn er av avgjørende betydning for næringslivet fra Wärtsile til store logistikkbedrifter som Unil i Våler. Og en god havn er den viktigste faktoren for at nye bedrifter ser på Mosseregionen som et godt sted å etablere seg.

Aner vi konturen av lobbyvirksomhet eller stemmer dette? Hvor er disse påstandene dokumentert? Hva er alternativ næringsvirksomhet?

Jeg håper at Cnn om noen år kårer Moss til en av de 10 vakreste byene i verden. Da har også Moss en separat fotgjengerundergang og biltunell til Jeløya og sundet er åpent. Jeg ønsker som innflytter til Moss at Moss fremstår som en moderne smart by, gjerne et forsted til Oslo, smartere enn Bærum. Se også de semantiske lenkene til artikkelen nedenfor eller foreta (bilde)søk på "smart cities" for ytterligere informasjon.

Fylkesmannen avslår Moss Havns søknad om sommertildekking

FREDAG 01.07.2016

Fylkesmannen avslår Moss Havns søknad om sommertildekking og endrer samtidig vilkårene slik at det ikke lenger kan benyttes masser som inneholder sprengtråder og armeringsfibre av plast eller annet avfall som kan virke miljøskadelig

Kilde: Endring av tillatelse for Moss havn

Lovlighetsklage på saksbehandlerfeil i havnevedtaket:

Eirik Tveiten (Rødt) sammen med Sindre Westerlung Mork (V), Arild Svendsom (FrP) og Benedikte Lund (MDG), hevder at viktig informasjon ble holdt utenfor saksbehandlingen og kan ha hatt betydning for avstemmingen.

Last ned klagen som PDF dokument her:

God logistikk kan være god (miljø)politikk.

Kjell Gunnar Bleivik 9. Juni 2016. Oppdatert 26 September 2016.

Sjøtransport taper for veitransport

Jordens topografi kan vi betrakte som en tilnærmet konstant størrelse. Fjorder, sund og havdyp er det ikke lett å endre, selv om man lokalt kan gjøre noen tilpasninger for å få til et optimalt transportsystem. Transportsektoren er en av de sørste forurenserne. Været kan vi heller ikke gjøre så mye med når klimaet er gitt. Ekstremvær er en indikator på endret klima. Selv med en gjennomsnittlig global oppvarming på 1 grad, vil Nordøstpassasjen bli isfri. Tar man for seg en globus, vil man fort se at sjøveien fra Asia til Europa vil bli langt kortere gjennom Nordøstpassasjen, antagelig fremtidens hoved skipsrute mellom Asia og Europa.

Sjøtransporten går ned og veitransporten går opp i følge riksrevisor Per Christian Foss. Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs som kan lastes ned som pdf dokument, slakter norsk kystforvaltning hevder Bellona i en pressemelding omtalt i Dagsnytt 18 22. mai 2014. Denne sendingen er kommentert av for eksempel [shortseashipping.no/News/2653/Ingen%20bombe%20fra%20Riksrevisjonen]. For ytterligere informasjon søk på: Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningen

Det å få til havner som er egnet til omtransportering krever økonomiske virkemidler. Samtidig må man peke ut såkalte prioriterte havner som kan være effektive og miljøvennlige og lette å knytte sammen med jernbane og vei. Et fremtidig moderne transportnett må ikke reduseres til lokal eller regionalpolitikk for den saks skyld. Store infrastrukturinvesteringer er for viktige til å bli et element i lokalpolitikken. Man må tenke helhetlig og maksimere den samfunnsøkonomiske nytte og lønnsomhet. Samfunnsøkonomiske mål og virkemidler henger nøye sammen og Riksrevisor Per Christian Foss har helt rett i at disse målene må følges opp med (økonomiske) virkemidler.

Fremtidens skip

Hva er maksimal størrelse på skip som frakter varer mellom ulike verdensdeler? Hva er optimal størrelse? Før oljekrisen(e) i siste halvdel av forrige hundreår, hadde man millontankere på tegnebrettet.

Verdens lengste skip og største containerskip, 400 meter lange, 56,8 meter brede og 73 meter høye CSCL Globe, har besøkt Europa på sin aller første reise.

Skipet skal være mer effektivt og miljøvennlig enn forgjengerne av container-skip.

Kilde: Dagens næringsliv 09.01.2015

La oss anta at milliontonnere er optimal størrelse på skip som frakter varige forbruksgoder mellom verdensdelene. Siden volumet øker drastisk om man bygger skipet en meter bredere og en meter dypere, vil ikke en ti millon tonner bli ti ganger så lang som en million tonner, muligens ikke mer enn dobbelt så lang. Forutsatt jordens torpografi, som havdyp og trange sund, ville det dermed sikkert være fullt mulig å bygge 10 million tonnere som forbinder effektive og miljøvennlige knutepunkter mellom Asia og Europa. Om de ikke kan gå gjennom Nørdøstpassasen vil de ihvertfall kunne gå rundt Afrika. Hvor mange slike skip ville man trenge i 2050 for å kunne frakte varige forbruksgoder mellom Asia og Europa? Disse skipene kunne bli svært miljøvennlige og drives frem av hybrid energi, den kraft som ligger i havstrømmen, vind, sol og fossilt brennstoff. De enorme flatene vil kunne brukes til solcellepaneler. Når containerne er på plass, trykker man på en knapp og (en duk med) solcellepaneler trekkes over. Det vil sikkert heller ikke være problemer med helautomatiske ubemannedes skip som styres via satelitt mellom kontinentene. Skipene sendes til knutepunkter langt fra tettbebyggelse, der lasten lastes over på mindre skip som frakter den videre til enda mindre skip, jernbane og trailere. Vi tar ikke stilling til hvor store skip som kan bygges og optimal størrelse på skip som frakter varer mellom verdensdelene. Vi er mer opptatt av hvordan et effektivt og miljøvennlig fremtidig transportsystem vil se ut i Norge. Noen beslutninger tas i disse dager som for eksempel om Moss havn skal moderniseres eller ikke.

Norge har ikke store havner. Oslo havn er den største på Østlandet og Moss havn den neststørste. La oss anta at mye av skipstrafikken mellom Asia og Europa i fremtiden vil gå gjennom Nordøstpassasjen. Plutselig får havner i Norge en ny betydning. Er det sikkert at fremtidens hovedhavn på Østlandet skal ligge i Oslo? Er det miljøvennlig å presse store skip inn i Oslofjorden? La oss anta at der er en havn i Norge som kan ta imot hovedskipene og 8 (4) knutepunktshavner, for eksempel nær Tromsø, (Bodø, Trondheim, Ålesund,) Bergen, (Stavanger,) Kristiansand og Østlandet som kan ta imot de mellomstore containerskipene på 10 til 20 tusen tonn. Selv om Oslo havn blir hovedhavna for containerskip på Østlandet, kan det godt være at en sentralt beliggende jernbane og veitilknyttet havn er beste løsning i Østfold. Denne havna bør kunne ta imot større skip enn havnene i Østfold kan i dag. Det er miljøvnnelig og kan redusere trafikken betydelig om skipene som kan tas imot økes opp til 20 tusen tonn eller mer. Et skip på 20 tusen tonn er ikke så mye lengre enn et skip på tusen tonn, ettersom volum skaleres med en potens av tre. Hvor bør en slik sentral havn for Østfold ligge? I hvertfall ikke inni et moderne bysenter. Topografi, effektiv inn og utseiling samt havdyp er avgjørende faktorer.

Nasjonal havnestrategi, effektiv logistikk, næringsklynger, miljø og moderne bysentra.

Nasjonal havnestrategi ble lagt frem 21. januar 2015. som kan lastes ned som pdf dokument. Se også Ny havnestrategi: Regjeringen vil styrke sjøtransporten. Søk på: nasjonal havnestrategi OR havneplan for ytterligere informasjon.

Som et eksempel kan vi ta Moss der jeg bor. Denne havna har i dag gjennomsnittlig 6 anløp av containerskip i uken, dvs. litt over 300 i året. Årlig tar Moss havn imot ca 350 000 tonn gods. Det er da fort å regne ut at gjennomsnttlig kapasitet på de skipene havna mottar, ligger på vel tusen tonn last. Selv med langt større kapasitet på en havn i Østflod, som kan ta imot større skip, vil trafikken og belastningene på miljøet kunne reduseres betydelig. Hvor bør en slik havn ligge? For en økonom er det ikke uten videre lett å svare på det. Lokaliseringsteori

Man skiller mellom tradisjonell lokaliseringsteori, restruktureringstesen og nyere perspektiver som i større grad fokuserer på historiske forløp og næringsklynger.

er en egen gren innen samfunnsøkonomien. Havdyp og topografi er viktig. Man bør kunne seile direkte inn og direkte ut av havna slik at neste skip kan legge til kai bak skipet som allerede ligger der. Hvor mange skip man skal kunne betjene samtidig, bør bygge på en samfunnsøkonomisk kost / nytte anlyse. Svært god tilknytning til den nye jernbanen gjennom Østfold samt veinettet bør være viktig.

I 2016 bygger man ikke en moderne, miljøvnnlig og effektiv havn nær et bysentrum. Beliggenheten for en slik havn bør utredes nøye og tenkes grundig gjennom før man fatter et endelig vedtak. Jeg anbefaler å se dagsnytt 18 sendingen den 2 mai 2014 om og om igjen til budskapet om hvor viktig effektiv logistikk er for transport og ikke minst miljø. Sjøtransport er langt mer miljøvennlig enn veitransport. Den reduserer også behovet for å bygge veier som er beregnet på en stadig økende tungtransport. Har man foretatt kostnads / nytte beregninger der miljø kostnader og gevinster inngår, ved for eksempel å ti doble transporten av varer på skip frem til 2050 kontra det å stadig fokusere på økt veibygging? De beslutningene fattes allerede i dag og 20 juni 2016 kan bli en skjebnedag for hvordan Moss vil se ut i fremtiden.

Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag.

Siden skip i 2016 går på tungolje, er de svært forurensende lokalt. Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag.

En ny studie viser at skader forårsaket av luftforurensning til lunger, hjerte og hjernen har blitt undervurdert. Alarmerende funn, sier forskere på feltet.
Ferjetrafikken øker og et nytt ferjeleie skal bygges i Moss. Skal ferjene fortsatt gå på tungolje eller skal de moderniseres til eldrift? Har noen noen gang foretatt en grundig analyse av den forurensningen som kommer fra ferjer som går på tomgang og skip som må snu 180 grader når de legger til kai i Moss havn? I Moss blåser det oftest sønnavind og dermed føres den forurensede luften direkte inn over byen. Det haster ikke å få flyttet havna i Moss noen meter, men det haster å fjerne hele havna om man ikke går drastisk til verks og krever el drift av ferjene. Havna er for liten og ineffektiv for en moderne havn som kan ta større skip. Østfold bør kunne greie seg med en havn som tar imot langt større skip enn i dag og som ligger lengre fra bebyggelse og bysentra. Større skip vil kunne redusere den totale forurensningen betraktelig. Hvor mye mer forurenser 20 tusen tonnere fremfor en 20 tusen tonner? Har Moss fremtiden bak seg eller er det i dag man øyner konturen av en ny grønnere by som virkelig lever opp til mottoet, "tenk miljø, tomgang adjø"?
Høringsfristen er i henhold til vedtaket i TU satt til 7. juni 2016. Det legges deretter opp til sluttbehandling av planen i TU 13. juni og i Bystyret 20. juni 2016.
Kilde: Moss kommune

Fremtiden er like rundt hjørne og den er her raskere enn du tror.

Hvor langsiktig skal vi tenke når vi bygger infrastruktur og store nye transportsystemer? Man bør tenke svært langsiktig, når man foretar milliarderinvesteringer i nye havner, nye flyplasser, ny jernbane og nye veier. Jeg har i noen år kjent til "hyperloop" som er vist i videoen ovenfor publisert i mai 2016.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Er det mulig at dette konseptet vil bli en del av det norske transportsystemet i fremtiden? Hva med en "hyperloop" fra Oslo til Gøteborg og Kjøbenhavn? Hva med en over Oslofjorden?

Over 150 år etter at Eidsvollbanen ble bygget er den i dag modernisert og fremstår som vår mest moderne jernbanestrekning. Er det tenkt på det når den nye jernbanetrassen er lagt? I videoen ovenfor fremgår det at den strekningen som er forslått mellom Los Angeles og San Francisco, vil koste betydelig mindre enn en tilsvarende jernbane- og veistrekning. Hvor aktuelt er det å bygge en "hyperloop" bro / tunnell over ytre Oslofjord som knyttes sammen med en tisvarende "loop" som går fra Oslo til svenskegrensen? Er det prosjektet man nå holder på med et blindspor, eller vil det kunne stå i over 150 år slik jernbanen fra Eidsvoll til Oslo har gjort?

A path to the future

Semantisk søk mega bridges construction. Se også min kommentar i Svein Harald Røines leserbrev, Byen på solsiden – der alle vil bo! publisert i Moss Avis 16 juli 2016

Semantiske lenker.

Nyliberalismens evangelium brer seg i hele Vesteuropa

Kjell Gunnar Bleivik 21. April 2016. Oppdatert 24 april 2017.

Perma lenke

Finland innfører som første land i Europa borgerlønn.

Borgerlønn diskuteres over hele verden og finnene er de første som innfører borgerlønn i Europa. Er det veien å gå? Det passer selvsagt som hånd i hanske med en liberalistisk idologi der turbo- og anarko kapitalise får utvikle seg fritt, noen blir stadig rikere og kløften mellom rik og fattig øker. Noen håver inn millioner og milliarder ved å la roboter jobbe for seg. Robotene inntar flere og flere næringer, også primærnæringer som jordbruket og sikkert også fisket. Om en tid vil kanskje en stor fabrikktråler være betjent av en besetning som kan telles på en hånd eller to fingre.

Den som har skrevet denne artikkelen mener ikke at Grunnlovens paragraf 10 skal endres eller slettes. Løsningen er selvsagt å beskatte robot arbeidskraft på samme måte som man beskatter human arbeidskraft. Robotene vil heller ikke klage på at de beskattes. De jobber videre uansett om de beskattes med en marginal skattesats på 0 eller 99 prosent. Man kan selvsagt også indirekte beskatte robotene ved å legge (progressiv, porporsjonal eller regressiv) skatt på overskuddet til dem som har arbeidende roboter. Det vil med andre ord bli en form for bedriftsbeskatning som mange vil fjerne i dag. Muligns må bedriftene ha et eget robotregnskap, eller så må utgifter og inntekter ved robotarbeide tydelig fremgå av regnskap. Akkumulerte overskudd eller underskudd vil fremgå av balansen. Kontrollen tillegges ligningsmyndighetene. Det er ikke noe nytt i dette.

Poenget er å tilpasse seg utviklingen og ligge i forkant med lover. Er det ikke lover, er det fritt fram å la robotene håve inn penger. Det at arbeidsledigheten evnetuelt øker som følge av at menneskelig arbeidskraft (i en lengre eller kortere periode) blir substituert med arbeidende roboter, er ikke noe argument for å innføre borgerlønn. Vi har arbeidsledighetstrygd. Er borgerlønn egentlig et skalkeskjul for det? Skal arbeidsledighetstrygden økes ettersom økonomien effektiviseres?

Dersom man mener at noen skal få utdelt en viss sum for ikke å gjøre noe eller drive med det som faller en inn, er løsningen å være mer felksibel i hva som betraktes som arbeide og man må gjøre det lettere å starte nye virksomhet. I så henseende er det for forfatteren av denne artikkelen greit at vi får konkurranse på inovasjonsmarkedet når Avinor tar opp kampen mot Innovasjon Norge og deler ut støtte til grundere. Myndighetene kan også utvide omfanget av statlig kunstnerlønn i stedet for å innskrenke den slik markedsliberalistiske partier vil. Oppstartsfasen er også ofte den vanskeligste for en bedrift. I veldig konkurranseutsatte brasjer og næringer kan det ta opptil 10 år før man tjener penger. I denne vanskelige oppstartsfasen, kan myndighetene betale en større andel av lønnen som er fleksibel og fastsatt ut fra hvor konkurranseutsatt en bransje er. I flybransjen har man sett det motsatte. Norwegian som er et relativt nytt selskap har måttet betale sin skatt, mens SAS har fått statlig støtte (blant anned finansiert med den skatten Norwegian betaler) gjentatte ganger.

Nå virker det også som felere og flere på venstresiden i politikken og fagbevegelsen leker med tanken om borgerlønn som et element i den nye velferdsstaten som ved dagens slutt ikke er noe annet enn en sosial forsikringsordning ofte oppfunnet av sosiallibereale ellersosialdemokratiske partier. Står den nordiske velferdsstaten i fare, eller vil den bare kaste sin gamle og få en ny ham. Tiden vil vise hva som blir nytt og hva som blir keiserens nye klær.

Mer om borgerlønn i lenker tilføyd i artikkelen. Se datoen på lenkene. De lenkene som ikke er daterte er ikke oppdatert eller tilføyd.

Tåles ikke budskapet i Norske aviser?

Ble artikkelen jeg omtaler nedenfor søkt publisert i norske aviser? Jeg finner den ikke om jeg søker på uttrykk som:

  • nyliberalisme terrorismens :no
  • Thomas Hylland Eriksen
  • Arne Johan Vetlesen
Men jeg finner den meget interessante danske artikkelen som omtaler sosialantropolog og professor Thomas Hylland Eriksen samt professor i filosofi Arne Johan Vetlesen ved universitetet i Oslo. I samme artikkel omtales en annen nordmann, samfunnsviter Arne Klyve som blant annet har skrevet boken "Sinte, unge, villfarne menn - Vårt medansvar".

Når socialdemokratiske partier på hele kontinentet mister opbakning i en situation, hvor man kunne have forventet det modsatte, skyldes det, at socialdemokratierne stadig fornægter deres historiske ansvar for den nyliberale samfundsuordens triumf.

Kilde Politiken.dk: Nyliberalisme er terrorismens rekrutteringsagent

Frihet uten likhet og brorskap!

FrP er partiet som ynder å kalle seg selv det nye arbeiderpartiet. Det er i så fall et parti basert på frihet, uten likhet og brorskap. Har sosialdemokratiet sviktet? Man kan få det inntrykket når man leser artikkelen. Den bør kanskje leses grundig en gang, tenkes over og leses grundig en gang til før man trekker sin endelige konklusjon. Hva blir den mon tro? Ta en titt på denne videoen mens du leser og tenker.

Samme ulla og hvem henger igjen i forrige århundre?

Problemet er ikke at AUF henger igjen i forrige århundre. Problemet er at FrPU vil ta oss tilbake til forrige århundre og i dag helle sur ny vin i gamle sekker som vil sprekke. FrPU har med andre ord fremtiden bak seg. De blå-blå har ikke ansvaret for at oljeprisen har falt, men de har ansvaret for at ti talls milliarder er gitt i skattelette. Mye av denne skatteletten bidrar ikke til å skape ny aktivitet og pengene kunne vært brukt mer effektivt, skapt større aktivitet og dermed dempet økningen i arbeidsledigheten betydelig, la oss antyde et sted mellom 15 og 25 tusen ferre arbeidsledige. Det nytter ikke å banke inn i hodet på blå-blå politikere at avdøde professor og Nobel pris vinner i økonomi, Trygve Haavelmo, beviste i teoremet som bærer hans navn, at multiplikatorvirkningen (den aktivitetsskapende effekt) av offentlige utgifter er høyere enn av skattelette. Det er ikke slik at saktteletter til de aller rikeste umiddelbart fører til nye arbeidsplasser. Punktum!

Litteratur og tingenes internet

Semantiske lenker

Regjeringens misbruk av forskning mv.

Kjell Gunnar Bleivik 8. April 2016.

En historisk dagsnytt 18.00 sending 8. april 2016

Det er en av de friskere debattene denne våren. Sendingen begynte med Høyres landsmøte med sedvanlige klappe klappe søte hvor Erna også benyttet anledningen til å harsellere over samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og MDG i Oslo.

Burde hjerneforskeren som ble universitetssjef granske kunskapsministerens hjerne?

Hjerneforskeren, Ole Petter Ottersen, burde gjerne forske litt på kunnskapsministerens hjerne. Kunnskapsministerens forsvar av FrP statsråder i hardt vær minner ikke om noen bevegelse mot sentrum som også ble nevnt i sendingen. Snarere tvert imot, ikke uventet er det Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og fiskeriminister Per Sandberg som er i hardt vær. Kunnskapsministeren minner mer og mer om den obsternasige eleven som forsvarer sin dårlige besvarelse med nebb og klør. En dårlig skriftelig besvarelse blir ofte enda dårligere når den forsvares muntlig. Du finner ytterligere informasjon om Rektoren her:

Taler regjeringen med to tunger?

Ole Petter Ottersen - Liv og lære

Åpen tilgang til kunnskap

Universitetets akademiske frihet går foran alt

UIO-rektor positiv til Rattsø & co

Clemet: Valgt rektor «halvkorrupt modell»

Flere videoer av Ole Petter Ottersen

Debatt om tankepoliti i Kjartan Fløgstads nye bok «Etter i saumane».

Var den forrige debatten mellom kunskapsministeren og rektor ved UIO litt krass, ble den neste enda friskere. Kjartan Fløgstad har skrevet en ny bok med undertittel Kultur og politikk i arbeidarklassens hundreår som også er omtalt i dagsavisen.

Boka inneholder flere nyskrevne essays. Blant annet ett hvor Fløgstad går til angrep på professor Bernt Hagtvet og UiOs «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati», som Fløgstad kaller «tankepoliti».

Så snart en ytrer en mening de ikke liker, rykker tankepolitiet ut med fulle sirener. Dag Einar Thorsen, sekretær i NEST nettverket, liker selvsagt ikke Fløgstads karakteristikk. Vi har prøvd å komme nærmere fenomener som politisk totalitarisme og ekstremisme i et historisk og statsvitenskapelig perspektiv. Kan ikke du gi noen eksempler på hvordan de opererer som tankepoliti spør dabattleder og henvender seg til Fløgstad som svarer.

Særlig når det gjelder forståelsen av nazismen i Europa og det store sivilisasjonssammenbruddet på 30 tallet så har dette nettverket spilt en destruktiv rolle ved ikke å la ny forskning komme til Norge.

Her er også internasjonal forskning tema. Lytt gjerne til den opphetede debatten som Fløgstad påstår handler om politikken i dag. Sikkert en interessant bok av en av våre kjente forfattere.

På onsdag ruller Google ut sine akselererte mobile sider.

Kjell Gunnar Bleivik 23. Februar 2016.

Den fjerde industrielle revolusjon er så absolutt i gang

Vi har nå en stund hørt om den fjerde industrielle revolusjon eller robotøkonomien. Når Google på onsdag ruller ut sine akselererte nettsteder AMP, begynner vi på et nytt kapittel når det gjelder publisering av innhold på nettet. Google har lenge vært opptatt av responsive nettsteder og at det skal gå fort å surfe på nettet. De har endog laget verktøy for at du som driver et nettsted skal kunne teste dette:

Test av hastighet

Test av mobilvennlighet

Som en tommelfingerregel bør innholdet ("above the fold" - det som vises uten å måtte bla) vises på under ett sekund og resten av innholdet ("below the fold") vises på under 2 sekunder.

Kamp mellom giganter

At Google / Alphabet (som morselskapet heter) nå ruller ut AMP plattformen (AMP HTML, JavaScript, etc. etc.) er bare et svar på Facebook sine instant articles og Apple news. Når alt kommer til alt er dette en gigantisk kamp om markedsandeler og kunder hvor du lett kan havne i lommen på en internasjonal gigant. Kan hende greier du å leve av smulene som faller fra denne gigantens bord. Greier du ikke å følge opp det dine konkurrenter gjør på dette området, kan du lett havne i en bakevje. Mange små norske firmaer publiserer sitt innhold på WordPress drevne plattformer. Wordpress har allerede tilpasset seg og laget innstikk for dette som du finner mer om her.

Hvilken betydning får dette for meg som nettsurfer? Du vil kunne oppleve at mange nyhetsartikler leveres opptil 85 % raskere. Glimrende sier du som surfer nettet med mobilen. Med en gang du klikker på overskriften eller bildet med pekefingeren din, er den der. Du greier ikke å blunke før artikkelen er levert til fingertuppene dine.

Hvordan vil et lite firma, et større firma eller et medieselskap oppleve dette? På samme måte som firmaer utnytter sosiale medie nettsteder i sin markedsføring er dette en ny plattform å operere ut fra. Du kan også benytte prosjektets åpne løsning på egne nettsteder. Nå heter det ikke lenger html, men html html ⚡ eller html amp. Merk deg det lille lynet. Det minner mye om det såkalte "favikonet" jeg har brukt på noen av mine nettsteder i årevis. Mitt gule lyn har dog svart bakgrunn. Små firmaer vil sikkert etter hvert kunne publisere alt innhold på Googles plattform. Enda mer havner små firmaer i lommen på en internasjonal gigant.

Det kan være vel anvendt tid å studere den over to timer lange videoen som du finner her. Der diskuterer tre amerikanere hva dette innebærer som teknologisk og medie publiserings løsning. Vil det påvirke resultatene du ser på Googles søke resultat sider? Ryktene vil ha det til at det kan det gjøre. Vil det gjøre at jeg som innholdsleverandør kommer høyere på Googles treff? Nødvendigvis ikke, men om dine nettsteder er veldig trege, så er hurtighet et av flere signaler i Googles algoritmer og det vil bli viktigere i årene som kommer. Det kan være en oppgave for deg som leser denne korte artikkelen og lete deg frem til dette i lenkene som er limt inn i denne artikkelen. Du finner svaret der.

Vil du være med så heng på.

Du finner alt du trenger å vite om dette dersom du leter deg frem i vår lenkesamling. Der er flere lenksamlinger om dette temaet, samt flere tråder om det på det anerkjente nettforumet WebProworld.com.

Mer om den fjerde industrielle revolusjon (Ankertekst - Alphabetically sorted links)

Mer om akselererte mobile nettsteder.

Akselererte mobile nettsider har begynt å vise seg i mobile nettsøk.

Ampifying your site, not difficult at all.

Produktivitet - hysj vi regner.

Kjell Gunnar Bleivik 11. Februar 2016. Oppdatert 17 februar 2016

Student ved UIB jobber med doktorgrad om økonomene.

Vi begynner med en kort kommentar til økonomen som er utdannet ved UIB og som skriver doktorgrad om økonomer. I dagens dagsnytt 18 sending som vi ikke kunne se og lytte til på Tv da sendingen klokken 18.40 ble avbrutt av skiskyting som nok var mye mer interessant for de fleste fikk vi en diskusjon mellom Roman Linneberg Eliassen og økonomiprofessor Kalle Moene . Eliassen har endog skrevet en bok "Hysj vi regner" som ble kommentert i sendingen. Treffer Eliassen med sin kritikk spør programleder? Siden de begge er fra Bergen (den eneste likheten forfatteren av denne artikkelen finner) begynner Moene med et diplomatisk svar:

Jeg vil si både ja og nei. Den treffer på noen områder og overdriver på andre. Men sånn er det jo med all god ungdommelig kritikk og får av den grunn litt større oppmerksomhet. Det er en fantastisk tittel på boken. Den er godt skrevet og derfor er den fort lest. Jeg har faktisk lest hele boken. Den overdriver og sier at økonomi er altfor lite virkelighetsnært og ikke tar realitetene på alvor. Da vil en kanskje vente at en som skriver slik har undersøkt og kvantifisert. Hva driver økonomer med? Hva driver økonomer i Norge med? Det er faktisk en bok som er skrevet for norsk publikum. Passer denne kritikken? Hvordan undervisningen i Bergen er - jeg er faktisk fra den byen - kan ikke jeg uttale meg om.

Tja jeg kommer ikke til å kjøpe eller lese boken da en riktigere tittel antagelig ville vært, "Hysj jeg studerer samfunnsøkonomi i Bergen og synser". En fantastisk tittel og godt skrevet? Den reklamen må du gjerne gi Eliassen, professor Moene. Personlig ville jeg før brukt tid på å lese (om igjen) en av de ti bøkene som er nevnt her. Studenten etterlyser mer idehistorie, noe om kvalitative metoder, post keynesiansk teori, marxistisk teori, østerriks teori, feministisk økonomi og økologisk økonomi. Han hevder at der ikke er noen student i Norge som har hørt om det. Er det valgfrie faget "økonomiske sytemer" og den anbefalte boken av Mark Blaug "Economic Theory in Retrospect" nevnt her borte fra studieplanen i Oslo og Bergen?

Programleder fortsetter og dere tok samme oppgjør med faget? Moene svarer

Studenter er ofte kritiske til det faget de studerer. Det er en fin måte å lære på. Jeg husker at jeg dummet meg ut flere ganger med å være kritisk på ting jeg ikke helt forstod

Så jeg er i godt selskap, siden jeg i en semesteroppgave om norsk konkurranseevne overfor utlandet fikk kommentaren: "Minner om fundamental mangel på forståelse, må bli stryk". Heldigvis strøk jeg ikke til eksamen.

Jeg oppfatter kritikken litt som et skremmebilde og derfor litt mislykket

avslutter professor Moene. Det er kanskje en mildere måte å si det samme på som den kommentaren jeg fikk til min semesteroppgave om konkurranseevne. Jeg skulle gjerne være til stede på den fremtidige doktor disputasen til Eliassen og hørt omtalen av den av sensorene. Vil den bli godjent om den holder samme nivå som diskusjonen med Moene i dagsnytt 18?

Lytt gjerne til hele diskusjonen mellom professoren og studenten.

Norsk produktivitet og konkurranseevne, skal vi regne eller synse?

Siden ville skjebnen det slik at produktivitet og konkurranseevne var noe av det jeg kom til å jobbe mye med. Jeg synes jeg hadde levert en god besvarelse om konkurranseevne, men fikk en helt annen oppfatning av begrepet da jeg var med å regne på dette i Norges Bank. Det begrepet vi brukte mest, var relative lønnskostnader per produsert enhet der produktiviteten var en størrelse som inngikk i beregningen. I begynnelsen av Dagsnytt 18 sendingen på Tv er der et innslag om norsk produktivitet der Siv Jensen og leder i produktivitetskommisjonen Jørn Rattsø deltar. Det er en langt mer interessant debatt, der Finansminister Siv Jensens fagfolk i departementet nok i disse dager finregner på norsk produktivitet og relative lønnskostnader per produsert enhet overfor utlandet.

Historisk lav produktivitetsvekst. Har produktivitetskommisjonen kommet til den konklusjonen uten å regne?

Relaterte lenker

Stråmenn, mentale modeller og formaliserte modeller.

Finansministeren mottar Produktivitetskommisjonens andre rapport

Produktivitetskommisjonen overleverer første rapport til finansministeren

Oppnevning av Produktivitetskommisjonen

Søk på Jørn Rattsø

Produktivitetsrapporten overraskar ikkje næringsdirektøren

Slik mener han produktiviteten kan økes

Flyktningekrisen et privat eller rettslig moralsk dilemma?

Kjell Gunnar Bleivik

Først publisert 23. Januar 2016. Sist oppdatert: 30 mars 2017.

Leger uten grenser nekter å ta imot penger fra den norske stat.

På deres hjemmeside kan vi under overskriften Stanser all finansiering fra EU og norske myndigheter på grunn av kynisk og umenneskelig migrasjonspolitikk lese følgende:

I dag kunngjør Leger Uten Grenser at i protest mot Europas katastrofale asyl- og migrasjonspolitikk, vil organisasjonen ikke lenger ta imot penger fra EU-land og Norge.

Avtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet “flyktning” og den beskyttelsen som følger med, på spill, sier Stein.

Dette temae ble også drøftet i gårsdagens dagsnytt 18 sending.

Arabisk vår, norsk vinter og russisk "njet".

Det som begynte som en arabisk vår, har med unntak av Tunisia så langt utviklet seg til noe mer enn en tragedie ved Middelhavet langs den greske kysten. På ny er flyktningekrisen i fokus i media og nok en gang handler det om vår grense mot Russland der flyktninger hastesendes tilbake til Russland. I over 30 kuldegrader settes de på hvite busser med kurs for Murmansk. Den aller siste utviklingen kan man lese på Vg. Klokken 18.50, kan man den 23 januar lese følgende

18:50

Russisk etterretning organiserer angivelig asylreiser Det er en russisk grensevakt som opplyser til finske medier at russisk etterretningstjeneste (FSB) organiserer uttransportering av asylsøkere fra Russland til den finske grensen (NTB).

Litt senere, klokken 19.02 finne man på samme side følgende overskrift:

19:02

Russland sier nei til asylant-returer Utenriksminister Børge Brende (H) har blitt informert om at Russland sier stopp til retur av asylsøkere over Storskog i Finnmark. Dette er gjort av sikkerhetsmessige årsaker, opplyser utenriksministeren. All returer av asylsøkere over Storskog stopper derfor inntil videre.

Flyktningekrisen som vi har skrevet utførlig om tidligere fortsetter. Det såkalte flyktningebudsjettet var også hovedtemaet i debatten rundt fjorårets reviderte nasjonalbudsjett. Man får en god oppdatering om det siste som har skjedd i debatten på NrK1 21-01-2016, og i dagsnytt 18 dagen etter, der det moralske aspektet ved flyktningekrisen sto i fokus.

Nrk2 Dagsnytt 18 20-02-2017 Forvirring om begrepene hva er en asylsøker og hva er en kvoteflyktning?

Nrk2 Dagsnytt 18 10-02-2016 (Venstre sier nei til alle asylforslagene til regjeringen).

Nrk2 URIX 04-02-2016

Nrk2 Dagsnytt 18 04-02-2016 (Ingen rett til permanent opphold sier tidligere dommer for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen).

Nrk1 Debatten 28-01-2016

Nrk2 Dagsnytt 18 25-01-2016 (Innvandrings- og integreringsministeren samt utenriksministeren minner mer og mer om ferske politikere fra unge Høyre og FrPU).

Nrk2 Dagsnytt 18 22-01-2016 (Lytt gjerne til hva filosofiprofessor Jens Saugstad sier om de moralske aspekter ved flyktningekrisen. Den dimensjonen er det viktig å få med seg.)

Nrk1 Debatten 21-01-2016

Nei til transittflyktninger og ja til kvoteflyktninger.

Vi lever i en kynisk verden. Der er selvsagt millioner som kunne tenke seg å emigrere til et bedre opphold i Norge. Men hadde det kommet millioner ville vi selvsagt ikke blitt så attraktivt lenger. Heller du for mye vann i saften mister den etter hvert farge og smak. Mitt personlige syn har hele tiden vært at vi burde hente kvoteflyktninger i flyktningeleirene. Der er mange fordeler med det.

Først av alt. Det er de flyktningene som først og fremst trenger opphold i et annet land.

Bakgrunnen deres er sjekket grundigere.

De hentes før de med livet som innsats legger ut på en farefull ferd over Middelhavet.

De sniker ikke i køen inn til Norge.

Kyniske bakmenn og menneskesmuglere tjener ikke penger på denne krisen.

Det er for sent å si at dette kunne vært taklet bedre. En innvandrings og integreringsminister fremstår som en jernkvinne i media, men i realiteten er hun et uttrykk for en regjering som mistet taket på strømmen over Storskog fra første dag. Russerne hadde advart oss allerede i 2012 og noe kunne vært gjort annerledes om den advarselen hadde blitt tatt mer alovorlig. Det har vi skrevet grundig om nedenfor. Nå er det Utenriksministeren som har fått jobben som ryddegutt. Dette er villet politik fra russiske myndigheter sa Trine Skei Grande. Noen spekulerer i om det er en russisk hevnaksjon mens andre snakker om hybridkrig. Andre konspirasjonsteorier kunne jo være er at denne regjeringen fra første dag vente en kald skulder til russerne som gikk ut over vårt ellers gode naboskap i nord. Der er en rekke mulige skjulte agendaer, ikke bare fra russisk side. Selvsagt så noen lokale russere sitt snitt til å tjene noen ekstra kroner ved å selge sykler til flyktningene.

Personlig ville jeg ikke gitt en eneste transittflyktning prioritet foran en kvoteflyktning fra flyktningeleirene i Libanon, Tyrkia eller Jordan. Personlig ville jeg ikke gitt tre unge menn som har albuet seg frem i køen prioritet foran en enslig mor med 2 barn i en flyktningeleir. Skal vi først føre Ole Brum politikk får vi bestemme oss for hvor mange vi skal ta imot og den avgjørelsen tas i siste instans av folket. Så om vi skal ta imot 8 000 kvoteflyktninger over 3 år, så bør de få prioritet foran enhver transittflyktning. Det var det det norske folk representert ved Stortingsflertallet ble enige om. Vi har undertegnet flyktningekonvensjon og menneskerettslovene. De kan vi ikke gå på akkord med. Det er det bare vår finansminister som vil. Ansvarlige norske partier vil ikke melde Norge ut av verden. Hvor mange av de som står ved grensen og banker på vår dør er vi forpliktet til å ta imot? Mener Fn og andre at de har prioritet foran kvoteflyktninger?

At russerne nå sier "njet", er en annen sak som regjeringen kanskje har seg selv å takke. Uansett går det an å vise litt romslighet nå i vinterkulden. Vi vil vel ikke ha noe Finmarks Lampedusa. Man trenger ikke bryte lover å hasteutsende flyktnigner uten ordentlig saksbehandling. Vår rettstat er basert på lover og konvensjoner som skal følges til andre er vedtatt.

All makt i denne sal.

Vi lever i en rettstat med folkesuverenitet hvor folket alltid har siste ordet. Anta at Stortinget har bestemt at vi skal ta imot 8 000 kvoteflyktninter over en treårsperide. La oss sette et symbol på det tallet for eksempel n. Over denne treårsperioden blir det reelle tallet 120 000. Da er der kommet 112 000 flere flyktninger enn det folket representert ved stortingsflertallet ble enige om. La oss også sette et symbol på dette tallet, for eksempel k. Vi har da følgende:

Stortingsflertallets mål: n (8 000)

Det reelle tallet: n + k (120 000)

Hva skjedde og har politikerne sviktet? Må stortinget, som alltid har det siste ordet, ta opp saken på nytt og revidere tallet? Er det faktiske tallet på 120 000 flyktninger over en treårsperiode et uttrykk for at folkets mening har endret seg eller er det den utøvende makt som har sviktet? Dersom situasjone nå er blitt slik at vi skal ta imot k transittflyktninger, fra Sverige, Danmark, Russland og andre land, bør vi ikke tukle med n, dvs folkeviljen. Dermed blir det reelle tallet flyktninger som får opphold i Norge over 3 år n + k, der n er en kjent størrelse på 8 000 mens k er ukjent. Størrelsen på k bestemmes av den utøvende makt etter oppdrag fra den lovgivende. Den politiske beslutningskrisen som lammet denne regjeringen i begynnelsen, dikteres nå av en overivrig innvandrings- og integreringsminister som endog blander Vår Herre inn i debatten. Vennligst hold ham og privatrettslige argumenter utenfor.

Relaterte lenker.

tv.nrk.no | Danmark Radios dokumentar "Hvor går grensen"

NrK Brennpunkt  Tirsdag 28. mars 2017 | Sykkelberget

Dagbladet | Vi er det landet i Europa som har best asylkontroll

Dagbladet | Listhaug skulle svare på spørsmålet alle lurer på. Ap: - Dette holder ikke

Dagbladet | Ap er skeptisk til regjeringens forslag om å forlenge midlertidig opphold for flyktninger.

Dagbladet | Den mest krevende situasjonen med Russland på flere tiår

Dagbladet | Vurderer å innføre «krisetilstand» i Sverige

Nordnorskdebatt | Stopp deportasjonene til Russland

Dagbladet | Brende: - Russland sier nei til asylreturer over Storskog

Vg | Russland stanser asyl-returer over Storskog

NrK | Russland stanser retur over Storskog

NrK | Biskop sterkt kritisk til å endre kirkeasyl-instruks

Dagsavisen | Vurderer å avvise Listhaug-forslag

Dagsavisen | Unorsk hat

Dagsavisen | Asylopprør i Arbeiderpartiet

Dagsavisen | Alle asylsøkerne i Finnmark er pågrepet

Dagsavisen | Alene i flyktningstriden

Nettavisen | Russisk etterretning organiserer asylreiser

Forsvarsforeningen | Er flykningestrømmen fra Russland en hevnaksjon?

Aldrimer | Flyktningestrøm trolig russisk hybridkrig

Statsråd Ketil Solvik-Olsen Fjernet ansatt som hadde grunnlovsvern.

Kjell Gunnar Bleivik 6. Januar 2016. Oppdater 23 Januar 2016.

Siste oppdatering. Artikkel i Oslo Dagblad

Under overskriften Ketil Solvik-Olsen kritisert for bruk av embetsverket. Fikk grønt lys av Ernas stab ser saken nå ut til å ta en ny vending:

I september 2015 ble ekspedisjonssjef Anne Marie Storli fjernet fra stillingen og flyttet til Vegdirektoratet.

Nå viser en epost Dagbladet har fått innsyn i, at deler av håndteringen til Solvik-Olsen og hans politiske ledelse ble godkjent av en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere på statsministerens kontor (SMK):

Les saken i Dagens Næringsliv 05.01.2016

Nedenstående sitat er hentet fra avisen før artikkelen ble lagt bak en betalings brannmur. Du finner mer om historien i Nrks sending og i de semantiske lenkene på slutten av artikkelen.

Ekspedisjonssjefen som statsråd Ketil Solvik-Olsen fjernet ble utsatt for et «grovt arbeidsrettslig overtramp», mener arbeidsrettsekspert Jan T. Dege.

Arbeidsrettsekspert Jan T. Dege mener det var et grovt arbeidsrettslig overtramp av statsråden å fjerne ekspedisjonssjef Anne Marie Storli, siden hun har en særlig beskyttelse av grunnloven.

Lytt også til diskusjonen med statsråden i dagsnytt 18 06.01.2016

Stortingets kontrollkomite skal nå se på saken opplyses det i sendingen.

Relaterte semantiske lenker

Daværende kommunikasjonsjef Anne Marie Storli ønsket ikke å etterkomme ønskene. 14. september i år fikk hun beskjed om at hun var uønsket som sjef for avdelingen.

Som embedskvinne har hun en særlig beskyttelse mot å bli fjernet fra stillingen sin.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /
Mini Nettverk / Hjem /

Norsk økonomi på vei i grøften?

Kjell Gunnar Bleivik 17. desember 2015.

Valuta er makt og Norge svekkes politisk som finansielt.

Norge er en økonomisk stormakt, men en politisk mygg sa en gang en svenske. Valuta er makt tordnet tidligere sentralbanksjef Erik Brofors den eneste gangen jeg fikk anledning til å lytte til hans foredrag. Å devaluere er som å late vannet for å holde seg varm. Å diskutere med kvinnen er som å tisse mot vinden, man går i vannet. Den BI utdannede Siv Jensen takler en økonomisk krise langt dårligere enn Sigbjørn Johnsen taklet finans og gjeldskrisen i 2008. Nå skylder hun stadig på oljeprisen når kronen svekkes og arbeidsledigheten øker. Fokus er sjelden på hvordan pengene brukes. Tre milliarder i arbeidsmarkedstiltak er langt bedre for sysselsettingen enn tre milliarder i pensjoner til de best stilte pensjonistene som også bruker en større del av pengene i utlandet. Valuta er makt og valutakursen reflekterer også handlekraften til den regjeringen som styrer et land. Når statsfinansene svekkes på feil måte, synker også kursen. Men nå kan Siv strutte av selvtillit ved at hennes partifeller tydeligvis har kunnet håndtere flyktningekrisen. Regjeringen øser ut millioner til potensielle stemmesankere og lobbyister, de såkalte flyktningebaronene. Siv Jensen, Norge er ikke blitt rikere av at at våre fordringer på utlandet via oljefondet har steget til 7 billioner kroner målt i norske kroner. Det kalles pengeillusjon å innbille seg det. Heller ikke du kan trylle.

Det er bare den politikken som det var enighet om i begynnelsen av 1970 og som han som startet ditt parti var imot, som gjør at vi i dag har et oljefond målt i norske kroner (før du ble finansminister) på NOK 7 000 000 000 000 x 0.75. Det greier dere vel å regne ut i Finansdepartementet og formidle til det norske folk? Det er også uklart om det fremdidige kapitalslitet i Norge øker unormalt mye med denne regjeringen. Dersom kapitalslitet øker kraftig, faller vår realkapital og dermed synker vår nasjonalformue. Dette gjelder særlig kapitalslit i forbindelse med at vår forsvarsevne svekkes ved å stikke fingrene inn i vepsebol vi burde holdt oss borte fra. Det koster å være kar og sikkert enda mer å opptre som diva finansiert av kloke politikere som tok de riktige beslutningene før du trådde dine barnesko i Hagens lekegrind. Han takker nok for den gullkantede pensjonen du bevilget ham ved å stikke sugerøret enda dypere ned i oljefondet. Mange bekker små blir til en stor å som renner ut av vårt møysommelig oppsparte oljefond. Det svekker kronekursen. Eksportnæringene jubler nok, men vi er ikke blitt rikere av denne politikken og Norge svekkes såvel økonomisk som politisk (ikke minst om vi tror at vi kan kjøpe venner eller smøre utlendinger med en høyere sigarføring enn oss).

De som daglig følger sendingene på Bloomberg får en glimrende oversikt over utviklingen i valutakurser og valutamarkedene. Følg gjerne med på de sendingene om du vil følge NOKs glideflukt mot bunnen og den etterfølgenden oppblåsingen av fordringene på utlandet målt i NOK selv om vi tapper av fondet som aldri tidligere. Fiksjonsøkonomi er langt fra det samme som beinhard realøkonomi. Det nytter ikke å skjule sitt ansikt bak et pengeslør når det er sykehjemsplasser, plasser på aldershjem og jobb til de som jobber der og i andre næringer som teller. Måtte det være i fokus ved valget i 2017 og ikke den like oppblåste populartiteten til det mest populistiske partiet som noen gang har styrt Norge. Jeg håper at nordmenn oppdager at FrP ikke kan trylle før det valget. Partiet har stjålet flyktningekrisen som den blå-blå regjeringen allikevel har taklet så dårlig at Justisministeren har fått en medjelper i henne som kalte andre godhetstyranner i velkjent Hagen ånd ved finne opp nye ord og uttrykk.

Økonomisk og politisk divergens mellom de anglosaksiske landene og EU?

Den Amerikanske sentralbanken hevet i går renten. Det reflekterer at amerikansk økonomi nå er sterkere. I begrunnelsen for å heve renten ble det sagt at det er midlertidige krefter som holder inflasjonen lav i USA. Dermed var det nå riktig å heve styringsrenten, selv om det avledede målet om 2 prosent kjerneinflasjon ikke er oppnådd. Det er bedre å forberede seg på et mer normalt rentenivå før det er for sent var også med i begrunnelsen. Det som kanskje er mer bemerkelsesverdig er at der nå tilsynelatende er en divergens i økonomisk politikk mellom de anglosaksiske landene og EU. Samtidig har britene bestemt seg for å stemme over fortsatt medlemskap i tollunionen. I en slik situasjon kan det være bra for Norge å si som den amerikanske sentralbanksjefen sa i går. "Neurtral is useful for us". CHF, eller sveitserfrancen stiger og stiger og Sveits ligger alltid lavt i terrenget under internasjonale konflikter. Vi kunne noen ganger oppført oss litt mer som sveitserne.

Den amerikanske valgkampen, flyktningekrisen og krigen i Syria.

Det var interessant å følge hele den republikanske valgkampsendingen på Cnn natt til 16 desember. Temperaturen er høy i politiske sendinger i USA og når de amerikanske kandidatene går i strupen på hverandre er det ikke bare jeg som skjelver, men sikkert politikere med langt større innflytelse i andre land. Noen hevder at terroristene i Syria vil elske Trump som ny amerikansk president, og etter det jeg ser av ham, er det ikke tilfeldig at han er mangemilliardær. Personen kan merkevarebygging som få andre. I direkte sendingene beskylder en kandidat en annen for å starte tredje verdenskrig om vedkommende blir valgt. "You are a recipe for World War III" sier en kandidat med henvisning til det en annen nylig har sagt. En annen kandidat sier med det som skjer i Syria at tredje verdenskrig allerede er i gang. Den republikanske frontfiguren Donald Trump vil bruke religiøs tro som grunnlag for å komme inn i USA. Det er ikke rart at noen mener at disse sendingene er den beste form for Tv underholdning for tiden. Sendingene er bedre enn de beste "reality show". De krangler om de 2 000 flyktningene USA allerede har tatt imot fra Syria. Å ta imot 10 000 flyktninger er altfor mange. Noen vil ikke ta imot noen og de hevder at Obama og Clinton er en tragedie for USA siden de vil ta imot 10 000 på kort sikt og 60 000 på lengre sikt. Om USA tar imot 9999 flyktninger fra Syria med gode hensikter og 1 er en Is kriger, kan det ende i en tragedie. Obama som er i ferd med å få skikk på den økonomien hans forgjenger kjørte i gøften får skylden for alt. Selvsagt er dette republikansk valgkampretorikk satt på spissen.

Mens valgkampen raser i USA, samler Saudia Arabia en koalisjon på 34 land

Saudi Arabia this week declared the formation of an Islamic coalition to combat terrorism, allowing members to “share information and train, equip and provide forces if necessary” for the fight against extremist groups, Saudi Foreign Minister Adel Jubeir said during a Tuesday news conference in Paris.

A statement released earlier by Saudi Arabia named the 34 participating countries, which it said “have decided on the formation of a military alliance led by Saudi Arabia to fight terrorism, with a joint operations center based in Riyadh to coordinate and support military operations.”

for å bekjempe ekstrem islamisme.

FrP profiterer på og har stjålet flyktningekrisen her i landet. Denne krisen ser om sider ut til å være avpolitisert, ettersom Sv nå også godtar integreringsavtalen (se dagsnytt 18 16 desember 2015). Personlig er jeg over hode ikke imponert over det den blå-blå regjeringen har fått til. Borgerlige regjeringer har god tradisjon for ikke å kunne takle slike kriser. Regjeringens dårlige tone med Russland fra første stund der politikere fra Høyre gikk ut og sa at forholdet til Russland aldri ville kunne bli normalisert etter okkupasjonen av Krim, gjør nok at denne regjeringen sliter mer med Russland enn den rødgrønne gjorde. Russland har siden revolusjonen i 1917 tatt imot under 1 000 asylsøkere. Norge vokter Schengens nordgrense og er ansvarlig for de som kommer via Storskog og søker asyl i Norge. Under flyktningeforliket ble det flertall for å ta imot 8 000 flyktninger over 3 år. Det harmonerer mer med det andre land som USA, landene i Øst Europa og Russland vil ta imot. Dette ville være kvoteflyktninger som er grundig sjekket og hentet ut fra overflylte flyktningeleire i Jordan, Tyrkia og Libanon. En grundig sjekket familie bestående av mor far og to barn, må med den politikken som i dag føres vike plassen for 4 unge menn som har trengt seg frem i køen og som vi ikke har sjekket bakgrunnen så grundig til.

Tyskland hvor befolkningen synker og som trenger arbeidskraft tar imot litt i underkant av en million flyktninger i år. Sverige med en befolkning som er dobbelt så stor som den norske tar imot 150 000. Det er klart at det er de som ikke er fornøyde med å ende i Tyskland eller Sverige som kommer til Norge. De er ikke truet på livet og lever under langt bedre forhold enn de som kommer fra flyktningeleirene der vi henter kvoteflyktninger. Panikktyrraniet som Lysbakken snakket om i dagsnytt 18 sendingen den 16 november 2015 er nok mer beskrivende for situasjonen enn godhetstyrraniet den nye innvandrings- og integreringsministeren snakker om. Det spørs om belsutningskrise ikke er et enda mer dekkende begrep. Dette skulle vi vært forberedt på da Tyskland åpnet sine sluser og siden Russland hadde advart oss om hva som kunne skje på Storskog allerede i 2012.

En tidligere norsk forsvarsminister og mange amerikanere sier at vi må forberede oss på en langvarig kamp mot IS, helt opp mot 30 år. Det er viljen som teller, den frigjør eller den feller skrev Ibsen. En kamp på 30 år mot 80 000 banditter og kriminelle "krigsforbrytere" som ikke kjenner noen spilleregler, skjærer strupen over på sivile som kommer innenfor deres områder, massakrerer de som ikke leser koranen som dem, voldtar kvinner og barn og selger noen som slaver. Er dette soldater? Hvilke soldater er det som tar på seg en selvmordsbombe, sprenger seg selv i luften og dreper sivile og voldtar kvinner og barn, for det meste virkelige muslimer? Det er kyniske kriminelle som ikke kan være særlig smarte, ettersom de gjør det med et løfte om å komme til Allahs paradis! Hvilket paradis? Muslimer, det er sannelig på tide at dere selv tar et oppgjør med disse bandittene. Det er ikke en dag for tidelig at Saudi Arabia som har makt til å sette verdensmarkedsprisen på fossilt brennstoff, samler en koalisjon mot disse bandittene som får bre seg som en kreftsvulst og som endog kaller seg muslimer. De har opprettet et muslimsik Kalifat. Skulle vi heller kalle det et terrorede? Deres sterkeste våpen er frykt og terror. De er gode på merkevarebygging. Legg merke til hvordan de tar bildene som legges ut på nettet. De er som regel alltid filmet nedenfor mot en blå himmel, med hevede geværer, maskerte ansikter og svarte klær. De har tilsynelatende skremt vannet av noen republikanske presidentkandidater (med kubansk bakgrunn) som er villige til å starte tredje verdenskrig for å få operert bort kreftsvulseten som så langt har fått bre seg i midtøsten. Det er viljen som teller. Tyrkia har Natos nest største hær og de hadde mest sannynlig feid drapsemennene av banen på noen uker om de ble angrepet og hadde et legitimt mandat for å intervenere på bakken. Det er forståelig at Obama ville rydde opp i arven etter Bush II. Det er heller ikke sikkert det hadde vært et så stort terrorede om Obama hadde styrt i Bush sin periode. Det kan bli større om noen av haukene blant republikanerne blir valgt til president neste år.

Noen av araberlandene vasser i penger. De kunne brukt noen av dem på å ta inn flyktninger i egne land og finansiere de leirene som er bygget i Tyrkia, Jordan og Libanon. En av de republikanske kandidatene har sikkert også rett når han sier at nordøst i Syria er der et område like stort som Libanon der man lett kunne tatt imot flyktninger om man hadde fått penger til å bygge lerie og våpen til å forsvare landområdet. Kurderne er et av de mer demokratiske folkene der nede og selv med stemoderlig behandling og støtte fra Vesten, forsvarer de sine områder. De har endog kvinner, som ikke skjuler seg under en svart drakt men viser sitt ansikt, under våpen. De vil sikkert før møte disse draps- og voldtektsmennene med våpen enn å risikere og bli halshogd og voldtatt. Norge som er blitt et haleheng til EU og USA i midtøstens vepsebol, velger å satse på sjia muslimene i Bagdad som er støttet av Iran. Dermed kommer vi ikke bare i en konflikt med terroristene, men også med sunni muslimer som følger siviliserte normer, regler og lover for menneskelig eksistens. Den rød-grønne regjeringen holdt oss utenfor krigen i Irak. Nå har vi tydeligvis bedre råd. Det er kanskje et tidssprøsmål om når vi får testet våre ny F35 jagerbombere i en varm konflikt. Dette får araberlandene og de store landene som har mer eller mindre skyld i dette ta seg av. Kampen mot terrorister og drapsmenn er ikke noen forsvarskrig for Nato. Uansett hva man gjør der nede blir det som regel galt. Væpner man kurderne får man tyrkerne på nakken og væpner man regjeringen i Bagdad, får man andre moderate krefter i regionen på nakken. Der har vært stadig tilbakevendende konflikter i mer enn tusen år i dette området og det blir ikke mindre om også Norge melder seg som kokk til kalaset som kan komme til å koste mer enn det smaker. De søkkrike araberlandene i regionen kunne tatt imot langt flere flyktninger. Hvorfor har de ikke gjort det? Nå skal også de krige. Sannsynligheten for at noen trekker på feil avtrekker på feil tidspunkt øker med antallet parter som er involvert i regionen.

Hvor lang tid det tar for å røyke ut terroristene er en annen sak. Den tyrkiske hæren hadde som nevnt brukt uker, mens Norman Schwarzkopf, Jr. antagelig hadde brukt dager. Det er som nevnt viljen som teller.

Det er bedre å bruke norske oljepenger på å investere i aksjer, obligasjoner og andre egenkapitalinstrumenter fremfor å betale for kapitalslit i Midt Østens vepsebol der det "sorte gullet" minner mindre og mindre om honnig. Noen mener endog at biene dør fordi for mye av det "sorte gullet" er transformert til gass. Kan det være slik at noen ønsker å holde denne konflikten i live og at den skal vare i årtier? Er det noen som har hørt om det militærindustrielle kompleks og lobbyister fra oljeindustrien? Blir en amerikansk republikaner neste president i USA, kan USA komme til å sette til side avtalen som nylig er undertegnet i Paris og begynne å pumpe gass og (skifer)olje. Lyttet du til debatten natt til i går var det kandidater som mente at USA på ny måtte bli eksportør av fossilt brennstoff. Der er betydelige oljereserver i USA som det kan være lønnsomt å utvinne. Nå har det landet som opptrer som prissetter på fossilt brennstoff startet en muslimsk storkoalisjon for å bekjempe islamsk terror fremfor å ta imot brødre som flykter. Vi får se hvor lang tid de bruker på å fjerne kreftsvulsten.

Amerikansk økonomi normaliseres. Stor sannsynlighet for at FED hever renten i dag.

Kjell Gunnar Bleivik 16. desember 2015.

Historisk lang periode med kvantitativ lettelse og lav rente.

Den tideligere amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke sier at han ikke hadde ventet at styringsrenten skulle være lav så lenge. Han mener at amerikansk økonomi nå kan tåle en heving på 0,25 (0,15) %. Dermed forventer man at amerikanere hever renter for første gang på over 9 år når beslutningen annonseres i dag klokken 20 norsk tid.

Hvem er FED?

FED er en forkortelse for Federal Reserve System, som utgjør det amerikanske sentralbankssytemet. Beslutningene om den pengepolitikk som skal føres, tas i dag i den såkalte Federal Open Market Committee (FOMC)

"FED day" i dag klokken 20 norsk tid.

Dersom du har tilgang til amerikanske Tv stasjoner som CNBC, CNN og Bloomberg, kan du lære en del av å følge det som annonseres i reell tid. Ofte kan det lønne seg å hoppe mellom de ulike kanalene. Noen stasjoener er flinkere enn andre til å overføre FEDs annonsering, mens andre har dypere kommentarer. Når det gjelder kommentarer foretrekker jeg personlig CNBC og Bloomberg.

FED funds futuren er opp mindre enn tre timer før annonseringen. Det er "futuren" (der prisoppdagelsen skjer) på den såkalte "fed funds" renten. Inflasjonen stiger før FOMC begynner møtet og like før møtet stiger det amerikanske aksjemarkedet. Det er et singal om at renten vil bli hevet i dag.

Relaterte semantiske lenker.

Produksjon med teknologisk fremgang og grønn skattekommisjon.

Kjell Gunnar Bleivik 14. desember 2015. Status vil bli oppdatert fortløpende.

Teknologisk fremgang via internet.

Internet og smarttelefoner har revolusjonert vår søking etter informasjon, hvordan informasjonen presenteres og referanser mellom hyperkoblede dokumenter via lenker. De fleste er kjent med Power Point presentasjoner, PDF dokumenter, YouTube og Vimeo videoer etc. Mer kompliserte dokumenter er det ikke så lett å vise i en YouTube video, men bruker du nettsteder som slides og fliphtml5 kan du vise dine presentasjoner på nettet med så mange tilhørere som vedkommende server tåler. Samtidig kan du være koblet til en chattetjeneste med eller uten video funksjon. La oss ta dette Macroeconomics Lecture 2: The Solow Growth Model with Technical Progress litt tekniske PDF dokumentet av Richard G. Pierse som eksempel. Dokumentet er ikke tilfeldig valg og vil bli diskutert i en popularisert setting nedenfor. I stedet for å laste ned dokumentet kan du lese det på nettet med fliphtml5. Klikker du på lenken med anker tekst "View in Fullscreen" eller full skjerm knappen, får du hele dokumentet presentert i full skjerm modus som en bok du kan bla i ved å klikke på fremover og bakover knappen. Du som leser dette trenger ikke lese mer enn introduksjonen på 8 linjer

In this model, in steady-state, output and capital grow at the rate of growth of the labour force and so the model cannot explain the steady state growth of output per capita that has been observed in most economies. To explain this we need to introduce into the model some autonomous process that causes the production function to shift up over time so that output can grow over time even when the labour and capital inputs are not growing. This we call technical progress.
hvor jeg har skrevet noe som det fokuseres på nedenfor, nemlig teknologisk fremgang med fet skrift. Richard G. Pierse har som de fleste økonomer en betydelig produksjon. Direkte relatert til denne innledningen finner man lett følgende PDF dokumenter som kan lastes ned og leses av den spesielt interesserte:

Dette er økonomisk vekstteori som blant annet den kjente franske økonomen Thomas Piketty baserer sin kjente bok på.

Teorien om produksjon med teknologisk fremgang er gammel.

Dersom du begynner ditt Google søk med "hicks neutral" foreslår Google følgende temaer:

  • hicks neutral technical change
  • hicks neutral technological change
  • hicks neutral balanced growth path
  • hicks neutral productivity term
I tillegg får man under noen av forslagene andre hint om temaer som "Vitenskapelig artikler om hicks neutral technological change" etc. Her er det bare å boltre seg i populariserte og vitenskapelige artikler for den uinvidde som vil ha mer presis informasjon. Følgende dokument The Solow Growth er første treff for søket "hicks neutral". Under figuren med overskriften "Isoquants with Neutral Technological Progress" finner man nye begreper som Solow-neutral og Harrod-neutral. Det er med andre ord et gammelt og stort felt innen økonomisk teori. Sir John Richard Hicks (8 april 1904 - 20 mai 1989) var en britisk økonom og en av de viktigste og mest innflytelsesrike økonomer i det tyvende århundre. I 1972 fikk han Nobels Økonomipris sammen med Kenneth J. Arrow for deres banebrytende bidrag til generell økonomisk likevekts- og velferdsteori. Hicks bidrag til økonomisk vekstteori er med andre ord ikke nevnt i den korte begrunnelsen for prisen.

Teknologisk grønt skifte dominerer mediabildet første hverdag etter Parisavtalen 2015

Det er bare å lytte til nyhetene og dagsnytt 18 denne første virkedagen etter klimaavtalen i Paris som noen mener er av historisk format. Det blir man lett overbevist om ved å foreta søket "climate change agreement". Andre søk som "climate change agreement scepticism" gir treff med titler der som ventet Greenpeace er blant de første. Dersom den direkte og forsinkede effekt av dagens utslipp er (sterkt) ulineær, kan skeptikerene komme til å få rett. Da trenger ikke dagens avtale eller 5 årlige rullerende vurderinger og eventuelle endringer være godt nok til å redde kloden. Dieselbilen er bedre for det globale miljøet, mens bensinbilen er bedre i norske byer hevdes det i dagens nyheter på NrK. Det spørs om man ikke må gå mer drastisk til verks og satse mer på elbiler.

Grønn skattekommisjon og prismekanismen.

Grønn skattekommisjon ble oppnevnt av Regjeringen Solberg 15. august 2014 med Professor Lars-Erik Borge som leder. Utvalget skal blant annet vurdere om og hvordan en ved økt bruk av klima- og miljøbegrunnede avgifter, og reduksjoner i andre skatter og avgifter, kan oppnå både lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling. Den skatte og avgiftspolitikken den blå-blå regjeringen har ført så langt imponerer vel ingen og få miljøpartier blir grønne av misunnelse over det regjeringen har fått til.

Prismekanismen er en meget sterk kraft om man skal endre menneskers preferanser for en vare og tjeneste. Valutakursendringer er en del av prisendringer og den svekkelsen vi i dag opplever i kronekursen er velkommen for norske eksportører, men uønsket for importører og de som handler i og reiser til utlandet på ferien. Slik sett kan svekkelsen av kronen bidra mer til at nordmenn reiser mindre med fly enn den nå så omtalte flyseteavgiften, særlig om svekkelsen fortsetter.

Det blir spennende å følge den rapporten kommisjonen legger frem, prosessen etterpå og om den blir et radikalt alibi eller om den blir fulgt opp med konkrete tiltak av en regjering som domineres mer og mer av et miljø og avgiftsfiendtlig parti som stadig strutter mer av selvtillit. Mest sannynlig ender det som i flyktningeforliket at Høyre som det faktisk dominerene partiet må luske til opposisjonen for å få til konkrete politiske tiltak som merkes i for eksempel norske byer. De vil få god hjelp av et stadig grønnere Arbeiderparti og ikke minst MDG som også strutter av selvtillit etter kommunevalget. Spørsmålet mange stiller seg den 16. desember er om den nye klima- og miljøminister, Vidar Helgesen, blir mer synlig enn sin forgjenger, som viste seg litt på slutten av sin periode. Bellonas leder, Frederic Hauge, mener Helgesen får mye å jobbe med

Prisen ved ikke å gjøre noe må overstige prisen ved å gjøre noe.

Alle husker de såkalte dommedagsprofeter, som skrev bøker med titler som "fem på tolv" og MIT's forskningsrapport om verdens fortsatte vekst Hvor går grensen der også Jørgen Randers, professor og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI var medlem. Lytt gjerne til debatten om klima på NrK1 03-12-2015 der Jørgen Randers oppsummerer sitt 40 årige arbeide og engasjement for klima og miljøet. Er der grenser for økonomisk vekst eller er det bare innholdet i veksten som må endres? At der er grenser for den økonomiske veksten vi har opplevd så langt opplever vi på kroppen i dag. Du opplever det når huset ditt forsvinner i elva. De som bor på Maldivene opplever det når havet stiger. Isbjørnen kan ikke si sin mening, men isbjørnens leveområder skrumper stadig inn. Er det mulig å sette en pris på økonomisk vekst? Vi får ikke til å sette en pris på karbon sier Randers. Jeg har jobbet med dette i 40 år. Det minner meg om Haavelmos utsagn om at inflasjon er det fenomenet som løser fordelingskonflikten i et demokratisk samfunn. I dag er ikke inflasjon et problem i landene rundt oss. Noen strever endog med å produsere 2 % inflasjon. Hva er sammenhengen mellom velferd og økonomisk vekst? Er det dårlig velferd å spise kortreist mat? Er det dårlig velferd å ikke kunne fly til syden langt oftere enn trekkfuglene? Før eller senere får vi større problemer av å ikke handle enn av å handle avslutter Randers sitt innlegg.

Selv om man skulle oppnå det mest ambisiøse målet om en gjennomsnittlig global oppvarming på 1,5 grader celsius, må vi nok forvente flere ekstremvær som årets ekstremvær Synne. Desverre er de som ofte er hardets rammet, også de fattigste. Noen av dem sliter med å overleve og har få ressurser til å tenke på hvordan de skal redde kloden. Det er heller ikke de som har det sterkeste CO2 og / eller NOX fotavtrykket. De rammes hardest av den økonomiske veksten vi andre har bevilget oss så langt. Mishan sin lesverdige bok ble utgitt på norsk i 1971. Om du leser den boken, vil du gjerne kjenne deg igjen i den beskrivelsen som gis av mange av oss når vi setter oss bak rattet i en bil. Lån og les den boken om den er å få fatt i idag.

Er klokken 5 over tolv eller kan teknologiske fremskritt skru klokken tilbake?

Teknologioptimistene sier at teknologien løser alt. De hevder at siste generasjons dieselbiler har null utslipp av NOX og at de bruker langt mindre fossilt drivstoff per kjørt kilometer. Teknologipessimistene hevder at det er teknologien som er problemet og det begynte med den industrielle revolusjon. Før den tid levede flere samfunn i økologisk balanse, men denne balansen kunne avstedkommer store kriser, pest og hungersnød. Noen mener at industrielt jordbruk er en forutsetning for å fø jordens befolkning mens andre sier at man må dyrke mat på en mer miljøvennlig måte. Dersom du leste det tekniske notatet som ble omtalt i innledningskapitlet, vil du om du forsto det som ble skrevet, oppdage at de tre modellene som der ble omtalt, ikke forklarer forskning og teknologisk fremgang. Teknologisk fremgang representeres i de modellene som ble benyttet som eksogen, det vil si at den forklares av faktorer utenfor modellen. Det gjør økonomene for å forenkle og konsentrerer dermed oppmerksomheten om de to produksjonsfaktorene arbeid og kapital. I virkeligheten er der en rekke produksjonsfaktorer hvor også energi er en sentral faktor. I økonomiske modeller for overgang til en grønn og bærekraftig økonomi er det ønskelig at såvel miljø (for eksempel forurensning som kan måles), teknologi, forskning og energi forklares. Økonomene kaller det å endogenisere disse størrelsene. Den økonomen som kanskje er mest kjent for å forklare (endogenisere) teknologisk fremgang er den amerikanske økonomiprofessoren Paul Michael Romer. På sitt nettsted skriver han at om man skal lese bare en artikkel av ham om økonomiske vekst, så viser han til er dette PDF dokumentet. Fra ingressen kan vi lese:

Growth in this model is driven by technological change that arises from intentional investment decisions made by profit-maximizing agents. The distinguishing feature of the technology as an input is that it is neither a conventional good nor a public good; it is a nonrival, partially excludable good.

Veksten drives altså av teknologiske endringer som skyldes gitte investeringsbeslutninger tatt av private aktører.

Dersom man søker på vitenskapelige artikler med uttrykket models with technical progress as an endogenous variable får vi noen interessante treff:

Vi går ikke nærmere inn på disse vitenskapelige artiklene og dokumentene, men nøyer oss med å nevne dem. Som man ser er noen av artiklene over 40 år gamle, så noen økonomer var nok også opptatt av at klokken nærmet seg tolv. De som vil ha litt mer populariserte artikler kan søke på uttrykk som:

  • models with technical progress as an edogenous variable
  • endogenous technological change
  • technological change and the environment OR the green economy

Det mangler ikke på informasjon på nettet. En ting er sikkert, mens vi satser på teknologiske nyvinninger reduseres inuittenes landområder der de kan drive jakt og fangst og isbjørnen trenges opp i mindre og mindre hjørner. For de mange tusen artene som er utryddet er klokken over tolv og klokken kan ikke skrus tilbake. Artsmangfoldet reduseres og jorden blir fattigere. Vi blir fattigere på naturopplevelser og det betyr redusert velferd for noen. Kan klokken skrus tilbake til det klimaet vi kjente da Jørgen Randers og hans kolleger skrev om hvor grensen går? Eller er det slik at vi må leve med et varig varmere klima med tilhørende ekstremvær? Går hele jorden mot en sandørken, eller går vi mot et villere, varmere og mer fuktig klima som da dinosaurene vandret her på jorden? Den mest forurensende sektoren i Norge er oljeindustrien, og den oljen den pumper opp og som gjør oss rike stammer fra et helt annet klima på jorden. Industrien er den nest mest forurensende næringen med transportsektoren som en god nummer tre her i landet. For samfunnsøkonomer er begrepet 1/n effekt velkjent. Det nytter ikke at jeg gjør noe. Men dersom alle tenker slik, må vi også leve med konsekvensene som følger av det. Teorien og forskningen er overveldende. Om politikernes beslutningsevne og de konkrete tiltak som blir realisert er like overveldende, gjenstår det å se.

Statisk produktfunksjon med teknologi og energi.

Da vi skrev om de reelle kostnadene ved arbeidsledighet og Tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016 samt "flyktningebudsjettet" formulerte vi en generell produktfunksjon

X=f(K,N1,N2)

med kapital og to typer arbeid. Vi kan selvsagt generalisere denne funksjonen med energi (E) og (grønn)teknologi (T).

X=f(K,N,E,T)

Samme dag som arbeidsministeren må se seg om etter ny jobb og Erna Solberg har bundet den løse kanonen på dekk, Per Sandberg til masten som fiskeriministeren homogeniserer vi arbeidet N1 og N2 til N samtidig som vi gjør produktfunksjonen mer realistisk ved å innføre to nye argumenter, energi og teknologi. Når man gjør våre tankeskjemaer, statiske som dynmaiske (se ovenfor) mer realistiske, særlig for å kunne svare på utfordringene ved et grønt teknologiskifte, er det ikke noe fundamentalt nytt. Sannsynligheten for at vi regner feil øker imidlertid med kompleksiteten i problemstillingen. De som benytter rene mentale og logiske modeller i sin argumentasjon kan synes å ha det lettere. Men sannsynligheten for at de bruker feil fortegn og regner feil blir enda større. Det ser man kanskje ikke før de må formalisere sine argumenter i en konkret modell.

Flyktningekrisen fortsetter etter forliket.

Kjell Gunnar Bleivik 1. desember 2015. Status vil bli oppdatert fortløpende.

Siste lenker i kronologisk rekkefølge.

Flyktninge krisen fortsetter og regjeringen blir ikke enig med Russerne.

Ingen norsk regjering har tatt inn flere flyktninger og økonomiske emigranter enn denne regjeringen. For det første kom krisen på Storskog på regjeringen som julekvelden på kjerringa til tross for at Russerne hadde advart mot dette siden 2012. For det andre somlet regjeringen og firerbanden med å få til effektive tiltak. En regjering som må gå til to støttepartier med mange tiltak av betydning er ikke særlig handlekraftig. Når regjeringen må gå til Stortinget for å be om støtte fra opposisjonen for å få til en løsning, går tiden og regjeringen minner mer og mer om et forretningsministerium i denne krisen. Per definisjon er en flyktning som kommer over vår grense fra et sikkert land ikke en flyktning som er truet på livet. Denne personer skal ikke kunne trenge seg foran kvoteflyktninger som sendes fra Libanon, Tyrkia, Jordan og andre stater som har tatt imot seks sifrede antall flyktninger. Selv om vedkommende ligger å spreller på grensa ved Storskog, bør vedkommende ikke kunne grine seg til opphold i Norge. Jeg er for en rettferdig og human flyktningepolitikk. Det innebærer at kvoteflyktningen via Fn systemet har prioritet foran den som ligger å spreller med bena på grensen. Personer som setter seg ned på grensen, personer som sultestreiker bør kunne håndteres uten at man må ty til vold. Om Russere og svensker ikke vil ta imot de som kommer for å tvinge seg til opphold, så send dem tilbake der de kom fra med en regning om at de skylder den norske stat penger. Dette kan høres kynisk ut, men det er mindre kynisk enn at en kvoteflyktning ikke får den plassen vedkommende skulle hatt.

Sv vil stanse arbeidsinnvandringen for å gi flyktningene arbeide.

Helt enig med Sv. Kall meg gjerne kyniker, men har en flykting fått opphold er vedkommende å regne som norsk statsborger. Grunnlovens paragraf 110 gjelder ikke for utlendinger så vidt jeg vet. Den arbeidsinnvandringen Sv vil stanse er også innvandring fra noen av de landene i Øst som har strengest flyktningregime.

Flyktninge profitører og baroner.

En akuttplass på asylmottak koster 700 kroner døgnet og sikrer millioninntekter for private eiere. Det er et enormt pengesløseri, mener SV. Norske partier som mer og mer har akseptert å konkurranseutsette bestemor og bestefar kan vel takke seg selv for denne pengesløsingen. Jeg kan ikke som Fremskrittspartiet kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet sa Kåre Willoch i et intervju for noen år siden. Regjeringen kjøper seg nok noen viktige stemmer og rike lobbyiste på denne krisen. Dette er en oppgave for det offentlige. Om Forsvarsbygg og Statsbygg ikke greier denne oppgaven, hvor effektivt (sivil)forsvar har vi egentlig?

Ap, KrF og SV synes asylbaronenes rett til å ta ut masse i utbytte er et problem, og vil nå sette seg ned å diskutere tiltak. Fremskrittspartiet er selvsagt ikke enig. Det kommer tydelig frem i diskusjonen mellom Audun Lysbakken og Per Sandberg i aktult på NrK 2 1 desember 2015. Selvsagt er Lysbakken og Sandberg uenige om bruk av skattebetalernes penger. Fremskrittspartiet er for å si det på godt norsk sleipere enn noensinne. Når næringsliv og andre viser til flyseteavgiften også kalt Limi tillegget, sender de vedkommende videre til Venstre. De unnlater å kommentere hvorfor de foreslo å øke avgiften på hvert opptatt sete. Når partiet er i posisjon går de med andre ord inn for å øke avgifter og skatter, men viser sitt sanne ansikt ved å sende et annet parti foran seg.

Relaterte semantiske lenker.

Amazons grunnlegger Jeff Bezos selskap Blue Origin lander et ubemannet test romskip.

Kjell Gunnar Bleivik 24 November 2015.

Amazons grunnlegger Jeff Bezos slår Elon Musks SpaceX ved å gjennomføre en vellykket landing av en ubemannet test rakett. Dette er en historisk bragd som kan redusere kostnadene ved komersiell romfart betydelig.

Bezos private romfart selskap, Blue Origin, bekreftet tirsdag at det nye Shepard romfartøyet ble sendt ut i verdensrommet, nådde sin planlagte høyde på over 100 km og landet i området hvor det ble skutt opp vest i Texas.

HISTORIC ROCKET LANDING

Rockets have always been expendable. Not anymore. Now safely tucked away at our launch site in West Texas is the rarest of beasts, a used rocket.

This flight validates our vehicle architecture and design. Our unique ring fin shifted the center of pressure aft to help control reentry and descent; eight large drag brakes deployed and reduced the vehicle’s terminal speed to 387 mph; hydraulically actuated fins steered the vehicle through 119-mph high-altitude crosswinds to a location precisely aligned with and 5,000 feet above the landing pad; then the highly-throttleable BE-3 engine re-ignited to slow the booster as the landing gear deployed and the vehicle descended the last 100 feet at 4.4 mph to touchdown on the pad.

Les mer:

Sveitsisk bank gir negativ rente på innskudd.

Kjell Gunnar Bleivik 23 November 2015.

Ikke nok med at sentralbanker som den sveitsiske og svenske holder negativ styringsrente og at renten i interbankmarkedet er negativ. Nå opplyses det i en artikkel skrevet i thisismoney.co.uk at en privat sveitsisk bank, Alternative Bank, vil gi kundene negativ rente på -0.125 % og -0.75 % på innskudd over CHF 100 000 fra 2016. Du må med andre ord betale for å ha innskudd i denne banken.

This was ushered into place in January as Switzerland sought to halt the flood of money into its ‘safe haven’ currency, which was hurting its attempts to prevent the Swiss franc rising to too high levels.

The big Swiss banks passed on some of the pain from the Swiss central bank’s -0.75 per cent rate to their institutional clients, but Alternative Bank Schweiz is believed to be the first retail bank to hit savers with a charge.

Sentralbanker kan sette negativ rente for bankers innskudd i sentralbanken for å stimulere bankene til å låne ut penger til bedrifter og personer og dermed stimulere den økonomisk veksten. Et problem er at pengene ikke blir brukt. Noen vil legge dem i madrassen (hamstre kontanter). Kontanter har null % nominell rente. Det er bedre enn å måtte betale for å ha pengene i en bank. Under deflasjon vil man endog ha postiv realrente på kontater. La oss anta at det generelle prisnåvet faller med 2 % i året (årlig inflasjonsrate er m.a.o. -2 %). Realrenten på kontanter blir da (0 -- 2) = + 2 % som er en bra reell avkastning på sparte penger.

Dersom privatpersoner og private bedrifter ikke bruker penger, må det offentligge gjøre det gjennom offentlig forbruk og investering for å unngå at arbeidsledigheten stiger og aktivitetsnivået faller i en negativ deflatorisk spiral (se lenke nedenfor). Økonomer bruker begrepet likviditetsfellen om en situasjon der man må sette negativ rente for å få økonomiske aktører til å bruke penger. Man kan også snakke om en over sparekrise. Gi mennesker gratis champagne, for å få dem til å bruke penger er et annet begrep noen økonomer bruker om en slik situasjon. Dump penger fra et helikopter (derav begrepet helikopterpenger) er et annet uttrykk.

Relaterte artikler her:

Drupal 8 er her. Innhold er konge. Presentasjon er dronning".

Kjell Gunnar Bleivik 22 November 2015. Oppdatert 14 Januar 2016.

Innhold er konge. Presentasjon er dronning.

Omsider er drupal 8, det verdenskjente "Content Manangement Systemet (CMS)" ferdig. Lanseringsdatoen var 19 november 2018. Det er stort, 10 ganger større enn eldre versjoner og standard versjonen består av ca 13 000 filer. Det er et alternativ til de som vil ha en mer avansert plattform enn Wordpress til å publisere innhold på nettet. Det har "responsiv design", dvs. at innhold presenteres like godt på din smartelefon som ditt nettbrett, din bærbare Pc og din arbeidsstasjon. Det har en rekke andre mer eller mindre avanserte funksjoner og er skreddersydd til å presentere innhold for personer med ulike funksjonshemminger. Selv om drupal 8 er et monster, kan det installeres på under ett minutt.

FranchiseNorway.com drives av drupal 8.

I avsnittet les mer nedenfor, har vi forklart hvordan drupal 8 installeres og konfiugreres på en webserver. Det er egentlig ikke vanskelig, men om du bruker FtP som jeg gjorde denne gang, tar det timer å laste opp de ca 13 000 filene selv på en rask internetforbindelse. Det var greitt å ha gjort dette en gang, men neste gang bruker jeg PuTTY og drush til å administrere filsystemet. Det går selvsagt også an å gjøre noe i din "hosters filemanager" i cPanelet, men da må du vite hva du gjør så ikke konfigureringen går skeisen. Vanligvis bruker jeg drush som er forklart i omtalte post lenket til nedenfor. Bruker du drush går det enormt raskt å installere drupal. Det er nesten som å flytte filer på datamaskinen. Uten at jeg har prøvd med det nye filsystemet, antar jeg at det er gjort på under et halvt minutt å få filsystemet på plass. Der finnes også internasjonale firmaer som har spesialisert seg på drupal hosting, mens andre tilbyr å installere drupal med noen få museklikk i cPanelet. Jeg foretrekker å gjøre det selv slik at jeg har kontroll på filsystemet. Når den første konfigureringen er ferdig, tar jeg første backup på ekstern harddisk eller på d disken. Min amerikanske hoster har også god backup, så det er gjort med noen museklikk å gjenopprette en tidligere versjon om noe skulle gå galt. Jeg foretrekker drupal fremfor WordPress fordi det ikke oppdateres like ofte (og man får kompatibilitets problemer) og selvsagt fordi det er mye mer avansert. Du kan selv se hvordan FranchiseNorway er drevet av drupal 8 med responsivt design. Etter hvert vil det komme innhold der. Har du eller representerer du et firma du ønsker å markedsføre internasjonalt i et velkjent nettverk med en sterk lenkeprofil, er det bare å ta kontakt. De første om melder seg vil få et godt tilbud. Så om du vil ha skreddersydd egen drevet (innholdsreklame) i et internasjonalt kjent nettverk av nettsteder er det bare å ta kontakt.

Les mer

Tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016 samt "flyktningebudsjettet".

Kjell Gunnar Bleivik 30. Oktober 2015. Sist endret 24 November 2015.

Reaksjoner på budsjettet etter forliket.

Regjeringens-, samarbeids- og opposisjonens budsjetter.

Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Se spørretimen 18/11/2015 kl 10.00 NrK2)

Flere lenker til artikler om statsbudsjettet 2016 og flyktningekrisen

23. November enighet om budsjettet på overtid av overtiden.

KrF har reversert omprioriteringene på bistand slik at det står igjen 1.7 milliarder kroner, men de har også fått til omprioriteringer. Man venter med det grønne skiftet til en grønn skattekommisjon har lagt frem sin innstilling. FrP har måttet gi seg på bompenger og skatteoppkreving, men har oppnådd at gifte og samboende pensjonister ikke avkortes. Samtidig får minstepensjonister mer. Høyres politikk er det vanskelig å legge merke til i dette budsjettet. De har måttet gi seg på en rekke ting. For dem har det vært viktigst å få til enighet. FrP tar i det dette skrives velgere fra Høyre. Firepartikonstellasjonen vi har, er ganske krevende sier Magnus Takvam i dagsnytt 18 denne dagen.

Elavgiften vil også skrus opp som følge av dette forliket. Dermed må du belage deg på en høyere strømpris til neste år. Dette kommerer på toppen av en økning som kom i mai og i fjor. Dette er en grunn til at enslige pensjonister som oppholder seg hjemme og bruker mye strøm blir taperne i årets budsjett.

Presskonferanse er annonser ca klokken 19.00.

Krise eller nærmere en løsning? Svaret får vi kanskje ikke før mandag 23.

Krevende budsjettforhandlinger på overtid med nye BNP tall som bakteppe.

Det arbeides fortsatt iherdig med budsjettet. Høyres Svein Flåtten mener det er krevende å få til et stramt budsjett med flyktningekrisen og nedgangen i oljevirksomheten. Til Tv2 nyhetskanalen sier han ikke noe om skatter og økte pensjonsutgifter. KrF og Venstre vil ikke bruke bistandsmidler til å finansiere økte utgifter til flyktninger. FrP vil ikke gå med på økt bensinavgift og det er vanskelig å få til et grønt skifte. Likevel ser Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik konturen av et budsjett for 2016 tidelig tirsdag morgen. KrF og Venstre vil heller ikke øke oljepengebruken.

Mens forhandlingene pågår på overtid legger SSB frem kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2015. BNP for Fastlands-Norge økte med 0,2 prosent i 3. kvartal 2015. Siden andre halvår 2014 har veksten i fastlandsøkonomien vært svak. Næringer som leverer til petroleumsvirksomhet, hadde nedgang i produksjonen. Svein Flåtten kan ha rett i at man trenger et ekspansivt budsjett om norsk økonomi ikke skal gå inn i resesjon. Budsjettet kan gjøres ekspansivt på den måten som gir størst effekt på BNP og sysselsetting for eksempel ved omprioriteringer. De mest åpenbare omprioriteringene er å ikke øke pensjonene for pensjonistene med best økonomi (som også bruker mye av en økt kjøpekraft i utlandet), kun redusere selskapsskatten og øke utgiftene til arbeidsmarkedstiltak slik andre partier foreslår. Se også:

Ut av flyktningetåka og til de beinharde realøkonomiske realiteter!

Forhandlingene om budsjettet må være i havn innen 20. november når finanskomiteen må levere sin innstilling til finansdebatten som starter torsdag 26. november. Da må de fire partiene være enige om oljepengebruk, sysselsettingstiltak, klimasatsing, skattekutt, avgiftsøkninger, pensjonsutgifter for samboende og gifte pensjonister samt flyktning og bistandsbudsjettet. Fra før av vet vi hvordan Arbeiderpartiet vil endre skattene. Arbeiderpartiet vil ha jobbpakke til sju milliarder kroner. Det er ikke en krone for mye og det har langt større virkning på sysselsettingen og aktivitetsnivå enn skattelette. De kunne gjerne rundet av oppover til 10 milliarder kroner. På tide å minne om fakta:

127 000 mennesker sto uten jobb i årets tredje kvartal, viser ferske SSB-tall. Også andre svake nøkkeltall peker mot en usikker periode for norsk økonomi.

Ledighetstallene som ble presentert onsdag, innebærer at 25 000 flere var arbeidsledige ved utgangen av tredje kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.

som kan drukne i støyen rundt årets budsjett. De som holder hodet kaldt skreller vekk all støy og fokuserer på signalet (det sentrale i budsjettet med endringer)

Nå skal min tidligere kollega fra Norges Bank kjøpe eiendom for én milliard i uken. Toppsjef Yngve Slyngstad lar seg ikke rikke av kritikken. Da anbefaler jeg de som kan instruere Norges Bank og Oljefondet om at han må forskyve investeringsperioden med tre uker. Han vil kjøpe eiendom for 150 milliarder de neste tre årene. Den 13. November har Arbeiderpartiet lagt frem sitt alternative budsjett der oljepengebruken er vesentlig lavere enn regjeringens. Det samsvarer med det de andre partiene som også foreslår å bruke mindre oljepenger enn regjeringen.

For å få til det sier partiet nei til store generelle skatteletter og omprioriterer for seks milliarder kroner.

Blant annet vil ikke Ap støtte regjeringens gavepakke til alle samboende pensjonister, og heller gi noe til minstepensjonister.

Det er to grunner til at Ap mener regjeringens oljepengebruk er uansvarlig, den er ikke bærekraftig og den kan føre til økt kronekurs. Det siste er ikke forfatteren av denne artikkelen så sikker på. Riktignok kan økt oljepengebruk føre til et marginalt press på innenlandsk rente, men viktigere for kronekursen er det hvordan internasjonalt rentenivå utvikler seg. I landene rundt oss er det synkende og foreløpig prates det bare om å heve renten i USA. Kan føre til. Innenlandsk rente kan komme til å stige, men forløpig er det ikke så mye som tyder på at trenden med fallende rente er brutt. Les også:

Det siste om hvordan Arbeiderpartiet vil håndtere flyktningekrisen fremgår av en artikkel i Dagsavisen.

«Vask selv!»

Det var svaret fra justisminister Anders Anundsen da en rekke asylsøkere i Sarpsborg protesterte mot manglende renhold ved transittmottaket.

Nå henger Arbeiderpartiet seg på. På sin innstrammingsliste i asylpolitikken foreslår partiet at arbeidsoppgaver ved mottakene skal utføres av asylsøkerne selv.

«Konkrete arbeidsoppgaver må kunne utføres av asylsøkerne selv», heter det i partiets innspill til asylforlik som skal diskuteres i dag.

Det er fint at partiene kan enes om bagateller. Det kan være vanskeligere å bli enige om at Arbeiderpartiet foreslår å bruke 50 millioner kroner til å bygge ny grensestasjon på Storskog. Med de siste hendelsene ved Storskog friskt i minne, er det et fremtidsrettet tiltak flere partier burde kunne slutte seg til.

Det er langt mer alvorlig at Regjeringens skattereform undervurderer hvor vanskelig det vil bli å skille mellom «eierinntekter» og renteinntekter og at det nå er klart for skatteplanlegging.

Miljøpartiet De Grønne har ikke en egen avis som taler deres sak, så derfor må vi lete på deres hjemmeside om hvordan de stiller seg til denne krisen. Nrk 13. november 2015 kl. 13:46

MDG kritisk til asylforslag Miljøpartiet de Grønne er skeptisk til regjeringens forslag for å endre norsk asylpolitikk. – Vi kan få store endringer i norsk asylpolitikk uten noen reell demokratisk prosess, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson i MDG.
Mens vi i dag fortsetter med å beskue vår navle og krangler om luksusproblemer, sliter europerne og ikke minst svenskene også med sin økonomiske politikk. Det er det dystre langsiktige bakteppet. Flyktningekrisen kan bli verre. Vi kan også få fremtidige klimaflyktninger. Vi lever i en informasjons-, kommunikasjons- og folkevandringstid. En Syrer kan med noen fingerbevegelser på sin smarttelefon eller nettbrett få oversikt over forholdene i andre land. En Afrikaner kan på samme måte finne ut hvor det er best å søke lykken. Kommunikasjonen går raskt i sosiale medier. Det skjulte og mørke nettet er nok mye mer omfattende. Dette er kanskje bare en forsmak på hva som venter oss. Dermed er det ikke nok å finne en europeisk, men en global løsning på dagens problemer. Man må også bygge opp tidlige varslingssystemer, beredskapsplaner og lagre.

Tro det eller ei, den svenske sentralbanken holder en negativ styringsrente for ikke å styrke den svenske kronen og produsere inflasjon. Det sammenfattes i denne figuren:

svensk inflasjon og inflasjonsmål

hentet fra artikkelen. How Sweden's negative interest rates experiment has turned economics on its head. Renten i interbankmarkedet som gjenspeiler sentralbankens repo rente er negativ og kan bli mer negativ. Kommentatorer på internasjonale finanskanaler hevder at lærebøkene i samfunnsøkonomi må skrives om. Tja, kanskje med et eget kapittel om kvantitativ lettelse, nullrente politikk (ZIRP) og negativ rentepolitikk (NIRP). Vi har allerede skrevet om dette i vårt nettverk. På vår internasjonale finansportal har vi samlet lenker om temaet, så noen ny lærebok trengs ikke ummiddelbart. Det er bare å velge, vrake og klikke på de lenkene (som oppdateres fortløpende - noen ganger hyppiger enn andre) med en ingress og overskrift som interesserer deg. Muligens skulle noen politikere tatt seg tid til å klikke på noen av de lenkene fremfor å krangle om budsjettet.

Verdens sentralbanker har i årene etter finanskrisen pøst penger inn i økonomiene ved såkalt kvantitative lettelser, eller pengetrykking sagt på en folkelig måte, i håp om å øke veksten.

Når sentralbankens styringsrente er lik null hadde man ingen annnen utvei enn å øke kvantum av betalingsmidler i omløp ved å trykke penger. Når sentralbankens styringsrente settes negativ får bankene penger av å låne i sentralbanken. Det er bare en annen måte å stimulere likviditets og kredittstrømmene på og skiller seg ikke på en fundamental måte fra kvantitativ lettelse. Den viktigste forskjellen er at kvantitativ lettelse som regel er forbundet med at sentralbanken kjøper opbligasjoner av myndighetene og på den måten tilfører penger. Sentralbanken har ingen budsjettbetingelse, så egentlig trenger aldri obligasjonslånet betales tilbake. Et annet problem er at private også kan utstede (virtuelle eller digitale) penger i 2015. Men det kan jo komme en tid da man må stramme inn på pengebruken og da kan jo lånet betales tilbake til sentralbanken, avhengig av de betingelsene som står på obligasjonspapirene og hvor lett de betingelsene kan endres. Subsidiering av bankene ved å låne i sentralbanken til negativ rente bidrar imidlertid til at likviditeten i privat sektor øker. Begge tiltak har som mål å øke den effektive etterspørsel. Så langt ser denne politikken (kvantitativ lettelse) ut til å ha fungert i USA der man når snakker om renteheving, dvs. tilstramming i pengepolitikken (se artiklene lenket til på vår internasjonale finansportal).

Figuren ovenfor er ikke bare aktuell for Sverige, men for en rekke andre land. Muligens må man være samfunnsøkonom for å forstå hvor dramatisk den er. Ender dette i depressiv deflasjon, er det enda et argument for ikke å bruke penger fra oljefondet som en full sjømann som finansierer skatteletter til de som har mest fra før. Flyktningebudsjettet så langt er småpenger og kunne vært finansiert ved en ikke så raus skatte- og avgiftspolitikk samt nå å ikke gi gullkantede pensjoner til de pensjonistene som greier seg best. Jeg er enslig pensjonist og greier meg bra i Norge. Hadde jeg hatt en kone eller samboer, ville jeg muligens hatt det enda romsligere økonomisk, da det er åpenbare stordriftsfordeler med to fremfor en i en husholdning.

Svenskene har også sin flyktningekrise å stri med. Anundsen er svært positiv til svenskenes tiltak. Har du tenkt deg på biltur til Danmark og tilbake eller tar du en bilferge til Danmark og bil tilbake bør du ta med ID papirer ellers kan du få trøbbel. Samtidig bør du være klar over at det kan bli bilkø helt ned til Tyskland. (Økonomisk køteori og matematiske opphopningspunkter er utenfor temaet i denne artikkelen).

Se Dagsnytt 18, 13 / 11 2015 Endringer i Utlendingsloven, Europarunde om grenser samt om ikke å kutte kutte i bistand.

Se også Dagsnytt 18, dagsrevyen 19 og 21 samt debatten og Urix 12. november 2015.

FrP er livredde for avpolitisering av flyktningekrisen

Hver gang det er snakk om å stramme til i asyl og innvandringspolitikken stiger FrP på meningsmålingne, så det verste som kan skje partiet er at flyktningekrisen avpolitiseres. Da har partiets merkevarebyggere med CIH, CTG og PS i spissen et mindre kort på hånden. Da er det også vanskeligere å trekke offerrolle kortet og nå Sylvi Lishaug (SL) sitt nye kort med påskriften "godhetstyrraniet". Slik sett fortsetter hun i godt opptråkkede fotspor med å definere nye begreper i den norske politiske debatten. "Godhetstyrranen" Kjell Magne Bondevik møtte henne ikke til debatt i debatten med Presis i den norske kirken.

Frp er redd for at et forlik vil hindre partiet i å drive sitt frispill i asylpolitikken med stadige oppfordringer om å stramme til. Partiet tror det kan vinne nye velgere på innstramningsforslagene.

Frps motvilje mot å søke brede flertallsløsninger i Stortinget, setter statsminister Solberg og Høyres stortingsgruppe i en vanskelig situasjon. Høyre kan forsøke en repetisjon på øvelsen fra tidligere i år med kvoteflyktningene fra Syria. Høyre inngikk da et forlik med alle de andre partiene utenom Frp og SV.

Regjeringens samarbeidspartier skjønner ikke helt hva FrP vedtok på partiets gruppemøte i går kveld. Det ser med andre ord ut til å være fullt asylkaos og Støre ber statsministeren ordne opp.

Vi er dumsnille. Vi kan hjelpe dem der de er sier man på Tv2 Nyhetene 21, 5. November 2015. Hjelpe dem i lille Jordan som har tatt i mot vel en million flyktninger?

HALVE SYRIA PÅ FLUKT

Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens fire millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN.

FrP stiller ultimative krav, vil ikke forhandle og de løse kanonene på dekk sier at nok er nok. Jonas Gahr Støre sier i dagens debatt på NrK 1 at vil vil gjerne delta til konstruktive løsninger. Støre gjør det samtidig klart at de ikke vil la seg diktere av FrP.

Nå er det Frps stortingsgruppe, Per Sandberg og Siv Jensen som fører ordet fra regjeringssiden. Frp opptrer som om de er mer opptatt av å fremstå som handlekraftige fremfor faktisk å være det. Den sterke økningen i antall flyktninger til Norge skjer på deres vakt. Frp har alle muligheter til handling. Partiet sitter i regjering med ansvarlige ministre på de viktige områdene og har et stort apparat til å hjelpe seg, både med å gjennomføre politikk og til å utforme forslag som skal fremmes for Stortinget. Så langt ser vi mer ord enn handling. Blant annet i justisministerens manglende gjennomføringskraft i håndtering av situasjonen ved Storskog.

Jeg avlyste andre oppgaver for å møte til forhandlinger. De ble det ikke noe av sa Støre i debatten 5 november 2015. Men da får de som har flertall på stortinget finne en løsning. Folket har valgt dem til det. De får finne en løsning med eller uten FrP diktat. Og i mens strømmer der flere flyktninge over våre grenser enn noen gang i moderne historie. Politisk farse eller tragedie? Du får trekke konklusjonen selv.

Noen som husker Alistair MacLeans film "Frykten er mitt våpen"? Innledningen på dagens dagsrevy 19.00 kunne knapt vært bedre for den blå-blå regjeringen generelt og FrP i særdeleshet. Nå får de blå-blå sannelig den nyhetsbomben de trenger, som drukner flyktningekrisen og tar fokus bort fra de beinharde samfunnsøkonomiske realiteter vi skrev om ovenfor. Det er trist å måtte si det, men det minner mer og mer om politisk teater. For en farse. Nå drukner nyhetsbildet i saken om Krekar. Suppe på gamle spikre (som Meling uttrykker det i dagsnytt 18 - 12 november 2015) eller en supermann? Hvordan kan det ha vært mulig å lede et terrornettverk fra en fengselscelle? Plutselig er over ti minutter av dagens dagsnytt 19.00 sending viet denne hovedoverskriften. Er denne nyheten om Krekar riktig, bør det vel få konsekvenser for noe som er ansvarlige for Krekars sikkerhet og kommunikasjon med omverdenen. Det er øverste nyhet på de fleste større norske aviser. Vi nøyer oss med denne korte notisen.

Menneskerettigheter, flyktningekrise og våre internasjonale forpliktelser.

Det er når menneskerettigheter og asylanters rettigheter settes på prøve at de virkelig trengs. Det er når det er brann i huset, man trenger god varsling og godt bransslukkingsutstyr.

Sist, men ikke minst i 15-punkts listen foreslår regjeringen å «vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkninger av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer». Dette er et ønske regjeringspartiet Frp har luftet i mange år, men som er blitt kontant avvist. Med god grunn. Det handler om selve verdigrunnlaget for norsk utenrikspolitikk. Vi er enig med Flyktninghjelpen i at forslaget i realiteten innebærer å vurdere innskrenkninger i menneskerettighetene og begrense folkeretten når det ikke passer oss. Norge har vært de første til å kritisere land som har et så relativt forhold til menneskerettigheter.
Det er bra at noen greier å holde hodet kaldt når stormen raser som verst, selv om det kan føre til kabinettspørsmål eller flertall for budsjettet sammen med andre partier.
KrF stiller bistands-ultimatum Mener Norge svikter løfter gitt til FN Knut Arild Hareide kommer med et krystallklart krav til budsjettforhandlingene, som gjenopptas onsdag ettermiddag og kveld
Det er en fast holdning og kan være en klok beslutning på lang sikt. Det har også vært konsensus i norsk politikk til dags dato. Regjeringen har invitert til innstramningsdugnad, når det vi trenger er integrering sier Audun Lysbakken. Nå er det ikke bare snakk om innstramming i flyktningepolitikken, men også i finanspolitikken. Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg foreslår å stramme inn reglene for familiegjenforening, for å spare penger i neste års statsbudsjett, men hvor omfattende er familiegjenforeningen og hva koster den når vi ser bort fra den arbeidskraften et menneske kan bidra med? Jobbrykter vil virke som en magnet på andre asylsøkere i Europa sier Senterpartiets representant i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Heidi Greni fra Sør-Trøndelag.

Tidligere på dagen ble hun en stakket stund tatt til inntekt for at Senterpartiet har snudd i dette spørsmålet og sørget for flertall for samme ordning som i Sverige - rett til å jobbe fra dagen etter at søknaden er levert.

Vi støtter de andre tiltakene om tidligere språkopplæring og andre integreringstiltak, men ikke jobb etter en svensk modell.

På Lillehammer ser det ut til at de har forstått poenget med den svenske modellen der flyktninger får jobb fra første dag og lærer norsk samtidig. Målet er at færre blir gående arbeidsledige og at integreringen går raskt.
Flyktninger som har fått oppholdstillatelse og som blir bosatt i Lillehammer, Øyer og Gausdal, får tilbud om praksisjobb fra første dag, heller enn å sitte i et klasserom for å lære norsk. Tanken er at de lærer norsk mens de hjelper til. Omtrent halvparten av flyktningene har i dag et slikt opplegg.

Politisk spill av hvem og hvem ender i såfall med svarteper?

Brende anklager Ap for politisk spill og urimelig kritikk av regjeringens asylhåndtering. Vi som følger Tv debattene og leser aviser er tenkende personer som kan gjøre opp vår mening på egen hånd. Noen er mer lettlurte enn andre. Vi mener også at det er Høyre som har blitt mer lik FrP og ikke verden som er blitt en annen som utenriksministeren prøver å overbevise oss om (se nedenfor).

Budsjettforhandlingene kan komme til å skje på overtid om de fire partiene ikke kan bli ening eller noen av opposisjonspartiene løser floken for regjeringen.

Alt i spill

Forhandlingene er nå inne i den vanskelige fasen der det handler om å finne penger til de sakene partiene ønsker å satse på. I tillegg til å dekke opp nye forslag fra Venstre og KrF, skal det som kjent skaffes til veie 9,4 milliarder kroner som det er beregnet at den økte tilstrømningen av asylsøkere vil koste neste år.

Dette er uansett den vanskeligste delen av budsjettarbeidet, der samtlige har sine smertepunkter og sine absolutte grenser for hva de kan være med på.

Spillet om årets budsjett som Sv advarte mot fortsetter altså og Fremskrittspartiet ser ingen umiddelbar grunn til å stoppe spillet så lenge paertiet øker i oppslutning. Det «brede samarbeidet» som statsminister Erna Solberg har bedt om i asylpolitikken, er blitt en konkurranse i innstramminger. Slik fremstilles det i Vgs artikkel. Spør noen fra KrF, Sv og Venstre om ikke dette

Ap har alltid stått for en streng og rettferdig asylpolitikk. Så har vi lagt til human, for man må kunne ha to tanker i hodet samtidig: Både å gi beskyttelse til dem som er på flukt fra krig og forfølgelse, og samtidig ha en rask saksbehandling og retur av dem som kommer til Norge av andre årsaker, sier Støre.

Vi har stått for både innstramminger og tilpassinger tidligere, blant annet da den rødgrønne regjeringen strammet inn i 2009. Nå er vi en situasjon som krever en innstramming, fortsetter han.

er en riktigere beskrivelse. Nå ber regjeringspartiene resten av Stortinget om å kaste kortene og møte dem til samtaler om asylforlik. Det var vel ikke det Siv Jensen og hennes løse kanoner sa tidligere i forhandlingene. De gikk ut med regelrette trusler om at nok er nok og at partiet må forlate regjeringen om de ikke får viljen i flyktningepolitikken. Jeg er ingen parlamentariker, men hadde jeg hatt noen innflytelse i dette landet, vet jeg hvordan jeg ville håndtert dette. Jeg ville konsentrert meg om de andre punktene i budsjettet enn "flyktningebudsjettet". Da ville den reelle uenighet om finanspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, næringspolitikken og bruken av oljfondet kommet klart for dagen i stedet for som nå å drukne i støvet som virvles opp i forbindelse med flyktningekrisen. Kan ikke våre folkevalgte bestemme dette?

Kan ikke "flyktningebudsjettet" behandles i en egen proposisjon om tilleggsbevilgninger som påpekt nedenfor vil beløpe seg fra 1/5 til en 1/10 av årest private julehandel. Eller er den tåkeleggingen av budsjettprosessen som når skjer med fokus på flyktningekrisen et tegn på at statsministeren har mistet styringen? I så fall er hun ikke alene i regjeringen om å fomle:

I NRKs Aktuelt kvelden før kom utenriksminister Brende med den oppsiktsvekkende påstanden om at Aps landsmøtevedtak om å ta imot 10.000 Syria-flyktninger, kan ha påvirket flere til å komme til Norge.

Det er forståelse for at også en utenriksminister kan si noe som ikke er gjennomtenkt i en direktesendt TV-debatt. Men det er utilgivelig hvis det blir gjentatt fra Stortingets talerstol, som Brende gjorde i går. Det er heller ikke bra at Brende unnlot å opplyse om at Høyre var med på Stortingets forlik om å ta imot flyktninger fra Syria.

En presset Utenriksminister og budsjettspørsmål til Helseministeren.

Spørretimen på Stortinget 11 / 11 - 2015 som pågår i det dette skrives er interessant. Den viser en presset utenriksminister som er veldig sår for kritikk. Helseministeren får spørsmål om økte behov i helsevesenet ikke minst på grunn av flyktningetilstømmingen til tross for budsjettnedskjæringer.

Omsider er man altså tilbake til å diskutere budsjettet. Utenriksministeren får også et budsjettspørsmål. Hvorfor vil Norge kutte klimastøtten til fattige land når Norge og andre land har lovt å øke den? Han sier at bistandsbudsjettet må bidra til å finansiere flyktningekrisen uten å svare på spørsmålet som stilles. Det er ikke spørsmål om å kutte, men å omdisponere i likhet med det andre land som Sverige og Danmark gjør. Utenriksministeren mener at det et ansvarlig politikk å kutte i bistanden til det lutfattge landet Malavi. Det som ikke er ansvarlig er å ikke fortelle hele budsjettprosessen sier neste taler, Audun Lysbakken som også påpeker at utenriksministeren ikke svarer på spørsmålene som stilles. Norge er blitt tvunget til å kutte og man kan ta til etteretning at kuttene ikke settes i sammenheng med økte utgifter til samboende og gifte pensjonister og redusert skatt til de som har mest fra før.

Ola og Kari se dere selv i speilet og dere ser hva fremmedfrykt er.

Anders Langes ånd om å være seg selv nok og ikke Fridtjof Nansens ånd svever over Norge. Det er ikke tvil om hva som ligger under denne politikken med å dilte etter andre land og ikke kunne stå for egen politikk. Redselen for et multikulturelt samfunn ligger og lurer under overflaten. Man spiller på følelser og sier at våre flyktningemottak er fullt til bristepunktet. Årets private julehandel i 2015 vil antagelg bli 5 til 10 ganger høyere enn de økte kostnadene med flyktningene. Femti minutter ute i spørretimen i Stortinget 11 / 11 - 2015. klokken 10.50, sier helseministeren noe interessant om helsen til de som kommer til landet. De flyktningene som kommer til Norge er de mest ressurssterke og med best helse. De har moderate helseproblemerog svært få har hatt behov for spesialiserte helsetjenester. Det er vel det vi har påpekt senere i denne artikkelen at de flyktningene som kommer fra Syria er en ressurs (på lang sikt) og ikke en kostnad.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har tatt for seg forslagene til innstramminger i norsk asylpolitikk i en artikkel publisert i nettutgaven av nettavisen. Jernteppe mot øst vitner om en regjering med begynnene panikk skriver samme avis i en annen artikkel.

Statsministerens hasteinnkalling av de parlamentariske lederne med en bønn om hastebehandling i Stortinget av en viktig lovendring, er nytt bevis på at regjeringen ikke har god kontroll med håndteringen av flyktningstrømmen.

Det er et grunnfestet prinsipp i vårt parlamentariske demokrati at lovforslag skal ha en grundig behandling i form av forarbeid, høringsrunder og komitébehandling i Stortinget før det vedtas i plenum. Når regjeringen foreslår for Stortinget å sette normal lovbehandling til side, er det tegn på begynnende panikk.

Norge kan håndtere flyktningkrisen sier Trine Skei Grande til Oslo Dagblad. Hun utdyper det i artikkelen slik vil Venstre gjøre det.

Russland er et trygt land, og mennesker med opphold i Russland vil som hovedregel ikke ha grunnlag for asyl i Norge. Situasjonen fremstår som ønsket fra russisk side, ettersom finske myndigheter ikke kan vise til noen tilsvarende økning som en den siste tiden har sett over Storskog. Tilstrømming av asylsøkere med lengre oppholdstid i Russland, og asylsøkere som ikke fyller vilkårene for asyl bidrar til å utfordre både mottakskapasiteten og asylinstituttet.

Situasjonen fremstår som ønsket fra russisk side? Har Venstres partileder satt seg grundig nok inn i temaet før hun uttaler seg? Les det som er skrevet nedenfor om hva de som er direkte involvert sier. Det får holde at konspirasjonsteorier sås på nettet og ikke av ansvarlige politikere. Flyktningetilstrømmingen til Norge over Storskog er ikke styrt av Russland sier den norske generalkonsulen i Murmansk. Noen ganger kan det lønne seg å lytte til lokale nyheter fra Nordnytt. Ta deg en tur til speilet Trine sammen med Kari og Ola. Der vil du se hvordan fremmedfrykt og polarisering sås. Treet skal som kjent kjennes på frukten. Du har latt deg lure av den råtne lavthengende frukten som er hengt opp i forbindelse med årets budsjett Trine. Fruktens råtne, til dels brune utseende trer klarere og klarere frem for dem som evner å se gjennom den brune pollentåka.

Det er ikke bare i Norge man krangler om innvandring. I USA snakker, Republikanernes frontkandidat Trump om massedeportasjon. Hva har skjedd på borgerlig side etter at tidligere informasjonssekretær i Høyre, rådgiver for statsminister Kåre Willoch og utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet i 2008 hevdet at fri innvandring er det eneste riktige. Fri innvandring for hvem? Det er kanskje et spørsmål om hvem man ser i øynene og ikke om man ser seg selv i speilet.

Flyktningekrisen drukner tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016.

Det er sikkert greitt for regjeringen at tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016 drukner i flyktningekrisen. Alle er nå opptatt av flyktningekrisen og "flyktningebudsjettet". Fokus er borte fra milliardene som skal ytes pensjonistene som fra før av er best stilt. Den delen av budsjettet har FrPs og en kjent politiker som har gått hardt ut i denne debatten med at nok er nok (se nedenfor) og truet med regjeringskrise sitt fotavtrykk. Den løse kanonen på dekk har felt borgerlige regjeringer for mindre enn det politiske spillet vi nå opplever. Nå ser det ut som om CIH, CTG, SL og PS dirigerer det borgerlige prosjektet. Flere milliarder til samboende og gifte pensjonister og skattelette drukner i bråket rundt flyktningekrisen. Da alvoret kom til Stortinget skriver Dagsavisen i en artikkel.

Kanskje skjedde Storskog? At det kom stadig flere flyktninger til Norge over grenseovergangen til Russland, muligens med Putin som den onde marionettemester i bakgrunnen? Men om folk kommer griseruta over Svinesund eller vodkaruta over Storskog skulle da ikke forandre folks holdninger til flyktningene? Eller?

De som følger debattene på nettet vet at de som støtter FrP eller befinner seg enda lenger til høyre på den politiske akse har en forkjærlighet for konspirasjonsteorier. Man kunne like gjerne spørre om flyktningekrisen er en god anledning til å få oppmerksomheten bort fra debatten om statsbudsjettet og samtidig kutte i bistanden som går til U-land. Er den bistanden som går ut av landet først kuttet, kan det være vanskerligere å få den tilbake på det nivået Norge har hatt konsensus om å ha. Det gikk da fint da bistandsmidlene gikk til flyktningere i Norge. kan budskapet bli og dermed trenger vi ikke yte like mye til de landene vi har hatt som mottakere før denne krisen.

En handlekraftig regjering hadde taklet dette. Den hadde stått ved beslutningen om å ta i mot 10 000 flyktninger over tre år. Det er kynisk å fortrenge U-hjelp til fordel for hjelp til flyktninger om kommer fra land der de ikke er truet på livet. Ord om innstramming, forslag til nye lover og direkte eller indirekte trusler for personer i og utenfor regjeringen vitner ikke om en handlekraftig regjering.

Ny lov eller tegn på en regjering i krise?

Ettersom tiden går lurer jeg mer og mer på om Arne Strands artikkel i Dagsavisen med tittelen Borgerlig sammenbrudd blir en realitet. Dette begynner å minne mer og mer om et spill uansett hva noen politikere sier. Ny lov skal få asylsøkerne raskere ut av landet. Asylsøkere uten krav til opphold må raskere ut av landet. Det sa statsminister Erna Solberg da de nye hurtigtiltakene ble presentert i dag. Hva, hvilke asylsøkere som kommer via Russland, Sverige, Finland eller andre land innenfor Schengen har rett til å få sin sak behandlet i Norge? Jeg trodde kun personer med Finmark Visum uhindret kan passere grensen i nord. Det er muligens ikke riktig. Russland krever visum til Finland, men ikke til Norge. Av flyktninger som vil over den finsk-russiske grensen krever Russland Schengen-visum. Vil de derimot over til Norge kreves det ingenting. Russland sier de ikke kan nekte dem å forlate landet, sier politiet i Øst-Finnmark. Men Norge kan vel nekte å ta imot flyktninger som kommer fra et trygt land? Noen spekulerer i om flyktningestrømmen er styrt fra Russland, men en norsk konsul avviser den teorien. Vi bør definere flyktninger som kommer fra et sikkert land, selv om det er en flyktningeleir, som økonomiske emigranter. De er ikke umiddelbart truet på livet. Når regjeringen foreslår å ta midler fra bistandsbudsjettet, kan pengene tas fra mennesker som trenger dem enda mer enn flyktningene. En ansvarlig regjering bryter ikke uten videre konsensus i norsk U-hjelp ved å gjøre Norge til den største mottakeren av bistandsmidler. Asylsøkere vil heller til Russland enn tilbake til hjemlandet. Jeg har tidligere hevdet at vi ikke trenger ta imot en eneste flytning fra Russland (se det som er skrevet nedenfor før denne oppdateringen). Norsk grenseinspektør står fram. Han hevder russerne i offisielle møter selv har foreslått en løsning, hvor Norge ville unngått asylstrømmen over grensa. Statsministeren og utenriksministeren (jfr. lenke til Urix 10 november 2015 nedenfor) hevder at kontakten med Norge er god. I dagens nyhetssendinger på NrK hevdes det at kontakten med Russland på høyeste nivå er på et lavmål. I samme nyhetssending hevdes det også at Russland i sin historie etter revolusjonen i 1917 kun har innvilget 800!! asyl i Russalnd. Det er alstå mye lettere å få asyl i Norge. Men de som kommer til grensen mot Russland kunne antagelig vært stoppet uten noen ny lov. Fremmelggelse av en stortingsproposisjon og innføring av en ny hastelov gir inntrykk av en regjering som handler. Med en bedre kommunikasjon med russerne kunne de sikkert vært returnert på grensen. Løsningen Grenseinspektør Ulf Gøran Mathisen skisserer er banalt enkel. Man trenger bare endre teksten i et dokument. Når politiet avdekker at en som akter å krysse grensen ikke har visum til Schengen, men har lovlig opphold i Russland – sender de ved et dokument der det står følgende

Ditt reisedokument (pass) inneholder ikke visum til Norge, og gir derfor ikke adgang til innreise eller opphold i Norge
Brevet gir ikke russisk grensevakt hjemmel til å holde personene igjen i Russland, og derfor kan de reise til Norge, men ifølge Mathisen har russerne sagt at de kan nekte folk innreise til Russland hvis teksten i brevet er tydeligere.
De har sagt at hvis det står at vedkommende nektes inngang til Norge, vil de ha hjemmel til å nekte dem å reise ut. Noe annet vil være et brudd på grenseavtalen med Norge, sier Ulf Mathisen.
Mathisen risikerer å miste jobben fordi han går ut med det han vet. Mens vi venter på den nye lovproposjonen og loven sier Jusprofessor Peter Ørebech at det ikke er tvil om at grenseinspektør Ulf Mathisen har rett i sin fremstilling av saken.

Folk som kommer via et trygt tredjeland hvor de har lovlig opphold har ikke krav på asyl i Norge, og kan avvises på grensen, sier Ørebech.

Han kviet seg for å gå ut med denne informasjonen, i fare for å bli stemplet som en kyniker.

Kyniker, men er ikke de som utnytter denne situasjonen mer kyniske? Er ikke de som erstatter U-hjelp med hjelp til asylsøkere som ikke er truet på livet mer kyniske? Norge vil ikke bistå Sverige med å ta imot noen av dem som kommer dit, men vil hjelpe Hellas og Italia med å ta imot 1500 derfra. Betyr det at vi skal stanse de asylsøkerne som kommer via den åpne grensen til Sverige eller via båt eller fly fra andre land innen Schengen på grensen? Danmark har sin politikk på dette, Sverige en annen og Russland åpenbart en tredje. I nord kunne dette ihvertfall vært håndtert bedre.

Dagsnytt 18, dagsrevyen 19 og 21 samt aktuelt 10. november 2015 dekker den siste utviklingen.

Verden er blitt en annen eller Høyre mer likt FrP?

Verden er en annen nå enn den var før 2013. Det er tema i Urix 10 november 2015. Var ikke 2013 det året den blå-blå regjeringen overtok? Hva skjedde i 2013 som gjorde det til et annerledes år? Krisen i Ukraina og flyktningestrømmen fra Syria nevner utenriksministeren som to eksempler. Jeg er ikke så sikker på at alt var så mye bedre før sier Brendes forgjenger fra Geneve. Lytt til sendingen selv og gjør deg opp din mening. En utenriksminister taler ofte med større tyngde enn leder for World Economic Forum. Selv om Eide og Brende er enige på en del punkter er de også uenige på noen og Eide har en dypere analyse av det utenrikspolitiske landskapet enn utenriksministeren. Med sitt utsagn om at verden er blitt en annen prøver selvsagt Børge Brende å definere begrepene dvs. etablere definisjonsmakt og sette dagsorden på en mindre gjennomskubar måte enn SL med sitt begrep om "godhetstyranniet". Noen er lettlurte Børge Brende. Du lurer ikke KGB like lett.

Tillegget til tilleggsmeldingen.

Tiden går mens regjeringen legger frem 15 tiltak for å stramme inn. Lite nytt sier de andre partiene. De 15 punktene er stort sett en konkretisering av det som står i tilleggsmeldingen til statsbudsjettet 2016. Sp og Ap kan være enige i det meste og dette kunne vært behandlet for en uke siden. Vi ser altså en regjering støttet av Venstre og KrF som er handlingslammet. Opposisjonen er ikke samarbeidspartnere, men det er vel bare de som kan stoppe dette pratet. Her bør man legge politiske kjepphester til side å ikke bidra til at vi får et arktisk Lampedusa som ordføreren i Sør Varanger frykter. Audun Lysbakken sier at integreringsdugnaden ikke bør erstattes av en innstrammingsdugnad. Integrering er ikke det viktigste nå sier regjeringen. Integreringsmeldingen kommer våren 2016. Erna Solberg ber om et asylmøte på stortinget i morgen den 10. november. Da får vi krysse fingrene om at det blir flertall for handling og ikke prat om ytterligere innstramming.

Enighet om statsbudsjettet 2016 har så langt druknet i et spill om et relativt mindre "flyktningebudsjett" og hvordan man skal behandle flyktninger og økonomiske lykkejegere. I det dette skrives hører vi nyhetne om valget i Myanmar og om folk som vil tilbake til hjemlandet. Flyktninger vil altså hjem til sine røtter om utviklingen i hjemlandet bedrer seg. De vil hjem når forholdene i hjemlandet blir bedre, selv om det hevdes at den arktiske ruten om Russland nå er den billigste og letteste ruten til Vesten. Hvem reiser når vinteren står for døren til kalde nord? Er det bare flyktninger og økonomiske lykkejegere eller noen med andre skjulte motiver? Jeg tror ikke uten videre på slike historier, like lite som jeg tror på noen politikere og konspiratører på nettet. Uansett bør det gjøres en grundig screening på dem som får opphold uansett hvilken vei de kommer.

Dagsnytt 18, dagsrevy og aktuelt 9. november 2015 dekker det meste av den siste utviklingen i flyktningekrisen. De som vil følge utviklingen i nord bør lytte til Nordnytt

KGB kommenterer CIH og CTG.

Da jeg begynte som ung økonomikonsulent i Norges Banks valutaavdeling, fikk jeg desverre tildelt initialen KGB. KGB begynte med å forenkle formelen for beregning av kronens internasjonale verdi å skrive de månedlige kommentarene og vurderingene av den norske betalingsbalansen som ble lagt frem for Valutarådet. Sekretæren som skrev for meg satte inintialene KGB øverst i venstre hjørne på notatene jeg skrev. På det første møtet skulle sentralbanksjef, nå avdøde Knut Getz Wold, ha uttalt.

Nå har KGB også infiltrert Norges Bank.

Siden endret jeg de intitalene til KjB siden jeg fikk så mange brev fra CIA (som ikke må forveksles med CIH). Nok om det.

CTG vil nå at Frp skal avvise alle asylforhandlinger. Bildet i NRKs artikkel er fra i sommer, etter at Frp bestemte seg for å stå utenfor Syria-avtalen. Carl Ivar Hagen (CIH) som for det meste nyter sin pensjonisttilværelse i Spania ar nok brunere. Hagen er nok ikke direkte knyttet til tvilsomme nettsteder. Men søker man litt på nettet, finner man hvem som bruker ham i sin argrumentasjon og bruker ham som stråmann for sin argumentasjon.

Full forvirring

Det hersker full forvirring om hvordan Stortinget skal komme fram til enighet om asylpolitikken.

Regjeringen skal snakke med Venstre og KrF først. De står fritt til å finne flertall med Sp og Ap hvis de ønsker det, det må vi akseptere, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.

Jeg synes ordene fra statsministeren står seg godt fortsatt, og jeg støtter invitasjonen som er kommet fra henne.

Dette sa Erna Solberg til Stortinget 13. Oktober 2015.
Jeg er sikker på at partiene på Stortinget er beredt til å delta i dette arbeidet, og at vi kan skape grunnlag for bred enighet om mange av tiltakene. Er det noe nordmenn generelt er gode på, er det dugnad. I høst blir det behov for en politisk dugnad. Men innsatsen og dugnaden i det norske samfunnet vil vare i flere år fremover
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen sier at det blir mye verre neste år så hvilken frukt som henges opp for samarbeidspartiene neste år, blir avgjørende for om den politisk farsen Vgs politiske kommenator snakker om (se neste avsnitt) fortsetter. Det er litt rart at Høyre har vært med å henge opp årets frukt som har til hensikt å øke oppslutningen om FrP. Samtlige av partiets merkevarebyggere som ikke er med i regjeringen, CIH og PS (der kommer muligens et etterskrift før denne farsen er over), har nå med det siste utspillet fra CTP engasjert seg. Det nye er at et medlem av regjeringen, landbruksminister Sylvia Listhaug har begynt å leke integrerings- og finansminister.

Lytt til debatten mellom Presis i den norske kirke og Helga Haugland Byfuglien og landbruksminister Sylvi Listhaug. Siden Sylvi Listhaug også har begynt å snakke om kostnader, har jeg et regnestykke til henne som hun kan sende til finansminister Siv Jensen om hun ikke greier å løse det selv. I dette forenklede regnestykket dreier det seg kun om økonomi og ikke om mennskelige skjebner. La oss ta 100 norske barn og 100 20 årige flyktninger. La oss anta at de norkse barne ikke begynner å jobber før de er 20 år. Hvor mye har de norske barna kostet det norske samfunnet med utgifter under fødsel, barnehageutgifter, statlige penger til foreldrene under permisjon og sykdom, penger til skole og utdannelse etc. før de begynner å jobbe? Hva har de 20 årige flyktningene kostet det norske samfunnet? Det regnestykket du eventuelt sender til finansdepartet (bruk for all del ikke SSB) kan gjerne gjøres mer komplisert. Det trenger ikke bli til fordel for de etniske norske barna. Se også:

Rot og rør.

I fjorårets budsjett hadde de blå-blå hengt opp lavthengene frukt som KrF og Venstre kunne plukke ned. Den råtne frukten som er hengt opp i år ser det ut til å bli vanskeligere å plukke ned. Undertegnede driver nettstedet LeOgRør. Er det ikke på tide at CTG sammen med CIH erverver nettstedet RotOgRør?

At Frp ikke skal være med på et flyktningforlik er utenkelig. Da kan de ikke sitte i regjering. Gjør de det likevel så har norsk politikk blitt en farse.

Sitatet over er hentet fra Politisk kvarter på P2. Politisk kommentator i VG, Frithjof Jacobsen, peker på at Frp har både justisministeren, finansministeren og inkluderingsministeren i den sittende regjeringen.

Kjerringa i Nordland med flyktningestrømmen.

Ordfører i Sør Varanger Rune Rafelsen fortviler over flyktningestrømmen og ber Oslo om å snakke med Moskova. Infrastrukturen på begge sider av grensen er i ferd med å bryte sammen og russerne ber oss om å ta imot flere flyktninger da de sier at de ikke har kapasitet til å ta imot flere.

Dersom det ikke er mulig å snu strømmen ved grensa innover i Russland kan flyktningene sendes sørover til Nordland fylke der Cecilie Myrseth sier at strømmen kan snus til noe positivt. Flyktningene kan bidar til å bygge Nord Norge hevder hun. Myrseth møtte statsministeren under Agenda Nord Norge sitt møte i Bodø. Statsministeren svarer med å problematisere Myrseths utspill. Så om vår infrastuktur svikter kan vi vel be russerne snakke med kineserne om å ta imot sin del av flyktningene. Kineserne og Russerne har jo et mye større ansvar for krigen i Syria enn Norge og de later til å ha et godt samarbeide i Fns Sikkerhetsråd. Kineserne er også spesialister på å bygge infrastruktur. Når de kommer til Afrika spør de hvor spadene og jordstykkkene de skal jobbe på er, mens europerne kommer med sine Power Point presentasjoner. Dette er ikke humoristisk ment. Denne situasjonen er dypt tragisk, ikke minst for de mennesken som blir kasteballer mellom ulike lands regjeringer og elementer i et stormaktsspill i sikkerhetsrådet. Som nevnt andre steder i denne artikkelen tror jeg en regjering med en statsminister fra Arbeiderpartiet ville hatt en mye bedre tone på høyt nivå med Russerne og sikkert Kineserne enn Erna Solberg. Det beste Erna Solberg muligens kan gjøre er å prøve å få til et forlik med andre partier enn FrP, slik at det blir flertall for de bslutninger som tas. FrP har jo marginalisert seg selv. Nå får vi se om de er mer ansvarlige enn da Hagen felte regjeringen Willoch på en økning av bensinavgiften i 1986.

Fantasi er viktigere enn kunnskap.

Einstein sa at "imagination is more important than knowledge". Stephen Hawking sa om Einstein

I was never top of the class at school, but my classmates must have seen potential in me, because my nickname was 'Einstein.'
Norske politikere med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i spissen burde ta en nærmere titt på hva Einstein sa om skolen.

At the end of the 20th Century, Time magazine voted Albert Einstein to be the Man of The Century. Albert was the dude who came up with all that really weird Relativity stuff - and he was your genuine certified Mega Brain. After all, we are told that he even won the Nobel Prize for his work in Relativity. On the other hand, generations of school kids have consoled themselves over their poor school marks with the belief that Einstein failed at school. Some motivational speakers also make this claim - but this claim is as wrong as the claim about the Nobel Prize.

Flyktningeregnskapet hvem regner riktig? - 4. November 2015

Nedenfor finner du som leser denne artikkelen en rekke kilder om hva flyktningene koster Norge. Før vi begynner å regne på dette, hvilken pris skal vi sette på å hjelpe mennesker som flykter fra et av de mest brutale regimer verden har sett i moderne tid? Asylmottak brenner i Sverige. I Sverige taper Sverige demokratene på det og som alle populistiske partier som snur kappen etter vinden har de i de siste dagene gått ut i media og på det sterkeste fordømt og tatt avstand fra disse handlingen. Uten å kjenne det som har skjedd i detalj i Sverige, er så vidt vi vet dette første gang partiet går så sterkt ut mot voldelige handlinger mot asylsøkere. Norge kjent som landet der kjerringa mot strømme holder til, opplever selvsagt det motsatte fra vårt populistiske "blåbrune" parti. Asylsøkerne strømmer til Norge og velgerne strømmer til Frp. Viser partiet som liker å fremheve sine kristne verdier sitt rette ansikt når de som er truet på livet og risikerer livet ved å flykte for å redde det, banker på døra. Så mye driver FrP denne politikken, at det nesten bare er KrFs Knut Arild Hareide som kaller en spade for en spade. KrF mener regjeringen stjeler fra de fattige. MDG som ble en av kommunevalgets vinnere sier i samme artikkel at dette kan ikke Stortinget gå med på. Det er usolidarisk å sende regningen for flyktningestrømmen fra krigsherjede Syria til verdens fattigste, og gjøre Norge til største mottaker av norsk U-hjelp. Klar tale fra Knut Arild. Selvsagt er en av FrPs nestorer på banen når FrP merkevaren skal bygges.

The difference between stubidity and genus is that genus has its limits

I en artikkel omtalt i Adressavisen ber Sandberg KrF bytte side. Det blir interessant å se om det bare er Knut Arild som tar tyren ved hornene, og kaller en spade en spade, i den dugnaden Europa og Norge nå prøver å håndtere. Finansminister Siv Jensen irriterer seg nok over de stadige utspillene fra partiets nestorer. Kjøkken synking

It's the opposite of the "dead cat" strategy where you distract people from something that is garnering a lot of attention. The idea being that, by placing a dead cat on the table, you make people look in a different direction.
Finansminister er nok ikke så glad for partiets løse kanoner som stadig kommer med utspill når det koker. Det siste utspillet kom for fem timer siden fra Hagen som sloss med nebb og klør for sin gullkantede pensjon og øyner muligheten til å få partiet opp på tidligere oppslutning. Nok er nok, Siv! sier Carl I. Hagen til nettavisen.
Går ut fra at Harald Tom Nesvik eller Hans Andreas Limi gjør det klart med en gang at lettelser i asylinnstramming, skattelettelser, avkorting for gifte og samboende pensjonister, bistand og oljepengebruk og økning av avgifter er uakseptabelt og unødvendig å diskutere. Hvis ikke er det bare å forlate forhandlingsbordet
Peer Gynt er et meget ubehagelig verk som vi aldri bør slutte å uroes av. For alle som vil se, hamrer Ibsen her inn den avgjørende forskjellen mellom å være seg selv (et urnorsk ideal) og å være seg selv nok (en urnorsk last).

Når kostnadene ved de som nå strømmer til landet skal beregnes, må de økonomene som regner på det ta hansyn til indirekte virkninger i produksjon (se nedenfor) og offentlig forbruk (redusert konfliktfare globalt om Europa greier å håndtere dette). Det hevdes at de som strømmer fra Syria via Russland, Sverige etc. har dårlig utdannelse. For det første burde man ikke akseptert at en eneste flyktning som kommer via Russland, får opphold om det da ikke er en homoseksuell som kan være forfulgt og frykter for livet i Russland. Russland som ikke minst bidrar til å øke denne strømmen burde tatt sin andel av flyktningene og ikke eksportere dem til lille Norge. Jeg er overbevist om at den rødgrønne regjeringen hadde taklet dette bedre og strammere enn den blå-blå regjeringen. Stoltenberg fikk til en avtale om delelinjen i Barnetshavet og jeg er personlig sikker på at Jonas Gahr Støre ville hatt en bedre tone og kemi med Russerne enn Erna Solberg som ikke fikk møte Putin under sitt opphold i Russland under vinter Ol. Hun måtte nøye seg med å møte en på et lavere nivå i den russiske administrasjonen. Så i nord mener jeg at det hadde kommet langt ferre flyktninger over grensen med en rødgrønn regjering med en statsminister fra Arbeiderpartiet..

Undertegnede lytter mye til internasjonale Tvstasjoner som BBC, SkyNews, CNN, CNBC, Bloomberg og Fransk Tv. Særlig på de amerikanske stasjonene får man et helt annet budskap enn det navlebeskuende norske, der kun de kortsiktige direkte kostnader ved flyktningene nevnes. De fokuserer på at de som flykter som regel er ressursterke personer som vil gi et positivt bidrag til arbeidsstyrken i de landene som mottar dem. Om de er lavt utdannet, er det sannelig vår oppgave å utdanne dem og man blir ikke så produktiv av å stenges inne på et asylmottak. I enkelte tilfeller er det endog sterkt kontra produktivt og det kan på lang sikt bli langt dyrere enn å få dem ut i arbeide snarest mulig. Jeg kan nevne en rekke arbeidsoppgaver mange av dem kunne settes til å utføre uten særlig opplæring. For det første kunne de lære noen fra FrP og Høyre folkeskikk. De kan lære oss å lage eksotisk mat. Om det tas fra lommepengene deres, så gi dem ihvertfall et rikt utvalg av mat kjøpt i innvandrerbutikkene. Man bør ikke begynne med å tre fiskeboller i hvit saus ned i halsen på dem. La dem gjerne lage mat til de norske som skal beskytte dem, sette dem i arbeide og integrere dem. Man trenger ikke tale flytende norsk å ha høy utdannelse for å rydde i parker, settes til å utbedre dårlige veier, rehabilitere nedlagte gårder og fiskevær langs kysten der de sikkert med litt hjelp ville greidd seg mye bedre enn på asylmottak, rydde langs strender på vår langstrakte kyst etc. Dersom den eneste redskapen man har er en hammer, begynner alt å ligne en spiker. Men det er mye man kan gjøre med en hammer. Mye mer enn å krangle å sloss på asylmottak. Kommer man ut i arbeide, kommer også norskkunskapene nesten av seg selv om man tar noen nordmenn fra de arbeidsledige til å lede arbeidet. Så en ung mann eller kvinne som på egen hånd har tatt seg gjennom Europa kommer jo her med sin arbeidskraft og ber om trygghet, frihet, likhet og solidaritet. Det kan ikke barnet som er født i Norge gjøre. Barnet som er født i Norge har kostet vårt samfunn oppfostring, sykehusopphold, barnehage etc. Disse kostnadene slipper man med den voksne eller halvvoksne ungdommen som kommer til landet. Jeg ser aldri dette fremhevet i debatten om flyktningene. I Tyskland der befolkningen synker, er fokus på den ressurs flyktningene representerer mye større.

Technology is nothing. What's important is that you have a faith in people, that they're basically good and smart, and if you give them tools, they'll do wonderful things with them.

Denne blå-blå regjeringen kan ikke mestre mennesker, langt mindre oppfylle grunnlovens paragraf 110.

De reelle kostnader ved arbeidsledighet gjelder like mye en innvandrer, som en flyktning og en etnisk nordmann. Arbeidsledighet er ikke bare roten til alt ondt, det er roten til sosial uro og stigmatisering. Det fører til polarisering og menneskefiendlighet. Det er bare en regjering uten fantasi som ikke kan finne noe å gjøre til mennesker som er stengt inne på asylmottak. Sett dem til å gjøre noe produktivt og øk lommepengene deres i stedet for å redusere lommepengene ved for eksempel å ikke redusere skattene til de som har mer. Det skaper vekst (multiplikatorvirkninger) ettersom flyktningene sikkert har en langt høyere marginal forbrukstilbøyelighet enn de aller rikeste.

Det er vel noen økonomer i finansdepartementet som kan sette opp en enkel produktfunksjon med kapital, K og to typer arbeidskraft, N1 for etniske nordmenn og N2 for flyktninger. Dere kan begynne her:

X=f(K,N1,N2)

Maksimer den sosiale lønnsomheten med denne produktfunksjone, de relevante bibetingelser og antagelser om indirkete virkninger i produksjonen og finn ut hvilken lønn en flytning skal ha. Jeg vet svaret. Lærte du det på BI finansminister? BI holder nå kurs om hvordan man skal markesføre seg på nettet. Om det er lønnsomt i lengden er et annet spørsmål. Det spørs hvordan man bruker Fb. Dersom dere ikke er i stand til å regne på en VES ("Variable Elasticity of Substitution") eller CES ("Constant Elasticity of Substitution") produktfunksjon, kan dere vel regne på en enkel Cobb Douglas produktfunksjon. Dersom jeg skal regne for dere, krever jeg 1000 kroner timen. Kan hende finnes der en godt utdannet flyktning som kan regne for dere. Han godtar kanskje en lavere lønn. Jeg ville ikke sendt regnestykket til en økonom eller forsker i statistisk sentralbyrå eller en samfunnsøkonom fra UIB.

Er det bedre å være passive mottakere av bistand eller å ha et fysisk arbeide? Jeg ventet den kommentaren fra politikere. Man løser det ved å slå samme N1 og N2 til N Slagsvold Vedum, slik jeg egentlig har i tankene, så fint at vi er enige på det punktet. Men uansett hvordan det gjøres er hverken arbeide eller kapital en homogen produksjonsfaktor. Man kan også løse det ved å ha ulike substitusjonselastisiteter mellom ulike typer arbeidskraft og kapital. Men da kan man ikke benytte en Cobb Douglas produktfunksjon. Jeg overlater det til Sivs akademikere i FinDep å løse det. Lytt også til debatten om dette i dagens Dagsnytt 18 sending.

Jeg har hjulpet tildligere finansministre som Rolf Presthus med rentekontrollen og vet hvordan dette skal løses såvel empirisk som teoretisk. KrF og Venstre, har dere ikke noen samfunnsøkonomer som kan regne for dere? Venstre som vil sette asylsøkerne i arbeid fra dag en bør ihvertfall ha regnet på dette. Arbeiderpartiet har som mål å skaffe arbeid til alle og alle skal som kjent med. Gjelder det også N2 i funksjonen ovenfor og eventuelt på hvilket tidspunkt?

Ikke siden Carl I Hagen gikk i knebukser har vi tatt imot flere asylmotakere og strømmen ser ut til å øke. Jeg er ikke så sikker på at den blå-blå regjeringens arbeidsmarkedspolitikk og for såvidt også asylpolitikken rekker den avgåtte rødgrønne regjeringens politikk til knærne, men det får vi komme tilbake til.

Tilleggsmeldingen m.v.

Semantiske nyhets lenker

Relaterte semantiske lenker

Siste tilføyde semantiske lenker.

Jon Fosse tildelt litteraturprisen og Knausgård med ny bok.

Kjell Gunnar Bleivik 28. Oktober 2015.

Statsminister Erna Solberg (H) sender sine gratulasjoner til Nordisk råd-vinner Jon Fosse – på nynorsk på Twitter.
Gratulerer så mykje til Jon Fosse som vinnar av Nordisk råds litteraturpris med triologien: Andvake. Olavs draumar. Kveldsvævd.

Men Fosse som skriver på nynorsk, vil ikke dele prisen med Bergen og Erna Solberg. Nynorsken står sterkt på Vestlandet bortsett fra i Bergen der provensialsk dansk, riksmål råder grunnen.

Dette skjer samme dag som Karl Ove Knausgård lanserer sin neste bok "Om Høsten". Uten noen sammenligning med Vivaldi (komponisten og ikke den nye norske nettleseren) så kommer "Om Vinteren" om noen dager og "Om Våren" samt "Om Sommeren" er under skriving i følge dagens aktuelt sending.

Semantiske lenker

Nye toner fra Kina.

Kjell Gunnar Bleivik 28. Oktober 2015.

Semantiske lenker

Tesla lanserer den første semi autonome bilen. Selvdrevne biler et skritt nærmere.

Kjell Gunnar Bleivik 15. Oktober 2015.

Tesla og selvkjørende elektriske biler.

I går 14. oktober 2015 lanserer Tesla på sin blogg en nyhet om at autopilot og semi autonom kjøring nå er mulig i noen av deres modeller. Teknologien er allerede tilstede i noen modeller, men programvaren har ikke vært på plass. Nå etter en oppgradering av programvaren, er autopilot semi automatisk kjøring mulig. I dag, torsdag den 15 oktober 2015 vil tusener av Tesla eiere kunne ta hendene fra rattet under de rette omstendigheter. Samtidig spekuleres det i om Scilicon Vally vil bli "USAs nye Detroit". Flere firmaer regner med å ha en helt autonom (selvkjørende) bil innen 2020.

In October of last year we started equipping Model S with hardware to allow for the incremental introduction of self-driving technology: a forward radar, a forward-looking camera, 12 long-range ultrasonic sensors positioned to sense 16 feet around the car in every direction at all speeds, and a high-precision digitally-controlled electric assist braking system. Today's Tesla Version 7.0 software release allows those tools to deliver a range of new active safety and convenience features, designed to work in conjunction with the automated driving capabilities already offered in Model S.
Road & Track fikk sjansen til å teste teknologien i kanskje det mest utfordrende kjøre miljøet i verden - Downtown Manhattan og konkluderer med at autopilot kjøringen er nesten like godt som en "New York driver". Systemet benytter utstyr som har vært innebygd i hver Model S siden september 2014.

Apple, Google og andre firmaers selvkjørende bil prosjekter

Og det er vel heller ingen nyhet at Google, Apple og andre tester og har ambisjoner om å lansere den første autonome bilen.

Although Apple's first EV is not anticipated to be fully autonomous, according to the Wall Street Journal report, the company hopes to add the capability down the road.

Semantiske lenker

VM seier til Papagayo E og Norge nærmere sluttspillet i fotball EM etter seier over Malta.

Kjell Gunnar Bleivik 10. Oktober 2015.

Vi dobla grunnlaget i VM på Yonkers utenfor New York og har skaffet oss fribilett til Prix D'Amerique.

Papagayo E vant 4.2 millioner norske kroner på Yonkers utenfor New York

Vg skal ha all honnør for at de sender dette løpet direkte mens vår statskanal helt har sluttet å dekke trav og galopp. Hesteinteresserte må altså holde seg til Rikstoto direkte og Vg Tv som sender de viktigste travløpene i Norge. Mens dette skrives leder Croatia 2-0 over Bulgaria, så Norge må nok stole på seg selv mot Italia i den siste kvalifiseringskampen. Mens norsk fotball er tilbake på sporet og får stor oppmerksomhet i media, er interessen for travsport dalende. Vi avler verdensstjerner som Support Justice, B.B.S. Sugarlight, Lionel som vant på Vincennes og nå den ferske verdensmesteren Papagayo E. Er ikke dette sport på høyt nivå som bør vies større oppmerksomhet i vår statskanal?

Vi har aldri hatt et sterkere landslag på varmblodssida enn nå og samtidig overser NrK denne sporten. Det er over to timer siden løpet gikk, og ingen nyhet på NrKs forside eller på NrK tekst-Tv sin forside. Vi må bla frem til side 203 på tekst Tv før vi finner noe på Nrk. Skam dere NrK. At vi slo Malta 2 - 0 vises med bilder og artikler. Vi økte vår sjanse til å nå fotball EM, selv om Croatia kan ha ødelagt EM- festen. Vi har dårligere sjans enn Croatia til å komme til sluttspillet, mens en norsk unghest vinner VM i USA. Nyheter er rapportert historie. NrKs dekning av begivenheten er også historie. Jeg luktet seieren og derfor tok jeg de mange skjermdumpene som vises nedenfor. B.B.S. Sugarlight gjorde for øvrig en god figur fra en langt dårligere startposisjon enn Papagayo E og ble nummer 5. Når denne artiklen avsluttes sendes kveldsnytt 23. Ingen oerskrift på nyhetene, mens 2 - 0 over Croatia skal omtales. Vil Papagayo Es seier overhode nevnes? Jeg venter i spenning.

Så er det klart for sport på vår statskanal og selvsagt Norges seier over Malta. Jeg har spilt fotball på Haugar som ble til FKH og er ikke så imponert over seieren som media. Kommer vi til Em og plasserer oss blant de 10 beste, skal jeg året etter for første gang ta turen til eliteloppet på Solvalla. Spanderer NrK tur på en ikke altfor rik pensjonist til Prix D'Amerique så skal jeg skrive en artikkel for dere på NrK ytring. Det er ikke tilfeldig at Italia leder gruppen sier en av de to damene som kommenterer EM kvalifiseringene. Å sier du det? Gå ut høyt å ligge lavt har den andre dama fra Bergen lært seg. NrK ligger høyt i å rapportere fotballnyheter, men svært lavt når det gjelder hestesport. Der kom et par setninger om Papagayo E og selvsagt Magnus Carlsen. Sjakkens formel 1 vies større oppmerksomhet enn travnyhetene. Det blir sjakk på NrK i morgen. Jeg spiller sjakk, men ler meg nesten skakk av NrKs sportsnyheter. Jeg gleder meg til vinterens curling kamper og håper at de denne gang får sjakk mønstre på buksene. De må selvsagt være i sort hvitt siden det er slik NrK ser sporten. Denne artiklen burde kanskje vært delegert til LeOgRør, men dette er ikke humor for bonden som sliter med å få aktiviteten til å gå rundt med en liberalistisk landbruksminister som satser på gamlingene og bilen med flere og flere hestekrefter (les artiklene nedenfor om du er i tvil):

Resultat- og startliste

Plassering Start Nummer Hest Kusk Trener
1 2 Papagayo E Ulf Ohlsson Jan Waaler
2 4 Timoko Bjorn Goop Richard Westerink
3 1 Creatine Johnny Takter Jimmy Takter
4 10 Oasis Bi Orjan Kihlstrom Stefan Pettersson
5 9 Bbs Sugarlight Johan Untersteiner Frerick Solberg
6 5 Bee A Magician Brian Sears R. Nifty Norman
7 6 On Track Piraten Erik Adielsson Hans Stromberg
8 3 Rod Stewart Enrico Bellei Jeremiah Riordan
9 8 Mosaique Face Adrian Kolgjini Adrian Kolgjini
10 7 Natural Herbie Verlin Yoder Verlin Yoder
Kilde: Harness Racing, Harness Racing Results, Harness Racing News

Mer om VM seieren til Papagayo E

Skjermdump fra løpet på Yonkers.

Bildene er uredigerte, så det krever datakraft for å se dem på skjermen din. De er ikke egnet for en skjerm på en mobil plattform. På en arbeidsstasjon med 32 Gb minne og 24 tommers skjerm er det ikke noe problem å få opp bildene. Du kan fritt kopiere bildene til eget bruk. Vil du optimalisere noen for presentasjon på nettet så anbefaler jeg å bruke IrfanView.

De oppnådde drømmen om å kopiere Habib og Ulf Thoresens VM-triumf fra 1986.

Roosevelt International 1986 Habib & Ulf Thoresen (Tr. Roger Walmann)

Statsbudsjettet 2016 - Noen kommentarer.

Kjell Gunnar Bleivik 8. Oktober 2015

Føringene på fremtidige regjeringer.

Siv Jensen kjøpte stemmer ved å trekke på oljefondet da hun i 2013 med et pennestrøk fjernet arveavgiften. Norge er nå et av de få landene i verden uten arveavgift. Hvilket norsk parti vil programfeste eller gå til valg på å gjeninnføre arveavgiften? Dette er ikke den store inntektsposten for staten. Men senkningen av skattenivået fortsetter. Da de rødgrønne gikk til valg i 2003, var det med et løfte om å holde uendret skattenivå. Etter at skattenivået er senket kraftig kan vi ved valget i 2017 lett komme i den situasjon at det er de blå-blå som lover å holde uendret skattenivå, mens de rødgrønne går til valg på å skjerpe det og gjeninnføre usolidariske og lite vekstfremmende skattereduksjoner. Ved kommunevalget fikk vi et politisk jordskjelv i nord, der partiet Rødt fikk nesten 15 % av stemmene i Tromsø og nesten 10 % av stemmene i Bodø. Den blå-blå regjeringen med Siv Jensen i spissen kan ha provosert folk flest så mye at vi også kan få et rødt jordskjelv ved valget i 2017. De nordmenn som ser at ulikhetene i Norge, at folk flest får smuler i skattelette som ofte spises opp av andre tiltakt i budsjettet og som ser at dette ikke er en vekstfremmende politikk kan komme til å stemme Rødt. Bedriftseiere kan endog komme til å stemme Rødt, da en annen finanspolitikk kan gi betydelig større vekst, økt sysselsetting, makroøkonomiske ringvirkninger via transmisjonsmekanismen og økt aktivitet og profitt for bedriften.

Feil skattepolitikk. Ingen politikk for omstilling og vekst.

Skattepolitikken er riv ruskende gal om man vil skape vekst og omstilling. Man skaper ikke vekst ved å gi eldre pensjonister 3 milliarder i årlig støtte. Dette er som regel formuende personer med lav forbrukstilbøyelighet. Det skaper ikke ringvirkninger i Norge om man bruker penger i utlandet. Det er riv ruskende galt og fortsette på galeien med å senke formuesskatten. Selskapsskatten er heller ikke endret slik Scheel-utvalget forselår. Det er greit nok og senke den til 22 % for å likestille norske og utenlandske bedrifter. Slik sett kunne den vært senket fortere til 22 % enn det regjeringen legger opp til. I stedet for å gi 3 milliarder i årlig skattelette til rike pensjonister, kunne man forsert senkingen av selskapsskatten for å likestille norske og utenlandske selskaper. Selskapsskatten bør uansett på sikt harmoniseres med våre handlespartnere om man greier å hindre at privatpersoner med høy fri kontantstrøm, store kapitalgevinster og store formuer danner selskaper for å dra fordel av en lavere selskapssskatt. Vi kan uansett ikke konkurrere med skattregler fra skatteparadiser og her burde det vært avsatt midler til å hindre skatteflukt til skatteparadiser. Man frir heller ikke til middelklassen eller andre ved å gi dem en skattelette som knapt rekker til en hårklipp.

Intet grønt skifte. Regjeringen tror grønn omstilling er reality-TV.

Skatten på grunnrente øker til 33 %. Dette innebærer at vannkraft beskattes hardere. Grunnrenteskatten for vannkraft som begrunnes med at kraftselskapene høster av en knapp naturressurs er i dag på 31 prosent. Den kommer på toppen av selskapsskatten på 27 %. Selv om selskapsskatten reduseres til 25 % kan nettoeffekten av at skatten på grunnrente økes bli negativt. Uansett er totalvirkninge en vridning av relative priser til fordel for ikke fornybare energikilder. Det bidrar hverken til satsing på vannkraft som ikke er bygd ut eller oppgradering av eksisterende anlegg. Oppgradering av eksisterende anlegg vil gi en mye raskere effekt enn å bygge ut andre kraftverk som benytter fornybar energi. Bare det å øke høyden på demningene i kraftmagasinene kan gi en stor gevinst, særlig med et våtere klima. Eksisterende anlegg burde fått en ytterligere stimulans i tider der man satser mindre på fossilt brennstoff. Den blå-blå regjeringen foretrekker asfalt. Jernbanen og norsk aluminiumsindustri bruker vannkraft. Økte kostnader (herunder økt skatt) har en tendens til å bli veltet over på forbukerne av energi.

Nå er det blitt så ille at kraftselskapene vegrer seg for å investere i oppgraderinger av sine gamle anlegg, hevder han. I praksis er den effektive skattesatsen for vannkraftinvesteringer høyere enn for olje- og gassinvesteringer på grunn av gunstigere avskrivningsregler og friinntekt innen oljebransjen.

Å øke grunnrenteskatten vil være et feil signal å gi sammenholdt med ambisjonen om en omlegging til en økonomi som kan stå på flere ben enn bare olje.

Kilde: Kraftbransjen frykter at statsbudsjettet til uken vil innebære skatteendringer som straffer norsk vannkraft.

Sugerør inn i oljefondet

De som beregner hvor mye som tappes og tilføres oljefondet har ulike briller og bruker ulike kalkulatorer. I artiklen nedenfor er der lenket til nok artikler som påviser at Norge for første gang i historien har fått en finansminister som tapper oljefondet for penger. Selvsagt vil ikke Siv Jensen vedgå det, for hun bruker andre briller enn folk flest og hun bruker en annen kalkulator enn folk flest. Hun har jo havnet i godt selskap med fiffen i det nå ultra konservative partiet Høyre som går til angrep på formuesskatten slik at vi snart vil ha flere nullskattytere enn noen gang før i historien. Noe må hun få igjen for å fri til Carl Ivars pensjonistklasse med 3 milliarder årlig. Så bemerkelsesverdig er vår bruk av oljepenger at den får oppmerksomhet i utenlandsk presse og nyhetskanaler.

Økte ulikheter mellom og innen generasjoner.

Unge med stor gjeld får det betydelig verre. Samboende og gifte pensjonister med store formuer får det betydelig lettere. De får det bedre på bekostning av enslige pensjonister som vanligvis har en svakere økonomi per hode enn gifte og samboende. Unge med rike foreldre vil lettere kunne ta opp boliglån om foreldrene hjelper dem med egenkaptialandelen og lånet for øvrig. Unge uten rike foreldre vil få problemer med å finansiere den første boligen. Torbjørn Røe Isaksen ser ingen ulempe i at studenter må delfinansiere studiene med en jobb ved siden av studiene. Studenter med rike foreldre eller studenter som bor hjemme rammes ikke på samme måte av den symbolske økningen i studiestøtten. Arbeidsledige som nekter å flytte vil få det verre. Uføre har hele tiden vært nedprioritert av denne regjeringen.

Ikke et budsjett for rike aktive kapitalister

Næringslivet og bedriftseiere har ofte ikke skattelette som første prioritet i de tiltak de venter fra myndighetene, særlig ikke i en omstillingsfase som dette. Det er bare politikere som prøver å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet som tror det. Næringslivet har ofte foretrukke et sosialdemokratisk solidarsik styre som holder aktivitetsnivået oppe og ledigheten lav fremfor liberalister og ultra konservative som fortsatt tror på dynamisk skattepolitikk og Lafferkurven. Selv om det som nevnt ovenfor er viktig at skatteregler harmomniseres på tvers av landegrenser er det ikke sikkert en bedriftseier ville foretrukket reduksjon av selskapsskatten i den fasen norsk økonomi nå er i. I hvertfall ville mest sannsynlig den bedriftseieren som ble slått konkurs på gunn av for lav effektiv etterspørsel i økonomien foretrukket at pengene ble brukt til å stimulere den effektive etterspøselen med tilhørende positive ringvirkninger i en omstillingsperiode. Det er bedre å betale en høyere skatt enn ikke å ha noe å skatte av. Fremfor å gi 3 milliarder i årlig stimulans til formuende pensjonsiter som trekker i tospann og bruker pengene i Spania, ville flere bedriftseiere nok heller sett at uføre, unge og fattige hadde fått mer å rutte med slik at de kunne kjøpt varene og tjenstene deres. En populær finansminsiter som strør om seg med penger er ikke nødvendigvis en god finansminster. Flere og flere gjennomskuer også pengebruken og smulene til folk flest. For den som blir arbeidsledig er smulene bitre piler å svlege. For unge med stor gjeld kan det være en katastorfe om en eller flere i husholdningen blir arbeidsledige og noen ganger ufore om ledigheten varer lenge. Noen bedriftseiere og ansatte får smertelig føle det på kroppen når bedriften stenges.

Ser vi 200 000 ledige før valget i 2017?

Menneskene har en tendens til å tenke lineært. Journalister tenker også ofte lineært. I økonomi og finans er få bevegelser lineære. Særlig, er tilbakeslag, omstillinger og finansmarkedskorreksjoner ulineære. De kan endog være brå, dramatiske og sterkt ulineære. Dette er ikke et budsjett for vekstfremmende skatteletter eller økte utgifter som fremmer omstilling og stimulerer til økonomisk vekst. Det grønne fotavtrykket er illusorisk før Venstre og KrF har fått satt sitt fotavtrykk på budsjettet. Mange nye kommunepolitikere må stramme inn livremma etter dette budsjettet. Det er ikke et budsjett for hele landet, men snarere et som øker sentraliseringen og stimulerer sentrum på bekostning av pereferien. Det forundrer ikke forfatteren av denne korte kommentaren om vi innen valget i 2017 ser 200 000 ledige eller enda flere. Jeg har levd lenge nok til å erfare at når en snøball først har begynt å rulle så er det vanskelig å stoppe den. Som økonom vil jeg si at den verste effekten ved budsjettet er de langsiktige føringene det legger på fremtidige regjeringer og generasjoner samt at noen har skaffet seg sugerør inn i oljefondet for å finansiere utenlandsk luksusforbruk. Noe budsjett for folk flest og bedriftseiere er det ikke. Du finner for øvrig det meste av det du trenger å vite om statsbudsjettet for 2016 i neste artikkel.

Kan firerbanden styre Norge?

Det er åpenbart at FrP ikke kan eller burde styre Norge. Dette budsjettet er så gjennomsyret av FrP politikk og Høyres skattelette til de rikeste at det bør lagres i hurtigarkivet. Det er ikke et budsjett for grønt skifte, omstilling og vekst i en turbulent tid for norsk økonomi.

Fasiten får vi i revidert budsjett og da får vi også svaret på om den blå-blå regjeringen som lener seg på støtte fra Venstre og Krf kan (kunne) styre landet. Det kan bli et dyrt eksperiment om ledigheten passerer 200 000. Arbeidsministeren, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande har om ikke noe uventet skjer arbeid til 2017 og da får vi det endelige svaret på hvor mye skattenivået er senket med, oljefondet tappet med og statsfinansene svekket med av de fire. Komplementærfargen til grønt er rødt Trine Skei Grande og fargblinde ser Rødt i stedet for grønt.

NrK og fire norske aviser dagen derpå 8. oktober 2015

Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, konstaterer i dagens Aktuelt 21.30 på Nrk1 at vi er blitt fattigere fordi oljeprisen har falt og mest sannsynlig vil bli liggende lavt lenge og kanskje for evig. Da er det litt rart at vi bevilger oss oljefondsfinansierte skatteletter. Lytt til Moenes og andres, ikke minst lederen for unge Venstre sine kommentarer til regjeringens budsjettpolitikk i debatten 8. oktober 2015. Lenke til NrK Tv guide 8.oktober 2015.

Dagsavisen, Skattereform (sånn at sjøl du kan forstå)

Hegnar.no, Ingen fare for Oljefondet - det fortsetter å ese ut

Hegnar.no, Gir Jensen trekk for pengebruken

Papirutgaven av Dagens Næringsliv har på første side en stor overskrift med tittelen:

Ny avgift rammer folk flest. Bank og forsikring blir dyrere.

Finansminister Siv Jensen vil innføre ny avgift på en rekke bank- og forsikringstjenester. Side 2,3,8-27 og 50-52.

Papirutgaven av Oslo Dagblad har på første side en større overskrift med tittelen:

650 000 får eldre bonus.

Mange tusenlapper ekstra side 8 og 9.

Interessant lesing. I fjor skrev vi:
Venstre og KrF, vil dere være med så heng på og plukk ned den lavthengende frukten som er hengt opp for dere og som vi skriver om nedenfor.

I år virker frukten som er hengt opp som råtne epler.

Statsbudsjettet 2016 og skattereformen.

Kjell Gunnar Bleivik 7. Oktober 2016.

Statsbudsjettet 2016 og skattereformen med semantiske lenker

Tidligere skattereformer og andre kilder.

Nrk sendingene 7. Oktober 2015 og artikler på nrk.no.

Den første finansministeren som tar mer ut av oljefondet enn det som settes inn

Man kan argumentere mot tyngdekraften, men dette er ikke et budsjett for å få ned ledigheten

Andre lenker

Pensjonssystemet under lupen i debatten på NrK1 24 september 2015.

Kjell Gunnar Bleivik 25. September 2015.

Inflasjon og pensjoner.

Persistently high inflation, if unanticipated, can be especially costly for households that rely on pensions, annuities, and long-term bonds to provide a significant portion of their retirement income. Because the income provided by these assets is typically fixed in nominal terms, its real purchasing power may decline surprisingly quickly if inflation turns out to be consistently higher than originally anticipated, with potentially serious consequences for retirees' standard of living as they age.
La det sitatet fra den historiske talen av USAs sentralbanksjef danne utgangspunktet for denne korte artiklen. Høy inflasjon spiser altså opp kontrakter fastsatt i nominelle størrelser som for eksempel pensjoner. Selv om pensjoner også forhandles, kan de bli hengende etter lønnsutviklingen i en lønns prisspiral drevet inflasjon.

Pensjonssystem og generasjonskonflikt.

Dette ble drøftet inngående på NrK1 i Debatten 24.09.2015 med professor Frank Aarebrot, pensjonsrådgiver og høyre politiker Bente Fahre fra AON, tidligere leder i sosialistisk ungdom og skribent Andreas Halse, ungdomspolitikere fra KrFU, leder i Unge Høyre Kristian Tonning Riise, generalsekretær i Pensjonistforbundet Harald Norman, Anders Folkestad leder for hovedorganisasjonen Unio, tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, valgforsker Johannes Bergh, skribent Ingeborg Moræus Hanssen samt Paul Joakim Sandøy prosjektleder for Civita.

Hvordan løse den økonomiske bærekraftsutviklingen dagens pensjonssystem medfører?

Ca 30.30 ute i debatten beskriver Bård Hoksrud regjeringens politikk om at samboende og gifte pensjonister ikke skal avspises med 20 % i forhold til enslige pensjonister. Jeg hørte første gang om dette i kommunevalgkamp innspurten og oppfattet at det var nok et dyrt populistisk forslag isenesatt av FrP. For en økonom er det åpenbart hvorfor det er stordriftsfordeler forbundet med to pensjonister som lever sammen fremfor en enslig pensjonist. Begrunnelsen for denne politikken har vært at enslige pensjonister kom dårligere ut enn samboende og gifte. Nå vil regjeringen med FrP i spissen endre dette. Lytt selv til debaten hvordan ungdomspolitikere fra regjeringen og støttepartiet KrF slakter dette forslaget. Ikke bare er det dårlig pensjonspolitikk, men også svært dårlig økonomisk politikk i en tid der norsk økonomi er svekket og trenger hver olje- og skattekrone til omstilling..

Sentralbanksjefen sier at vekstutsiktene for norsk økonomi er ytterligerer svekket og senker renten.

Økningen av samboende og gifte pensjonisters pensjon tar ikke bare fra de aller svakeste pensjonistene, men det svekker også statsfinansene med 2 milliarder kroner årlig. Det kommer på toppen av at inntektene fra bompenger er redusert med 2 milliarder årlig i følge samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen samt skattelette til de aller rikeste med 12 milliarder kroner. Sett mot denne bakgrunn er det ikke rart at kronen og norsk økonomi svekkes. Ledigheten øker og motoren i norsk økonomi, oljevirksomheten kjører på lavere gir hevdet sentralbanksjef Øystein Olsen i gårsdagens nyhetssendinger. Enhver krone har en alternativ anvendelse. Finansminister Siv Jensens økonomiske politikk har feil fokus og kan forsterke en negativ utvikling for norsk økonomi, svekke statsfinansene og ytterligere undergrave fundamentet for et bærekraftig pensjonssystem.

Relaterte lenker.

Ta landet i bruk og tapetser landet med batteri lade stasjoner.

Kjell Gunnar Bleivik 21. August 2015. Oppdatert 25. August 2015.

Valg: Ålesund 24.08.2015 om grønt skifte og arbeidsledighet

Lytt til en permittert, en bedriftsleder i verftsindustrien, næringsminister Monica Mæland, Jonas Gahr Støre samt Rasmus Hansson i gårsdagens NrK sending.

Grønt teknologisk skifte

Foretar du i dag 21 august 2015 følgende søk på boliglån på finansportalen: lånebeløp 2 100 000, boligverdi 3 000 0000 og nedbetalingstid på 20 år, kommer Sparebanken Øst opp som andre treff med et grønt boliglån til en nominell rente på 2,19% og en effektiv rente på 2,27%. Det har fått meg til å tenke, hvilke boliger kvalifiserer som grønne boliger? Klikker du på lenken med ankertekst "Grønt boliglån" kommer følgende melding opp:

Forbehold: Grønt Boliglån er for finansiering av nullhus. Et nullhus er et hus som produserer like mye energi som det totalt har behov for pr år. Et nullhus skal også være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, riving og byggeprosess. Det fremkommer av byggetillatelsen om et hus er et nullhus.
Dette må da være skreddersydd for landbruket. Jeg vet ikke om dette er helt korrekt, men mener å ha lest at et godt isolert fjøs med 30 kyr, vil produsere overskuddsenergi til å forsyne 4 eneboliger med den energien boligen trenger. I tillegg kan man legge ledninger og rør med vann i møkkahaugen som kan bli ganske varm der gjæringsprosessen er godt i gang. Det varme vannet kan også brukes til oppvarming. Bygges låven og fjøset i tre, binder det karbon. Bygger man tak med solcellepanel, vil en bondegård være et lite kraftverk. Den kraften kan fordeles fra alle gårder som får en slik løsning til en sentral ladestasjon for for eksempel elbiler.

Prismekanismen er en nesten like sterk kraft som rente og rentes rente effekten

Albert Einstein sa at rentes rente effekten er den sterkeste kraft i universet. Det sa altså den kjente vitenskapsmannen som visste mer om universet enn de fleste. Subsidiert rente fra private banker gjør utbyggingen rimligere. Noen mener at bensinen skulle kostet 50 kroner literen om den skulle finansiere de indirekte negatvie virkninger på miljø og natur. Deremd skulle det ikke være noe problem med at staten unntar energien fra disse ladestasjonene for moms. Staten kan også gi tilskudd til byggingen av isolerte fjøs, solcellepanel etc slik at prisen lgger godt under tilsvarende bensinpris. Bønder som elektrifiserer sin drift med denne grønne energien, i den grad det er mulig, bør også subsidieres på grunn av de betydelige negative virkninger i produksjon og forbruk av fossilt brennstoff. Elektriske motorsager, annet batteridrevet verktøy, drivhus drevet av solenergi - det er vel bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å elektrifiseres.

Bybanen i Bergen kan avgjøre i kveld klokken 21.45

I det jeg skriver disse få linjene, sitter jeg og hører på dagens dagsnytt 18 sending. Svein Flåtten gjesper av Arbeiderpartiets grønne skifte. Du må bli ung for å forstå dette (og det er vel umulig for Flåtten?) er et annet sitat fra dagens dagsnytt 18 sending. Han fortsetter med å tygge drøv på Laffer kurven og dynamisk nyklassisk markedsliberalisme som er utgått på dato for lenge siden. I dag har jeg snakket med to som bor i Bergen. Den ene stemte allerde MDG ved siste stortingsvalg. Den andre skal stemme MDG ved kommunevalget i Bergen. Moren til den ene stemte Sv ved siste stortinggsvalg. Nå hører jeg uten å ha sjekket det, at endog Sv vil legge bybanen over bryggen i Bergen som står på verdensarvslisten. Nå skal moren stemme Rødt fordi Rødt og MDG er partiene med størst troverdighet i denne saken, der mange politikere har et så frynsete rykte at respekten for mange av dem er på et lavmål. Jeg bor ikke i Bergen, men frykter at om utfallet blir at bybanen legges over bryggen, så kan historiens dom over vedtaket bli knusende. Bryggen med sin status som verdensarv område er faktisk så viktig at det ikke burde overlates til inkompetente politikere i Bergen som ikke kjenner sin besøkelsestid og avgjøre hvor bybanen skal gå. Står vi foran et MDG / Rødt valgskred i Bergen? Debatten i kveld i Ernas egne hjemby blir svært spennende. Skal hun aldri blande seg inn i lokalpolitikken i hjembyen? Hun vil ikke si hva hun mener om bybanen. Er ikke dette en så viktig sak at den burde vært hevet til nasjonalt nivå?

Artikkel skrevet av en opportunistisk miljøaktivist?

Tidelig på 1970 tallet, lenge før noen politiske partier hadde miljø og grønn politikk på agendaen, skrev jeg innlegg i Haugesunds Avis om vern av Langefoss. Jeg skrev mot kraftsosialister i Arbeiderpartiet som så KWH i alle norske fosser. De skrev alltid med respekt i sine innlegg til en ung økonomistudent. Flåtten du biter ikke på meg, men man sovner av å høre på din resirkulerte retorikk. Wikipedia skriver om Langefoss i Etne i Hordaland.

I et supplement ble det 18. februar 2005 vedtatt at fossen skal vernes hele året. World Waterfall Database[1] har kåret Langfossen til verdens vakreste foss.
Vernes hele året? Hva med bryggen i Bergen?
Bybane over Bryggen – trussel for verdensarvstatus? Bryggens Venners kommentar omfatter utelukkende området Bryggen i Bergen. Bryggens Venner er positiv til bybanen, men skeptisk til forslaget om å legge bybanen over Bryggen. Bryggens Venner frykter at en bybane over Bryggen kan true Bryggens verdensarvstatus og resultere i at UNESCO stiller spørsmål angående Bryggens forvaltning og integritet eller mene at bybanen skader dens autentisitet.
I Bergen hadde nok jeg personlig stemt MDG ved kommunevalget - selv om byråkrater og teknokrater ser ut til å foretrekke en trase over Bryggen - siden det er det eneste partiet med en miljøprofil som har et avklart standpunkt i denne saken. Den er så viktig at UNESCO er bekymret for det endelige utfallet om hvor den nye trassen mot Åsane skal gå. I Oslo er tendensen klar og et miljøregnskap kan bli viktigere enn mange er forberedt på. Vinden ser ut til å være grønn og ikke blå i Oslo.

Rusomsorg som var fremme i debatten er også viktig. Er et uverdig liv under en mørk bro eneste valgmulighet for en rusmisbruker i landet som ynder å kalle seg verdens rikeste? Rusmisbrukere bør betraktes som syke og få en verdig behandling av kyndig medisinsk personale. Vi noterer at de borgerlige partiene som har styrt Bergen i 12 år og ynder å sette søkelyset på valgmuligheter ikke gir mange valgmuligheter til rusmisbrukere. Rusmisbrukerne har man feid under teppet i en mørk tunell hvor mange av dem ikke ser noe lys i enden av tunellen. Skammelig er riktig ord i Bergen for partiet som har hevdet at det skal skinne av rusomsrogen med dem i førersetet. Der er også sammenheng mellom arbeidsledighet og rusmisbruk som er neste artikkel nedenfor.

Hva er de reelle kostnader ved arbeidsledighet?

Kjell Gunnar Bleivik 12. August 2015.

Økende ledighet krever handling

Følger man med på CNBC og Bloomberg financial samt andre nyheter, er dette riktig. Oljeprisen nærmer seg den forrige bunnen i 2008. Følg oljeprisen fra dag til dag her. Som vi har skrevet nedenfor har ikke regjeringen gjort seg mer uavhengig av inntekter fra oljeskatter. Snarere tvert i mot med økte trekk på oljefondet (som dog ser ut til å være riktig nå), skatteletter på over 12 milliarder kroner (som er unødvendig nå) og økte utbetalinger i trygd til det økte antallet arbeidsledige (som delvis kunne vært unngått). Fallet i veksten i Kina, Kinas devaluering, Brasils svekkede vekst samt Russlands predikerte BNP nedgang på 3.5 % neste år er ikke lyse utsikter for verdensøkonomien. Lyspunktene er for tiden de anglosaksiske landene ledet av USA og Storbritannia der det nå snakkes om at sentralbanken kan komme til å sette opp styringsrenten, men forløpig er veksten for svak til at det kommer umiddelbart. Et usikkerhetselement er USAs store dollargjeld til Kina. Den svenske sentralbanken har senket sin repo rente til -0.35 % for å produsere inflasjon. Noen snakker om India som det nye Kina. Det amerikanske lokomotivet er på vei tilbake på skinnene. Om veksten i India kommer til å gå like mye på skinner som den gikk før dette fallet i Kina, er det for tidlig å vite. Det er som kjent for tidelig å kjenne fremtiden. Allikevel er det klokt å ligge foran ledighets og deflasjonskurven. Man skal forberede seg på uværet når solen skinner. Når det begynner å blåse på toppene kan det være for sent. For tidlig er sjelden for sent i samfunnsøkonomi, men for sent er det. Hvor god er regjeringens konjunktur og strukturovervåking?

Arbeiderpartiets svar på en økende arbeidsledighet er en aktiv arbeidslivs- og næringspolitikk og en forsterket innsats for grønn omstilling, sier Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.

Regjeringen på etterskudd

Regjeringen er overraskende passiv i møte med den situasjonen som nå utspiller seg i deler av økonomien. Regjeringen har vært på etterskudd hele veien i sin vurdering av alvorligheten i det vi ser, sier Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Kilde: Arbeiderpartiet.no | Økende ledighet krever handling

Arbeiderpartiet er best til å skaffe nye jobber sier Trond Giske og mener å ha bevis.

Selvforherligende historieforfalskning fnyser Høyre. Lytt til debatten på NrK2 11 august 2015 mens den enda er tilgjengelig på nettet. Vi tar ikke her stilling til hvem som har rett, men fokuserer i stedet på de reelle kostnader ved arbeidsledighet som kan kategoriseres på ulike måter som for eksempel i økonomiske og i ikke økonomiske kostnader, kostnader for individet, samfunnet, staten og landet.

Økonomiske og andre kostnader for individet.

Når man blir arbeidsledig får man umiddelbart lavere inntekt og usikkerheten om fremtidig privatøkonomi øker. Langvarig ledighet kan føre til tap av kvalifikasjoner og ferdigheter. Arbeidsledighet kan også føre til at man blir mer skeptisk til å ta utdannelse og opplæring. Langvarig arbeidsledighet påvirker også den psykiske helsen og kan om den arbeidsledige er en far eller mor også gi økt stress i familien og virke negativt på barn. Arbeidsledigheten kan også sette seg slik at det blir vanskeligere å finne arbeide i fremtiden. Ledigheten rammer den som blir rammet på ulike måter. I tillegg til at inntekten ved å gå på trygd blir lavere enn ved å gå i full jobb, så taper man ofte sosial kontakt og ens nettverk kan skrumpe inn. Ikke bare får man mindre råd til å betale regninger, men man kan få redusert sitt selvbilde, redusert selvtillit og i noen tilfeller økt psykisk stress og sykdom. Dette er selvsagt mer alvorlig for den som forsørger en familie og har en relativt høy gjeld på for eksempel boligen.

Kostnader for samfunnet.

Vi har ovenfor argumentert med at personer som blir langtidsledige kan tape kvalifikasjoner. Dette er ikke bare et tap for den enkelte, men også for samfunnet. Noen ganger kan den som blir arbeidsledig ha lang utdannelse som er betalt av vedkommende selv ved å ta opp lån og av samfunnet ved å finansiere selve utdannelsen. Det er et dirkete tap for samfunnet om kvalifikasjonene til den yrkesaktive befolkningen synker. De sosiale kostnadene ved arbeidsledighet kan være vanskelige å måle i kroner og øre, men dermed ikke mindre viktige. Økt arbeidsledighet kan føre til polarisering og sosial uro. Innvandrere kan settes opp mot etniske innbyggere. Man kan også få økt kriminalitet, særlig om ledigheten blant unge blir høy. Arbeidsledigheten er også ofte skjevt fordelt på ulike sosiale grupper. Særlig hard kan byrden bli for arbeidsledig ungdom med innvandrerbakgrunn. Lediggang er som kjent roten til alt ondt mens andre vil hevde at arbeid er livets balsam.

Statsfinansene svekkes.

I nasjonalregnskapet er innenlandsk produksjon lik inntekt. Tapt inntekt fører til lavere skatteinngang ved uendret skatteregime. Samtidig med at statens inntekter fra skatt og avgifter som følge av redusert forbruk synker, øker kostnadene ved utbetaling av arbeidsledighetstrygd. La oss anta at arbeidsledigheten øker med 50 000 personer og forblir på det økte nivået i to år. La oss videre anta at det gjennomsnittlig betales ut 300 000 i trygd til hver enkelt ledig. Over de to årene blir dette en utgift til arbeidsledighetstrygd på 30 milliarder kroner. Ikke småpenger med andre ord. For Norges vedkommende kan dette finansieres ved å redusere andre offentlige utgifter, øke skattene, øke trekket på oljefondet eller låne i utlandet. Mest sannsynlig vil vi her i landet redusere andre offentlige utgifter og øke trekket på oljefondet.

Kostnader for landet og næringslivet.

Næringslivet er avhengig av stabile rammebetingelser og forutsigbarhet. Økt arbeidsledighet fører til redusert kjøpekraft, lavere etterspørsel og et negativt sentiment for næringslivet. Redusert produksjon måler økonomene som forskjellen mellom potensiell produksjon (produksjonen ved full sysselsetting) og faktisk produskjon. Den reduserte produksjonen som følger av at ressursene ikke utnyttes fullt ut, er som nevnt ovenfor redusert innenlandsk inntekt. Holder vi handelsbalansen utenfor, er nettnoasjonalprodukt lik nettonasjonalinntekt. Den dagen en person går ledig er tapt for alltid. Denne arbeidsdagen kan ikke tas igjen. Hva kunne vært produsert denne dagen? Hva kunne vært produsert av en arbeidsstyrke på 50 000 over to år?

Økonomisk depresjon og ledighet.

Uten å gjøre dette for vanskelig snakker man om klassisk og keynesiansk ledighet. De klassiske økonomene var opptatt av at varer kjøper andre varer. Tilbudet skaper sin egen etterspørsel og man får ikke ledighet på lang sikt. På lang sikt er vi alle døde hevdet Keynes. Han påpekte at den effektive etterspørsel i landet kunne være for lav til å skape full sysselsetting. Der kan være likevekt i en økonomi på lavt og høyt nivå mente Keynes. Når markedet ikke greier å sysselsette de menneskene som ønsker jobb, må myndighetene intervenere. Offentlige veiarbeider et et klassisk eksempel på en slik intervensjon for å skape økt aktivitet med etterfølgende ringvirkninger (det økonomene kaller multiplikatoreffekter). Keynes skal så vidt jeg vet ha uttalt at det er bedre å sette de arbeidsledige til å rake løv i parker eller endog grave hull og fylle dem igjen slik at man får sin lønn fra det offentlige. Om Keynes mente dette i fullt alvor, kan det ihvertfall hevdes at det bidrar til fysisk aktivitet for den som aktiviseres. Det vil redusere samfunnets helsekostnader i en tid med sterkt press på de offentlige finansene. I tillegg får den som kommer i arbeide et sosialt nettverk. Dersom vekommende kunne gå eller sykle til jobben, ville det også redusere energibruken ved mindre strømforbruk enn ved passiv hjemmesitting. Mindre energibruk er bra for miljøet.

Til slutt vil ledigheten om den kommer som et resultat av en global nedgangskonjunktur kunne føre til økt proteksjonisme og konkurrerende devalueringer. I dag, når denne artiklen skrives, har Kina devaluert sin valuta 2 ganger med tilsammen fire prosent. Når et så stort land devaluerer sender det sjokkbølger gjennom verdensøkonomien. Er dette begynnelsen på en mer omfattende global handelskrig? Vi får ikke håpe det. Noen mener at dette er en overgang for at at Kineserne lar sin valuta flyte fritt. I så fall må de mene at valutaen er overvurdert og at de gradvis vil senke den til et antatt likevektsnivå. Økt proteksjonisme og redusert handel mellom land reduserer velferdsnivået blant alle de landene som har økonomisk smakvem med hverandre.

En amerikansk artikkel som på en god måte oppsummerer de sosiale og økonomiske kostnader ved arbeidsledighet.

Denner artikkelen har selv om den er skrevet av en amerikaner generell gyldighet også for vårt land.

Valgets første Erna- og Jonas duell.

Kjell Gunnar Bleivik 6. August 2015.

Følg debatten på NrK.no

Se også kveldsnyhetene på NrK 6. August 2015

Arbeidsledighet er sak nummer 1.

Arbeidsledigheten stiger på grunn av fallet i oljeprisen sier Erna og hun sier at dette kom raskere enn forventet. Dette kom ikke raskere enn forutsatt sier Jonas. Regjeringen har kommett for sent og med for lite med alt. Pengene er brukt feil. De tolv milliardene som er brukt til skattelette til de rikeste kunne vært brukt annerledes og dermed skapt større aktivitet. Dette stemmer også med beregninger SSB har gjort for LO med den økonomiske modellen Kvarts. Det er nettopp et eksempel på hvordan andre enn regjeringen kan bruke de offentlige prognose og planleggingsmodellene som er nevnt i neste artikkel til å simulere politikkendringer. Det er bedre enn å bruke mentale modeller som raskt bryter sammen når de formaliseres.

Jeg har en viss kompetanse på å vurdere dette. Det fremgår av min personlige hjemmeside.

Den norske formuesskatten: En analyse av skattens virkninger på små og mellomstore bedrifter

Vår studie viser at formuesskatten er en treffsikker skatt og at eiernes formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene. Kan det sies klarere fra forskere som Erna vil satse på?

Sammendrag

Formuesskatten er et omdiskutert tema, med mange ulike aspekter. Et sentralt argument mot formuesskatten har vært at den tapper bedrifter for kapital. Det påstås at eierne må hente ut ekstra utbytte for å betale skatten og at dette i mange tilfeller fører til likviditetsutfordringer. Vi har gjennomført en studie av over 70.000 små og mellomstore norske bedrifter og deres hovedeiere. Vår studie viser at formuesskatten er en treffsikker skatt og at eiernes formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene. Bedrifter der hovedeier betaler formuesskatt er vesentlig mer solide og har bedre likviditet enn bedrifter hvor hovedeier ikke betaler formuesskatt. Vi finner dermed ikke grunnlag for å påstå at formuesskatten tapper bedriftene for kapital på en måte som hemmer verdiskapingen i norsk næringsliv.

Kilde: En masteroppgave av Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard, master i økonomisk styring og finansiell økonomi fra NHH 2013

Ikke bare svekkes statsfinansene ved å gi skattelette. Regjeringe øker også bruken av oljefondet og det gjør oss ikke mindre, men mer avhengig av oljen sa Jonas Gahr Støre på slutten av debatten.

Lenker til andre artikler på nettet.

Villedende veiledende reklame fra den norske regjeringen.

Kjell Gunnar Bleivik 10.juli 2015.

Fine ord om gjennomsiktlighet eller transparens. Hva er fakta?

Reklameavisen Byavisa som på en effektiv måte omgår din reservasjon mot adressert og uadressert reklame har 29. april 2015 en kort artikkel med overskriften "Nå kan du sjekke statens pengebruk". Jeg la artiklen til side siden jeg lurer på hva revolusjonerende nytt regjeringen har fått til. Nå har jeg lest artikkelen og samtidig søkt på "Nå kan du sjekke statens pengebruk". Hva finner jeg på det søket? Den 10 juli 2015 er første treff denne artikkelen fra Aftenposten.

Med nye krav til statlige virksomheter kan skattebetalerne for første gang se hva pengene går til og hvilke resultater det har hatt for samfunnet.

Regjeringen legger stor vekt på åpenhet rundt ressursbruk og resultater i staten. Både Regjeringen og den enkelte leder i staten må stå til ansvar for hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Da må vi være åpne om hva vi har brukt, og hva vi har oppnådd, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Javel, men jeg finner ikke så mye mer om hva skattebetalernes penger brukes til enn jeg før kunne finne på Statistisk Sentralbyrås sider (se nedenfor). I stedet finner jeg ved oppfølgende søk denne kanskje mer interessante artikkelen fra samme avis.

Lakmustesten på åpenhet er ikke evnen til å sende ut titusenvis av ukontroversielle dokumenter på forespørsel. Ei heller på viljen til å gi velregisserte intervjuer i forbindelse med nye rapporter.

Lakmustesten er hva Regjeringen og dens apparat gjør når de loggfører dokumenter i kontroversielle saker og hvordan de møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av saker som kan medføre kritikk mot den samme Regjeringen.

Mer om regjeringens og spesielt Høyres fokus på transparens og antikorrupsjonsarbeide.

Dagsrevyen 22 den 3. februar 2013, hadde et innslag om at Høyre vil melde alle sine ordførere inn i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency international som også har en norsk avdeling. Noen dager senere, den 6. februar 2013 kunne vil lese at Trondheim Høyre melder seg inn i Transparency International.
Vi ønsker å være i forkant og forebygge alt som grenser til korrupsjon, sier kommunalråd for Høyre i Trondheim, Yngve Brox. Selv om Trondheim kommune jobber godt på dette området kan vi aldri utelukke at korrupsjon kan forekomme. -Derfor må vi ha gode rutiner både for kontroll, men også på bevisstgjøring og forebygging, sier Brox, som fikk med seg formannskapet på at dette skal utredes.
Se også:

Har der skjedd noe nytt eller er det noe jeg har oversett?

Disse nettstedene ser ikke ut til å ha fått nytt innhold og statistikksiden kunne vel vært bedre. Det er vel også regjeringen som bestemmer hvor åpent oljefondet skal være i sine rapporteringer.

Hva sier Piketty og hva gjør den norske stat?

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty er lansert som kandidat til Nobels økonomipris. I to artikler nedenfor omtales kort Pikketys bok og hans arbeider med et sosialt nasjonalregnskap, større åpenhet fra skatteparadiser etc. hvis eksistens ofte er avhengig av mangel på åpenhet. Svært mye tyder på at det bygges nye luftslott og mer byråkrati bak en fasade av verdiladede ord.

Statistisk Sentralbyrå publiserer mye av det jeg som skattebetaler vil vite.

På evalueringsportalens hjemmeside finner man en kategori lenker blant annet med lenker tilbake til DFØ. Den viktigste lenken, og den jeg kan finne selv på Statistisk Sentralbyrås hjemmeside, trenger man ikke et statlig nettsted for å finne. Det var jo dette jeg lette etter på DFØ eller på evalueringsportalen.

Floaraen av nye nettsteder, forvirrende eller et bidrag til transparens.

Og på samme lenke side ovenfor finner vi en lenke til NSD eller forvaltningsdatabasen som ligger på Universitetet i Bergen sin server. Der ventet jeg å finne mer åpenhet enn på gode gamle Statistisk Sentrabyrå sin server. Men hva finner jeg? Jeg finner en lenke med ankerteksten "Tilgang til Data" og på siden den lenken omdirigerer meg til kan jeg lese:

Utlevering av data

Tilgang til data får du ved å sende en søknad til NSD, som brev eller e-post.

Oppgi i søknaden: Bla, bla, bla

Jeg tror jeg foretrekker databasen jeg selv var med å utvikle for Norges Bank (Troll 8 for dem som husker den) som bidro til at også SSB kom etter da de ikke kunne være dårligere på data tilgjengelighet. Det var den rødgrønne regjeringen som etablerte noen av disse nettstedene, men de er ikke blitt bedre under den blå-blå regjeringen. Mitt private Trollområde, Troll 8 er i dag 2015 tilgjengelig på Norges Bansk hjemmeside. Denne databasen blir stadig bedre. Norge generelt og Norges Bank spesielt var et uland på tilgjengelighet av viktige samfunnsøkonomiske data. Med nye It systemer ble disse dataene gjort tilgjengelige for alle i den norske statsadministrasjonen samt SSB. Nå er dataene tilgjengelige på nettet.

Mindre eller mer byråkrati?

Så hva har vi fått ut av disse nettstedene? Nesten ingen ting. Hva finner man om man sender en søknad til NSD? Jeg har annet å gjøre enn å krangle med nok et hode på det statlige trollet som jo skulle bli mer effektivt, mindre papirflyttende og byråkratisk. Dette får avisene som jo ikke er bevis ta seg av.

Gjør Norges Banks og SSBs prognosemodeller tilgjengelig for folket.

I det minste for politiske partier og journalister. Man trenger ikke kjenne detaljene i bilmotoren for å kunne kjøre bil. Man trenger ikke kunne alt om økonomi for å simulere de økonomiske virkninger av en reduksjon i styringsrenten på Norges Banks prognosemodeller. Man trenger heller ikke være samfunnsøkonom for å kunne simulere ulike senarier for skattelette på Norges Banks eller Statistisk Sentralbyrås modeller. Slik disse modellen fungerer i dag skaper de avstand til mannen i gata, journalister, poliktikere utenom regjeringsapparatet og endog forskerer som ikke uten videre har adgang til modellene. Jeg vet hvordan disse modellene er bygd opp. Mange av dem bruker databaser som er tilgjengelige på nettet. Det er ikke vanskelig å gjøre disse modellene tilgjengelige på nettet. Dermed reduseres avstandene til velgerne som har stemt på politikerne. Er det mer demokrati? Dermed økes gjennomsiktighet og åpenhet. Er det transparens? Vil modellene misbrukes om de ble tilgjengelige på nettet? Vi kjenner retorikken som førte til at skattelistene ble mer lukket (se artiklen om Piketty og norsk politikk nedenfor). Må man kunne samfunnsøkonomi for å forstå prognoser og simuleringer fra disse modellene? Nei er svaret. Samfunnsøkonomer estimerer modellene og legger inn forutsetningene de enkelte modellene bygger på. Bruken av modellene kan lett gjøres tilgjengelig for publikum. Sier du noe annet, bør du sparkes fra din stilling om du er økonom eller it ansvarlig i staten eller i Norges Bank.

Snarere tvert imot, så kunne det øke forståelsen for samfunnsøkonomi og økonomisk politikk å gjøre disse modellene tilgjengelige for folket. Hva blir virkingen på 10, 20 eller 50 år av at skattenivået permanent senkes med 5 % i dagens kroneverdi. Hvor mye svekkes statsfinansene over samme tidsrom? Hva bli konsekvensen av at man øker bruken av oljefondet eller mer presist oljeformuen med en gitt prosent? Stoler politikerne så lite på dem som har valgt dem og som finansierer lønnen deres at de ikke kan gi den vanlige skattebetaler muligheter til å sjekke dette på en konsistent måte? Det ville gitt et betydelig bidrag til åpenhet å gjøre disse modellene tilgjengelige for folket. Forstår flyveren i detalj hvordan flyet og flymoteren er bygget? Svaret er nei, men han kan endog takle turbulens, lyn og torden på en effektiv måte. Lakmustesten på åpenhet er også hvor stor avstand der er mellom dem som regjerer og de som blir regjert.

Piketty og norsk politikk.

Kjell Gunnar Bleivik 6. juni 2015. Oppdatert 2. februar 2017 med lenken nedenfor.

Arbeiderpartiet liker Piketty, men liker Piketty Arbeiderpartiet?

Gnierindeksen - et mål på verdens og vår egen gjerrighet

Forordet til Pikettys bok er skrevet av professor Kalle Moene og har en del interessante betraktninger. Blant annet viser han til en indeks, den såkalte gnierindeksen. Gnierindeksen er et mål på et lands gjerrighet, og er utviklet av Kalle Moene og Jo Thori Lind på Universitetet i Oslo. I kartet vist på universitetets side (jfr. forrige lenke) kan man utforske de nyeste tallene for gnierindeksen i verdens land. Søker du på "kalle moene thori lind", så får du opp siden til denne indeksen som første treff, et PDF dokument som forklarer indeksen i større detalj samt en rekke andre interessante treff. Får du noen gang boken med forordet av Kalle Moene i hendene, anbefaler jeg at du i det minste leser forordet og de siste kapitlene av boken. Kalle Moene hevder at vi på sett og vis har en ulikhetskrise og på side 10 sier han i klartekst. Etter min vurdering er ulikhet den virkelige økonomiske krisen i verden. På side 11 fortsetter han. Ulikhet gir konflikter. Ulikheter leder til finansielle kriser. Og han lanserer et begrep lånt likhet som ikke minst må gjelde grekerne som i dag 5. juli 2015, skal stemme over om de vil godta kreditorenes vilkår for ytterligere tilstramming. Det rungende neiet skjer mot et bakteppe av heller dystre utsikter for verdensøkonomien i 2015.

Den skandinaviske modellen er ikke i fokus i dag. De skandinaviske landene med et godt organisert arbeidsliv er ikke nevnt i Pittetys bok. De som evner å se ser angrepet på arbeidsmiljøloven først og fremst drevet av en arbeidsminister fra FrP der Høyre sitter rolig i båten og åpenbart bifaller det FrPs statsråder får til. Endringene av arbeidsmiljøloven er en del av en blå-blå mosaikk, som gradvis øker ulikhetene i vårt land raskere enn noen annen regjering har gjort i dette hundreåret.

Vi avslutter med å nevne følgende overskrifter fra Kalle Moenes forord:

  • Ulikhet gir polarisering side 12.
  • Ulikhet viser økt gjerrighet side 13.
  • Ulikhet kan møtes med sosial organisering side 15.

Sittende regjeringspartier har fått sin vilje om å gjøre skattelistene mindre transparente. Slagord som sosial pornografi brukes av dem som vil sette agenda og definere begreper. Slik stempler man dem som er interessert i samfunnsmessig transparens. Alt kan misbrukes, men det er ingen grunn til at de som misbruker en tjeneste skal ødelegge for de som genuint er interessert i hva som skjer i det landet man betaler skatt til. Noen ganger har de som tjener mest fått en god utdannelse som i stor grad er finansiert av skattebetalerne i landet. Hvorfor skulle ikke menigmann kunne få vite hva de hvis utdannelse han har vært med å finansier tjener og bidrar med til fellesskapet? Blir neste skritt å gjøre regnskaper for aksjeselskaper notert på Oslo børs mindre tilgjengelige? Ulikhentene øker i Norge og regjeringens politikk bidrar ikke akkurat til å jevne ut disse ulikhetene. Piketty gjør i sin bok omtalt mer presist nedenfor et stort poeng ut av transparens i offentlige regnskaper og statistikk. Gnierindeksen og slike sosiale regnskaper bidrar til å øke denne transparensen. Sosiale regnskaper kan faktisk være like viktig som miljøregnskap. De to regnskapene er heller ikke uavhengige, men kompletterer hverandre. Ofte er de største formuene etablert ved mer eller mindre miljøvennlige investeringer. Vårt oljefond er intet unntak i så måte.

Oljefondet og Norges unike stilling

Norge er med sitt oljefond på over 5 billioner kroner selvsagt i en unik stilling og særlig tynges vi ikke av de gjeldsproblemene som rir andre europeiske stater, særlig de i sør. Vi har sterke statsfinanser og et økonomisk og finansielt handlingsrom som andre bare kan misunne oss. Piketty berøer også dette spørsmålet, når han selvsagt litt satt på spissen spør hvem som vil eie verden i det 21 århundre. Må vi alle betale husleie til emirien av Quatar eller til den kinesiske folkebanken? Vil små oljenasjoner som Norge med sitt store fond i forhold til innbyggertallet eie verden? Denne problemstillingen drøftes bakerst i boken.

Euroen en valuta uten stat

Piketty har ikke særlig beundring for politikerne og makteliten i EU. Hvilke økonomer omgir de seg med når de mishandler Hellas på den måten de gjør? Instraming er kanskje den dårligste av alle løsninger på den greske gjeldskrisen. Hellas er ikke alene skyld i dette. Jeg er helt enig i at Euroen ble innført under helt feil ferutsetninger der en valutaunion var viktigere enn en fiskal union. Hellas har med innføring av Euroen, gitt slipp på en viktig frihetsgrad i sin økonomiske politikk. Med egen valuta kunne de devaluert seg ut av problemene. Det ville også skapt en høyere inflasjon i Hellas og ført til en omfordeling av formuer i Helllas, som sikkert også trengs. Som alltid er der noen som beriker seg på andres nød. Noen av dem flytter sine formuer til saktteparadiser som lever av å skjule formuer. Det ville økt sysselsettingen i Hellas, ikke minst i turistnæringen som betyr noe for landet, med en egen valuta som kunne depresiers av markedet eller devaluers ved politiske vedtak. Piketty viser endog i boken at noe av Hellas sin gjeld består av gjeld til de tyske invasjonsstyrkene under krigen.

Man kan opprette en tettere politisk union mellom Euro landene foreslår Piketty. Denne indre konstruksjonen må opptre nærmest som en stat med eget budsjett og gjeldspolitikk under demokratisk kontroll. Blant annet kan (deler av) statsgjelden overføres til en felles konto og deles mellom alle eurolandene. Det hadde også vært den riktige måten å starte valutaunionen på. En fiskal eller føderal union burde gått foran en valutaunion. jeg ved ikke om tyskerne er mer interessert i å oppdra grekerne, men det kan bli en dyr oppdragelse der Hellas (sammen med andre land) trer ut av euro samarbeidet og gjeninnfører egen valuta. Instrammingspolitikken smerter og det kan ta mer enn en generasjon før Hellas har gjenopprettet sin økonomi, jfr. eksempelet med Storbritannia som nevnes i boken, der de hadde en gjeld på to ganger nasjonal inntekten (i det alt vesentlige nette nasjonal produktet for et land med lav netto geld eller fordringer på utlandet). Det tok ca hundre år å bli kvitt denne gjelden. Men ikke bare benytter de instrammingspolitikk, der tyskerne også har et eget ord "ubersparkriese" (en krise som skyldes at det spares for mye og investeres og forbrukes for lite), men de har håndtert krisen på en svært dårlig måte, ikke minst overfor Kypros. I stedet for å ramme russiske oligarker som gjemmer sine formuer i kypriotiske banker, rammer de i redsel for å miste dem den vanlige kypriot. Nok et eksempel på at profitt privatiseres og tap sosialiseres.

Norsk politikk og vår stilling

Norge er en lite land med en svært åpen økonomi. Vi er svært avhengig av landene rundt oss, og europeiske kriser eller globale sjokkbølger vil også ramme oss. Vi kan ikke holde et rentenivå som skiller oss betydelig fra våre konkurrenter.

Et hovedpoeng for Roine er at Pikettys verk ikke må reduseres til å bli en partipolitisk pamflett, som venstresiden er for og høyresiden mot. Han legger stor vekt på å løfte fram de faktiske funnene alle nå må forholde seg til og som legger nye premisser for den videre debatten om verdifordeling i samfunnene våre.

Jesper Roine foreleser i nasjonaløkonomi ved Handelshögskolan i Stockholm. Sammen med sin kollega Daniel Waldenström har han skaffet til veie de svenske dataene til Thomas Pikettys The World Top Incomes Database, der mye av det empiriske materialet til Kapitalen i det 21.århundre er hentet fra.

Selvsagt er jeg enig i det Roine skriver, men ikke desto mindre vil nok boken bli mye benyttet i politiske diskusjoner. Boken er et formidabelt empirisk arbeide og de som vil argumenter mot det Piketty skriver må, komme med tilsvarende grundige analyser og empirisk dokumentasjon. Tittelen på boken kunne like gjerne vært "Historien om de store inntekts- og formuesulikheter og derav følgende politiske spenninger og hva vi kan grjøre". Men her er det allerede skrevet en bok av Nobel Pris vinner Joseph Stiglits
From Reagan-era to the Great Recession and its long aftermath, Stiglitz delves into the irresponsible policies―deregulation, tax cuts, and tax breaks for the 1 percent―that are leaving many Americans farther and farther beyond and turning the American dream into an ever more unachievable myth. With formidable yet accessible economic insight, he urges us to embrace real solutions: increasing taxes on corporations and the wealthy; offering more help to the children of the poor; investing in education, science, and infrastructure; helping out homeowners instead of banks; and, most importantly, doing more to restore the economy to full employment.
Hva gjør så Norge? Som nevnt er vi i en unik stilling globalt, men de interne ulikhetene øker, ikke minst med sittende regjering som startet med å avskaffe arveavgiften og nå fortsetter med å redusere formuesskatten og andre skatter og avgifter. Stikk i strid med det Piketty og Stiglits foreslår, øker vi de interne forskjellene i Norge. Skattekonkurranse og skatteparadiser av ulik type vil føre til at enkelte skatter som for eksempel selskapsskatten vil synke kraftig. Den er allerede på vei nedover i mange land og Norge kommer nok etter. Vi opererer i en internasjonal økonomi og vi vet hvordan det gikk med den norske skipsfarten. Mange redere flagget ut. Det er ikke alltid like lett å flagge ut en norsk bedrift som ligger i Norge, men flyselskap som Norwegian har nok lagt seg på en lignende kurs som norsk skipsfart. Den delen av et norsk selskap som kan flagges ut vil gjøre det med lavere selskapsskatt og skatt på overskudd i andre land. Transparens og gjennomsiktighet er viktig. Piketty er ikke nådig i sin bedømmelse av EU som gjør lite og ingen ting. På side 561 sier han om skatteparadiser at det er vanskelig å få registrert aktiva i den globaliserte kapitalismen som tilslører rikdommens elementære geografi. Den norske regjeringen er opptatt av utdannelse og produktivitet. I fotnote 25 på side 763 dokumenteres noe mange økonomer visste fra før, at høyt skattenivå går sammen med høyest produktivitetsvekst. Når det gjelder utdannelse gjør de ikke mer enn foregående regjeringen, selv om de med sin retorikk gir inntrykk av å gjøre mer. Skulle avkastningen av oljefondet bli brukt til noe, så var det til et mye bedre offentlig udanningssystem helt fra barnehage, barneskole og opp til master og dorkorgrad på bedre universiteter enn de vi har i dag. Om ikke ulike eliteuniversiteter ute i verden skal komme til å dominere i årene som kommer, må det tas et formidabelt løft når det gjelder utdanning. Kunnskapsløftet ville ikke stå til bronse i fluevekt i et kretsmesterskap. Her kan den berømte norske kjerringa mot strømmen som hittil ikke har vist seg å være Siv Jensen, gjøre følgende:
  • Øke lønningene til lærere, lektorer og professorer kraftig. Hvorfor skal bedriftsledere i Norske bedrifter ha 10 til 20 ganger høyere lønn enn en professor som kanskje utdannet noe av disse lederne?
  • Gratis skole til alle herunder fjerning av semesteravgiften til studenter.
  • Økning av borteboerstipendet til studenter krafig. Oppgradering over flere år må legges inn i statsbudsjettet om man ikke kan gjøre det umiddelbart..
  • Bygge subsidierte leiligheter for studenter.
  • Gjøre det attraktivt for utenlandske doktorander, lektorer og professorer å jobbe ved norske høyskoler og universiteter.
Hvis ikke dette gjøres, er jeg redd for at norske studenter med god råd vil flykte til de beste eliteuniversitetene i utlandet og de som blir igjen i Norge vil oppleve at de taper på arbeidsmarkedet i konkurranse med de som kommer fra universiteter og høyskoler med et mer (aner)kjent varemerke.

Et mer regressivt skattesystem

Fra før av har vi et regressivt (underproposjonalt) skattesystem i Norge, og regressiviteten er økende når man helt fjerner arveavgiften og reduserer formusskatten som burde vært progressiv, (men i normale tider godt under kapitalens avkastningsrate). Hvor høye kan marginale skattesatser være? Stikk i strid med det mange nok vil mene er det USA og de anglosaksiske landene Strobritannia, Canada og Australia som opp gjennom historien har hatt de høyeste marginale skattesatsene. Et regressivt skattesystem vil føre til enorm konsentrasjon av rikdom. Ideen om at fri konkurranse vil gjøre slutt på et samfunn basert på arv og føre til en stadig mer meritokratisk verden, er en farlig illusjon. Reelt demokrati krever egne institusjoner og økonomisk og teknologsik rasjonalitet har lite med demokratisk rasjonalitet å gjøre kan vi lese på bokens side 512. Fører vi i Norge en politikk som leder til en tilfreds majoritet (slik Galbraith beskriver det i boken nevnt i neste artikkel) eller vil det med nåværende politikk også skje en utarming av middelklassen? Utarming av middelklassen på bekostning av de aller rikeste som kan kjøpe seg innflytelse (jfr den økende lobbyvirksomheten som finner sted her i landet gjennom konsulentbyråer) via direkte pengegaver til politiske partier. Åpenheten om dette må bli større og ikke mindre. Ola og Kari, det dreier seg om demokratisk kontroll. Derfor bør Norge starte med et humant eller sosialt nasjonalregnskap som via statistikk avdekker ulikheter. Vi bør arbeide for internasjonal tranparens i pengestrømmer og formuesplasseringer. Det kan være like viktig som at vi sender soldater til Irak og til Øus Ukraina.

På side 367 om finansiell stabilitet og ulikheter formuleres en hypotes om at den økte ulikheten i USA bidro til å utløse finanskrisen i 2008 som endte i en europeisk gjeldskrise? En høyst betimelig hypotes og emne for master- og doktoravhandlinger. Når vi gir våre leder opp til og noen ganger over 10 millioner i lønn, avlønner vi dem da etter deres grenseproduktivitet, eller har de stukket hånden ned i honningkrukken? Hvordan bestemmes størrelsen på denne honningkrukken? Bestemmes den av et infløkt nett av ledere i tilsvarende stillinger i andre bedrifter som dominerer styrene i norske bedrifter? Er der utarbeidet en Gini koeffisient eller aller helst tabeller som viser hvordan styrene i norske bedrefter er sammensatt? Bedriftslederne er nok ikke lønnet av Adam Smiths usynlige hånd og det er selvsagt umulig å fastslå deres grenseproduktivitet. Er den større enn den samlede grenseproduktivitet til 10, 20, 50 eller over 100 og opp mot 1 000 arbeidere som i noen store internasjonale selskaper? Pensjonistene går ned i kjøpekraft i Norge. Det samme gjør de uføretrygdede og andre lavtlønte?

Lobbyvirksomhet, pressgrupper og finansiering av tankesmier og ulike nettsteder.

Har vi oversikt over hvordan lobbyvirksomheten på stortinget finansieres? Har vi oversikt over hvordan de ulike tankesmier er finansiert? Har vi oversikt over hvordan ulike nettsteder er finansiert? Det er nok ikke bare russiske spioner og manipulatører som opererer på norske sosiale nettsteder slik PST hevder. Det hadde vørt interessant med en eller flere sosiologiske og psykologiske master avhandlinger om sosiale nettverk og lobby virksomhet. Hvordan kan KrF og Venstre henge med på den politikken de blå-blå fører? Pikkety skulle ikke brukes partipolitisk. Det er greit nok, men når den norske regjeringen går stikk imot det han foreslår basert på et enormt datamateriale, så må man kunne stille det spørsmålet? Har de partienes ledere satt seg inn i hvilke spenninger og konflikter internt i Norge og mellom land de økte ulikhetene skaper? Formueskonsentrasjonen i Sverige er ikke så egalitær som vi vanligvis tror får vi vite på side 422. Denne påstanden bygger sikkert på de resultater svenske forskere som arbeider sammen med Piketty har avdekket. Høy kapitalavkastning for de aller rikeste (noen formuer er så store og har så mange stordriftsfordeler at de reproduserer seg selv og vokser kraftig) kan føre den globale dynamikken bak formuesoppbyggingen og fordeling inn på en eksplosiv bane og skape en ulikhetsspiral som er ute av kontroll. Er de tilfeldig at vi sender soldater til Irak, til Ukrainas østgrense og at PST er mer opptatt av å overvåke potensielle interne terrorister og eventuelle russiske spioner enn at vi bruker ressurser på sosiale narsjonalregnskap? Hvilken innflytelse har storkapitalen (unnskyld uttrykket hverken jeg eller Pikkety er marxister) over den politikken som føres i ulike land? Hovrdan er den infiltrert i det militær indusrielle kompleks? I parantes nevnte jeg Marx og der fortjener han vel også å nevnes. Pikkety påviser en rekke feil i Marx sine analyser på linje med andre økonomer. I det hele har han ikke særlig tro på samfunnsøkonomene som heller burde kalt seg politiske økonomer der samfunnsøkonomi er en gren innen faget samfunnsvitenskap. Jeg er nok ikke helt enig med ham i at økonmer ressonerer ut fra små matematiske overforenklede modeller. Her i landet er samfunnsøkonomene kjent for å bruke store planleggingsmodeller og andre modeller skreddersydd til den økonomiske politikken som skal analyseres. Men de er mangelfulle og SSB burde komplettert sine mange gode samfunnsøkonomiske analyser og statistikker med noen som Piketty anbefaler i sin bok.

Konservative og liberalister ville nok hatt godt av å studere boken i detalj. De ville nok blitt svært overrasket av rater for marginale skattesatser som i USA i perioder har ligget godt over 50 prosent og som kulminerte med Roosevelts Victory Tax Act først til 88 % og siden 94 % i 1944. Det er selvsagt resultat av en krigsøkonomi, men en ny krig kan bli resultatet om andre enn Putin begynner å forsvare sine formuer med atomvåpen og den russiske hær. Satsene for de høyeste britiske inntektene var hele 98 % i 1940 og 1970 årene. Så når dere liberalister, anarkister og konservative som vil avskaffe eller sterkt redusere ulike skattesatser, vis helst ikke til den anglosaksiske verden. Vi liberale sosialdemokrater kan komme til å slå dere i hodet med Pikketys bok og empiriske bevis. Er den skattepolitikken som nå føres i Norge demokratisk? Det vises til J. Wedgwood og hans "The ecomics of inheritance" i fotnote 36 side 772 (søk gjerne på J. Wedgwood The economics of inheritance og du får en rekke treff ikke minst på Vitenskapelig artikler om J. Wedgwood The economics of inheritance). Basert på denne teorien og empirien hevder Piketty at et politisk demokrati som ikke demokratiserer sitt økonomiske system er dømt til ustabilitet (se side 610 nederst). Til ultra liberalistene, anarko kapitalistene, markedsliberalistene i FrP og tilhengerene av redusert forumesskatt i Høyre kan vi avslutte denne korte artiklen med det som står om skatt lønninger og produktivitet på side 613.

Det later med andre ord til at reduksjonen i den maksimale marginale skattesatsen og økningen i de høyeste lønningene ikke har bidratt til å stimulere produktiviteten (stikk i strid med tilbudside teoriens forutsigelser).

Er det rart at arbeidsledigehten stiger i Norge, når den effektive etterspørsel fordeles feil? Hva er så optimale skattesatser? Norske satser beveger seg nok bort fra såvel samfunnsøkonomisk som bedriftsøkonomisk optimalitet. Noen får tilsynelatende sugerør inn i vår felles formue (bestående av statsfinansene og oljefondet). Piketty og andre har mye å si om optimale skattesatser. De som er interessert i dette henvises til fotnote 40 side 772 hvor det også vises til en artikkel som finnes i sammendrags form i det tekniske vedlegget som ikke alltid er like tilgjengelig på nettet. Begynn gjerne ditt søke med (og uten Piketty Saez Stancheva) "optimal taxation" og Google foreslår temaer du kan gå videre med. Det er et rikholdig felt som Piketty har gitt oss noen teoretiske og empiriske bidrag til. Til slutt kall ikke som Skavlan gjorde i et av sine programmer (der Bjørn Kjos ikke kunne skjelne mellom inntektsskatt og kapitalskatt også deltok) Pikkety for det 21 århundres Karl Marx. Det er bare nazister (Skavlan intevjuet forresten en med slike bånd i et etterfølgende program) og liberlaister av ulike avskygninger som er tjent med slik stempling av en som regnes som en kandidat til Nobels økonomipris. Det er ikke alltid politkerne like resultatene av solid empirisk forskning. Men da må de dokumentere at deres politikk er mer effektiv og produktiv.

Til slutt er det bare å håpe at USAs Foreign Account Tax Compliance Act og Eus Spare- og informasjonutveksling direktiv i Norge finner sitt motstykke i transaprante statistiske kilder om alt, såvel ved et lobbyregister på stortinget som et sosialt nasjonalrengskap som avdekker ulikheter og dermed kan bidra til å dempe interne spenninger.

Kort om Pikkety og hans bok Kapitalen i det 21 første århundre.

Kjell Gunnar Bleivik 5.juni 2015.

Innledning.

Omsider har jeg somlet meg til å lese Pikettys mursteinsverk på nesten 800 sider med fornoter i løpet av de fem dagene jeg besøkte min sønn i Bergen. Mens jeg har bokens innhold i hodet kan det være greit å få det viktigste ned på papiret eller i denne artiklen. Til orientering leste jeg den norske utgaven av boken med forord av Professor Kalle Moene. Det forordet er verdt å lese om man er interessert i Moenes marknader til boken. Først av alt, om du ikke vil lese hele bokebn anbefaler jeg deg å lese de siste kapitlene som begynner med kapitlene om skatt. Der finnes også et norsk kommentarutgave til boken, jfr. litteraturhenvinsningene. Godtar man at Piketty i de første delene forklarer hvorfor vi i dag har en svært skjev formues og inntektsfordeling, kan man godt hoppe på kapitlet om skatt bakerst i boken. Det anbefales også å lese de siste kapitlene etter dette, da der er gode synspunkter på sentralbankens rolle i et moderne samfunn herunder, gullstandarden, som noen (liberalister i fullt alvor) vil vende tilbake til. Der ser man også at gjeldsproblemene i EU generelt og spesilet de problemene Hellas sliter med kan løses. Der er 4 måter å løse EUs gjeldsproblemer som er nært knyttet til bankkrisen i Europa på. Man kan legge en progressiv skatt på de største private formuene i Europa, produsere inflasjon via sentralbanken som er vanskelig nok nå som deflasjonen truer i Europa, foreta innstramminger eller slette (deler av) gjelden via stadige hårklipp som består i å nedskrive statsobligasjonsgjelden. Dette har man prøvd med når det gjelder Hellas. Man kan selvsagt også benytte en kombinasjon av disse virkemidlene. Piketty legger dog ikke skjul på at han mener en progressiv formuesskatt (herunder arveavgift) er den letteste og mest effektive metoden å bli kvitt Europas gjeldsproblemer på.

Bokens tekniske vedlegg

For ikke å drukne leseren i detaljer og altfor lange fotnoter, viser Piketty stadig til det tekniske vedlegget som er tilgjengelig på nettet.

World Top Income Database (WTID)

Denne databasen viser han også stadig til. Kanskje kan denne databasen bidra til å utvikle et humant (gjennomsiktig) nasjonalregnskap som Piketty er opptatt av.

Den norske boken og boken Pikkety forklart.

  1. Thomas Piketty (2014): Kapitalen i det 21. århundret
  2. Jesper Roine (2014): Thomas Piketty forklart Kapitalen i det 21. århundret, sammendrag og nordisk perspektiv

Den glemte økonomen Abraham (Abba) Patchya Lerner og ulike former for kapitalisme.

I forordet til boken skriver Kalle Moene at organisering i fagforeninger gir motmakt til kapitalmakten.

De fagorganiserte ser i de skandinaviske landene på kapitalismen som sin sparemaskin.
På side 16 og 17 hevder han at ulikhet gir dyrere sparemaskiner samt at ulikhet går sammen med fagbevegelsens fall.

For å forstå kapitalismens utvikling i det 21 århundre mener jeg at endringer i fagbevegelsens oppslutning også hører med i bildet, et opplagt bilde som mangler i Pikettys bok.

Ulikhet kan kreve nye eierformer.

Medarbeider - eie er en løsning. Med sin model for markeds sosialisme formulerte Abraham (Abba) Ptachya Lerner (en mye oversett økonom) en modell som modifiserer den anglosaksiske "share holder" kapitalismen.

Eier du en aksje, så eier du en en andel ("share") i en bedrift. Vanlig aksjeeierskap forbindes med den anglosaksiske formen for kapitalisme som vi kunne kalle "share holder" modellen. Der finnes en tysk form for kapitalisme, såkalt interessent (også kalt direktørstyrt) kapitalisme "stakeholder capitalism" som også forbindes med Rhinland kapitalismen. Du får mange treff, endog til PDF dokumenter om du søker på begrepene "rhineland capitalism" eller "rhineland capitalism model". Se spesielt vitenskapelige artikler om du er interessert i en grundigere forklarting på dette. De svenske lønntagerfondene representerer en annen modifisering.

Etter valget 1982 innførte sosialdemokratene de omstridte lønnstagerfondene (löntagarfond; en form for kapitaloppsparing som skal gi lønnstagerne en viss innflytelse på bedriftens ledelse og andel av utbyttet), på tross av sterk motstand fra de borgerlige partiene og lederne i svensk næringsliv.

Disse fondene ble aldri noen suksess, noe som kan skyldes feil organisering (se boken for ytterligere forklaring). Søk på "different forms OR types of capitalism" så finner du henvisninger som går mye lenger enn det som drøftes i boken, blant annet finner du dokumentet "An introduction to varities of capitalism" av Peter A. Hall og David Soskice.

Kapitalismens to grunnleggende sammenhenger

Dette er ikke noe Piketty har funnet på selv. Det følger av den økonomiske sirkulasjonen slik den er beskrevet hos for eksempel Preben Munthe (1982) og økonomisk vekstteori slik den er beskrevet hos for eksempel Leif Johansen (1985). Vi erstatter Alfa=Kapitalinntektens andel av nasjonalinntekten (som kan variere mellom 0 % og 100 %) med A og Beta=Kapital / Nasjonalinntekt med B hos Piketty og får, når r=Kapitalens gjennomsnittlige avkastningsrate:

(1) A = r x B

Det er den første grunnleggende sammenhengen. Den andrer kan uttrykkes ved:

(2) B = s / g

hvor s = landets netto sparerate og g = landets absolutte vekstrate i produksjonen. Alternativt kan (2) skrives som

(2a) B = s / (g+n)

hvor g = Landets vekstrate per innbygger og n = Befolkningens vekstrate. Antar vi at s = økonomiens brutto og ikke netto sparerate kan (2) også skrives som

(2b) B = s / (g+d)

hvor vi har erstattet delta hos Piketty med d = Kapitalens avkastningsrate uttrykt i prosentandel av kapitalbeholdningen. Det er over hode ikke noe mystisk med disse relasjonene og man finner dem i de fleste lærerbøker i økonomisk vekstteori enten i den ene eller andre form. De bygger selvsagt på forenkelde forutsetninger, men de viser sentrale langsiktige trekk ved en økomoi om disse forutsetningene er oppfylt. Relasjon (1) er en ren identitet eller en bokholderimessig relasjon. Den tolkes altså som kapitalens andel av nasjonalinntekten som er lik nettonasjonalprodukt + netto finansinvestering overfor utlandet (som kan være positiv, 0 eller negativ). Ligning (2) er resultat av en dynamisk prosess. Det er en likevektstilstand en økonomi vil konvergere mot om spareraten er s og vekstraten g.

En annen mye omtalt relasjon i boken forklarer arv og livsgaver (by) som andel av nasjonalinntekten. Noen ganger skrive Pittety den greske bokstaven my om M = Gjennomsnittlig formuesoppbygging på dødstidspunktet / Gjennomsnittlig formue blant levende individer. B er nå Samlet privat formue som arves / Nasjonalinntekten, mens m = Dødlighetsraten. Da finner vi at by kan uttrykkes som:

(3) by = MxmxB

Arvefallsraten Mxm måler årlig rate av formuesoverføring som følge av arv. Dersom H = En generasjons varighet (for eksempel 30 (år)) vil likevektsverdien eller likevektsstrømmen av by endres til

(3a) by = B / H når Mxm=1/H.

Noen implikasjoner og eksempler

På side 82 i boken hevdes det at Marx sin tese om den fallende profittraten ikke holder. Kapitalens avkastnnigsrate, r i (1) er mye viktigere enn profittraten og mye bredere enn rentefot, da den rommer begge. Av (2) ser vi at B stiger over alle grenser om økonomiens vekstrate, g, går mot null samtidig som spareraten,s, er konstant eller økende. Dersom B stiger over alle grenser ser vi samtidig av (1) at A går mot 100, det vil si at kapitalen tar opp hele nasjonalinntekten. Vi ser av (1) at det eneste som kan motvirke dette, er at samtidig som B stiger over alle grenser må kapitalens gjennomsnittlige avkastningsrate, r gå mot null. I fotnote 32 på site 728 hevdes det at det eneste tilfellet hvor kapitalavkastningen på lang sikt ikke tenderer mot null, er en uendelig kapitalistisk og robotisert økonomi. En slik teoretisk økonomi gir en uendelig substitusjonselastisitet mellom arbeid og kapital, slik at produksjonen vil tendere mot kun å bruke arbeid.

Vi ser at (2) kan omskrives til

(2c) g = s/B

som var slik Harrod og Domar jfr. Leif Johansen (1985) skrev formelen. Harrod mente at B var fast og dermed var produksjonens vekstrate bestemt av spareraten. For eksempel gir s=10 og B=5 at økonomien vokser med 2 %. Men siden vekstraten må være lik befolkningsveksten (og produktivitetens vekstrate, som den gang var dårlig definert som begrep) kommer man til den konkusjon at veksten i sitt vesen er en ustabil prosess som balanserer på en knivsegg (for øvrig et begerp avdøde Nobel Pris vinner i økonomi,Trgve Haavelmo stadig kommenterte i sine forelesninger ved å vise til lignende enkle sammenhenger). Det vil alltid være for mye eller for lite kapital, noe som gir opphav til enten overskuddskapasitet og spekulasjonsbobler eller til arbeidsledighet, eller kanskje begge deler samtidig, avhengig av hvilken sektor og hvilket år man snakker om.

Solow (se Leif Johansen (1985)) brukte (2) som den står. I det lange løp er det forholdet mellom kapital og inntekt som tilpasser seg etter spareraten (s) og økonomiens strukturelle vekstrate (g) og ikke omvendt. Det var ikke før i 1970 årene Solows såkalte nyklassiske vekstmodell, gikk av med seieren en gang for alle. Både Solow og Samuelson var helt overbeviste om at vekstprosessen er ustabil på kort sikt og derfor var det behov for å følge en keynesiansk politikk for å stabilisere økonomien. B=s/g er i de vekstmodellene som benyttes bare gyldig på lang sikt. Likevel hadde de amerikanske økonomene iblant en tendens til å overdrive rekkevidden av sine oppdagelser av "den balanserte vekstbane". Sammenhengen B=s/g utelukker overhode ikke at det kan forekomme meget store svingninger i forholdet kapital / inntekt såvel over tid som mellom land.

Eksempel 1 for relasjon (1)

B = 6 (dvs 600 %) og r = 0.05 (5 %) gir av (1) at A = 6 / 0.05 = 0.30 eller 30 %.

Som innebærer at kapitalinntektens andel av nasjonalinntekten er 30 %. Med to produskjsonsfaktorer arbeid og kapital vil det si at arbiedets andel av nasjonalinntekten er 70 %.

Eksempel 1 for relasjon (2)

s=12 %, g=2% gir B=S/g=0.12/0.02=12/2=6 (dvs B er 600 %)

Eksempel 2 for relasjon (2)

s=12 %, g=1.5% gir B=S/g=0.12/0.015=120/15=8 (dvs B er 800 %)

Eksempel 3 for relasjon (2)

s=12 %, g=1% gir B=S/g=0.12/0.01=12/1=12 (dvs B er 1200 %)

Av disse tre eksemplene ser vi at under ellers like forhold blir samfunnet mer kapitalintensivt eller kapitalistisk når økonomiens vekstrate faller. Det samme skjer om spareraten stiger.

Tobins Q, Markedsverdi, bokført verdi eller ... ?

Dersom bokført verdi, er lik bokførte investeringer - gjeld så blir en versjon av Tobins Q = Markedsverdi / Bokført verdi. Her er en mer utførlig video som forklarer Tobins Q i større detalj. Denne størrelsen drøftes i bokens første del.

Piketty skiller også mellom nominelle aktiva som kontanter, bankinnskudd og obligasjoner som synker i verdi med inflasjon. Realaktiva som fast eiendom, aksjer, eierandeler i bedrifter, aksjefond, inflasjonsindekserte obligasjoner utvikler seg minst i takt med inflasjonen og bevarer dermed sin realverdi.

Nytte, klassisk liberalisme, utilitarisme og frihet.

Boken begynner med å sitere første artikkel i den franske erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter av 1789 som oversatt til norsk sier:

Menneskene fødes og forblir frie og likeverdige.

Sosiale skiller kan ikke være basert på annet en hva som er til almenn nytte.

Forfatterne av 1789 erklæringen hadde definitivt ikke i tankene John Stuart Mills utilitarisme (se Blaug (1997)).
Ifølge Mill er det, i tråd med hans empiriske prinsipper, enkeltindividets behov for og streben etter lyst og lykke som ligger til grunn for all moral og all etikk. Det er herfra han søker å begrunne overgangen til etikkens grunnprinsipp, størst mulig lykke for det størst mulige antall. Den logiske feilslutning, berømt i filosofihistorien, som han her begår, er å slutte fra at noe faktisk etterstrebes til at det er etterstrebelsesverdig.
John Stuart Mill regnes som en av de klassiske økonomiske liberalister som fant Adam Smiths idé om frie markeder mer overbevisende enn ideen den proteksjonismen (se Blaug (1997)) som var den rådende ide på den tiden.

Pikkety er ingen tilhenger av klassisk utilitarisme om at enhver er sin egen lykkes smed. Om Ronald Reagans og Margareth Tatchers økonomiske liberalisme som begynte i 1980 årene, sier han blant annet på side 136 at økonomisk liberalisme førte ikke til høyere økonomisk vekst. På side 510 starter et eget kapittel om at sosiale ulikheter bare kan grunnes på felles nytte, med andre ord direkte inspirert av første artikkel i den franske erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter.

Litteratur for dem som vil han en dypere forstålese av temaet.

  1. Men are born and remain free and equal in rights. Social distinctions can be founded only on the common good.
  2. Declaration of the Rights of Man and of the Citizen
  3. Utdrag fra den franske menneskerettighetserklæringen fra 1789:
  4. The International Comparison Program (ICP)
  5. ICP Permanent Link
  6. Preben Munthe (1982): Sirkulasjon, inntekt og økonomisk vekst
  7. Leif Johansen (1985): Artikler om økonomisk vekst
  8. John Kenneth Galbraith (1993): Den tilfredse majoritet en supermakt i krise
  9. Mark Blaug (1997) 5. Utgave: Economic Theory in Retrospect
  10. Trygve Haavelmo (1976): Samfunn styring og velferd. Memorandum fra fra økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.
  11. Joseph E. Stiglitz (2013): The Price of Inequality: How Today's Divided Society Endangers Our Future
  12. Joseph E. Stiglitz (2015): The Great Divide: Unequal Societies and What We Can Do About Them
  13. Simon Kuznets (1980): Growth, Population, and Income Distribution
  14. Vladimir Ilyich Lenin (1916): Imperialism, the Highest Stage of Capitalism
  15. Paul Samuelson og William Nordhaus (2009): 19th edition Economics
  16. Mentale modeller kontra formaliserte (matematiske modeller)
  17. Noen videoer.
  18. Tilleggslitteratur.

Liberland ny vin i gamle sekker som etter hvert sprekker

Kjell Gunnar Bleivik 28 mai 2015.

Jeg vet ikke om alle nordmenn har fått med seg at Liberland er forsøkt opprettet som stat, men en stat er det nok ikke når man tar en dypere titt på eksperimentet.
Liberland, offisielt Den frie Republikk Liberland (Svobodná republika Liberland) er en selvproklamert mikronasjon, som ligger på et område som ingen gjør krav på vestsiden av Donau, mellom Kroatia og Serbia, som deler landgrenser med disse. Den ble opprettet 13. april 2015 av Vít Jedlička.

Kilde: Wikipedia om Liberland

Fra tidligere vet vi at miniputt staten Andorra på grensen mellom Frankrike og Spania er mest kjent for to ting, smugling og skatteparadis. Her er Europas nye skatteparadis skriver E24 i en artikkel ført i pennen av Cecilie Storbråten Gjendem. Det er usikkert hvor lenge "innbyggerne" får lov til å leke seg. Når som helst kan serbiske eller kroatiske myndigheter (evt. i fellesskap) erlære at eksperimentet er over. Hvordan skal "staten" forsvare sitt territorium mot en profesjonell hær? Vi får bare ikke håpe at noen lettlurte sjeler har latt seg lure til å kjøpe tomt og / eller investere i andre luftige prosjekter i det utopiske prosjektet. Foreløpig er det vel mer utopisk enn menneskers borsetting på og kolonialisering av Mars.

Relaterte lenker.

Hvorfor jeg er liberalist

Lars Jøran Nordberg lederen i Oppland Liberalistene. 28 mai 2015.

Jeg er liberalist, fordi jeg er grunnleggende liberal av natur. Jeg mener at et hvert individ har rett til å leve i fred, så lenge man lar andre leve i fred, og at man skal bygge samfunnet på frivillige interaksjoner mellom mennesker. Altså man skal unngå å bruke vold, trusler om vold, frihetsberøvelse, eller trusler om frihetsberøvelse, så langt det er mulig. Det vil kun være lov å bruke vold i rent selvforsvar hvor ens liv er truet. Staten representerer her egentlig i bunn og grunn et selvforsvar. Den har ingen rett til å bruke vold (frihetsberøvelse og annen type vold) mot fredelige borgere.

Den skal beskytte mot ytre trusler, som terrorister. Staten selv skal være sterkt begrenset i sitt virke. Selv den må forholde seg til objektive lover, som beskytter det vi kaller negative rettigheter. Retten til liv, religionsfrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og andre negative rettigheter. Hva vil konsekvensene av dette bli? Dette vil gi oss et fredlig harmonisk samfunn, der hvor du har konkurranse mellom ulike sivile aktører, som fører til gode tjenester av høy kvalitet, og for en rimelig penge. Fred, harmoni og velstand er altså det vi søker. Slagordet er «frihet, likhet og brorskap». Frihet fra overformynderi og tvang. Likhet for loven. Og brorskap mot fascisme.

Kapitalismen er en hjelpekonkurranse der de beste hjelperne, som hjelper for minst gjenytelse, og hvor de ærlige blir vinnere. De som lurer andre, vil jo bli tatt for svindel, og de vil få dårlig rykte, samt bli dømt av offentlige domstoler og de vil få strenge fengselstraffer. Vi sier uregulert marked, men markedet vil være regulert av objektive lover, mot svindel, så noe "regulert" vil det jo da være. Vi er sterke motstandere av dødsstraff. Men vi er tilhengere av livstid i fengsel, som innebærer «ut livet» for de verste kriminelle, slik som ABB.

Forøvrig: De grådige vil tape mot de mindre grådige, og da vil kundene gå til den minst grådige.

Vi har sett eksempler på at det er en sterk og tydelig sammenheng mellom økonomisk frihet, og menneskelig lykke (se kilder under), og fremskritt. Altså at de land med størst økonomisk frihet, også er de landene, med høyest velstand, og minst forskjeller, også i de landene hvor staten fordeler mindre. Den sterke konkurransen mellom aktørene skaper en naturlig økonomisk utjamning.

Hvordan er det med lønn? Vil ikke folk få dårligere lønn, om bedriftsledere får frie tøyler? Nei, de vil være begrenset. Det vil være slik at det vil være en sterk konkurranse om arbeiderne. Hvis en arbeidsgiver betaler ansatte for dårlig, vil den ansatte gå til en annen arbeidsgiver hvor vedkommede kan få høyere lønn. På generel basis fører dette til en naturlig lønns og prisdannelse.

Vi er tilhengere av laissez-faire økonomi; et skille mellom stat og økonomi. Vi er motstandere av å sette bestemor ut på anbud. Vi er motstandere av offentlige overføringer til det private. Vi er tilhengere av en sterk rettsstat, som ivaretar individets negative rettigheter. Vi er tilhengere av offentlig politi, rettsvesen (herunder barnevern) og millitære. Vi er tilhengere av en innvandringspolitikk som går ut på at alle ikke-kriminelle innvandrere, er velkomne. Altså vi er for fri innvandring, så lenge innvandrerne er fredelige, lovlydige borgere. Vi mener at et hvert menneske, har rett til å bestemme over sin egen kropp, sin egen inntekt, og sin egen eiendom. Vi mener at respekt for andres liv, og frihet er essensielt.

Hva skiller oss fra Det Liberale Folkepartiet, eller Fremskrittspartiet? Vel, Liberalistene er ett nytt parti, med ny ledelse. Mange av de som var i Det liberale folkepartiet har meldt overgang til Liberalistene. Det vil ikke lenger stille til valg. Det er ikke noen stor forskjell på oss og DLF, selv om det finnes ulikheter. Vi er også åpne for alle liberalere som måtte være enige med oss. Man trenger ikke være enig i alt for å være medlem å støtte oss overhodet. Anarkokapitalister, sosialliberale, ja, alle med en grunnleggende liberal legning er velkomne hos oss. Man kan også stemme Liberalistene, kun i den hensikt å sende et signal til de andre partiene om at man ønsker en mer liberal kurs.

Hva med fremskrittpartiet? Vel, det meste skiller seg vel der. De står riktignok nærmere oss i økonomiske spørsmål, ofte, men i sosiale spørsmål kan de stå lengere unna oss enn Venstre og til og med Arbeiderpartiet.

Nå er alle disse sterkt formynderske. De vil ikke la enkeltmennesket bestemme over sitt eget liv, eiendom og penger. Fremskrittspartiet har en sosialistisk eldreomsorgpolitikk. Vi mener at man skal ha konkurranse mellom de ulike aktører i eldreomsorgen, om å tilby best mulig omsorg for de eldre. Ikke finansiere dette gjennom skatteseddelen som uansett vil føre til dårligere kvalitet på tjenestene. Jeg gruer meg til å bli gammel å bli satt på et offentlig gamlehjem, hvor jeg får to kjeks til middag, og bli satt på gangen. Overlatt til meg selv. Jeg har vært mye innom det offentlige, og vet hvordan man blir overlatt til seg selv og sitt, og hvor langtekkelig og forferdelige det er.

Så Fremskrittspartiet er i våre øyne minimalt annerledes fra de andre, men de kan ofte være enda mer dogmatiske og autoritære enn dem. Forbud mot tigging er jo et ekstremt eksempel. Forby fattigdom. Det er så totalitært at det for en ekte liberalist er totalt usmaklig. En liberalist er liberal, ikke autoritær. Fremskrittspartiet har intet med liberalismen å gjøre. Det er vårt syn. Og det gjenspeiler seg i alle andre spørsmål, dette grunnsynet om at man så lenge man ikke initierer tvang mot andre (vold, trusler svindel, og så videre) så skal man få leve i fred. Alt det man gjør skal være lovlig, så lenge man ikke initierer tvang.

Hvordan ser vi på tankesmier som Civita, og Minerva, og liknende, spør redaktøren meg. Jo, vi ser på dem som tenkesmier som utfordrer status quo, og som forsøker å påvirke folk til å bli mer liberale og tolerante. Som bruker resurser på å forske på konsekvensene av liberal politikk, og så videre. Vi anser dem som en positiv drivkraft i samfunnet, som utfordrer ideer. Det er viktig at man reflekterer, tenker, og utfordrer sine grunnideer. Det er viktig at vi har alle stemmer i samfunnet, så det er også viktig at vi har andre typer tankesmier, også de vi er uenige med. Jeg kan ikke fordra Manifest Tankesmie, men det betyr ikke at jeg vil fjerne det av den grunn. De trenger bare å utfordres. For gjør de ikke det, så vil samfunnet utvikles i sterkt totalitær retning. Husk at Civita fremmer liberale ideer, og liberale ideer, er motsetningen til totalitære og fascistiske ideer. Vi trenger selvsagt slike tankesmier.

Relaterte lenker.

Se redaktørens kommentar til artikkelen.

Terje Traavik valgt til leder av miljøpartiet de grønnes programkomite

Kjell Gunnar Bleivik 20 mai 2015.

Professor Terje Traavik blir leder av Miljøpartiet de Grønnes programkomite.

Det er ikke hvem som helst som blir leder av MDGs programkomite til stortingsvalget i 2017. Terje Traavik har sin bakgrunn fra Norges veterinærhøyskole, Statens Institutt for Folkehelse og Universitetet i Tromsø, der han fikk sin doktorgrad i 1979. Han har drevet forskning siden 1970, spesielt innen virusøkologi samt molekylær og medisinsk, kreftrelatert virologi. I 1983 ble han professor ved Universitetet i Tromsø, Institutt for medisinsk biologi. Det skulle være nok å lese dette intervjuet om Genmodifisering av matvarer for å forstå at MDG har knyttet til seg en ressursperson. Jeg tviler heller ikke på at han er en god politisk strateg. Se opp Sv, Venstre, ja alle norske partier. MDG kan komme til å gjøre det bedre enn sitt svenske søsterparti Miljöpartiet de gröna ved neste stortingsvalg.

Relaterte lenker.

Spillet mellom EU og Hellas om Euroen og Hellas sine gjeldsproblemer. Får vi en svarteper?

Kjell Gunnar Bleivik 24 april 2015.

Hvem er Hellas sin finansminister Yanis Varoufakis?

Den nye greske regjeringen er ofte beskyldt for å være venstrepopulistiske. Den greske finansministeren Yanis Varoufakis er ingen hvem som helst. Han er blant annet medforfatter av den kjente boken "Game Theory: A Critical Introduction" og har skrevet boken "Foundations of Economics: A Beginner's Companion" ratet med fem stjerner på Amazon. Han driver sin egen blogg hvor man finner andre bøker han har forfattet. Han kjenner altså økonomisk spillteori og forhandlinger minst like godt som sin forhandlings motpart.

En innstramnings eller spare felle?

Under overskrirten A New Deal for Greece skriver han på sin blogg i dag :

This consensus aside, agreement on a new development model for Greece requires overcoming two hurdles. First, we must concur on how to approach Greece’s fiscal consolidation. Second, we need a comprehensive, commonly agreed reform agenda that will underpin that consolidation path and inspire the confidence of Greek society. Beginning with fiscal consolidation, the issue at hand concerns the method. The “troika” institutions (the European Commission, the European Central Bank, and the International Monetary Fund) have, over the years, relied on a process of backward induction: They set a date (say, the year 2020) and a target for the ratio of nominal debt to national income (say, 120%) that must be achieved before money markets are deemed ready to lend to Greece at reasonable rates. Then, under arbitrary assumptions regarding growth rates, inflation, privatization receipts, and so forth, they compute what primary surpluses are necessary in every year, working backward to the present.

None of this means that common ground cannot be achieved immediately. The Greek government wants a fiscal-consolidation path that makes sense, and we want reforms that all sides believe are important. Our task is to convince our partners that our undertakings are strategic, rather than tactical, and that our logic is sound. Their task is to let go of an approach that has failed.

Politisk spill eller reelle forhandlinger?

Hvilken agenda har de ulike parter i det dramaet som nå utspilles om Hellas? Vi får bare håpe at det ikke ender i et gresk drama der Eu blir taperen. Man skal være varsom med å trekke en konklusjon når man står overfor en økonomiprofessor med innsikt i økonomisk spillteori. Riktignok har Angela Merkel en doktorgrad i fysisk kjemi men det er kjent at rakettforskere kan slynges ut av bane når de begynner å opptre som samfunnsøkonomer. Selv Einstein hadde problemer med å forstå inntektsskatten. Finansminister Yanis Varoufakis har vist at han ønsker en god løsning for folket sitt, som kan ta Hellas videre uten å synke dypere ned i innstramminger og sparetiltak. Andre er kanskje mer interessert i å vise en venstreorientert regjering hvor skapet skal stå.

Lenker til relaterte artikler

Vil kvote flyktninger via Fn og et flyktninge-pass knekke eller svekke menneskesmuglernes nettverk?

Kjell Gunnar Bleivik 24 april 2015.

Bakteppet 50 millioner på flukt.

Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt som i dag. Noen flykter fra krig, mens andre fra fattigdom i håp om å finne et bedre liv et annet sted. Mange vil kalle de siste lykkejegere, siden de ikke direkte er truet på livet av krig og konflikter.

Hvordan bør Norge prioritere?

Man må alltid prioritere. Prioriteringer kan synes kyniske, men de som flykter til Europa uten å være truet på livet og ikke minst menneskesmuglerne som tjener seg rike på andre menneskers tragedier kan være enda mer kyniske. En person som flykter fra fattigdom i Afrika vil kunne ta opp plassen til en person som flykter fra krig i Syria. Som et lite land har vi bare plass til å ta imot et fåtall flyktninger. Noen mener også at det er best å hjelpe menneskene der de er. Det brukes økonomiske argumenter av de som hevder at det er bedre å hjelpe lokalt. Men hva om landet er i krig som Syria og Irak eller nabolandene som Jordan og Libanon ikke har kapasitet til å ta imot flere? Sjelden gjelder et enten eller. Norge bør som land selvsagt ta imot sin del av flyktningnene og også hjelpe lokalt. Det er ingen motsetning mellom disse to tingene.

Titusen kvoteflyktninger

I kjent stil var FrPs flyktningspolitiske talsmann raskt på banen og kalte Støres forslag på arbeiderpartiets landsmøte om å ta imot 10 000 kvoteflyktninger over to år råpopulisme og like etterpå hadde flere sosiale medie nettsteder og aviser kjøpt denne overskriften. Fremskrittsspartiet er god på å definere begreper og begrepet om at Norge er Europas sosial-kontor kan tas ut av partiets ordbok. Og som alltid, skaper de splid ved å sette ulike løsninger opp mot hverandre. De mener at man kan hjelpe 10 ganger så mange mennesker for de samme midlene ved å hjelpe lokalt. Det er en sannhet med modifikasjoner. Når kapasiteten i små land som Jordan og Libanon er sprengt, nytter det ikke å hjelpe lokalt. Det argumenteres med at lite ble gjort da Arbeiderpartiet var i posisjon. Poenget er at en million mennesker venter på åkrysse Middelhavet fra Libya til Italia som har gjort sitt til å ta sin del av flyktningestrømmen. Men selv et stort land som Italia makter ikke å ta imot alle som kommer. I Hellas som sliter med sin egne økonomiske krise, har systemet brutt sammen. Tre land, Italia, Tyskland og Sverige tar imot de fleste flyktningene som kommer til Europa. Andre land gjør lite og ingen ting. Derfor må Europa få til et system som fordeler flytningene på de ulike landene, slik at alle tar sin andel. Det nytter ikke å lukke øynene for de tusener som drukner i Middelhavet.

Kvoteflyktninger via Fn systemet er best

Norge er blitt et haleheng til Eu i mange spørsmål. Vi samarbeider om Frontex, men det er først og fremst en grense kontroll. Uansett, når mennesker ligger i havet og holder på å drukne eller båter er i ferd med å synke, spør man ikke om religiøst syn, politisk overbevisning, motiv for å flykte og lignened. Norge har som sjøfartsnasjon tradisjon for å redde mennesker som er i livsfare på havet. Det gjelder fortsett, men etter at menneskene er reddet, bør de siles. Mange flykter fra fattigdom i Afrika for å søke lykken i Europa. Noen kan endog være krigsforbrytere som flykter fra konflikter og borgerkrig. Disse kan fortrenge barn, kvinner, eldre og yngre menn som flykter fra krig i Syria. Derfor er det forfatteren av denne artiklens personlige mening at de som flykter fra krig bør prioriteres. De bør snarest mulig får et flyktning-visum som viser hvem de er og hva de flykter fra og at de har visse rettigheter beskyttet av lover og konvensjoner. En krigsflyktning har legal rett på beskyttelse.

Kvoteflyktninger kan bidra til å knekke eller redusere menneskesmuglernes nettverk.

I gårsdagens glimrende debatt på NrK1 fikk vi opplyst at menneskesmugling er en kynisk millardindustri der mange dør på veien gjennom glohet ørken i Afrika til mottak i Libya der staten har brutt sammen. Så mye som halvparten kan dø på veien gjennom ørkenen. Og når de er kommet til Libya, prioriteres de med størst kjøpekraft, dvs. de som kan betale mest. Man må endog betale for redningsvest til den farefulle ferden over Middelhave i båter som hadde vært sendt på skraphaugen i andre land. I tillegg fikk vi vite at de fleste av de som kommer til Libya ikke er flyktninger som flykter fra krig. Mange av dem er fra Gambia, Mali og andre land i Afrika som søker et bedre liv i Europa. Dersom Europa og Norge gir klare signaler om at kun kvoteflyktninger slipper gjennom vil de som trenger reell beskyttelse bli prioritert. De som har forlist eller kjemper for livet må selvsagt reddet, men de blir sendt tilbake til der de kom fra. Man skal ikke kunne ta opp plassen til et barn og en mor som flykter fra krigen i sønderbombede Aleppo. Kynisk vil noen si, men ondskap må noen ganger bekjempes med noe vondt.

Europa må ta sin andel nå.

Europa må ta sin andel nå. Det aller beste er selvsagt å gå til roten av konflikten, krig mellom ulike stammer og folkeslag og ekstrem fattigdom. Her kan det gjøres mer for å dempe disse konfliktene og krigen før de får slå rot og vokse. Analysen av det som kan bli til en slik konflikt og krig kan nok bli bedre og grundigere. Man må også gjøre mer i nabolandene til de landene der krigen herjer. Men i den akutte situasjonen med hundre tusener som banker på Europas smale dør, først og fremst på grunn av krigen i Syria, Irak, Jemen etc. må Europa ta imot en større kvote gjennom Fn systemet. Du stenger ikke dørene til naboens hus når huset hans brenner.

En flyktning er heller ikke bare en kostnad for samfunnet. Ved god integrering kan netto bidraget til samfunnet bli positivt, såvel kulturelt som samfunnsøkonomisk. Pakistanerne lærte oss å spise hvitløk og noen mener at to hvitløksfedd daglig kan redusere blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Vi har enormt mye å lære av andre kulturer, ikke minst matvaner. Det er heller ikke som noen hveder et snakk om enten å hjelpe lokalt eller i Norge, men om både å bidra til å dempe konflikter, hjelpe lokalt og ta imot vår andel av de flyktninger Fn mener vi bør ta imot.

Lenker til relaterte artikler

Den blå-blå regjeringen svekker den norske modellen bit for bit

Kjell Gunnar Bleivik 15 april 2015. Oppdatert 17 april.

Stykkevis og delt etter oste høvel prinsippet. Bit for bit svekkes den norske modellen

Høyre/Frp-regjeringen fører landet i gal retning. Jeg opplever at noe er på gang, noe er satt i spill av denne regjeringen. Derfor er det avgjørende å vinne fram med en annen kurs i 2017

Det sier Jonas Gahr Støre til Dagbladet dagen før han for første gang taler til partiets landsmøte. I dagsnytt 18, 17 april snakker Professor Kalle Moene om temaet i Dagblad artiklen.

Du kan følge hele landsmøtet direkte på Arbeiderpartiet.no fra åpningen torsdag kl. 13.00. Her vil du også finne program, nyheter, taler og alt om politikken som vedtas. Innhold deles fortløpende på Facebook, og på Twitter kan du følge møtet med emneknaggen #APLM. Du kan også følge Støres tale på NrK.no samt direkte på Nrk1 i morgen torsdag den 16 april fra klokken 13.40. Støre går på talerstolen klokken 13.45.

Relaterte lenker

Nettside for arbeiderpartietes landsmøte 2015 med program og dokumenter

Dagsnytt 18 16 april om arbeiderpartiets landsmøte

Dagbladet | Lite nytt og lite kontroversielt

Dagbladet | Fra ørnen til utfordreren

Dn | Støre: - Nok er nok

Vg | Slik svarer Støre på kritikken

Midlertidig ansatt Arbeidsminister sparker NAV sjefen

Kjell Gunnar Bleivik 10 april 2015. Oppdater 11 april 2015.

Arbeidsminister Robert Eriksson er selv midlertidig ansatt

Selv er han midlertidig ansatt og kan vel håpe på å sitte til neste stortingsvalg om ikke begeret snart er fullt for støttepartiene. Det mest midlertidige i forslaget om midlertidig ansettelse er sikkert forslaget selv, og det varer maksimum til valget i 2017. Det er vel kjent taktikk å få oppmreksomheten bort fra egne problemer ved å fokusere på noe annet. Arbeidsminister Robert Eriksson har gitt Nav-direktør Joakim Lystad sparken. Se arbeidsministerens begrunnelse for avgjørelsen på Tv2 . NAV har ikke greidd å få de som står utenfor arbeidslivet inn i arbeidslivet.

Nav har beveget seg bort fra det som har med arbeid å gjøre. A-en i Nav er borte. Vi må gjenreise A-en i NAV er ministerens begrunnelse. Han har ikke vurdert å erstatte Fr i FrP med A? Hva blir det Robert Eriksson? Selv med inflatorisk politikk greier altså ikke den borgerlige regjeringen å få flere i arbeide og legger skylden på Nav direktøren. Paragraf 110 i Norges Grunnlov sier Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige. Nav direktøren har ikke som oppgave å skape arbeidsplasser, men han skal sørge for at den som etterspør arbeidskraft møter den som tilbyr arbeidskraft. Er det arbeidsformidlingen det er problemer med eller er det for få ledige jobber? Det siste er som nevnt regjeringens ansvar som utøvende makt som legger forholdene til rette for et sundt arbeidsliv. Uroen rundt arbeidsmiljøloven har ikke akkurat bedret forholdene i arbeidslivet.

Den som overtar hopper ikke akkurat etter Wirkola sier samfunnsdebattant og blogger Elin Ørjasæter til Nettavisen. Er jobben som Nav-direktør en jobb ingen vil ha?

Nei, det vil jeg ikke si. Det er elementer som er krevende. Samtidig er det ikke akkurat som å hoppe etter Wirkola. Nav er som et stort konkursbo når det gjelder IT-infrastruktur og organisasjon. Jeg mener Nav bør være en veldig attraktiv organisasjon å lede. Den som får tilbudet om å lede Nav må få et mandat til å ta noen kraftige grep

og hvem bør overta?

En person med en CV fra både offentlig forvaltning og bankvesenet. Og med en personlighet som Sverre Diesen, en murbrekker som ikke er redd for offentligheten og som ikke er redd for å bli upopulær og ta noen kraftige grep. Dessuten kan ikke personen være redd for å få sparken. La oss si at de har en slik person i fem år, og deretter satse på en ordinær drifter, sier Elin Ørjasæter.

Hadde det vært så enkelt, kunne mye vært endret til det bedre i samfunnet. Forfatteren av denne artiklen kjøper ikke den forklaringen uten videre. IKT-direktør i Nav, Kjersti Monland, konstitueres som ny Nav-direktør fra lørdag.

Det var et feilgrep å etablere Nav mener professor

Dårlige råd kan bli dyre. Har ikke fulgt råd hevder Professor Terje P. Hagen som ledet en ekspertgruppe som evaluerte Nav i 2010 og som konkluderte med at Nav burde strippes for oppgaver. Den anbefalingen ble ikke blitt fulgt opp i årene etterpå. Nav-direktøren fikk sparken, men flere mener det er systemet som er problemet.

Professor Terje P. Hagen, som ledet en ekspertgruppe som har evaluert Nav, mener man må innrømme at reformen var et feilgrep.

En må flytte ut brukere som er knyttet til for eksempel barnevern eller rus. De har ikke noe med arbeidslinja i Nav å gjøre. Ansvaret for dem bør ligge i kommunene. Det anbefalte vi også i 2010, men det har vært politisk motstand mot forslaget, sier Hagen.

Makt er å gi gode råd hevdet en tidligere sentralbanksjef. Det viser seg særlig i ettertid når konsekvensene av ikke å følge rådene viser seg. Tiden vil vise om det er lurt å sparke Nav-direktør Joakim Lystad og / eller endre systemet. Denne regjeringen er vel ikke med sin agenda om å slå sammen kommener til større enheter den regjeringen som etter krigen har gått i spissen for å endre store konglomerater til mindre mer effektive og oppgavefokuserte enheter. Lekfolk fårstår ofte ikke den store forskjellen på maksimalitet og optimalitet. Økonomiske og tekniske enheter skal være optimale og ikke maksimale. Optimalitet kan for eksempel når det gjelder kommunestørrelse skyldes noe så enkelt som avstander og topografi. Det kan godt være optimalt å slå sammen nærliggende kommuner til større enheter, men det er ikke sikkert det er optimalt å gjøre det samme med øykommuner på vestlander eller bygder som ligger adskilt av daler og fjorder. Ikke optimal tilpasning kan føre til at en privat bedrift går konkurs. Når offentlige og statlige etater ikke har den samme budsjettbetingelsen som en privat bedrift som ikke kan leve av overføringer, er det viktig at spesialister ser på offentlige og statlige enheter før de slås sammen. Sist men ikke minst, dette må være et bevegelig mål. En økonom vil kalle det dynamisk optimalitet og ikke statisk optimalitet. Systemer må stadig evalueres og endres på tilsvarende måte som en skute rigges for å kunne møte ulikt vær.

Lenker til andre artikler

NrK Dette felte Nav-direktøren

E24 Pressekonferansen til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i forbindelse med at Nav-direktør Joakim Lystad fratrer sin stilling.

A-en i Nav er blitt borte. Derfor må jeg ta noen grep, sier arbeidsministeren.

Ble advart mot Nav-reformen

Vi greier ikke mer

NAV med bremsen på

Nav slaktes i intern rapport

Ser ingen gevinst av milliardreform

Det er en systemsvikt i Nav

Urimelig at sparket Nav-direktør beholder millionlønn

Verdens beste land for hvem?

Kjell Gunnar Bleivik 10 april 2015.

Pille med bismak

I går fikk vi vite på nyhetene at Norge nok en gang topper listen over verdens beste land å bo i. Det er vel knapt noen nyhet. Norge topper en levekårsundersøkelse gjort blant 133 land.

Det er veldig morsomt å være på toppen av pallen, men det kan også ha en mørk side. Det inviterer til nasjonalt selvskryt og stolthet, og tar fokus vekk fra de områdene der vi ikke gjør det så bra, sier Barstad som jobber ved Statistisk sentralbyrå.

Den såkalte SPI (Social Progress Index) viser at Norge topper listen. Hele rapporten publiseres av Social Progress Imperative og er tilgjengelig her.

Livmorhalskreft - Tragisk at ikke flere får vaksinen

I gårsdagens dagsrevy kunne vi samtidig høre at vaksineprogrammet mot livmorhalskreft som ville gitt flere unge kvinner gratis vaksine mot sykdommen ble stemt ned av Stortinget.

Vaksinen har vist seg å forebygge livmorhalskreft veldig godt, og da er det rett og slett tragisk og leit. Det er forferdelig at andre kan havne i samme situasjon som meg, sier en som har fått vaksinen.

Det finnes i dag en vaksine som virker og som kan forebygge sykdommen, og da er det viktig at vi tar den skikkelig i bruk. Studier viser at vaksinen er effektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom, og da er det ikke lenger noen argumenter igjen for å ikke ta den i bruk, sier Karianne O. Tung i Arbeiderpartiet.

Tung er veldig skuffet over at forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det er altså situasjonen i verdens rikeste land der man i neste artikkel kan lese at de rikeste i landet gis milliarder i skattelette.

Uføre, alderspensjonister og ungdom. Når populisme blir til realpolitikk

Kjell Gunnar Bleivik 9 april 2015.

Pensjonistene føler seg ikke verdtsatt

Med krigstyper øverst på Dagbladets første side tirsdag 7 april 2015 kan vi lese at pensjonistene blir årets tapere. Hva nå Frp og partiets nestor Carl Ivar Hagen? Hvor er det blitt av partiet som er kjent for å tale pensjonistenes sak i opposisjon? Fakta er harde sa Moses da han fikk steintavlen på bena. En representativ pensjonist kan i år regne med en realinntektsnedgang på 0.74 prosent i følge artiklen som kan leses på side 10 og 11. Nok en gang opplever vi altså at FrP trenges opp i et hjørne når populisme blir til real politikk.

Tar fra de svakeste

Fra før av vet vi at skatten for uføretrygdede er skjerpet. Partiet som yndet å kalle seg det nye arbeiderpartiet håner sine velgere. Står opp for uføre

Her har politikken slått feil, og det er alvorlig, sier lederen av Norges nest største hovedorganisasjon til Dagsavisen.

Man har lagt til rette for en reform der premissene tydelig ikke var godt nok klargjort. Politikerne forsikret at ingen skulle tape på omleggingen, og så viser det seg at det likevel er ganske mange som taper.

Hans utgangspunkt er beregninger utført av Skattedirektoratet, som Dagsavisen omtalte torsdag. De viser at fire av ti uføre, hele 127.000 personer, får en nedgang i sin nettoinntekt på grunn av uførereformen.

Man antar også at det er FrP som har relativt flest uføretrygdede. Tar fra de svakeste er overskriften på en artikkel i Dagbladet 8. oktober 2014. Skal vi gratulere Hagen som nytt medlem i Arbeiderpartiet før han av markedet tvinges til å søke medlemsskap?

Gir til de rikeste

Vi har lenge visst at det er Høyre som er pådriveren for de store skattelettene. Nå advarer Carl I Hagen å kutte ytterligere i formuesskatten. Hagen burde vite at dette ikke er noe nytt.

De unge og arbeids- og boligmarkedet

NrK dagsnytt 18 har den 23 mars 2015 en debatt om midlertidig ansettelse og forslag til nye arbeidsmiljølov. Arbeidsministeren begrunner forslaget til den nye arbeidsmiljøloven med at arbeidsmarkedets fleksibilitet øker og at det skal bli lettere for unge å komme inn på arbeidsmarkedet. Det blir selvsagt ikke lettere å komme inn på arbeidsmarkedet, men lettere for arbeidsgiver å få deg ut av markedet. Forfatteren av denne artiklen tror ikke det er så enkelt som regjeringen med arbeidsminsteren i spissen hevder. Der er skrevet en anerkjent bok om dette emnet som arbeidsministeren bør studere nøye før han går til angrep på arbeidsmiljøloven. Forfatterne av den boken som burde være obligatorisk kunnskap for enhver arbeidsminister er spesialister på arbeidsmarkeds økonomi og politikk. Nedenfor finner du også lenke til en artikkel som hevder at andelen uføre øker blant de unge.

Når kravene til egenkapital økes og det kreves en årlig innbetaling på 2.5 % av boliglånet vil også det ramme de med svakest økonomi hardest. For å ta det siste først, så er det ikke vanskelig å tilbakebetale restlånet i sin helhet når du har 3 måneder igjen av lånets løpetid. En årlig tilbakebetaling på 2.5 % som innebærer at lånet betales tilbake over 40 år kan synes greitt, men det er ikke greitt i begynnelsen av lånet. Tar du opp et lån på en million, innebærer det at du må betale tilbake kroner 25 000 + renter det første året. Greit mener kanskje mange med dagens lave rente, men det ikke greit for alle som velger at annuitetslån over 30 år. De første årene vil man nesten utelukkende betale renter. Ved konstant rente faller rentebelastningen samtidig som avdragene øker og på slutten betaler man nesten bare avdrag. Det er en vanlig profil. Flere økonomer frykter usosiale konsekvenser av å stramme inn lånemulighetene i boligmarkedet. Det er en naturlig følge av at finanstilsynet foreslår å forskriftsfeste krav til utlånspraksis for boliglån. Man skal ikke sloss med feieren hevdes det, men det er mer enn pipebrann når man ser at det er begynt å ryke av huset og man går til forsikringstager og ber om råd. Da får man vanligvis ikke det rådet man håpet på.

Det er vel ikke så rart at man stenges ute fra nettfora om man skriver hva man mener om dagens finansminister, FrPs markeds og annen liberalisme. Det er for øvrig bare å søke på mitt nick der, kgun, så finner du ut om påstanden som fremmes av den ivrige FrP tilhengeren som får si det han vil uten reaksjon stemmer. Jeg vil ikke lenger hevde at Siv Jensen er så dum at det ryker av henne. Det er faktisk begynt å brenne i hele det blå-blå prosjektet ettersom de med finansminsteren i spissen heller stadig mer bensin på bålet.

I følge de siste nyhetene kan det komme tak på boliglån allerede fra mai.

Fredag 6. mars satte finansminister Siv Jensen ut en bestilling til Finanstilsynet. Oppdraget var å komme opp med en liste med tiltak for å bremse boligprisveksten.

Mandag var svaret klart, og i brevet foreslår Finanstilsynet en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets retningslinjer for boliglån.

Finansminister Siv Jensen (Frp) sender nå forslagene ut på høring med 6-ukers frist. Det betyr at det allerede i mai kan komme et lånetak.

Man kan spørre seg. Er de problemene man nå ser i norsk økoniomi uavhengig av hvem som styrer landet? Forfatteren av denne artiklen har sin klare oppfatning. Jeg opplevde å få bot da jeg slapp bremsen på min bil i slak utforbakke. Grunnen er selvsagt at farten øker om man holder samme trykk på gasspedalen. Ja endog om man slipper trykket på gasspedalen og lar bilen renne kan farten økes i utforbakke, da motoren bremser farten. Sigbjørn Johnsen gikk av på et budsjett som skulle bruke 2.9 % av avkastningen av oljefondet. Det første den nyinnsatte blå-blå regjeringen gjorde var å øke bruken av oljepenger svakt, slik at den psykologiske grensen på 3 % ble brutt. Samtidig fjernet de arveavgiften. Det er populært og lett og fjerne arveavgiften. Jeg er ikke sikker på at Siv Jensen ville svart bedre enn Kjos i møte med den franske økonomiprofessoren. De økonomiske virkningen ser man ikke umidddelbart, men det er som å slippe bremsen når man kjører i utforbakke. Siden følger man opp med et budsjett der man gir flere milliarder i skattelette og øker olepengebruken ytterligere. Det er ikke bare som å holde jevnt trykk på gasspedalen. Det er det samme som å gi gass i utforbakke og konsekvensene lar selvsagt ikke vente på seg. Det er svært ekspansiv økonomisk politikk, inflasjonsskapende å øke bruken av vår nasjonalformue og svekke statsfinansene med økt skattelette uten at det trengs. I tillegg reduseres også det økonomiske handlingsrommet når man virkelig trenger en mer ekspansiv politikk. Regjeringens skatteletter begrunnes blant annet med dynamisk skattepolitikk og vekstfremmende skattelettelser. Det er en politikk vi har liten tro på og som det er skrevet om andre steder på dette nettstedet.

Relaterte nye og eldre artikler

Uføre må skatte av inntekt og får kraftig kutt i skattefradrag

Flere unge ble uføretrygdet

De uføre angrer!

Vi må ikke øke klasseskillet i boligmarkedet

Advarer unge boligkjøpere

Statsbudsjett 2015: Fjern hinderløype for unge på boligjakt

Siv Jensen: – Boligmarkedet er godt nok regulert

Rike foreldre til alle!

Egenkapitalkrav ved boliglån

Rentekampen gir gratispenger, hva skal Siv gjøre?

Renter i banker og kredittforetak, februar 2015

Siv ber Finanstilsynet vurdere tiltak mot boligprisveksten

Boligmarkedet i Norge

Regjeringen vil ikke hindre kredittverdige å få lån

Høyre-skepsis til nye lånekrav

Derfor er boligmarkedet avhengig av unge

Boligmarkedet i samfunnsøkonomien

Les mer om irrasjonelt økonomisk overmot her

Les mer om statsbudsjettet for 2015 som starter her.

Schibsted kjøper opp Norges største diskusjonsforum (diskusjon.no) og kobler med det grepet om det norske medielandskapet.

Kjell Gunnar Bleivik 1 april 2015.

Om Schibsted og stiftelsen Tinus

Schibsted ASA er Norges største mediekonsern, og en av Skandinavias største medieaktører. Når selskapet nå kjøper opp diskusjon.no som er Norges største diskusjonsforum, er det som spekkhoggeren som tar en bit av den lille hvalungen som er kommet bort fra sin mor. Spekkhoggeren som har stor omsorg for sine barn, særlig det syke barnet Vg er blitt ganske desperat når hun nå bruker alle sine muskler på å skaffe denne snørrungen lekre godbiter. Som den australiensk / amerikanske sjefsspekkhoggeren Murdoch herjer på verdenshavene, herjer nå den norske spekkhoggeren i de nordiske farvann og gjør seg mer og mer gjeldende i fjernere farvann. men ikke desto mindre herjer den vildt i mediehavet og forsyner sine barn med stadig nye godbiter. Man skal ikke selge sjela si er det sagt, men vi vet jo at det meste er til salgs om prisen er god nok. Tro det eller ei, Schipsted må punge ut med den nette sum av 1 milliard kroner for å bunte sammen og kontrollere de verste norske annonyme nettrollene. Penger snakker hevdes det, og nok en gang får vi et bevis på at den fjerde pengemakt er sterkere enn det som tidligere ble betegnet den fjerde statsmakt.

Etableringen av Blommenholm Industrier AS og Stiftelsen Tinius hadde som formål å trygge eierskapet i Schibsted ASA for å bidra til at Schibsted ASA opprettholder frie og uavhengige redaksjoner, og for øvrig at konsernets utgivelser tilstreber kvalitet og troverdighet og forsvarer verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Likeledes skal Stiftelsen arbeide for en langsiktig og sunn økonomisk utvikling av konsernet med et stabilt og norsk eierskap

Kilde: Stiftelsen Tinius kjøper en stor del av arvingenes aksjer, men selgerne beholder retten til fremtidige utbytter.

Schibsted eier Verdens Gang, Aftenposten, Aftonbladet, Svenska Dagbladet, 20 Minutes Frankrike og 20 Minutos Spania. I 2012 ble også VG og Schibsted Forlag lagt inn i dette selskapet, og navnet ble endret til Schibsted Norge. Schibsted sin internasjonale rubrikksatsing ble i 2008 organisert i et eget selskap, Schibsted Classified Media (SCM). Schibsted ASA eier Sveriges største rubrikkannonsør på nett: Blocket.se og kontrollerer dessuten rubrikkannonsøren FINN.no. I tillegg har Schibsted Classified Media selskaper og nettsteder i mange land, deriblant Leboncoin i Frankrike. Likevel er selskapet en dverg i forhold til de store amerikanske selskapene med Google i spissen. Google var også i en tidelig fase vurdert som en potensiell kjøper. Den gigantiske søkemotoren er som et minste felles multiplum et stort skall som organiserer, leter frem og viser det andre har produsert av innhold på nettet. Google er for dem som ikke vet det et gigantisk medie konsern som på sine søke sider plasserer reklame snutter. De eier også nettets største video nettsted og man skal ikke ha vært lenge på YouTube før man fatter hvilke enorme reklameinntekter Google får ved å vise andres videoer med tilpasset reklame. Men google var ikke interessert i å kjøpe diskusjon.no, ikke fordi prisen var for høy, men fordi det norske og nordiske markedet er for lite.

Amedia og Mediehuset Tek

Mediehuset Tek er heleid av Amedia og eier en rekke nettsteder.

Mediehuset Tek samler Norges teknologiinteresserte i én kanal. Våre viktigste kilder til trafikk er Google, Facebok, VG, Aftenposten og Nettavisen. Vårt primære nedslagsfelt er i målgruppen unge menn. Hver uke når vi én av fire menn mellom 18 og 40. Sammenlignet med snittet av befolkningen, er de aktive netthandlere som liker å være i forkant med ny teknologi. De har høy utdannelse eller er i ferd med å ta det, er glad i å gi andre tips og råd og har høy påvirkningskraft på innkjøp på arbeidsplassen.

Selskapet er landets største trykk- og distribusjonsselskap som drives gjennom nettstedet amediatrykkogdistribusjon.no. Amedia Marked (amediamarked.no) hevder at de er landets største reklamesamkjøring av lokale medier. Samlet når samkjøringen ut til over 2 millioner mennesker daglig. Samkjøringen representerer det absolutt største nettverket av lokalaviser i Norge, og er den beste måten for annonsører å treffe flest mulig kunder. DinNettavis konstaterer med undring at Amedia selger denne juvelen i sitt nettverk til en av sine største konkurrenter. Men ettersom Amedia er langt fremme teknologisk, vurderer DinNettavis det som at Amedia har andre planer. Det gjelder å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen sier nylig annsatt informasjonssjef Jan Petter Kristoffersen som kommer som oberstløytnant fra Luftforsvaret. Den 35 årige teknologen har en brokete fortid. Allerede som ungdom var han manisk opptatt med alt som hadde med teknologi, data og nettverk å gjøre. Han har fått tilldelt flere priser for utvikling av avanserte krigsspill i sin ungdom. DinNettavis har fått vite at det amerikanske forsvaret og NASA har vært interessert i å ansette den unge tidligere oberstløytnanten. Han takket nei til en lønn på 2 millioner amerikanske dollar og takket i stedet ja til et tilbud om 0.1 % av aksjene i Mediehuset Tek og en årlig lønn på lusne en million norske kroner. Lønn er ikke min hoveddrivkraft sier Kristoffersen. Jeg ser mulighetene i det selskapet jeg nå er ansatt og deleier i. Det som skjer i Amedia og Mediehuset Tek er spennende og fremtidsrettet. Hva kan vi gjøre med den nette sum av en milliard - ja vi skriver en milliard - blanke norske kroner? Det gir oss en enorm finansiell styrke. Som ansvarlig for oppkjøp i Forsvaret og med intendanturlinjen fra Krigsskolen, vet Kristoffersen hva han snakker om. Det oser av selvtillit og visjoner når vi snakker med ham på telefon. Det virker som han ikke fort nok får fortalt hvilke visjoner de sitter med. Og glem ikke, at du får bare vite toppen av isfjelllet ler han. Det meste er hemmelig, men vi kan si såpass at vi neste år kombinerer It-seminarer med topp idrett og konserter. Neste vinter vil Petter Northug og Svenske Markus Hellner, bli å se på noen av våre arrangementer. Mot honorarer og sponsing, vil de stille opp etter løp der vi har våre medie samlinger og sendinger. Vg tv vil få en sterk konkurrent i Tek Tv som kommeer i løpet av kort tid. Fortell deres lesere at neste år har dere virkelig mye å se frem til når det gjelder kombinasjonen teknologi, idrett og medieshow. Vi har også knyttet til oss store internasjonale kjendiser og aktører og vi vil samarbeide med gigantiske kinesiske mediekonsern som for eksempel Alibaba. Vi har lenge sett oss lei på hvordan Google og Tvitter herjer med mindre norske firmaer og har tenkt å ta rotta på dem sammen med kinesiske og russiske selskaper. Med Prime Print som er den største og mest lønnsomme gruppen av avistrykkerier i Russland er vi allerede tungt inne i Russland. Du har gjerne trodd at dette en en april spøk siden det er første april i dag. Tviler du så kan du ringe til konserndirektør John Kvadsheim eller General Director Ludmila Pimenove i Russland og spørre om de nye 3D trykkeri planene våre. Dersom du er interssert kan jeg si at du har snakket med meg så de ikke tror at du er en hemmelig agent når du ringer. Jeg sier at det vil jeg gjerne. Jeg takker en visjonær informasjons direktør og sier at jeg ringer i morgen andre april. Og jeg som trodde at løsningene i vårt nettverk lå langt fremme er ganske rystet etter samtalen. Her er det bare å brette opp ermene å jobbe om man skal ha sjans på en hundredels promille av de fremtids markedene Amedia og Medie Huset Tek ser seg selv som aktør i. Jeg forstår godt at de har valgt å selge diskusjon.no. Men så lett trenger det ikke være.

Konkurransetilsynet kan nekte oppkjøpet

Ikke bare i daglivarehandelen ser vi en økt konsentrasjon av makt. Det samme skjer også i mediebransjen og det kan være en trussel for demokrati og ytringsfrihet om en aktør får en monopolistisk stilling. Av den grunn vil Konkrransetilsynet se med lykt og lupe på oppkjøpet. DinNettavis sin redaktør som kjenner personer på innsiden i Konkurransetilsynet viser til konkurranseloven som forbyr samarbeide som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som begrenser konkurransen vesentlig. Tilsynet kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende effekter. Samtidig sier interne kilder vi har vært i kontakt med at tilsynet ikke vii ha Murdoch lignende tilstander i Norge, og av den grunn vil oppkjøpet blankt avvises. Vi vil ikke ha tilstander der det frie ord begenses av Verdens Gang og andre annonsebilag som snart vet like mye om den enkelte som Google.

Og bakom synger skogene

Avisene overvåker deg er et av innslagene i dagsnytt 18 02-03-2015. Det har vi da lenge visst. Teknologien som gjør dette mulig kalles stordata og samles inn fra mange ulike kilder som i sum blir kunnskap. Vi skal røpe såpass at dette er et stort tema i vårt lukkede nettverk. Selv PST må betale den nette sum av 20 000 kroner årlig for å ha tilgang der. Heldigvis har vi NrK som motvekt mot all denne reklamebetalte (selv om også NrK driver inndirekte reklame for eksempel med sitt program "solgt" som vi mener er med på å drive opp prisene på boliger) skreddersydde informasjonsstrømmen. Stordata er en trend som gir muligheter for næringsutvikling og bedre offentlige løsninger. Det er vel ingen hemmlighet at PST ligger i forkant i denne utvikluingen og norsk Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM er også selvsagt involvert. Man trenger ikke kunne lese mellom linjene for å forstå det. Teknologien herjer med oss så mye at Datatilsynet selvsagt også er på banen sammen med Forbrukerrådet hvis oppgave det er å beskytte forbrukerne. Men hva kan det offentlige gjøre mot disse nye digitale mediegigantene? Myndighetene overvåker oss. Ja det vet vi alle, men søkemotorer vet mer om deg enn du aner. At de vet alt om din nettsurfing og dine vaner på nettet har vi visst lenge. Men når Schibsted kontrollerer en rekke plattformer vet alle som har jobbet med relasjonsdatabaser at det er en smal sak å kombinere informasjon fra ulike nettsteder å gi skreddersydd reklame neste gang du besøker et nettsted i samme nettverk. Er dette spekulativt? Er det spekulativt eller overraskende at Washington post har gått enda lenger ved å skreddersy innhold til den enkelte leser? Ulike burkere vil altså se ulike forsider på Washington post. Er informasjonsstrømmen da fri eller er den drevet av reklame? Ethvet privat firma som ikke har som mål å maksimere profitten, har feil fokus. Et privat firmas oppgave er å tilpasse seg det rammeverket som settes av lover og regler og tjene mest mulig penger på etisk vis. Kan det tenkes at det samme vil skje hos NrK? Er NrK for dominerende ble det nylig spurt i en annen sending på NrK i dagsnytt 18 23 mars 2015?

De tunge samfunnspostene? Hvilken makt og innflytelse har media som vi tidligere omtalte som den fjerde statsmakt? Enorm vil noen hevde. Ved teknologiske løsninger blir det enda lettere å stenge mennesker ute fra avisenes nettspalter. Man trenger ikke store programmeringsbakgrunnen for å forstå at rutiner og prosedyrer kan automatiseres. En robot kan behandle n mennesker samtidig. Et menneske har ikke samme mulighet. Så i den nye digitale verden kan man med utgangspunkt i Norsk lov og mer eller mindre lovlige egne retningslinjer implementere automatiserte rutiner og vips er du gitt en advarsel eller stengt ute for et kortere eller lengre tidsrom eller endog på livstid. Romsdals Budstikke hadde fredag en interessant leder med overskriften NrK som konkurrent som drøfter den varslede stortingsmeldingen om NRK. Der påpekes det at Kulturdepartementet bestilte en rapport om NRK sin rolle i meidelandskapet. Kanalen legger store ressurser i å konkurrere er et av svarene..

Det er positivt at man forsker på hvordan NRK sine prioriteringer fungerer. Temaet som rapporten tar opp har i flere år vært gjenstand for debatt i en rekke større og mindre mediehus. NRK er en dominerende aktør med en egen finansieringsmodell. I en tid der mange lokale og regionale mediehus har vært nødt til å spare har bevilgningene til NRK økt. Når man skal se på hvordan NRK fungerer kan man ikke isolere selskapets virksomhet fra det øvrige mediebildet. NRK sine valg får konsekvenser for andre medieaktører. Vi ønsker konkurranse. Men vi er opptatt av at vilkårene for konkurransen skal oppfattes som rettferdige.

Som politisk interessert menneske og nettdebattant på nettopp omtalte diskusjon.no, betaler foreløpig forfatteren av denne artiklen gladelig sin Tv lisens. Det er da veldig uskyldig at noen eiendomsmeglere får reklame og oppmerksomhet via programmet "solgt". At det kan være med å bidra til et allerede hett boligmarked er kanskje mer tvilsomt, særlig når sentralbanken nå også har begynt å skjele til boligmarkedet når styringsrenten settes. Hensynet til husholdningenes gjeld og utviklingen i boligmarkedet var en av Norges Banks begrunnelser for å holde styringsrenten uendret på siste rentemøte. Men det er en annen sak.

Debatten om NrK og nrk.no på nettet vil uansett fortsette.

Hvis man mener det er uproblematisk at norske medier forsvinner, at journalistisk virksomhet i Norge samles hos NRK og kanskje noen få aktører til, fremstår det selvfølgelig hjelpeløst dumt å forsøke å tøyle NRK. Hvis man derimot mener at det er viktig å bevare en mangfoldig fri presse, er det antagelig ingen vei utenom.

Tor og diskusjon.no

Den stille makt? Hvilken makt er det? Makten som setter seg selv på sidelinjen? Alle som ikke vil avsløre sin identitet på nettet vet at annonymitet kan være viktig for noen (jfr neste artikkel her på siden). Der er ulike måter å skjule sin identitet på eller annonymisere sin nettsurfing om man vil. En av de meste kjente er Tor prosjektet med en egen Tor nettleser. Gjennom Tor Guard nett kan man kjøpe en rekke tjenester som visker ut din identitett. Annonymisering er skeddersydd for de som virkelig trenger å være annonyme. Noen kan endog være truet på livet, så det kan stå om liv å død å være annonyme. Politi og ulike sikkerhetstjenester bruker også Tor eller enda mer avanserte nettverk. Alt kan imidlertid misbrukes og Tor forbindes slik jeg har sett det brukt på diskusjon.no med nettroll som skriver ting de ikke hadde turd i full offentlighet. De har ingen behov for beskyttelse og misbruker ved å skjule sin identitet bruken av Tor til fjortis streker. Det vil selvsagt Schibsted gjøre noe med. Schibsted ønsker å presse alle nordmenn inn i sin relasjonsdatabase, så de kan kombinere reklamemanipulert informasjon med salg på finn hvor inntektspotensialet er mye større enn på Vg. Hvem betaler for Avis i dag. Avis er jo langt fra bevis har vi utallige eksempler på. Liker Stanghelle (eller hans sjefer på beste Oslo Vestkant) i Aftenposten ikke Krekar, serverer han gjerne noen røverhistorier som han ikke selv tror på. Stanghelle må jo som oss selv jobber for kronene og med sin vestlands dialekt er han som forfatteren av denne artiklen ikke særlig populær i Tigerstaden. Noen ganger har han dog med sitt skarpe skråblikk noen dype analyser, men ikke når han har på seg den blå-blå skjorta. "The only thing that did not lie was mathematics, simply bacause it could not" er det sagt på godt ny-ny norsk (for snart er det ikke bare en "weekend" på hytta eller en "selfie" sammen med Grosvold (forresten en glimrende medie reporter, men der hun jobber kreves det vel ikke bare dannelse, men også utdannelse) og Stanghelle.

Det som kan synes leit for noen er imidlertid at etter at diskusjon.no etter en lengre kamp med konkurransetilsynet er kjøpt opp av Schibsted og stiftelsen Tinus kun vil være tilgjengelig som betalingstjenesten Extra (mye tull å klikke på og kverulere om med annonyme moderatorer og administratorer) via Tor. De som har hatt tilgang til forumet vil dermed bli ekskludert om de ikke betaler pirsen en på 1000 (ja jeg skrev tusen) kroner måneden. Dette er ikke et krigsspill isenesatt av en tidligere oberstløytnant i det norske luftforsvaret, men reinspikka komersiell profittmaksimering. Om det blir lønnsomt i lengden, er en annen sak. Den som har skrevet denne artiklen liker på grunn av tidligere dårlige erfaring med Aftenposten ikke Schibsted så det kommer ikke på tale å betale et øre for klikk på reklamen vår som tjenesten egentlig burde hete i stedet for diskusjon.no.

Dette (ja se der dukker nissen som bare mangler nisselua opp igjen) er nok en mer reell stille makt

I dag skifter Norge regjeringsadvokat. De siste 25 år har Sven Ole Fagernæs med kløkt forvaltet statens juridiske interesser. Nå er det Fredrik Sejersteds tur til å aksle oppgaven. Dette skiftet har ikke akkurat dominert mediebildet. Snarere har det nok gått under radaren til de fleste.

Det er et paradoks. For mens vi gjerne lar oss by opp til engasjert krangel når NRK-ledelsen skifter ut en programleder eller to, ja, så er det larmende taust når de virkelig tunge samfunnspostene besettes. Uten fnugg av offentlig debatt dukker det opp en ny sivilombudsmann eller en ny høyesterettsdommer. Og som i dag – ny regjeringsadvokat.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. "Noken gonger skriv du rett bra, men andre gonger fell du ned i reine inkjevetta" skrev min norsklærer i margen på en nynorsk besvarelse (Stanghelle om du leser dette, er du nok bedre på nynorsk enn meg, så du kan gjerne rette det jeg skriver her, ja gjerne språket i hele besvarelsen). Dette nye medie og makt landskapet går langt over hodet på en som helst hadde stått med fiskestang og fisket på Vestlandet. Om du leste lenke teksten, så er ungdommen på bildet utdannet jurist og holder i disse dager på med en besvarelse for å bli advokat. Det spørs vel om vi trenger jurister og advokater i fremtiden. Snart er de vel erstattet av boter, automatiserte rutiner eller hybrid (kombinert med menneskelig styring) programvare på sosiale medie nettsteder.

Googles ugle eller due rang?

Alle de som en tid har drevet med søkemotoroptimalisering (SEO) kjenner Googles panda, pigeon etc. algoritme oppdateringer. Mindre kjent er Googles due og ugle rank.

Due rang

Ugle rang

Ugle rang forklart andre april etter samtale med John Kvadsheim og Ludmila Pimenove.

Kort fortalt dreier due rangen seg om omvendt søkemotoroptimalisering eller at dårlig reklame kan være bedre enn ingen reklame. Særlig gjelder det om dårlig reklame kommer via en tredje part som har en svak lenkeprofil på nettet. Prøver en slik person eller firma å ødelegge eller svekke ryktet til en med sterk lenkeprofil, kan det ende med at en skyter seg selv i foten. Siden dette nettstedet har rel=nofollow attributten på alle utgående lenker, vil det også kvaifisere som indirekte omvendt søkemotoroptimalisering (indirect reverse IRSEO). Nettsiden er selvsagt "pinget" (der ble det ny-ny norsk igjen) til såvel Googles due som ugle rang hub (ja, det er ny-ny norsk det også).

Relaterte lenker (Noe gratis reklame kan jeg avslutte med å gi mediehuset Tek)

Vil overvåke og lagre alt du gjør på nett

10 000 uten nett eller TV etter kobbertyveri

Ingen nettleser overlevde angrep

Diskusjon.no og sensur.

Kjell Gunnar Bleivik 23 mars. Oppdatert 25 mars 2015.

Liberalisme inspirert forum som heller ikke nekter nazister og høyreekstremister å poste hat poster

Dette er omtalt andre steder på dette nettstedet.

Sensuren på forumet

Til stadighet sensureres poster som dreier seg om skatt og andre ting liberalister og anarkister hater å diskutere. Tråder om ligende temaer som for eksempel skatt blir også stengt. Derfor opprettet jeg denne artiklen på min oppslagstavle. En lignende post om skatt ble stengt grunnet trolling av personen som opprettet denne tråden. Sensuren er nå langt mer utspekulert og manipulerende enn tidligere. Den er langt fra like åpenbar som før. Flere og flere ikke liberalister, sosialdemokrater og personer med ikke liberalistiske og anarkistiske meninger forlater forumet. Et godt eksempel på det jeg personlig opplever som nålestikk, fremgår av denne advarselen. Hvor lett hadde det vært å gjøre oppmerksom på retningslinjene før advarsel ble utdelt? Dersom resten av posten kunne være av interesse for andre brukere, så kunne man også lett fjernet siste linje. Det ville blitt gitt på andre fora der jeg er medlem. Å gi en advarsel for første gangs tilfelle uten å redigere posten, hadde neppe blitt gjort til en liberalist slik jeg personlig kjenner forumet.

Lederen for den nye liberalistiske partiets sensur forespørsler og bjørnetjenester

Morsom leder av Opplands nye klassisk liberalistiske parti. Den lenken er nå sensurert bort selv om en moderator lot den stå. Noen har åpenbart skjedd i kulissene. Uansett greidde liberalisten å sensurere tråden og temaet. Det er ikke første gang og nå er sensureringen som nevnt mye mer utspekulert, manipulerende og nålestikk aktig. Jeg tviler på at forumet som har tatt mål av seg til å bli nordens største greier den målsettingen med unge annonyme fjortiser (en metafor) som moderatorer og administratorer med et sterkt ego som langt overstiger kunnskaper, kompetanse og erfaring.

Misbruken av annonymitet på diskusjon.no

Først av alt la meg presisere at jeg ikke uten videre er mot annonymne medlemmer på et forum. Det kan være flere grunner til at man bør tillate annonyme medlemmer som poster i overenstemmelse med forumets regler. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at forumets administatorer, moderatorer og medlemmer med annen status som for eksempel "Extra" er annonyme. Da har annonymiteten åpenbart gått altfor langt. Det er ikke greitt å få advarsler fra en annonym administrator eller moderator som skjuler seg bak forumets prosedyrer og algoritmer. Hvem er det som gir deg en advarsel? Hvilken bakgrunn og kompetanse har vedkommende? Hvor gammel er vedkommende og hvilken erfaring har personen? Jeg har nevnt at sensureringen på forumet nå er blitt langt mer nåle stikk aktig (Det føles faktisk verre enn den åpne og gjennomskubare for meg som opplever det). Personer som var har vært med fra begynnelsen og vært med å opprette forumet liker åpemnbart ikke at jeg starter nye tråder der. Vedkommende person jeg sikter til har minst like høy status på forumet som dagens administratorer.

Annonyme medie kommentatorer generelt. Diskusjon på NrK dagsnytt 18, 24 mars 2015

NrK dagsnytt har et interessant innslag om annonyme medie kommentarer som det er svært nyttig å lytt til. Der omtales også personen Doremus som slipper til på blant annet Journalisten

Hvor sterkt manipulerende, spekulativ og åpenbar er sensureringen av forumets innhold i 2015->?

Her kan det kommer mer. I så fall endres dato for oppdateringen.

Tale er gull og taushet er noe tull.

Kjell Gunnar Bleivik 29 Januar 2015.

Justisdepartementet velger taushet

I dagens dagsnytt 18.00 velger justisministeren og justisdepartementet og ikke møte til debatt i to saker som gjelder asylsøkere. Tvilsom praksis om der ikke er tungtveiende grunner til ikke å møte til debatt. Med forvisningssaken til Mullah Krekar har det kanskje blitt for mye for Anundsen og departementet.

Den internasjonale Holocaustdagen.

Kjell Gunnar Bleivik 27 Januar 2015.

Vår fortid må ikke bli våre barns fremtid

På denne dagen for 70 år siden gikk sovjetiske styrker inn i Auswitch og befridde fangene. Vi må aldri glemme Holocaust. Nitti prosent av dem som ble myrdet i Auschwitz var jøder. De andre var Sigøynere, Jehovas vitner, politiske fanger, homoseksuelle, asosiale, funksjonshemmede folk med andre legninger og fra andre minioriteter. Likegyldighet, ignoranse og antisemittisme fører til Auswitch. Selv om man i dag ser et økende jødehat i Europa, kan andre minoriteter være målet for hatet neste gang.

Hat må kriminaliseres

Se og lytt til markeringen på NrK1. Økonomiske, kriser, kaos og krig går ofte forut for hat og stigmatisering. Man må kriminalisere alle ideologier som nører opp under hat. Avdøde Nobels fredspris vinner Elie Wiesel har skrevet en rekke tankevekkende bøker som for eksempel Natten. Jeg husker et intervju med Wiesel der han sier at neste gang kan de(n) folkegruppen(e) hatet rettes mot være en annen enn jødene.

Et industrielt folkemord hva er det?

Lytt til Ole Torps intervju med Mona Levin i aktuelt 27 januar 2015 Man trenger ikke gå lenger enn til denne stengte tården på et av Norges mest kjente diskusjonforum for å finne Holocaust fornektere og det som verre er.

Kriminelle må kalle seg hva de vil. Dette er ikke muslimer.

Kjell Gunnar Bleivik 9 Januar 2015. Oppdatert 16 Januar 2015.

Bakteppet for terrorangrepet i Paris

Noe har de kriminelle lært av den norske massemorderen, angrep på flere steder. En ensom ulv kan ikke operere flere steder samtidig. En gruppe eller et nettverk har det potensialet. Et hybrid forsvar, blanding av ulike samfunnsgrupper er etter mitt syn svaret. Politiet kjenner byen og er sikker best til å spore, identifisere og finne de kriminelle. De skal også sørge for at byen skal fungere mest mulig normalt, gitt de tiltak som er tatt. I en viss forstand kutter man strømmen av potensielle mål for et større nettverk av kriminelle. Man stenger og beskytter skoler. Man stenger av rullebaner og veier etc. Paris er i det dette skrives en isolert by, der ingen uten videre får komme inn eller ut. Hvor omfattende dette angrepet vil bli og om det vil smitte til flere land er usikkert. Det er for tidlig og konkludere. Når de krimineller er kapslet inne, i en bygning eller et mindre område, bør militært personale med spesialkompetanse overta slik at politiet kan gjøre sitt vanlige arbeide. Etter innkapsling i en node (man vet ikke hvor mange det blir før dette er over i Frankrike og om det vil smitte til andre land), overtar, psykologer, psykiatere, profesjonelle forhandlere og kummunikasjonseksperter. Dermed kan alle politimenn fortsette sitt vanlige arbeide i en by og et land med maksimal terrorberedskap. Det står stor respekt av den tale François Hollande holdt i formiddag. Man blir enda mer glad i Frankrike enn man er fra før, når man ser hvordan de franske myndigheter og flertallet av franskmenn takler dette. Foreløpig er det svært lite hat mot muslimer i Fankrike på grunn av dette angrepet. Man legger vekt på det å være fransk og et sekulært samfunn der alle har sin plass. De angrep man ser på franske muslimer er svært marginale og ikke mer riktige nå enn tidligere. Man kan med en viss rett hevde at selvmordsbombere startet blant høyreekstreme sent på 1960 tallet i Italia (se siste avsnitt nedenfor). Det har ofte vært benyttet i krig. Mest kjent er kanskje de japanske selvbomberne (Kamikazeflyverne) fra andre verdenskrig. Noen, høyreekstreme og religiøse esktremister vil hevde at tredje verdenskrig er i gang. De greier ikke å sette dagsorden, definere tidsperioden eller begreper uansett hvor mye de prøver.

De vil dø som matyrer

Martyrer for hva og for hvem? Hvem vil assosiere seg med dissse? Helt sikkert mindre enn en tiendels promille av befolkningen i vestlige demokratier. Noen deler disse mennesken som kaller seg religiøse terrorister i to hovedgrupper, personer som ikke har lykkes i samfunnet, falt utenfor og vil oppnå en status som såkalte martyerer. I det minste kan man få sitt navn i historibøkemne som på lik linje med Bader Meinhof, medlemmer av røde brigader, høyreekstreme grupper, IRA og ulike mer eller mindre kriminellle grupper som dreper for å oppnå sine mer eller mindre presist definerte mål. Tar man et gissel om man ønsker å dø som matyr? Det viktigste for fransk politi er å minimere antall drepte, endog terroristen selv er i en viss forstan beskyttet av den franske rettsstat.

En kriminell som tar på seg en bombe og dreper uskyldige sivile (deriblant journalister og andre mediafolk) i det han sprenger seg selv i luften, har uten videre mulighet til å oppnå status som martyr blant en svært mariginal gruppe mennesker. Det hevdes også at noen av disse såkalte religøse terroritene har god utdannelse. De er mer opptat av religion og har av ulike grunner endt som terrorister. De er svært antivestlige og villige til å dø for sitt syn. De definerer selv hvilken religion de tilhører og hva de definerer som en korrekt kristen, en korrekt muslim, en korrekt buddist etc. Den norske massemorderen mener han kunne definere korrekt kristendom. De som henretter andre muslimer fordi de ikke ber ofte nok definerer hva de oppfatter som riktige tolkere av koranen. Der finnes nok av stoff i Bibelen til å definere sin egen form av (ekstrem) kristendom.

Dette er ikke muslimer, men kriminelle.

Over hundre mennesker, mange muslimer, drepes av religiøse terrorister i det dette skrives i Nigeria. Samtidig drepes et titalls uskyldige mennesker i Jemen. Nesten daglig drepes mange uskyldige mennesker av selvmordsbombere i Irak og Afghanistan. Er dette kristne? Hvilken religion tilhørte de som nylig ble massakrert i Pakistan? Når en (selvmords)bombe smeller i et muslimsk land, vil de fleste av de som drepes være muslimer. Alt er relativt sies det. Hvilke noppmerksomhet får den daglige terroren som som rammer uskyldige muslimer i muslimske land? Får det liten oppmerksomhet fordi det er blitt dagligdags når titalls mannesker massakreres i Afrik og i midtøsten. Jeg er ikke Charlie, jeg er ikke anarkist, men jeg forsvarer hans rett til å ytre seg. De som står for denne terroren kaller seg muslimer. Hvem vil identifisere seg med dem? Hvem vil dra politisk mynt på dette dramaet? Hadde presidentvalget skjedd i dag i Paris, ville Marine Le Pen, lederen for det høyre ekstreme franske partiet Front national blitt president! Var det det de høyrekstreme terroristene som begynte sin (selvmords)aktivitet i slutten av 1960 årene i Italia ønsket å oppnå. I så fall er det en langsiktig seier for høyreekstremismen. Noen vil selvsagt også slå politisk mynt på dette terrorangrepet i Norge.

Opportunistenes kannibalisering av terrorangrepet.

Der finnes mange opportunister som nå vil slå politisk mynt på terroren i Paris. Charlie Hebdo er et venstreradikalt anarkistisk fransk satireblad startet i 1968. Ovenfor har jeg vist til en tråd der opportunister vil slå politisk mynt på dette. Et typisk eksempel finnes i denne posten Det er langt fra den verste posten i den tråden. Hovedpersonen, annonyme (som de fleste av dem er) Gothmeister har forlatt tråden, da hans agenda ble for åpenbar. Noe av trådens medlemmer benytter enhver anledning til å rakke ned på kjente norske politikere og samfunnsdebattanter uten at noen moderator griper inn. Straks noen begir seg inn i en politisk diskusjon med dem angripes man for å ta tråden på viddene (OT = "Off Topic" som det heter på engelsk). Deretter griper en moderator inn og sensurerer det han personlig ikke liker. Forsvarer de ytringsfriheten? Har forumets eier, moderatorer og administratorer en skult politisk agenda? Jeg oppretter nå en OT Gruppe med følgende medlemmer:

Diskusjon.no sin annonyme OT gruppe

Abigor Gruppens sjef (Les selv i tråden og vurder).

Thoto79 (Sekretær).

Pifler Medlem (Les selv i tråden og vurder).

Kall meg gjerne barnslig. Det er et forsøk på å ta tyren ved hornene og få slutt på denne politiske stigmatiseringen. Opportunismen får man selvsagt ikke slutt på. Selvsagt risikerer jeg en ny advarsel og kastes ut. Det kan jo også være interessant og se hvor mye som tåles når man tar igjen og om administratorer og medlemmer tåler humor. Det tar nok en tid før de tre svarer nå, siden mine siste poster som starter her nok er rapportert.

Alt er en overgang sa reven da den ble flådd.

Kjell Gunnar Bleivik 7. Januar 2015.

De fire parametrene ved opptak av boliglån.

Når du søker om boliglån, er det fire viktige parametre:

Egenkapital - sikkerhet for banken.

Evnen til å betjene lånet - månedlig kontantstrøm.

Viljen til å betjene lånet.

Demografiske faktor - Utdannelse, medlemskap i organisasjon, alder etc - kan bety mye for deg personlig.

Dersom vi forutsetter at viljen til å betjene lånet er tilstede, er det de tre andre parametrene som får betydning for hvilke betingelser du oppnår. Det er vanlig å skille mellom 15 og 25 % egenkapital. Jo større egenkapital eller sikkerhet man har, dess lavere rente får man. Bankene konkurrerer om noen kunder. Vi hører da dette skrives at Den Danske Bank tilbyr boliglånsrente til 2.7 prosent for akademikere. Høyt henger de og sure er de vil noen hevde. Skal jeg som akademiker med sosialøkonomisk embetseksamen melde meg inn i Akademikernes organisasjon, eller skal jeg beholde min status som pensjonist? Er jeg som pensjonist for gammel til å melde meg inn i akademikerne?

Jeg skifter selvsagt bank om jeg kan oppnå 0.05 % lavere effektiv rente over lånets løpetid. Jeg skrev hovedoppgave til sosialøkonomisk embetseksamen om prisdannesle og inflasjon godkjent av Nobel pris vinner Trygve Haavelmo uten merknader. På Finansportalen kan man sjekke hvilken effektiv rente de ulike bankene tilbyr for ulike grupper mennesker. La oss søke uten filter på et lån på 2 300 000 på en bolig til 3 000 000 med en løpetid på 25 år. I dag 7 januar 2015, ligger Tysnes Sparebank lavest for ungdomslån (Ulån) med en nominell rente på 2.35 % og effektiv rente (som man bør benytte) på 2.68 %. Tysnes Sparebank er en lokal bank. Dermed kan det bety noe om du er kjent som en person med ordnet sikker økonomi i lokalsamfunnet. Nest lavest ligger Statens Pensjonskasse med boliglån inntil 80 prosent (20 % egenkapital) med en nominell rente på 2.472 % og effektiv rente på 2.834 % gyldig fra 16.12.2014. Det er lett å sjekke dine betingelser på finansportalen og bytte bank. I nyhetene skrives det at det er gratis å ta opp lån. La deg ikke lure. Effektiv realrente etter skatt er fremdeles positiv. Skulle det bli deflasjon (deflasjonsfaren er fortsatt reell) som går hånd i hånd med en negativ lønns / prisspiral, kan det bli hardt å betjene et relativt stort boliglån. Du bør ikke låne mer enn tre til fire ganger brutto årslønn. Vi har opplevd perioder med sterkt negativ realrente etter skatt og da kan man med rette hevde at "inflasjonen finansierer boligkjøpet". Vi er ikke der og deflasjonsfaren er reell.

Det kan lønnes seg å være organisert eller tilhøre en spesiell befolkningsgruppe

Bankene diskriminer på hvilken gruppe av befolkningen de tilbyr lån. Som enslig pensjonist oppnår ikke jeg de samme betingelsene som en enslig ungdom med orden i økonomien. Bankene kjemper selvsagt om å kapre de kundene de vurderer som best, unge med god utdannlese og god økonomi. Pensjonister oppnår ikke de samme betingelsene om de ikke er medlem av en gruppe. En norsk pensjon finansiert av vårt pensjonssystem skulle være en av de sikreste inntektsstrømmene og den er ganske forutsigbar innen en rimelig horisont. Pensjonister har selvsagt en høyere dødsrisiko og lavere forventet gjenværende levetid enn yngre mennesker. Dersom pensjonistene organiserer seg som guppe, er jeg helt sikker på at de vil oppnå langt bedre betingelser.

Inngangsbetingelsene du får på boliglånet ditt er viktigere enn du ofte er klar over

Betingelsene du oppnår på ditt første boliglån kan være svært viktige. Jeg sier at om du drar med deg 1/10 % laver rente over et lån med løpetid 30 år, så blir det penger av det. På et lån på en million blir rentefordelen første år tusen kroner. På slutten av lånets løpetid blir den langt høyere på grunn av rentes rente effekten som Einstein kalte den sterkeste kraft i universet. Hva om du kan oppnå en rentefordel på 0.5 %? Lar du 1 000 kroner stå i banken i 30 år med en rente på henholdsvis 2.5 % og 3 %, har beløpet steget til henholdsvis 2 110 og 2 420. Er du prisbevisst, bør du også sjekke hvilken rente du får på innskudd i ulike banker. Betaler man avdrag på et boliglån, er det en form for tvunget sparing. Velger du serielån, kan du fort oppnå en betydelig høyere rente om du sparer med tvunget sparing ved å betale avdrag på et lån. Fordelen øker med økende gjeldsrente. Når du passerer terskelen på 15 % til 25 % egenkapital, kan fordelen sikkert bli over 0.5 % om du sjekker godt med ulike banker.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /
Mini Nettverk / Hjem /

Hvilken velferdsstat vi faktisk får i fremtiden bestemmes av de valg og de prioriteringer vi foretar i dag.

Kjell Gunnar Bleivik 30. Oktober 2014.

Dagens helsepolitikk er et stort demokratisk problem.

Det hevder de som i dag demostrerer foran Stortinget. Nei, den er ikke et stort demokratisk problem. Sittende og tidligere regjeringer er stemt inn av folket. Folket får de politikerne det ber om. Man går ikke til en platearbeider når man har problemer med hjertet. Jeg er heller ikke lege og kan ikke uttale meg om indre- eller ytremedisin. Men jeg kan uttale meg om samfunnsøkonomi, herunder statsbudsjett, statsfinanser og økonomien i helsevesenet. Der er selvsagt sammenheng mellom økonomien i helsevesent og statens finansielle stilling, herunder vekst i oljeformuen og løpende inntekter inn i statskassen.

Tidsetterslep, statsfinanser og økonomi i helsevesenet.

Tidsforsinkelse, tidsetterslep og overheng er viktige begreper for samfunnsøkonmer. Det man bestemmer seg for i dag, kan få virkninger for all fremtid om politikken ikke reverseres. Et eksempel på dette fremgår av artiklen nedenfor..

Når så formuesskatten senkes med over 8 milliarder i 2015, er dette en permanent nivåsenkning om ikke en annen regjering får flertall og gjenoppretter de tidligere satsene. Nominelt, uten rentes rente og inflasjonsjustert, blir det over 80 milliarder over 10 år. Inflasjons og rentejustert blir det nok over 100 milliarder.
Når prosentsatsen for forumesskatten senkes, er det som vist ovenfor en permanent svekkelse av statsfinansene og dermed også av helsebudsjettet. Man trenger ikke være økonom for å forstå det, men økonomer ser klarere at det lavere nivået regjeringen (demokratiet) velger i dag gjelder helt til det eventuelt reverseres. Ovenfor har vi bare påpekt hva det betyr over en tiårsperiode. Vi kan gå tilbake til tidenes morgen, men under siste borgerlige regjering, Bondevik II ble skattenåvet senket. Dette får på samme måte som vist ovenfor betydning for dagens statsfinanser. Det at skattenivået ble senket for over ti år siden har dermed dirkete betydning for dagens helsebudsjett. Til lags åt alle kan ingen gjera. Bak ethvert statsbudsjett ligger beinharde prioriteringer. Når en regjering prioriterer å senke skattenivået og skattene reflekterer det endelige budsjettet som vedtas av stortingsflertallet, folkets demokratiske valg i september 2013. Det er et demokratisk problem å hevde noe annet. Politikerne bestemmer. Det er ikke tvil om at en liberalistisk vind har blåst over vesten de siste årtier. Så sterk har denne vinden vært, at den rødgrønne regjeringen som overtok etter Bondvik II lovte å fortsette samme skattenivå. De våget ikke å gå til valg på et løfte om å vende tilbake til skattenivået før de borgerlige overtok. Nå har folket innsatt en ny borgerlig regjering, noen hevder er det største veiskillet det norske samfunnet har opplevd etter krigen. Når to skip legger fra en kai med marginalt ulik kurs, så tar det ikke lang tid før man ser at det ene skipet er på vei til Australia, mens det andre er på vei til Bergen. Kursen bestemmes i dag, men den er ikke marginalt ulik, den er svært forskjellig. Er det et demokratisk problem? Er det et problem at du selv kan velge hvilket skip du vil gå ombord i? Stemte du ikke, var også det et valg. Du valgte å stemme på hjemmesitterne, de uten representanter på Stortinget.

Stats-, finans-, helse- og kunnskapsminister. Dere prioriterer på vegne av folket.

I leiligheten over meg går en eldre mann som sliter med helsa og pleier sin syke kone som venter på hofteoperasjon. Jeg ser henne ikke ute lenger. Mannen sier at hun ligger i sengen med store smerter. Han og hun er ikke de som roper høyest når de sliter med alder og helse. Når jeg hører mer om sykdommen, virker situasjonen akutt og smertene uutholdelige. Hvor syk må man være før det er en akutt situasjon? Jeg kjenner en narkoman som vandrer fra kamerat til kamerat for å ha et sted å overnatte. Jeg spør helseministeren om det ikke skulle skinne av hans nye rusomsorg og det nye psykiske helsevesenet? Muligens tar det tid for å endre dette, men fra den dagen neste års budsjett faktisk er vedtatt, legger det føringer på hvilket helsevesen vi generelt ender opp med, hvor mye det skal skinne av rusomsorgen og det psykiske helsevesenet. Noen vil nok bli skuffet over demokratisk valgte pratemakere (som tidligere lærer er jeg enig med Åge, som har vært lærer i snart 27 år, at kunnskapsministeren er det) og populistene i FrP. Kanskje ikke umiddelbart om man øker trekket på oljefondet slik regjeringen har gjort. Dermed sender de regningen videre til generasjonene som kommer etter oss og de svakeste i samfunnet. Vi har skrevet mye om dette i flere artikler nedenfor.

Kvaliteten av et samfunn viser seg i måten man tar seg av de svakeste i samfunnet.

Jeg foreslår dermed for de fire nevnte ministre at hele forslaget om å redusere formuesskatten og bilavgifter droppes og at pengene brukes til å ruste opp helsevesenet og ansette flere lærere. Det vil også direkte og indirekte (en sunnere befolkning) få virkninger for fremtidige års budsjetter og statsfinanser. En heving av befolkningens kunnskapsnivå er også gunstig for helsevesenet. Under overskriften, "Den ukjente hjerte-faren. Lav utdanning kan være farlig" gjengis i Oslo Dagblad 29. oktober 2014 hovedresultatene i en vitenskapelig studie basert på nesten alle pasienter lagt inn med akutt hjerteinfarkt i Norge i perioden 2001 til 2009, totalt 111 993 personer. En professor er imponert over studiens kvalitet. Studien konkluderer med at lav utdanning gir større sjanse for å dø av hjerteinfarkt. Nok et argument for å satse på helse og utdanning fremfor titalls milliarder i skatte og avgiftskutt.

Formuesskatt, statsfinanser og eldrebølgen

Kjell Gunnar Bleivik 27. Oktober 2014. Status: Kan bli oppdatert.

Langsiktige utviklingstrekk i offentlige finanser.

Formuesskatten og statsfinansene.

Aldring av befolkningen og offentlige finanser på lang sikt

Befolkningsfremskrivninger er under stabil samfunnsutvikling noen av de sikreste størrelsene en økonomi kan jobbe med. Makroøkonomi og finansiell utvikling, herunder oljepris og utviklingen i Norges finansformue og petroleumsfond er langt mer usikkert. For makroøkonomer er demografi svært viktig, så viktig at befolkningslære var et eget fag da jeg studerte samfunnsøkonomi.

Hver femte over 70 år

Antall voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret, som figur 4 illustrerer. Særlig vil veksten bli kraftig blant de eldre (70 år eller mer). I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Dette er en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dermed stiger andelen eldre (70 år eller mer) fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i 2060. Det betyr at omtrent hver femte person i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer. Også de aller eldste vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen. I mellomalternativet dobles andelen 80-89-åringer fra 3,4 prosent i dag til 7,0 prosent i 2060. Andelen som er 90 år eller eldre tredobles – fra 0,8 prosent i dag til 2,5 prosent i 2060. Totalt vil dermed personer som er 80 år eller mer utgjøre nesten 10 prosent av befolkningen i 2060, mot drøye 4 prosent nå.

Kilde: Befolkningsframskrivinger, 2014-2100

Generasjonskontrakten og et bærekraftig pensjonssystem

To aktuelle master oppgaver

Relaterte lenker

Dynamisk skattepolitikk eller varig svekkelse av statsfinansene?

Kjell Gunnar Bleivik 17. Oktober 2014. Redigert 18, 22, 23 og 28. oktober.

Irreversible skatte- og avgiftslettelser.

Man blir nok populær i befolkningen av å fjerne arveavgiften. I en kommentar til statsbudsjettet merket jeg meg følgende utsagn. Reis deg opp av rullestolen og arv mer. Den kommentaren er ganske treffende. Arveavgiften er nå ikke den største inntektskilden for staten, men fjerning av denne avgiften svekker statsfinansene om det ikke skaper ringvirkninger, for eksempel for aktive kapitalister, som overstiger inntektsbortfallet. Det er ikke vanskelig å skille mellom arbeidende og passiv kapital. Det kan lett gjøres i selvangivelsen. Venstres hjertebarn, formuesskatten på arbeidende kapital snakkes det ikke så mye om lenger. Derimot snakkes det mye om dynamisk skattepolitikk som ikke er noe nytt. Begrepet er vel kjent for økonomer og ofte er det forbundet med tilbudssideøkonomi, en økonomisk politikk som ikke har noen empirisk støtte for at det er en god politikk. Snarere tvert imot. Det er mye lettere å fjerne skatter og avgifter enn å innføre dem. Formuesskatten endres i budsjettet for 2015 på to måter, ved å heve bunnfradraget, som først og fremst kommer de med mindre formuer til gode og ved å senke prosentsasten, som særlig merkes på de største formuene. Men når bunnfradrag heves og prosentsats senkes, blir dette lett en permanent eller irreversibel løsning.

Sugerør inn i oljefondet og varig svekkelse av statsfinansene.

Jonas Gahr Støre sa i gårsdagens nyheter at reduksjonen av formuesskatten kan finansiere 5 000 lærerstillinger og uten at jeg har regnet på det, er det sikkert riktig. Oljeprisen faller kraftig, og Statoil sier opp flere tusen ansatte for å trimme kostnader, tilpasse og vri aktiviteten til et lavere nivå og et grønnere samfunn og regime. Flere oppsigelser kan nok ventes. Når så formuesskatten senkes med over 8 milliarder i 2015, er dette en permanent nivåsenkning om ikke en annen regjering får flertall og gjenoppretter de tidligere satsene. Nominelt, uten rentes rente og inflasjonsjustert, blir det over 80 milliarder over 10 år. Inflasjons og rentejustert blir det nok over 100 milliarder. Høyre har allerede innfridd sitt løfte om å senke skattene med 30 - 40 milliarder kroner over 4 år om dette budsjettet vedtas, alene ved å senke formuesskatten, Denne betydelige svekkelsen av statens inntekter må selvsagt finansieres. Det er åpenbart, at uten oljefondet, hadde aldri en slik svekkelse av statsfinansene vært gjennomførbart i neste års budsjett. På sikt er det svært uansvarlig. Når de store etterkrigskullene blir gamle ligger det store pensjonsforpliktelser, helse og pleie utfordringer foran oss. Dette faller i tid sammen med en avtagende trend i petroleumsvirksomheten. En stigende trend med press på statsfinansene og en fallende trend med inntekter fra oljevirksomnheten blir en utfordring for fremtidige regjeringer og finansministre. Noen av de med de største formuene i landet blir nullskatteytere uten formuesskatt. Det er lett å gjennomskue at dette indirekte er et permanent sugerør inn i oljefondet for de med de største formuene. I Sverige er statskassen tom etter 8 år med borgerlig styre. For hver time som går øker underskuddet i offentlig sektor i vårt naboland. Der burde vært en sterkere kontroll og ansvarlighet i forvaltningen av vår finansformue. Dette er uanansvarlig. Carl Ivar Hagen vil øke bruken av oljefondet med flere titalls milliarder kroner. Finansminister Siv Jensen har lagt frem et forslagt til statsbudsjett for 2015 smurt med oljepenger. De blå-blå skulle redusere oljeavhengigheten i Norge. Det motsatte har skjedd. Et parti som ble stiftet på en ærklæring om å senke skatter og avgifter, kombinert med et parti som har et enda mer uansvarlig syn på formuesskatten er ikke den beste kombinansjonen i en tid med omstillinger og økte utfordringer. Etter oss kommer syndfloden. Svenskene opplever blåmandag. Så får vi se hva som er igjen etter n år med blå-blått styre her i landet. Når en bølge brister (boble sprekker), er korreksjonen proposjonal med energien ( massen) i bølgen. Økt politisk usikkerhet blir til økt økonomisk og finansiell risiko. Det er uansvarlig å invetere til fest for billisten, forbrukeren og millardærene når man heller burde ruste seg for uværet. Det handlingsrommet som brukes i dag kunne man trengt bedre om noen år. Status quo på formuesskatt utenom på formue i form av arbeidende kapital og 2.5 % bruk av oljefondet er langt mer ansvarlig.

Jo rikere vi blir dess mindre skal de rikeste bidra til fellesskapet i en tid med økte utfordringer

Nedenfor har vi påvist hvordan små bedrifter, uføretrygdede og de med lave biinntekter får det verre. Virke og NHO har beregnet at 10 000 arbeidsplasser kan gå tapt bare ved å heve den momsfrie grensen for netthandel til 500 kroner. En direkte subsidiering av utenlandske arbeidsplasser med norske momspenger er ikke politikk for små bedrifter Trine Skei Grande. Fjerning av næringsstøtten hjelper heller ikke mindre bedrifter med strukturelle eller konjunkturelle problemer i en overgangsfase. Hvor ble det av pratet om skatt på arbeidende kapital? Den blir nok redusert, men der er altfor mye støy rundt den til at jeg kjøper regjeringens retorikk. Siv Jensen har tydeligvis tatt mål av seg til å bli en populær finansminister ved å fri til billister og forbrukere. En populær finansminister er som regel ikke en god finansminister. Tiden vil vise hvor avhengig de to partiene er av å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Budsjettet står til stryk, selv om noen av de overfladiske kommentarene i pressen mener det er et godt budsjett. Det er for mange som snakker Bergens og Vest kant Oslo dialekt som kommer til orde i media. Fiskere, bønder, næringsliv og folk i distriktene hører vi lite fra. Når Aftenposten vurderer neste års budsjett og de enkelte minstrene, er det som å be bukken om å passe havresekken. Tv2 er forbruker og billistenes kanal. NrK bidrar med å formidle samme budskap i sine sendinger. Hvor mange ser på distriktssendingene på NrK som for de fleste er glemt historie like fort som de er formidlet. At samenes aviser må innskrenke eller legge ned på grunn av redusert pressestøtte bekymrer ikke folk i de store byene hvor mediehusene sitter. Det bør komme et opprør fra grasroata mot dette forslaget til budsjett. Mange Høyre politikere, særlig de i Oslo, opplevde blåmandag etter at OL 2022 i Oslo ble pisket av FrP til å avgjøres av Høyres stortingsgruppe. De politikerene hadde ikke skjønt at folket var mot å arrangere OL i Oslo i 2022. Folket med Venstre og KrF som haleheng har innsatt denne regjeringen. Via de to partiene bestemmer velgerne hvor mye våre statsfinanser skal svekkes, hvor mange flere fattige det skal bli i landet og hvor mye mindre de rikeste i landet skal bidra til vår velferdsstat grunnlagt på en sosial kontrakt mellom Ola og Kari.

Partiet for folk flest eller det nye arbeiderpartiet som de har vært frekke nok til å kalle seg, har vist at posisjon er viktigere enn mange populistiske valgløfter. De to partiene rammer med kirurgisk presisjon de uføre i budsjettet for 2015. Liberalistisk politikk, godt skjult bak ord som dynamisk skattepolitikk, ender ofte i mindre eller større kriser der private tap sosialiseres, for eksempel ved å senke pensjoner og offentlige tjenester som en verdig eldreomsorg og alment helsevesen. Personlig lurer jeg på om den skatteletten jeg eventuelt får neste år, vil finansiere blodtrykksmedisinene mine. Jeg kan komme til å treng økt dose om dette budsjettet går gjennom. Det som er best for Norge, er på lang sikt best for meg. Venstre og KrF, vil dere være med så heng på og plukk ned den lavthengende frukten som er hengt opp for dere og som vi skriver om nedenfor. Lavt henger den og sur er den. Den søte i toppen for de få, som smaker bittert for de mange, greier dere nok ikke å ta ned. Lobbyistene dominerer denne regjeringen og hovedsstadspressen og Tv2 kommer med kosmetiske merknader. De mediehusene logrer nå for de blå-blå ved å påpeke at renten ikke har steget som mange mente den ville gjøre. De har ikke forstått (oppfattet) at rentenivået i landene rundt oss nærmer seg null, at veksten i Kina avtar og at Vest Tyskland og mange land i Europa er inne i en resesjon hvor noen også opplever deflasjon. Denne magneten er det som virker sterkest på det norske rentenivået så lenge sentralbankens inflasjonsmål ikke sprekker. Det motsatte skjer i landene rundt oss (se lenker til slutt i denne korte artiklen). Men styringsrenten og boligrenten kunne vært lavere med det siste rød-grønne budsjettet Sigbjørn Johnsen la frem. For de som kjøper bolig, særlig unge som skal inn på boligmarkedet kan et mer relevant spørsmål være hvorfor den norske boligrenten ligger så høyt over styringsrenten. Markedet er fremoverskuende og kan forvente økt inflasjon. Inlfasjonspresset har ihvertfall ikke avtatt med økt bruk av oljepenger og mange milliarder i skatte- og avgiftslette.

Venstre og Krf blir nok tilfredse med å ta ned den frukten som er hengt opp for dem og da bestemmer jo folket representert ved flertallet på stortinget. Det går nok ikke så galt som i Sverige, der statskassen er tom, da vi har en større kasse enn svenskene. Eller kan det gå verre om oljefoten svikter og våre mange engasjementer utenfor landets grenser koster mer enn de smaker. Slik sett er sveitserne lurere. De gjemmer seg i terrenget og ruller seg sammen som et pinnsvin om det blåser opp til storm.

Lenker til artikler om null rente og faren for deflasjon

Statsbudsjettet 2015 Noen merknader og ettertanker

Kjell Gunnar Bleivik 9. Oktober 2014.

Et budsjett basert på fortsatt vekst i oljeinntekter.

De siste årene har det vært automatikk i at bruken av oljefondet har økt i takt med fondets nominelle økning i kroner. Forrige finansminster Sigbjørn Johnsen gav et signal om at denne automatikken ville brytes. I hans sitste budsjett ble bruken av oljefondet redusert til 2.8%. I stedet for å trappe opp bruken til 3.0 % burde bruken vært redusert ytterligere til rundt 2.5 % av fondet og på lengre sikt ned mot 2 % i år med full kapasitetsutnyttelse. Når skatteinntektene fra oljevirksomheten en gang i fremtiden stopper opp, vil forventet årlig avkastning bestemmnes av hvordan fondet forvaltes. Da bør årlig bruk av fondet ligge på under 2 % i år med full kapasitetsutnyttelse. Jo lengre vi venter med å forberede oss på det trendbruddet i stigningen som kommer som følge av lavere oljeaktivitet, jo verre vil omstillingen til lavere bruk bli. Den fortsatte smøringen av norsk økonomi med økt bruk av oljepenger er ikke bærekraftig på lang sikt. I trontalen ble det snakket mye om omstilling av samfunnet til en grønnere økonomi og redusert avhengighet av petroleumsvirksomheten. Det motsatte har skjedd.

Økt momsfri netthandel.

Norge har fra før av en av de høyeste grensene for momsfri netthandel. Å øke grensen for momsfri netthandel er direkte subsidiering av utenlandsk netthandel på bekostning av norsk netthandel. Norsk netthandel bør som et minimum likestilles med utenlandsk netthander fra først krone. I stedet for å fri til forbrukeren og heve grensen, burde den vært senket. Det vil ikke være problematisk å lage en portal som automatisk krever inn avgifter uten at det fører til økt byråkrati. Det er vanskelig å forutse virkninger av å uthule det norske momssystemet. Momsen representerer en av de største inntekstkildene for staten. Noen mener utlendiunger ler av den norske stat som vil subsidiere utenlandske nettbutikker med millarder av kroner. Mellom linjene kan man lese at dette er en løsning presset gjennom av FrP. Er det på tide å endre navnet på Fremskrittspartiet til Bil og Forbrukerpartiet?

Helseministeren lider av pengeillusjon.

Den høyeste budsjetterte veksten i helsebudsjettet noen gang sier Bent Høie i dagens dagsnytt 18 sending om regjeringens satsing på helse. De blå-blå lovte 12 milliarder over 4 år til hesesektoren, med andre ord en underbudsjetteringe på en milliard i regjeringens første budsjett. Han gjentar - den høyest budsjetterte veksten i år som vil forsette neste år. Jeg er ikke lege, men økonom og når alt stiger nominelt, følger det som en naturlov at alt stiger ved status quo. Økonomer lar seg ikke lure av trendforlengelser ved nominell vekst. Vekst i nominelle kroner er villedende veiledende. Minstekravet bør være å presisere om man snakker om aboslutt eller prosentvis vekst. Prosentvis vekst i reelle kroner eller realvekst gir det beste uttrykket for regjeringens satsing på helse.

Brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv?

Retten til å heve sykepenger fordobles fra en innekt på 44 000 til 88 000 om regjeringens forslag til budsjett går gjennom. Det kan være et brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv mener LO. Jo mer man leser om budsjettet, desto klarere avtegner det seg et bilde om målrettet angrep på de svakeste i samfunnet. Mange går på deltid med lav lønn av ulike grunner. Noen sper på et studielån, andre bidrar til den andre ektefellens eller partnerens inntekt. Kristin Halvorsen skulle fjerne fattigdommen med et pennestøk. Den blå-blå regjeringen gir sitt bidrag til at noen av de som sitter nederst ved bordet presses bort fra bordet og flere ender i fattigdom.

Redusert næringsstøtte, dokumentavgift på boligkjøp eller reduserte avgifter særlig på privatbilen.

Man fokuserer i budsjettet på dynamiske skatteletter. Å fjerne skatten på arbeidende kapital har vært Venstre sin hjertesak og det er fornuftig politikk at fiskerens sjark, bondens traktor og kapitalutstyret til en liten næringsdrivende ikke beskattes som annen formue. Det er derimot ikke bra for småbedrifter, særlig i innlandet at næringsstøtten fjernes. Alt i alt ser vi ikke så mye til omleggingen til et grønnere samfunn og en grønnere næringsstruktur. Snarere ser vi en regjering som fortsetter å smøre økonomien med oljepenger og gir store skatteletter til de som har mest fra før. Konkret ville det vært bedre for små næringsdrivende å få doblet næringsstøtten i stedet for de mange avigiftslettene. Denne økningen kunne vært finansiert ved å redusere skatteletten på over 8 milliarder. Pengeillusjon er å se på nominell inntekt i stedet for realdisponibel inntekt etter skatt. Renteutviklingen i landene rundt oss er så lav at man har et visst handlingsrom i penge og finanspolitikken. Innenlandsk rentenivå bestemmes ikke bare av inflasjonsraten, men også av utenlandsk rentenivå. Tar det seg opp, samtidig som inflasjonsraten øker, er mye av dette handlingsrommet brukt opp. Det er ofte lurt å forberede seg på uværet mens solen skinner og være rustet for en regnværsdag. Som vi skriver i neste artikkel nedenfor, er såvel medisin som dosering feil om man virkelig ønsker omstilling til et grønnere samfunn. Jernbane er mer miljøvennlig enn veier. Personlig hadde jeg gjerne sett jernbanen forlenget til Grense Jacobselv. Jernbanen er ikke i samme grad utsatt for vårlig telehiv som veien. Jernbanen er også grønnere enn veien.

Privatbilen er ikke unaturlig vinneren med FrP i regjering, mens de uføretrygdede og mindre næringsdrivende er taperne. Pressestøtten reduseres og dette rammer også samsike aviser som må innskrenke eller legge ned. I stedet for å redusere avgiften på omregistrering av biler kunne dokumentavgiften ved salg av bolig vært redusert og på sikt senket til 0.5 %. Det ville gjort det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet. Unge har sjelden økonomi til å kjøpe en ny bolig som er fritatt for dokumentavgift. Jeg inkludere ikke omkostninger ved kjøp av bolig i egenkapitalen. En senkning av dokumentavgiften fra 25 000 til 5 000 per million, er en ikke ubetydelig lette for unge som vil inn på boligmarkedet. FrP populismen har prioritert privatbilisten på bekostning av uføretrygdede og unge som vil inn på boligmarkedet.

Deltakere i selskapsleken om å plukke ned lavthengende frukt eller festbrems for rikingene?

Vi venter i spenning på fasiten etter at Venstre og Krf har lest korrektur på budsjettet og ikke bare plukket ned den lavthengende frukten som er hengt opp spesielt for dem. Den selskapsleken er nok målrettet mot potensielle fremtidige blå-blå velgere, slik at alle kan se hvilken festbrems de gule og grønne er. Et verdig KrF og Venstre stempel på budsjettet avblåser den populistiske delen av skatte og avgiftsletten. Min prognose er at noen vil bli grønne av misunnelse, senest ved kommunevalget. Ytterligere kommentarer til statsbudsjette kan ventes i Nrk1 debatten i kveld klokken 21:30 - Statsbudsjettet 09.10.2014. Det mest interessante med den debatten blir å observere bortforklaringene, påstandene om nominell vekst og økt satsing som vil komme fra Stats- og Finansminister, hvem som lar seg lure og om opposisjonen greier å plukke budsjett og argumentasjon fra hverandre. Første inntrykk av debatten er at når Siv Jensen og Erna Solberg blir spurt om konkrete urettferdigheter og skjevheter, så svarer de generelt om oljesmurt inflatorisk vekst.

Statsbudsjettet 2015 og eierskapsmeldingen

Kjell Gunnar Bleivik 6. Oktober 2014. Oppdatert 7 og 8. oktober.

Hvilke selskaper vil regjeringen selge seg ned i?

Statsbudsjettet 2015 legges frem onsdag 8 oktober. I dagens trontaledebatt dreier mye seg om privatisering, skattelette, miljø og velferdsstaten. Regjeringen har i eierskapsmeldingen varselt at den vil selge seg ut eller ned i en rekke selskaper. Denne meldingen er også omtalt i Aktuelt på Nrk2 24 september 2014.

Statsbudsjett, skattelette og nasjonal sikkerhet

Regjeringen satser mye på intern sikkerhet og terrorbekjempelse, jfr for eksempel neste artikkel nedenfor. Det kan være viktig nok om det gjøres riktig. Likevel har det versert rykter i pressen om at regjeringen vil selge seg ned i selskaper som Telenor og Kongsberggruppen. Man kan jo selv gjette hvile land som står i kø for å øke sine andeler i disse to selskapene med ambisjoner om å kunne overta dem. Såvel onsdagens statsbudsjett som fremtidige vil bli studert med lykt og lupe om hvordan betydelige skatteletter vil bli finansiert. Hvilken kompetanse og teknologi som holdes i Norge kan gå enda mer på vår sikkerthet enn sommerens terroraksjon og satsing på mer politi i gatene samt nattlig (hemmelig) utsendelse av flyktningfamilier uten lovlig oppholdstillatelse.

Omsorgen eller forakten for de uføre? Hvem er folk flest og hvem vil nyte godt av 8.3 milliarder i skattelette?

På Nrknyheter tekst Tv side 124 finner man dagen før statsbudsjettet legges frem noen opplysninger om lekkasjer fra Statasbudsjettet 2015. Den ene overskriften er "Endringer i uføretrygd". Fra årsskiftet vil uføretrygd bli skattet på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Endringene vil berøre nesten 310 000 uføre her i landet skriver Vg. Arbeidsminister Robert Eriksson sier at endringene gjennomføres for å få flere uføre til å jobbe. Se også NrKs artikkel, Forakten for de uføre. Vg har to artikler om lekkasjer fra statsbudjsettet:

Har finansministeren lært seg Haavelmos modifiserte teorem og skatteteoriene til Thomas Pikkety?

Vi venter i spenning på hvilke skatteletter som vil bli gitt og om de har en multiplikatorvirkning >= 1 eller om de faktisk vil dempe veksten i økonomien. Det er også spennende å se om finansministeren går mot Thomas Pikkety som er kandidat til årets Nobel pris i økonomi og skaper den økte veksten hun og Erna Solberg fokuserer på. Det går an å argumentere mot tyngdekraften, men om det er politisk lurt i lengden er en annen sak. Let gjerne opp min hovedoppgave om inflasjon til sosialøkonomisk embetseksamen på Universitetet i Oslo om du påstår at min modifiserte ugave av Haavelmos teorem ceteris paribus er feil og når en balansert budsjettendring er inflasjonsdrivende og når den er vekstfremmende. Den hovedoppgaven er forresten altfor enkel, men den kan være utgangspunkt for en dypere diskusjon om inflasjons / vekst virkninger av ulike (herunder oljefondfinansierte) utgifter og skatteletter.

Blå-blå sosialdemokratisk politikk eller begynnelsen på en ny jappetid kamuflert bak verdiladede ord om dynamisk skattepolitikk?

Inflasjon er et monetært fenomen. En økning i pengemengden er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for inflasjon. De beslutningene som tas i dag er viktigere for det som skjer om noen år enn enn man ofte tror. Skatteletter er inflasjonsdrivende. Økt pengebruk som følge av økte offentlige utgifter er enda mer inflasjonsdrivende. Inflasjon kan selvsagt også skyldes manglende konkurranse, ineffektivitet, flaskehalser og rigiditeter. Produktivtetsreformen i offentlig sektor som skal effektivisere og avbyråkratisering kan ha en dempende virkning på prisstigningen. På grunn av at oljefondet har økt med nesten 1000 milliarder siden regjeringen overtok, vil regjeringen både kunne øke utgiftene og gi betydelige skatteletter. Ole Brum får det som han vil. Carl Ivar Hagen får det foreløpig ikke som han vil. Det antydes at det legges opp til ca 3 % bruk av oljefondet. I tillegg skal det settes ned et utvalg som skal se på handlingsregelen og se på sammenhengen mellom statsbudsjett og handlingsregel. Dette har ikke vært utredet siden 2001 og er således fornuftig ettersom fondet har økt mer i verdi enn noen kunne forutse. Bruken av oljefondet bør gjøres uavhengig av kortsiktige svingninger i fondets størrlese. Viktigere er det å ta hensyn til at inntektene fremover er forventet å falle betydelig. På lang sikt er det dermed forvaltningen av fondet som avgjør hvor mye fremtidige generasjoner har å rutte med. Man vil skille mellom drift og investering, der det som brukes til investering ikke i samme grad skal begrenses av årlige svingninger. Arbeiderpartiet kaller det to sugerør inn i oljefondet i stedet for ett. Flerårige budsjetter vil også bli utredet. Det er om det gjøres riktig, et fornuftig tiltak. Det viktigste er imidlertid at såvel økte utgifter som skatteletter begge er inflasjonsdrivende.

Men dette budsjetter er foreløpig en kladd og ikke fasiten. KrF har for eksempel hevdet at de vil se på den totale skatteletten som de mener ikke bør overstige 5 milliarder kroner, litt mer enn det som gis til å redusere formuesskatten. Noe av dette vil gå til de rikeste, men noe vil også gå til redusert skatt på arbeidende kapital, bønders traktorer og mindre bedrifters kapitalutstyr. Dette vil aksepteres av Venstre, men de vil samtidig kreve en grønn profil. Ingen dramatiske endringer ventes for velferdsstaten og noen kaller fasiten som Siv Jensen kaller budsjettet et sosialdemokratisk blått budsjett. Redusert formuesskatt på 4.1 milliarder kroner er ikke for folk flest, men for Høyre velgeren. Dermed står der ca 4 milliarder igjen for å tekkes FrPs egne velgere. Putt sa snøen og det ble den (100/4 - 4=21). Etter at KrF har brukt sin gule og Venstre sin grønne markeringspenn vil ikke fasiten foreligge før i desember da det endelige budsjettet for 2015 vedtas. Den beinharde budsjettbetingelse er ikke så beinhard for en norsk finansminister. Hun har hverken balansert på stram linje eller en knivsegg ovenfor det norske folk, men egne velgere opplever en blåmandag. Finansministeren trykker svakt på gasspedallen i utforbakke med 3 % bruk av et fond som har økt med en billion kroner. De rikeste vil få råd til dyrere biler. Det er vel sukkertøy fra Erna Solberg til hennes lobbyister. Økonomiske størrelser bestemmes ofte på marginalen. Inflasjon kan starte i skrittgang, luntende trav som går over i trav og ender i vill galopp. KrF og Venstre har en større oppgaven enn de har hatt på mange år. Innenfor en beinhard realøkonomisk ramme er det ikke sikkert det blåeste budsjettet som noen gang er lagt fram er så bra som man kan få inntrykk av ved første blikk (når det legges frem om en halv time). Det beste som kan sies om finansministeren er at hun synes langt mer ansvarlig enn partiets nestor, Carl Ivar Hagen, som ikke vil ha noen handlingsregel og som tar til orde for ytterligere smøring av økonomien med 20 milliarder i oljepenger. Men en rekke avgiftskutt som skal fri til hele befolkningen er også inflasjonsdrivende på lang sikt. En avgift som inngår i en priskalkyle virker umiddelbart til at den partielle prisen går ned om den fjernes eller reduseres. Det er fundamentalt galt å forveksle relative priser med absolutte priser når man studerer inflasjonseffekter. Den etterspørselsdrivende effekt av økt kjøpekraft overstiger den partielle kostnadsdempende. Inflasjon er en økning i det generelle prisnivået. En bruk av oljeinntektene på 6.4 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge og en økning i bruken fra 2.8 til 3.0 % av oljefondet er unødvendig ekspansivt. En ansvarlig økonom ville helst sett 5 og 2 tallet. Det er ingen ting i dagens situasjon som tilsier at en økt bruk av oljeinntekter som svarer til om lag 0,5 prosent av trend-BNP for Fastlands- Norge er nødvendig. Veksten i landene omkring oss er fortsatt svak, men den tar seg sakte opp. Champagne flaskene er åpnet for noen, mens andre må suge på labben. I desember foreligger fasiten og tiden deretter vil vise om vi er på vei inn i en ny jappetid. MDGs Olav Hanssons kommentar treffer spikeren på hodet med utsagnet: "Dette er et budsjett gjennomtrukket i olje og det motstatte av det grønne budsjettet statsminsteren har varslet". Dersom målet er å omstille norsk økonomi til mindre oljeavhengighet, er såvel medisin som dosering feil.

Lenker til Nrk sendinger om statsbudsjettet 2015

Lenker til noen artikler om statsbudsjettet 2015

 

Stor data analyse 20 ganger mer alvorlig enn datalagringsdirektivet?

Kjell Gunnar Bleivik 22. August 2014.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere informasjon. Lenke lagt inn 4 oktober 2014.

Hva finner mennesker, søkemotorer og ondsinnede boter på nettet?

Jeg sjekker ofte lenker på nettet, såvel manuelt som er det sikreste og med automatisert verktøy som W3C sin glimrende link checker. Sist i dag sjekket jeg disse lenkene. Du vil ikke greie å sjekke dem siden W3C sin lenke sjekker respekterer robots.txt på samme måte som gode roboter som for eksempel BingBot og GoogleBOT. Grunnen er at jeg lager innhold for mennesker og ikke for roboter. Du vil bli overrasket over hvor mange nettsteder som blokkerer gode roboter (man kan også lage en bot felle og blokkere dårlige boter). Deremd er det mye innhold som ikke er indeksert direkte i en søkemotor. Du finner ikke den artiklen jeg finner via en søkemotor i et nettsted jeg vet blokkerer gode boter. På mitt extranet vil du ikke få adgang uten at du er min kunde. Et ektranet er for kundene som intranettet for et konsern. Kundene er hvitelistet og får adgang. Der finnes nettsteder som blokkerer boter til hele siten. Har man rett til å surfe nettet annonymt? Les gjerne den artiklen nøye. Søkemotorer vet nok langt mer om oss enn vi innbiller oss. Den siste teknologiske trenden er at selskaper som for eksempel Microsoft i sin nye 64 bits versjon av internet explorer har sluttet å spore deg når du surfer nettet. Ihvertfall hevder de det.

Store data lagres analyserer og man finner opplysninger om hvem??

Jeg har lenge visst at boter kan analysere enorme mengder ustrukturerte data og finne mønstre som kan reise røde flagg. Tyve ganger verre enn datalagringsdirektivet hevder noen i dagens dagsnytt 18.00 sending. Temaet ble selvsagt også kommentert i dagens dagsrevy. Sendingen begynner med følgende utsagn:

Jeg skulle ønske at de hadde satt seg inn i hva vi egentlig ber om og begrunnelsen for at det faktisk henger sammen med en stortingsmelding om terrorberedskap.

Hvis vi skal kunne gjøre gode analyser over hvordan trusselbildet endrer seg må vi kunne gjøre oss bruk av stordata.

Dette er for å fange opp trender - utviklingstrekk. Da kan vi legge inn søkeord som for eksempel drepe, halshugge, altså tunge ladede ord og ved hjelp av logaritmer finne fram til at her er det en utvikling i et trusselbildet som går i en annen retning enn det vi hadde trodd om vi ikke hadde fulgt med på åpne kilder.

Det tviler jeg sterkt på. Hun mener vel algoritmer. Logaritmer hjelper nok lite, selv om de i økonometriske analyser gir ulike elastisiteter som for eksempel viser hvordan forbuket av en vare påvirkes av inntekts- eller prisendringer. Hun mener nok algoritmer. Dersom man bare har til hensikt å sjekke åpne kilder, burde det holde å bruke gratis tjenester som Google Alerts eller de tjenestene det norske firmaet Cyberwatcher kan tilby mot betaling. Jeg har brukt Google Alerts i årevis og tjenesten er svært effektiv. Straks Google finner informasjon om det jeg søker på, får jeg tilsendt en epost.

Selv om en bot eller et botnetverk kan maskere seg som en nettleser, en god søkemotor eller gå via en proxy server må man forvisse seg om at man ikke blir avslørt. De med virkelig onde hensikter bruker selvsagt ikke nettet eller mobiltelefon. Det holder ikke å søke på Ip'er når disse Ip'ene er hvitelistet i egne filer man ikke har adgang til. For å få adgang til disse Ip'ene måtte man samarbeide med alle verdens internettleverandører og hosting selskaper. Det beste man kan få ut av en stor data analyse er nok en avsløring av intime relasjoner, utro menn og kvinner og er man heldig kan man spore noen (potensielle) kriminelle og kanskje terrorister. Personlig er jeg ikke redd for en slik stor dataanalyse og jeg er ikke enig med dem som hevder at det PST foreslår er 20 ganger mer inngirpende enn datalagringsdirektivet som jeg personlig var mot.

Politikere og byråkrater bør være varsomme med for tidelig å uttale seg om teknologi de har liten greie på. Var det forresten noen som så NrKs dokumentar som gjorde at jeg opprettet denne tråden?. Var det noen som fikk med seg et program vist på svensk Tv1 6 august 2014 klokken 20.30 om et tilsvarende tema? Det viser hvordan svenske overvåkingsmyndigheter samarbeider med amerikanske myndigheter som vi er så flinke til å kritisere her i landet. Har norske myndigheter så rene hender som man får inntrykk av? Hva har datalagringsdirektivet implementert av terror overvåkingsalgoritmer? I den svenske dokumentaren vises det at man endog trenger inn ("hacker") lovlige nettsteder. Der er ikke grense for fantasi, hverken blandt kriminelle eller blant myndighetene. Hvilken kontroll har EOS utvalget over våre hemmelige tjenester på og utenom nettet? Skal man virkelig skjule hva man har gjort og kommer til å gjøre burde man kanskje begynne med å fjerne dette dokumentet som jeg fant i søkemotoren DuckDuckGo. En annen god, mindre kjent søkemotor, er blekko. Muslimene har også sin egen søkemotor, IslamicFinder.

Ovennevnte dokument fant jeg da jeg søkte på Glenn Greenwald Storebror ser deg i DuckDuckGo. Prøv samme søk i Google. Informasjon som først er lagret på nettet er det (nesten) umulig å fjerne. Jeg er enig med den ene kommentaren i Dagsrevyen at våre skattepenger sikkert kan brukes mer effektiv på andre måter enn å lage mer eller mindre avanserte terror overvåkingsboter. Er det noen som har hørt om bot netverk som spiller poker på poker sider? Er det noen som har hørt om at de glupere (kan hender fjortiser) lager anti poker poker boter. En kamp mellom roboter med andre ord. Jeg vet ikke hvem som har de beste programmererne PST eller de kriminelle, men noen ville nok sett det som viktig å lage et anti anti terrorovervåkings bot nettverk, som kom maskert som kjente nettlesere og / eller søkemotorer via en eller flere proxy servere. De åpne kildene brukes først og fremst til reklame som de endog får i våre aviser og medier generelt.

Til slutt skal jeg vise hvor mange kjente nettsteder som blokkerer de kjente søkemotorene. Den lenkelisten jeg nevnte i innledningen, har jeg lagt i en mappe der adgangen ikke er blokkert. Plugg den URLen inn i W3C sin lenke sjekker nevnt i innledningen. For enkelt hets skyld har jeg gjort noen valg og fullført operasjonen. Boten er grundig, så det tar noen minutter å fullføre opersjonen. Resultatene er ikke perfekte, men boten lister riktig de nettstedene som er blokkert for "vennligsinnede" roboter via robots.txt "disallow" instrukser. Alle de nettstedene inneholder informasjon som du ikke uten videre finner i en god søkemotor. Tenk på det om du har til hensikt å finne unikt innhold på nettet som først og fremst er laget for mennesker og ikke for boter. Lete i åpne kilder er som å delta i en regatta uten vind. Man vil bare skanne overflaten. De virklige trusslene ligger nok dypere.

Relaterte nyhetsartikler og lenker.

Thomas Pikkety og skatt i regnbuens spekter.

Kjell Gunnar Bleivik 21. August 2014.

Miniseminar om Thomas Pikkety. Rød skatt i nye klær?

Tre ulike personer hvorav to professorer har i dagsnytt 18 en interessant diskusjon om Thomas Pikkety og hans mye omtalte bok Capital in the Twenty-First Century hvor den ene, Jesper Roine, har skrevet sin egen bok om Pikkety, Pikkety Forklart. Uten at jeg har lest boken eller boken som omtaler Pikkety, så fremkom det at Pikkety går inn for en hardere beskatning av kapital. Det er jo ikke en ny løsning. En av deltakerne påpekte sikkert riktig at Pikketys løsning betår i å gjøre de rike fattigere fremfor å fokusere på å gjøre de fattige rikere. Det er jo ikke noe nytt. Der trenger ikke være noen motsetning mellom at begge grupper blir rikere. Civita skrive selvsagt også om Pikkety. Mange, neppe de blå-blå, ville nok blitt gule og blå om deres utraliberalistiske (skatte) politikk ble gjennomført. Lytt til den interessante debatten om Pikkety og den etterfølgende debatten om at

Venstre vil ha grønnere skatt, men da ser de blå-blå rødt.

Etter debatten om Pikkety, fulgte med bakgrunn i en artikkel i dagsavisen en debatt om at Venstre vil ha grønnere skatt og skaper problemer for den borgerlige regjeringen. Grønn skatt er nok "all right" for Venstre, Sv og MDG og flere og flere i Ap. De blå-blå vil når de vil fjerne formuesskatten ha en blåere skatt. Rentefradraget nevner ingen, men det er vel lettere å øke skatt på kapital fremfor å fjerne usolidarisk subsidiering av kapital.

Relaterte nyhetsartikler

NAV kan fortsatt forbedre sine tjenester og Helsedirektoratet villeder og veileder.

Kjell Gunnar Bleivik 4. August 2014.

NAV en dårlig blå-blå erfaring.

I dag begynte jeg dagen med å ringe Nav fordi jeg er 67 år om noen måneder. Min søster som har en mann som er like gammel som meg sa at jeg måtte kontakte NAV om min alderspensjon. Jeg trodde det gikk automatisk. Som et minimum mente jeg at det var nok å logge seg inn på altinn.no og klikke bekreft på en eller annen digital knapp. Jeg googlet:

telefonnummer nav pensjon

og som første treff får jeg Navs kontakt oss side med telefonnummeret 55 55 33 33. Jeg ringte det nummeret og valgte andre henvendelser hvor jeg etter lengre tids venting kom til en person som sa at jeg var kommet feil og at hun skulle sette meg over til Nav pensjon. Jeg ventet noen minutter før jeg oppdaget at forbindelsen var brutt. Først prøvde jeg å logge meg inn på NAVs side Ditt NAV ved hjelp av BankId, men den siden var nede. På ny foretok jeg samme søk og fant som tredje treff seniorportens side med NAV Kontaktsenter Pensjon Tlf 55 55 33 34. Jeg ringte det nummeret og fikk mye raskere kontakt. Jeg fikk opplyst at jeg ville få et brev i posten om noen uker som ville bekrefte at jeg fikk alderspensjon fra fylte 67. Resten ville gå automatisk. Den papirflyttingen kunne også vært unngått med en epost, melding på alt inn eller SMS. Jeg har i motsetning til mange andre god erfaring med NAV, men dagens opplevelse var ikke god. Det klages stadig på NAV i media og nyheter og lite synes forbedret med en ny regjering. Snarere tvert imot. Jeg hadde aldri problemer med NAVs fysiske eller digitale tjenester under den rødgrønne regjeringen.

Forslag til endring på kontakt oss siden: Tittel meta taggen ser i dag slik ut <title>Kontakt oss - www.nav.no</title> Dersom de IT ansvarlige endrer denne til <title>Kontakt NAV 55 55 33 33 | NAV pensjon 55 55 33 34</title> så bør alt ordne seg for de som bruker Google. Man kan også legge inn begge telefonnummer i heading tagge på selv siden.

Tilgangen til NAVs webservere kan nok sikkert også forbedres slik at hyppigheten av overbelastning på systemet reduseres. Sammenlign for eksempel NAV sin robots.txt fil med tvitter sin robots.txt fil. Man kan lære mye av å studere robots.txt filen til ulike nettsteder.

Helsedirektoratet villeder og veileder om planter og forgiftninger.

Dagens andre søk var på:

giftige planter

hvor man blant annet finner en lenke til dette PDF dokumentet om planter og forgiftninger fra Helsedirektoratet. Telefonnummeret 22 59 13 00 til giftinformasjonen på dokumentets forside er bra, men den første teksten er ikke bra. Denne teksten ville aldri jeg valgt.

Å smake på en plante er sjelden farlig.

De fleste plantene i Norge er ufarlig å smake på, men det finnes planter og bær både ute og inne som kan føre til forgiftning.

Vi lever i en tid der personer skanner nettsider og dokumenter. Etter mitt syn bør overskriften endres i tråd med det jeg har skrevet her: Betrakt planter og sopper som giftige inntil du er 100 prosent sikker på det motsatte. Det holder ikke å skylde på foregående regjering når man nå har hatt snart ett år på seg til å effektivisere og kvalitetssikre offentlige nettsteder, dokumenter og internet sider. Jeg antar at mange nordmenn betrakter slørsopp som en plante. Fakta og myter om sopp er ikke alltid lett å fastslå, men jeg ville som mangeårig soppsanker brukt føre var prinsippet og det er aldri å plukke sopp sammen med mindreårige barn og betrakte planter og sopper som giftige inntil det motsatte er bevist.

Forslag til endring som muligens kan redde liv: En nettside med en overskrift i tråd med det jeg har skrevet ovenfor, ny versjon av PDF dokumentet med helt annen overskrift enn den som brukes i dag og en helt annen innledning. Det er best å legge det nye reviderte dokumentet med identisk filnavn på nøyaktig samme URL. Da slippper man en brutt lenke. Er det mulig, bør også det gamle dokumetet fjernes fra nettets arkiv og cache. I noen tilfeller innebærer det at man må kontakte et eller flere søkemotor selskap om fysisk å slette dokumentet fra "cachen". Det kan være viktigere enn å bruke tid på universell utforming av nettsteder.

Terrortrusselen og politikk.

Kjell Gunnar Bleivik 27. Juli 2014.

Oppdatert 31 juli 2014: Justisministeren gir trussel-oppdatering. Trusselnivået er nedgradert.

Justisministeren, PST-sjefen og politidirektøren vil torsdag ettermiddag gi en oppdatering om trusselnivået. Pressekonferansen starter klokka 18.00.

Denne episoden som startet for en uke siden har allerede avstedkommet kommentarer fra Knut Arild Hareide, Hadia Tajik (til dagens næringsliv og på NrK i går), Audun Lysbakken og Per Sandberg (på TV2 nyhetene i dag.) Hvor reell er trusselen og hvor effektivt brukes skattebetalernes penger? Må pensjonistene betale (18.48 ute i sendingen)? Det innslaget har også en diskusjon om terror aksjonen mellom Hadia Tajik og Anders Werp som starter (18.10). Omtaler av pressekonferansen på dagens dagsrevy og er drøftet i dagens dagsnytt 18 sending.

Mine personlige tanker om terroralarmen.

Jeg skriver dette som en vanlig norsk borger, som har avtjent min verneplikt i luftvernartelleriet og heimevernet. Jeg fikk utdelt skarpe skudd da Sovjet invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 og fikk beskjed om å skyte om jeg oppdaget noe unormalt. Det endte med at jeg gikk med min United States Carbine, M1 (US carabin) på ryggen inne på Bardufoss luftstasjon og plukket multer. Som 20 åring tenkte jeg ikke så mye over det jeg fikk i oppdrag. Jeg skulle først rope holdt, deretter skyte etter føtter, mage og mer vitale mål om en suspekt person ikke stoppet. Jeg hadde for lengst vært skutt om jeg skulle fulgt den prosedyren. Hvor raskt skal politi kvinnen/mannen reagere om vedkommende ser en suspekt person med langt sort sjegg med ryggsekk på ryggen? Vedkommende skal vel ikke skyte først å spørre etterpå? Der er en viss sannsynlighet for å bli drept av huggorm og vepsestikk i halspulsåren nå i sommervarmen. Det er vel nå en tilsvarende sannsynlighet for at det klikker for en politi kvinne/mann i sommerheten med skarpladd maskinpistol. Jeg minnes kommentarene på Cnn da amerikanerne var som mest opptatt av det amerikanske rakettskjoldet. Dersom noen ønsker å ramme oss, er det bare å plassere en skitten bombe på Manhatten. Cnn fikk siden smertelig rett med Terrorangrepet 11. september 2001. Jeg husker også en kommentar om at Ozama Bin Laden neppe kunne idenifiseres som en inter rail passasjer. Justisminister Anders Anundsen som elsket å rettsliggjøre politikken med sine stadige stortingshøringer i opposisjon sa på Tv2 i går. Nå er vi mye bedre forberedt enn den 22 juli 2011. Hva? Hvordan kan han hevde det? Prøver han å slå politisk mynt på dette eller har han og partiet en skjult politisk agenda? Det kan man vel ikke si før en ny terroraksjon som mest sannsynlig og forhåpentligvis aldri skjer finner sted. Det beste som forhåpentligvis i ettertid kanskje kan sies om denne episoden, er at vi har fått testet samhandling mellom ulike politienheter og politi og forsvar. Muligens kunne en slik øvelse vært utført billigere av de to partiene som har lovt henholdsvis 40 og 100 milliarder kroner i skattelette. Beredskapsnivå 2 i alle norske havner. Hvem skal betale dette, kommuner, fylker, stat eller lokalt politi?

Tidligere PET-sjef tror at regjeringen har satt press på PST

Tidligere dansk etteretningssjef: Terroristene har allerede klart å skape frykt

Til VG tilføyer Bonnichsen at det er sjelden et land velger å gå ut med en så uspesifikk terroradvarsel til befolkningen, mener han.

Terroristene har allerede klart å skape frykt. Skal man gå ut med en slik terroradvarsel må man gi borgerne konkret informasjon om trusselen, og konkrete råd. Det har de ikke gjort, sier han.

Kilde: Terroristene har allerede klart å skape frykt

Hør selv hva den tidligere danske PET sjefen Hans-Jørgen Bonnichsen sa i dagsnytt 18.00 sendingen den 28 juli.

Jeg har vært inne på samme tanke.

  • Hvem var den opprinnelige kilden?
  • Hordan var / er overvåkingen og politikernes rolle?
  • Hvorfor er opposisjonen så taus?
  • Har samme frykt rammet dem, så de applauderer alt som gjøres?
  • Hvem har kontrollen nå - PST eller justisministeren?
  • Hvilken effekt har bildene som ruller over Tv skjermene?
  • Hvilken effekt har bildene på barn?
  • Hvorfor er der ingen terroralarm i våre naboland?

Veien til politistaten.

I dag er ikke Norge en politistat. Det er langt fram dit. Men vi tar stadig nye skritt som øker avstanden mellom offentlig myndighet og enkeltmennesket. Statens kontrollspenn øker, og den er blitt mer mistenksom mot sine egne borgere. Samtidig svekkes rettsstaten. Det peker mot en tilstand hvor staten har glemt hvem den er til for.
Vi får håpe at Dagbladets John Olav Egeland ikke får rett. Dette må få et politisk etterspill i form av en evaluering, høring eller kommisjon. Er man i dag så mye sikrere enn før 22 juli? Skapes det er falskt inntrykk med alle politimenn patruljerende med maskinpistol? Hvor trenet er en politi- kvinne/mann til å håndtere en barket syriakriger? Dette er noe helt uvant i Norge. Er det noe vi må vente uansett norsk regjering, eller vil det karaktierisere den blå-blå regjeringens tid? Min mening med denne korte artiklen var kun å stille noen spørsmål ved det som skjer. Barn skremmes bort fra Norway Cup. Utlendinger som kommer til Norge reagerer. Med hvilket inntrykk forlater sommerturistene Norge? PST gjør det de får beskjed om. Kommandolinjene og relasjonsledelsen er uklar for meg som norsk borger. Hvordan føler vanlige norske muslime dette? Om noen minutter (27.07.20014 16.00) holdes en pressekonferanse. Da får vi nok vite mer om den intense terroristjakten i visse konkrete miljøer. Med fare for at neste artikkel rammer meg selv, Dagbladet og Vg skulle jeg kanskje ikke skrevet denne artiklen. Min konspiritative tanke kan være at dette er isenesatt av en regjering med interne problemer. Hvor mye koster dette skattebetalerne?. Jeg har alltid hevdet at om FrP skal få gjennomført sin asyl- og innvandringspolitikk må det settes gjerde rundt Norge. Har de begynt byggingen av gjerdet? Fotballjentene som skulle hjem fra Danmark fikk en liten forsmak siden de ikke hadde med seg pass eller id-papirer. Men der er mange hull i det gjerdet, selv med forsvaret i beredskap. Man kontrollerer bare hovedovergangene. PST, se ikke opp for at der kommer en sjeggete muslim med seilbåt seilende inn i de dype norske fjorder en vindfylt mørk høstnatt. Det tok år før spritsmugling i en dyp vestlandfjord ble oppdaget. Er PST blitt et politisk gissel er første tanke som streifer meg når jeg hører starten på den pågående pressekonferansen. Skulle dette koke ut i kålen, er det noen man må takke for en tropesommer der agurktiden ble mer spennede enn vanlig. Dette burde også interessere det nye stortingspartiet, MDG, populært kalt vannmelonpartiet (det var en spøk) som er grønne utvendig og knallrøde innvendig.

Sjarlatanenes, astrologenes, kvaksalvernes, konspiratørenes og sensasjonsjournalistenes vekst og fall.

Kjell Gunnar Bleivik 24. Juli 2014. Mindre redigering 25 juli 2014.

Internet er av noen kalt verdesn største anarki og på sett og vis er det riktig. Ser vi på verdensveven og nettet som en bransje, er kanskje barnestadiet tilbakelagt. Jeg ser en tendens til at de seriøse aktørene overtar mer og mer. Etter hvert vil internet som enhver annen bransje modnes og bli mer seriøs. En sjarlatan søker å bedra andre gjennom å gi seg selv, sitt arbeid, sin eiendom og så videre høyere verdi enn de egentlig har. Dersom man har et altfor åpent sinn, vil folk snart begynne å kaste søppel etter deg. Dette søppelet kan kommer fra fagfolk, som for eksempel journalister og andre medie folk eller, fra det vi kunne kalle økonomiske astrologer som er mer opptatt av økonomisk historie enn av fagets tilstand i dag. Her er to eksempler:

I dag 24 juli 2014 har jeg siden jeg skriver denne korte artiklen tatt meg tid til å lese hele tråden der noen som påstår de studerer økonomi deltar. Jeg ser ikke et ord om kapitalslit. Ruter som knuses er privat kapitalslit. Offentlige bygninger og infrastruktur som ødelegges i krig, er offentlig kapitalslit. Aggregert gjelder det at nettorealinvestering (I) er lik brutto realinvestering (J) minus kapitlaslit (D) det vil med andre ord si I = J - D. For private gjelder den bokholderimessige sammenhengen (IP = JP - DP) og for det offentlige gjelder (IO = JO - DO). Investeringsteorien trekkes ikke på en eksplisitt måte inn i diskusjonen i tråden. Fra et rent investeringssynspunkt er det uvesentlig hvordan kapitalslitet skjer. De menneskelige lidelsene under krig behandles og diskuteres av historikere, sosiologer og psykologer. Kapitalslit og (re)investering er et emne innen samfunnsøkonomien. Det samme er likviditetsfellen som Keynes skrev om og en renteuelastisk investeringsfunksjon. Om noen av vindmøllene jeg har sloss med på diskusjon.no leser dette og vil fortsette diskusjonen kan jeg åpne en av mine oppslagstavler for diskusjon. Noen med åpen profil kan få moderator status. Min tid til å moderere er svært begrenset.

Om det knuste vinduet har jeg svart kort i denne posten. Egentlig burde jeg vel holdt meg borte fra begge trådene, men noe er for viktig til å stå uimotsagt og jeg har nå også forlatt forumet som sprer sin høyreradikale anarkistiske og liberalistiske møkk i Norge (se begrunnelse i neste artikkel - langt flere eksempler kunne nevnes).

Det ser ut som at der ikke er noen form for kvalitetsikring i det som postes på visse nettsteder. Ikke alle grier å skille svada klippet og limt fra nettet fra fakta. Jeg er ikke lege eller matekspert, og når jeg skriver om noe jeg har lite greie på, er jeg svært varsom.

Etter hvert som teknologier for å kartlegge gener og proteiner utvikler seg, ser vi et stort behov for å kombinere resultatene fra laboratoriet med IKT og matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Livsvitenskapene smelter sammen med de harde naturfagene. Samtidig utfordres vi i større grad på ansvarlig teknologiutvikling, sier spesialrådgiver Øystein Rønning I Forskningsrådet.

Ikke hvem som helst kan skrive om dette. Det er forskjell på slangegift og sunn mat.

Ikke hvem som helst kan skrive noe meningsfylt om samfunnsøkonomi endog om vedkommende hevder at han poster på vegne av professorer. Jeg hadde forlatt ovennevnte forum, da jeg så ovennevnte overskrift med min id, kgun i. På ny ble jeg engasjert i den politiske delen av forumet. Ingen kvalitetssikring skjer. Noen hadde nok merket at jeg hadde forlatt forumet. Hadde jeg ikke tilfeldigvis sett overskriften hadde den vel blitt stående uimotsagt. Det var kan hende bedre med den gamle papiravisen der man måtte diskutere med sensasjonsjournalister og andre personer hvis innlegg til dels ble redigert av en ansvarlig redaktør. Internet og dets meningsanarki er kommet for å bli. Det er er for såvidt godt at alle kommer til orde på nettet. Den fjerde statsmakt og pengemakten har ikke lenger monopol på nyhets og informasjonsstrømmen, men når nettsteder begynner å domineres av konspirasjonsteorier og kvaksalvere som ikke kommer til orde andre steder vil enten nettstedet eller de annonyme trollene forvises til de dype skoger. En økonom vil si at de marginaliseres. Det får holde at PST og lignende institusjoner har oversikt over dem og leser det de skriver. I situasjoner som vi opplever i dag er det best å lytte til våre myndigheter og ikke la seg hause opp av det som skrives på sosiale medier og mer eller mindre seriøse nettsteder. Det er agurktid så ta også det som hauses opp i media med en (ikke for stor om du har høyt blodtrykk) klype salt

Her er en tråd startet av innholdsansvarlig på diskusjon.no i dag 24 juli 2014: PST varsler Terrortrussel - Jihadister fra Syria står bak. En tråd startet av en annonym innholdsansvarlig administrator uten kilde. Dersom du har et altfor åpent sinn vil noen snart kaste søppel etter deg for å skape aktivitet. Muligens bygger overskriften på denne kilden som også har utdypende lenker til andre artikler. Det er vel siste gang jeg gir mitt lille bidrag til et annonymt troll på det forumet. Avslutningsvis er det interessant å merke seg moderator Quotes post (55) som er manipulert av forumets meningsfeller til en populær post:

Gothminster: Det er skummelt å se at du allerede er begynt å slå politisk mynt rundt denne trusselen.
Den bemerkningen burde han kanskje rettet mot opprinnelig poster, administrator, men da hadde han muligens blitt degradert til annonymt medlem eller stengt ute. Man skal ikke pirke for hardt borti annonyme personer med langt høyere ego enn kompetanse, særlig etter at de er blitt innholdsansvarlig administrator på et av Norges største fora. Nå har jeg lest 7 sider av denne tråden og ingen har så langt spurt etter kilde.
Jeg slettet et innlegg bestående nesten utelukkende av en video. Hvis man skal poste en video her så må det forklares hva den inneholder og relevans
Det skriver innholdsansvarlig administrator som selv ikke oppgir kilde i innlegget som startet tråden. Gjesp, jeg er ferdig med dette tøvet. Punktum.

P.S. Siden Mediehuset Tek eier diskusjon.no, skal dere om dere leser denne artiklen, få komme med deres reaksjon under denne artiklen. Innholdsansvarlig administrator og / eller moderator har jeg gitt opp å kommunisere med. Innlegget må skje under fullt navn og posisjon i omtalte selskap.

Diskusjon.no og 22 juli. Hvorfor jeg forlater et identifisert høyrevridd forum.

Kjell Gunnar Bleivik 22. Juli 2014. Oppdatert 25 mars og 15 april 2015.


Tilføyd 15 april 2015: Det var ikke lenge jeg fikk være der. Nå er jeg stengt ute for et halvt år. Begrunnelse finner du i denne posten på min Fb side. Du kan ikke lese den posten om du ikke er på FaceBook.

Tilføyd 25 mars 2015: Jeg har på nytt prøvd å poste på forumet, da en moderator sa at det ikke var hensikten å blokkere meg fra å poste og at det var gjort en feil.

Jeg har som medlem av diskusjon.no siden 2006 kommet til følgende konklusjon. Det er 22 juli 2014 og jeg velger ikke etterkomme moderators oppfordring
En moderator har tildelt deg en advarsel. Før du kan poste nye innlegg må du bekrefte at du har forstått advarselen.
om å vise advarselen, da det holder med en advarsel fra moderator Quote som havnet i søppelboksen i min ePost. Jeg har lest den advarselen og trenger ikke en gjentagelse for samme post. Dermed har diskusjon.no et medlem mindre og får fortsette med den annonyme innholdsansvarlige administratoren Rampagne og de annonyme moderatorene LimH og Quote. Greitt å dele ut advarsler til voksne mennesker når man kan skjule sin identitet. Min konklusjon er at forumet diskusjon.no ikke egner seg for voksne seriøse personer med åpen identitet og / eller akademisk utdannelse. Forumet får fortsette sitt liv med annonyme troll i administrasjon og til moderering. Dersom troll sprekker i solen, er denne korte artiklen forhåpentligvis et bidrag til det.

Jeg registrerte meg på ovennevnte forum i 2006 på grunn av et data problem. Vanligvis engasjerer jeg meg ikke i politiske diskusjoner, men da denne tråden Den virkelige Hitler. NB: STERKE BILDER! flimret forbi øynene mine, kunne jeg ikke annet enn å engasjere meg og det endte med at jeg ble aktiv i den politiske delen av forumet. Merk at første post i den tråden er rangert som en populær post. Der er ganske mange ekstreme politiske innlegg på dette forumet som det ble langt ferre av etter 22 juli 2011. Slike og lignende innlegg gjorde at 22 juli 2011 ikke kom overraskende på meg.

Nå tre år etterpå, kan man merke en økende tendens til ekstreme poster. Som medlem av det norske arbeiderparti er jeg sikkert ikke objektiv, men har registrert at det tåles mye mer av liberalister, anarkister og høyreekstremister enn av personer til venstre for det politiske sentrum. Jeg har blitt tildelt 4 advarsler på dette forumet hvorav den nest siste muntlig av moderatoren LiamH den 23 juni 2014 med begrunnelsen ...du har postet hele seks innlegg på rad.. . For en merkelig begrunnelse når det tolereres av andre i denne siste tråden ABBs rehabilitering og tilbakeføring i samfunnet. jeg deltok i. Jeg er kgun med full profil. For øvrig fikk jeg min fjerde og siste advarsel i den tråden i dag 22 juli 2014, fordi jeg postet dette

Forstår godt at voksne kvinner ekskluderte deg for to måneder på kvinneguidens forum om du ikke har noe mer konstruktivt å bidra med.

til en person hvis åpenbare hensikt var å få oppmerksomhet rundt sitt budskap og med gjentatte en setnings poster bringe tråden til topps på forumet. På profesjonelle fora ute i verden er det kjent som lenkemanipulering og kan slås hardt ned på. Fikk vedkommende en advarsel? Trolig ikke da vedkommende har fortsatt i samme spor med en setnings poster utenfor trådens tema. Jeg er helt enig med Eskild Pedersen som i dag sa at vi som samfunn ikke har maktet å ta et oppgjør med terroristens tankegods og Jonas Gahr Støre som i sin tale sa:

Terroristen var alene om handlingen, men han er ikke alene om holdningene.

Andre har hevdet at han opererte som en ensom ulv, men han kom fra en flokk og dagen etter hevder Raymond Johansen at fakta skal ha makta mens Dagbladet har en kort artikkel med tittelen Kampen om historien. Min tråd Radikalisering og voldelig ekstremisme - Regjeringens handlingsplan samt tråden Partisekretærens ukjente 22. juli-historie er også aktuelle.

Den som startet ovennevnte tråd om Breivik, startet også 21 mai i år en lignende tråd med tittelen "ABB sluttbemerkninger". Jeg svarte kort i den tråden:

Enig med Professor emeritus i kriminologi ved Universitetet i Oslo Nils Christie som senest i en Tv debatt sa at nå er det nok om denne fyren. Jeg vil selv tilføye om denne fyren, hans venner og sympatisører.
Jeg ble advart om å bumpe tråder til topps der jeg multisiterte (postet etter hverandre). Denne annonyme presonen pumper ikke bare poster, men elsker å starte mer eller mindre konspiritative tråder om våre politikere, særlig fra Arbeiderpartiet.

Den gang jeg postet flere innlegg på rad, var det for å svare på innlegg i en tråd jeg selv startet der flere hadde kommentert mine poster. Det er vanlig at det svares i egne poster og ikke i en felles post til n medlemmer samtidig. Jeg har aldri hørt at noen har fått en advarsel for lignende på andre nettfora.

  1. Er der en skjult agenda bak forumets politiske del?
  2. Ser forumets administratorer mitt netteverk med tilhørende oppslagstavler som med noen museklikk kan gjøres om til fora, som en brysom konkurrent?
  3. Har det skjedd noe den siste tiden, siden jeg er tildelt 2 advarsler med så kort mellomrom?

Til det første punktet er det å svare at jeg ser en skjult høyrevridd liberalistisk og anarkistisk agenda. Jeg er sosialøkonom med 20 års erfaring fra Norges Banks forsknings / utredningsavdeling og startet tråden:

Hvorfor betaler vi skatter og avgifter og hvor høye skal de være? Den ble trollet til stenging av en som konsekvent kaller meg løgner når diskusjonen hardner til. Jeg har nærmere 10 ganger bedt om at tråden modereres / redigeres og gjenåpnes uten at det har lykkes da man ser ut til å foretrekke anarkistiske eller ultraliberalistiske tråder om at skatt er tyveri. Vedkommende har endog kalt meg Stalin uten å bli stengt ute. Jeg tror neppe han fikk advarsel for det. Den tredje advarselen jeg fikk var i diskusjon med vedkommende. Jeg har blitt kalt Stalin og stalinist og lignede av andre medlemmer til tross for at jeg selv definerer meg som liberal sosialdemokrat. Det tåler jeg, men moderatorene skal uansett moderere slike personagrep. Det ble ikke gjort.

Det andre punktet anser jeg ikke som så viktig, da forumet er for stort til å se mitt nettverk og mine oppslagstavler som en reell konkurrent.

Det har skjedd noe i den siste tiden. En ny innholdsansvarlig administrator, Rampagne, ble utnevnt første juni 2014. Jeg hadde mange politiske feider med denne personen mens han var moderator. Jeg betrakter ham som en høyrevridd person med politiske standpunkter til høyre for Fremskrittspartiet. Denne posten i tråden:
Antony Beevor: Hitler nølte med å angripe Norge, men Quisling overbeviste ham.

er ganske typisk. Den annonyme administratoren oppgir i sin profil at han heter Aleksander. De to moderatorene oppgir hverken fornavn eller etternavn. Er det tilfeldig at jeg har fått to bagatellmessige advarsler i løpet av den siste halvannen måneden? Trenger man ha hovedfagsemne i bayesiansk statistikk for skjønne at det neppe er tilfeldig da en person som jeg har hatt mine gjentatte politisk feider med er utnevnt som innholdsansvarlig administrator?

Jeg har som medlem av diskusjon.no siden 2006 kommet til følgende konklusjon. Det er 22 juli 2014 og jeg velger ikke etterkomme moderators oppfordring

En moderator har tildelt deg en advarsel. Før du kan poste nye innlegg må du bekrefte at du har forstått advarselen.

om å vise advarselen, da det holder med en advarsel fra moderator Quote som havnet i søppelboksen i min ePost. Jeg har lest den advarselen og trenger ikke en gjentagelse for samme post. Dermed har diskusjon.no et medlem mindre og får fortsette med den annonyme innholdsansvarlige administratoren Rampagne og de annonyme moderatorene LimH og Quote. Greitt å dele ut advarsler til voksne mennesker når man kan skjule sin identitet. Min konklusjon er at forumet diskusjon.no ikke egner seg for voksne seriøse personer med åpen identitet og / eller akademisk utdannelse. Forumet får fortsette sitt liv med annonyme troll i administrasjon og til moderering. Dersom troll sprekker i solen, er denne korte artiklen forhåpentligvis et bidrag til det.

P.S. Siden Mediehuset Tek eier diskusjon.no, skal dere om dere leser denne artiklen datert 22 juli 2014 som svar på en siste advarsel datert 22 juli tildelt i en tråd om terroristen, få komme med deres reaksjon under denne artiklen. Desverre måtte jeg reagere på denne måten, da gjentatte henvendelser til moderatorer og administratorer blir oversett, jfr. det som er skrevet ovenfor. Jeg forbeholder meg retten til å svare og diskusjonen avsluttes når jeg som redaktør finner det hensiktsmessig. Dere får eventuelt minst to tilsvar.

Oslo OL, fedre kvote, statlig nedsalg og skattelette.

Kjell Gunnar Bleivik 2. Juli 2014.

Vi får bare håpe at den pensjonerte statsministeren Kåre Willoch ikke ender opp som alibi for et markedsliberalistisk opplegg til katastrofe eller sterk økning i ledigheten. Jeg personlig er ikke imponert av hverken finansministeren eller Willoch som synes å gi henne et tvilsom mandat. En langt grundigere analyse av det temaet som såvidt er berørt i denne korte artiklen får man ved å lese boken "End this depression now" av Nobel pris vinner og liberaler Paul Krugman

Kåre Willoch er imponert av finansminister Siv Jensen som ikke vil bevilge penger til et Oslo OL da det blir for dyrt. Både Willoch og jeg kan sikkert enes om at prislappen for OL har gått over stokk og stein. Jeg er også mot at Oslo blir tildelt OL i 2022, men av helt andre grunner enn Siv Jensen og Kåre Willoch. For å si det rett ut er jeg hverken imponert av sosialøkonomen Kåre Willoch som ser ut til å ha glemt avdøde professor og Nobelprisvinner Tryve Haavelmo's teorem eller BI utdannede finansminister Siv jensen. Den blå-blå regjeringen har lovt titalls milliarder i skattelette og antagelig mest til de som har mest fra før av.

Mens privat etterspørsel etter varer og tjenester avhenger av konsumentenes inntekt etter skatt (nettoinntekt), vil sysselsettingen avhenge av konsumentenes inntekt før skatt (bruttoinntekt). En balansert økning i offentlig forbruk vil øke konsumentenes gjennomsnittlig bruttoinntekt slik at de har nøyaktig samme nettoinntekten som før skatteøkningen. Siden nettoinntekten er uforandret vil også privat etterspørsel være uforandret sammenlignet med situasjonen før skatteøkningen ble iverksatt.

Lavinntektsgrupper forbruker relatvit mer av sin inntekt enn høyinntektsgrupper. Det er dermed klart at privat etterspørsel etter varer og tjenester vil øke mest om en skattelette går til de med høyest forbrukstilbøyelighet. Dersom de offentlige utgiftene til et vinter OL i sin helhet går til å ettespørre private varer og tjenester er det mest ekspansivt og bidrar sterkest til å opprettholde aktivitets og sysselsettingsnivå. Du finner en mer formalisert fremstilling av dette nedenfor, selv om vi der ikke har fordelt en skattelette på grupper med ulik forbrukstilbøyelighet, for eksempel en lavinntektsgruppe med 0.9 i marginal forbrukstilbøyelighet og en høyinntektsgruppe med 0.4 i marginal konsumtilbøyelighet. Som alltid er det spørsmål om hvordan offentlige utgifter brukes og hva en skattelette går til. Enhver krone har en alternativ anvendelse. Dersom du kaster en krone i havet hvor det står skattelette og en annen der det står økte offentlige utgifter, vil kronen med økte offentlige utgifter gi størst ringer i vannet. Det forutsettes da at der er ledige ressurser som blir virksomme når de økte offentlige utgiftene brukes. Er der ikke det, vil de økte utgiftene tyte ut i økt inflasjon. Der er allerede tegn til økt arbeidsledighet under den nåværende regjeringen, så kapasitetsbegrensninger burde ikke være noe problem.

Det bør være klinkende klart at en regjering som har lovt 10 talls milliarder i skattelette (sikkert ikke til de med høyest marginal forbrukstilbøyelighet) leter med lykt og lupe etter enhver innsparing i offentlige utgifter som kan finansiere denne skatteletten. Fedrekvoten er redusert fra 18 til 14 uker og det anslås at det vil gi en innsparing på over 100 millioner kroner. Men ikke nok med at det spares på offentlige utgifter, nå skal også staten redusere sin eierandel i Kongsbergruppen (som noen mener vil kunne kjøpes opp av kinesere på jakt etter avansert våpenteknologi) og Telenor, en infrastruktur rike russere skal være svært interesset i. Telenor er tungt inne i Russland og Øst-Europa. Hva skal de inntektene dette nedsalget innbringer brukes til? Vil de brukes til å saldere høstens budsjett? Høstens budsjett vil nok bli gransket med lykt og lupe av såvel opposisjon som støttepartiene KrF og Venstre.

Vi får bare håpe at den pensjonerte statsministeren Kåre Willoch ikke ender opp som alibi for et markedsliberalistisk opplegg til katastrofe eller sterk økning i ledigheten. Jeg personlig er ikke imponert av hverken finansministeren eller Willoch som synes å gi henne et tvilsom mandat. En langt grundigere analyse av det temaet som såvidt er berørt i denne korte artiklen får man ved å lese boken "End this depression now" av Nobel pris vinner og liberaler Paul Krugman

Politikere som teknokrater, de nye papirflytterne, supperådene og skolene som lærer oss å lage suppe.

Kjell Gunnar Bleivik 29. Mai 2014. Oppdatert 03.06.2014 med tre og 06.06.2014 en fjerde lenke på slutten av artiklen.

Vanskelige teknologiske spørsmål bør ikke overlates til politikere som har lite greie på teknologi. Selv Nobelpris vinneren i økonomi, Paul Krugman har oppdaget at noen oppgaver gjøres bedre av roboter. Teknologiske krav er ikke bedre enn den kunnskapen de har som utformer dem. I 2021 når kravene skal være implementert på alle nettsteder er de forlengst utgått på dato.

Verdens verste internet site tjener penger. Grunnen er selvsagt at den er reklamedrevet. Tradisjonelle papiraviser fortviler. De tjener ikke lenger penger. Noen har gått så langt at de tvinger på oss politisk og uaddressert reklame vi ikke har bedt om. Her i Moss, er byavisen slik jeg ser det et talerør for Fremskrittspartiet som ynder å snakke om valgfrihet. Jeg snakker av erfaring, da jeg som samfunnsøkonom med embetseksamen prøvde å få inn en artikkel som tok til motmæle mot en artikkel av en kjent FrP politiker som harsellerte med bompenger. Valgfrihet - hvilken valgfrihet? For meg personlig minner det mer om diktatur. Jeg fikk selvsagt ikke inn tilsvaret. Da er det kanskje ikke så rart at Bergens Tidende legger ned Byavisen. Vi får vente å se om Byavisen i Moss velger å gjøre det samme, eller i det minste respekterer mine to lapper på postkassen om nei takk til uadressert reklame, og sparer skogen som vi sårt trenger til å binde CO2. Mange bekker små blir jo til en stor å.

Man skal lytte når Høyre og FrP snakker om frie valg. Det er langt fra frie valg. Hva er så det siste nye fra den blå-blå regjeringen? Universell utforming er det nye moteordet som noen politikere omsider har oppfattet, år etter at vi som har laget nettsteder har forstått det. Det offisielle nettstedet for universell utforming krever at alle nye websider som lanseres etter 1. juli 2014 er lovpålagt å følge WCAG-standarden. WCAG-standarden handler om å tilpasse websider bl.a. for blinde og svaksynte, og fra 2014 er altså universell utforming en del av rammebetingelsene når man lager websider. Det er en standard som utvikler seg sakte og ofte ligger den langt etter den teknologiske utviklingen.

Der er en alternativ levende stadard som drives av nettstedet WHATWG. Det er nok en mer fremtidsrettet standard hvor blant annet Opera er medlem.

For å endre tekststørrelsen, hold CTRL tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det er fint å se at nettstedet tilfredsstiller ett av kravene, at sidens innhold skal være tilgjengelig for synshemmede med tilhørende stilark. I 2014 har standarden løpt fra dette. Dersom man lager ulike stilark for ditt og datt, er det i 2014 vanligere å lage stilark for ulike skjermer, selv om det heller ikke lenger er så aktuelt.

Hva sa du? Har det ikke vært mulig lenge å forstørre teksten i de fleste nettlesere om man (eventuelt kan bruke et forstørrelsesglass og) finne tekst forstørrelse på nettlesermenyen? Skal man først diktere folket, hvorfor ikke diktere dem til å bruke den norske nettleseren Opera ? Nede i høyre hjørne på den nettleseren er det en knapp hvor man automatisk forstørrer sidens innhold ved å dra musepekeren til høyre. Man forminsker innholdet ved å dra knappen til venstre. Man oppnår en finjustering det er vanskelig å oppnå med to til tre stilark som det er vanlig å bruke. Opera nettleseren har mer enn det meste en teknokrat og politiker kan ønske seg (prøv også å skrive inn opera:config i adressefeltet om du vil ha flere valgmuligheter). Installer norsk versjon av Opera om du ikke allerede har gjort det. På "vis" menyen, kan du velge "stil". Eksperimenter noen minutter med de ulike valgmulighetene og vips så vil man (om man da ikke er blind eller har noen teknokrater som blender en), se at man kan spare mye penger ved å gi noen teknokrater og papirflyttere andre jobber. Når det gjelder mobile flater, er der ingen standard, snarere et anarki. Det kan være en grunn til at det er bedre å lage et responsivt nettsted enn en app som virker bare på noen utvalgte mobile plattformer. Universell utforming som fungerer på alle datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Det er vel grenser for hva en tilsynsmyndighet kan drive med:

Tilsynsmyndighet

Difi skal føre tilsyn med at kravene blir fulgt. Informasjon og veiledning vil være blant tilsynets viktigste oppgaver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er klageinstans for vedtak som er fattet av tilsynet.

Tidsfrister

Alle nye IKT-løsninger som utvikles må være universelt utformet fra 1. juli 2014. Eksisterende løsninger skal følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021.

Hvilke arbeidsoppgaver skal dyttes på private bedrifter? Mange firmaer som lager en enkel brosjyre side vil nok ikke makte å tilfredsstille alle disse kravene. Hvem skal de gjelde for? Skal det gjelde, norske personer og firmaer som et tilstede på utenlandske sosiale nettverk, fora og blogger? Skal det gjelde norske personer og firmaer som oppretter sider og under nettsteder på kjente plattformer som blogger, wordpress.com og andre løsninger som det florerer av? Skal det gjelde utenlandske siter som opererer i Norge med eller uten norsk tekst fra norsk eller utenlandsk web server? Skal det gjelde norske firmaer og privatpersoner som driver sine nettsteder fra utenlandske web servere? Dette begynner å minne mer om den store kinesiske brannmuren enn om valgfrihet.

Små firmaer med begrensede midler og personale har ikke tid eller penger til dyre kurs eller å ansette folk som kan drive med dette. Noen av dem vil nok gå konkurs med de nye kravene. Disse nye retningslinjene og det nye nettstedet burde vært lansert 1. april neste år. Vi som følger med får jo se om det offentlige selv begynner med å implementere kravene etter 1. juli 2014. Om en side er responsiv, vises for eksempel raskt i nettleseren FireFox ved hurtigtast kombinasjonen (CTRL + SHIFT + M). Siden du nå leser er responsiv. Prøv selv - (CTRL + SHIFT + M) en gang til, tar deg tilbake til normal visning. Selv lærte jeg meg å bruke ulike validatorer og innebygd funksjonalitet i Adobe DreamWeaver for flere år siden. Slik validering gjelder mest for de som ikke har viktigere ting å drive med som for eksempel innholdsprodusering. En moderne nettleser viser inneholdet selv med spagetti koding. En søkmotor er som regel ute etter tekst og bilder. Det parser søkemotoren enkelt uten perfekt kode. Er du ute etter perfekt kode kan jeg anbefale deg flere bøker. Det er år siden det var status å ha ulike validerings logoer på nettstedet. I dag har mange private firmaer fjernet dem.

Var ikke det partiene som gikk til valg på avbyråkratisering og fjerning av papirflyttere? Sannelig skal disse nye supperådene få mye å gjøre. Norske firmaer har selvsagt allerede begynt å gjøre butikk på dette. Et av dem, webgruppen lanserer kurs som starter i august i år. Ettersom, nordmannen Wilhelm Joys Andersen, som har jobbet i Opera Software. lanseres som kursleder, antar jeg at han vil ligge langt foran det uu-skolen for nettsider tilbyr. Uu-skolen skiller mellom hva som er minimumskrav etter forskriften og hva som anbefales utover dette, men som ikke er lovpålagt. Webgruppen påstår:

Å følge WCAG er verdens beste søkemotoroptimalisering.

Det tviler jeg sterkt på, selv om god koding ("html markup") er viktig. Samme bedrift lanserer at kursdeltagerne lærer og lage nettsteder som er tilgjengelige for mobile flater dvs. at de er responsive og dermed uavhengige av plattformen eller den skjermen innholdet vises på. Det vil nok være langt viktigere for søkemotoroptimalisering i 2014.

De neste års krav til teknologiløsninger er langt mer avanserte. Det du finner i en søkemotor er i en viss forstand minste felles multiplum av det massene mener er eller noen har manipulert til å fremstå som viktig.

The internet is bigger and better than what a mere browser allows. Some tasks are just too tedious - or too important - to leave to humans. Once you've automated your online life, you'll never let a browser limit the way you use the internet again.

Kilde: Webbots, Spiders, and Screen Scrapers

Vanskelige teknologiske spørsmål bør ikke overlates til politikere som har lite greie på teknologi. Selv Nobelpris vinneren i økonomi, Paul Krugman har oppdaget at noen oppgaver gjøres bedre av roboter. Teknologiske krav er ikke bedre enn den kunnskapen de har som utformer dem. I 2021 når kravene skal være implementert på alle nettsteder er de forlengst utgått på dato.

Topografi, natur, miljø og marked.

Kjell Gunnar Bleivik 15. Mai 2014.

Regjering og Storting setter mål for matberedskap, distrikter, næringsstruktur og et bærekraftig miljøvennlig landbruk. Det er politikerens plikt å bruke de virkemidler som trengs for å innføre de strategisek typene man er enige om i norsk næringsliv generelt og i landbruket spesielt. Landbruk, bygder, miljø, natur og kulturlandskap kan endres med pennestrøk i en teoretisk skrivebordsmodell. Dersom kartet (skrivebordsmodellen) ikke stemmer med terrenget, må kartet endres.

Fjorder, øyer, daler, flatbygder, og vidder er det vanskelig å flytte på selv om naturlandskapets utseende kan endres. Det flate landskapet i land som Danmark og Polen er også gitt. Svensk topografi er i en mellomstilling mellom den danske og den norske. Dersom landet så ut som en stor homogen åker, ville konkurranse i markedet produsere den beste løsningen. På et flatt homogent torg hersker frikonkurranse hvor de med lavest pris til gitt kvalitet vinner.

Forsåvidt konkurerer også bønder i Sogn mot andre bønder i Sogn og bønder i Troms mot andre bønder i Troms, Nordland og Finamrk. Men en bode i Sogn og Troms kan ikke konkurrere på like vilkår mot en bonde på Jæren, flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Aksepterer man at topografi, natur og miljø er gitt, er spørsmålet i siste instans hvilket mål man har for det norske landbruket og hvilke virkemidler man vil bruke for å nå dette målet. De virkemidler som skal til for å nå dette målet kan være svært komplekse og heterogene. Frikonkurransemodellens usynlige hånde, kan bare brukes når vilkårene er like som for eksempel på et torg, selv om det også der vil være kamp om de best plasserte bordene. Fullkommen konkuranse, mellom identiske små produsenter er en teoretisk modell. Denne modellen passer ikke uten store modifikasjoner på norsk næringsliv, der de naturgitte forusetninger spiller inn.

Lenin sa at man lett ville kunne ødelegge et land ved å slippe penger over landet, dvs. skape ukontrollert inflasjon ved å slippe pengesedler fra helikopter. Like enkelt vil det være å tømme et land eller distrikt for penger. Tenk deg at du fikk all makt til å bestemme landets rentenivå for n måneder. Hvor høyt måtte du heve renten og hvor lenge måtte du holde renten fast for å drive mennesker fra hus og hjem?

Noen hevder at markedsøkonomi er et vanskelig fag, samfunnsøkonomi enda vanskeligere og næringsøkonomi som er et spesialfelt innen faget samfunnsøkonomi enda vanskeligere. Som et minimum burde NrK når de kaller inn en fagøkonom til noe som gjelder vår næringsstruktur, våre bygder og vårt landskap kalle inn en fagøkonom, for eksempel fra universitetet i Oslo som har lest den eviggrønne og klassiske (lære)boken "Strategiske typer i norsk næringsliv"" av avdøde professor Jan Serck-Hanssen. Et annet krav er at vedkommende vet forskjellen på en realløsning og en markedsløsning. Kaller man inn en skrankeadvokat, når man står overfor juridiske problemstillinger som en jusprofessor svarer best på? Kaller man inn en hudlege når man står overfor en pasient med hjerteproblemer?

Skrivebordet til oss som skriver er flatt. Hva passer da bedre enn å bruke en markedsløsning som faller sammen med det flate homogene skrivebordet, den liberlistiske frikonkurransemodellen. Dersom den norske naturen og topografien er gitt, passer ikke den liberalistiske økonomiske modellen. Markedsløsningnen må korrigeres slik at den passer med realløsningen som er naturgitt og det er vanskelig å flytte på.

Regjering og Storting setter mål for matberedskap, distrikter, næringsstruktur og et bærekraftig miljøvennlig landbruk. Det er politikerens plikt å bruke de virkemidler som trengs for å innføre de strategisek typene man er enige om i norsk næringsliv generelt og i landbruket spesielt. Landbruk, bygder, miljø, natur og kulturlandskap kan endres med pennestrøk i en teoretisk skrivebordsmodell. Dersom kartet (skrivebordsmodellen) ikke stemmer med terrenget, må kartet endres.

Derogasjon, skal man kunne sjalte ut Grunnloven i en krise- og krigssituajon?

Kjell Gunnar Bleivik 14. Mai 2014.

Derogasjon er et juridisk uttrykk for å gjøre inngrep i rettigheter eller fravike en rettsregel. En derogasjonsparagraf i Grunnloven er en lovbestemmelse som gir Stortinget rett til å fravike Grunnloven. Hvem denne vi er, er ikke definert og vi beholder den nasjonale nødretten sier juristen Michael Christian von Tetzschner 1.14.40 ute i sendingen. Hvem er denne vi? Er det, folket (i gatene), folkets valgte representanter (Stortinget - regjeringen ved rent flertall), domstolene eller andre? Hvor raskt kan domstolene behandler en slik sak.

Se den meget interessante diskusjonen om dette i Stortingsdebatten tirsdag den 13. mai 2014, kl. 10:00 og utover.

I Norge styrer folket gjennom Stortinget. Hvem skal bestemme i en krise- eller krigssituasjon? Rettsliggjøring består for eksempel i å gi fra seg makt til domstolene. Hvor lett er det (i en gitt sak) å få et flertall av korrupte dommere? Hvor lett er det å få et flertall av korrupte stortingsrepresentanter? I Frankrike gjelder gatas parlament i krisesituasjoner. Vi har ikke tradisjon for at folket tar til gatene i Norge, kan hende fordi vi har hatt tillit til de beslutninger som tas i Stortinget. I Stortinget bestemmer flertallet. Den rødgrønne regjeringen var en flertallsregjering. I slike situasjoner reduseres Stortinget til et sandpåstrøingsorgan for den sittende regjering. All makt i denne sal sa Johan Sverdrup. Med det mente han at (flertallet av) folket skulle ha siste ord. Folkesuverenitet er i en viss forstand en form for flertallsdiktatur. En definisjon av tyranni er at all makt, utøvende, dømmende, og lovgivende makt er samlet på en persons eller ett partis hånd. En eneveldig konge har denne makten. Noen vil hevde at kommunistpartiet i Kina har den makten. Det ble med stort flertall vedtatt at mindretallet alltid har rett skrev Ibsen. Via lover delegeres, eller delegeres ikke makt til domstolene. Den foreslåtte derogasjonsparagrafen er et eksempel på en slik paragraf som ikke delegerer makt til domstolene.

De som er imot paragrafen hevder et nødretten i vår lovgivning er god nok. Andre som Arbeiderpartiet og MDG mener at den ikke er det. Søker du på ordet nødrett, dreier de høyst rangerte treffene i mai 2014 seg om nødretten i straffeloven. Derogasjonsretten er altså en form for nødutgang (i krigs of krisetider) som noen partier er sterkt i mot. Kan en slik paragraf forhindre statskupp? Kunne en slik paragraf hindret Qusiling i å ta makten i 1940? Hvilket vern er der i paragrafer, lover og regler? Hvilket vern er der i vår øverte lov, Grunnloven? Dannes holdninger av lover?
Delegasjon er i samsvar med lex superior prinsippet, mens derogasjon er i strid med lex superiorprinsippet. Det må derfor kreves klar hjemmel i den trinnhøyere normen for å godta derogasjon.
Diskuter temaet på diskusjon.no.

Derogasjon er et juridisk uttrykk for å gjøre inngrep i rettigheter eller fravike en rettsregel. En derogasjonsparagraf i Grunnloven er en lovbestemmelse som gir Stortinget rett til å fravike Grunnloven. Hvem denne vi er, er ikke definert og vi beholder den nasjonale nødretten sier juristen Michael Christian von Tetzschner 1.14.40 ute i sendingen. Hvem er denne vi? Er det, folket (i gatene), folkets valgte representanter (Stortinget - regjeringen ved rent flertall), domstolene eller andre? Hvor raskt kan domstolene behandler en slik sak.

Se den meget interessante diskusjonen om dette i Stortingsdebatten tirsdag den 13. mai 2014, kl. 10:00 og utover.

Grunnlovsdebatten, en debatt om menneskerettigheter, samenes og barns rettigheter, ytringsfrihet, vitenskapens frihet, frihet til helse, derogasjon etc.

Kjell Gunnar Bleivik 13. Mai 2014.

Private helseklinikker og private løsninger i helsevesenet er vel ikke tjent med at retten til helse grunnlovsfestes. Profittmotivet kan komme i konflikt med et motiv om sosial velferd og da teller det private profittmotivet mest. Det er et ekko av at tap skal sosialiseres og profitt privatiseres.

Erna Solberg harsellerte sist på Høyres landsmøte 9. mai 2014 om Arbeiderpartiets oppfating av frihetsbegrepet. Et dypdykk i stortingsdebatten 13 mai 2014 avslører på en langt dypere måte enn forbrukerens frie valg hva ulike partier mener om menneskerettigheter, rett til liv, flyktningers rettigheter, ytringsfrihet og samenes rettigheter etc. Den debatten avslører at medlemmer av dagens Høyre / FrP regjering er uenige med tidligere fremtredende Høyre politikere som Inge Lønning, samt riksrevisor Per Christian Foss. Tiden er kanskje inne for at Høyre og FrP slår seg sammen til et mørkeblått parti. Der er en fundamental uenighet om blå-blå og sosialdemokratisk oppfatning av frihetsbegrepet. Mange fremskrittspartipolitkere er fundamentalt uenige med sin egen justiminister, men noe annet kan man vel ikke vente. Juristen Anundsen vet nok hva som er mulig i en folkestyrt rettsstat som den norske.

Fremtredende Høyre politikere sier at man ikke vil grunnlovsfeste sosialdemokratiet. Den egentlig grunn er nok som Martin Kolberg hevder at det er frykten for at Grunnloven skal stå i veien for det markedstyrte samfunn - markedsliberalisme - som ligger bak utsagnet. Høyre vil grunnlovsfeste retten til kunnskap, men ikke retten til helse. Private helseklinikker og private løsninger i helsevesenet er vel ikke tjent med at retten til helse grunnlovsfestes. Profittmotivet kan komme i konflikt med et motiv om sosial velferd og da teller det private profittmotivet mest. Det er et ekko av at tap skal sosialiseres og profitt privatiseres.

Mye mer om den nye Grunnloven og grunnlovsdebatten her:

Vi har endret kursen for Norge. Klappe klappe søte dyppe den i sur fløte.

Kjell Gunnar Bleivik 9. Mai 2014.

Det bryter med den økonomiske politikken som har vært ført her i landet i flere tiår. Så får vi se om hans og Jensens mil med nye todelere, autovern og asfalt kjører norsk økonomi i grøfta eller utfor stupet. Hvor er de dype analysene til denne talen i media? Jeg finner dem ihvertfall ikke på Tv2 nyhetskanalen som jeg hører i bakgrunnen idet denne artiklen skrives.

Jeg har alltid visst at noen bergensere er frekke, men maken til frekket som kommer fra talerstolen på Høyres landsmøte, skal man lete lenge etter. Erna snakker om frihet, miljøvern og fattige og vår nye uterikspolitikk. Noen av kommentarene på sosiale medier går på at noen sitter med en flau smak i munnen når landsmøtet begynner med å synge nasjonalsangen, samtidig som Dalai Lama blir oversett og ingnorert av Stortingspresident, Statsminister og andre borgerlige politikere. Man er klar overfor Russland, men uklar overfor Kina som kanskje er en større trussel mot verdensfreden på lang sikt. Overfor Kina bøyer man hodet. Har og vil det føre til en bedring for norske bedrifter? Neppe, eller er målet å bedre forholdene for borgerlige politikere overfor Kina og synger partiets iver om å få oss inn i EU i bakgrunnen? Uansett hva man sier om Russland, så kastet den Røde Arme ut nazistene og trakk seg tilbake til eget område. Misforstå ikke, jeg forsvarer overhode ikke Russlands annektering av Krim eller deres aggresjon langs grensene til Ukraina. Nøkkelen til å stagge og stoppe de russisktalende separatistene som setter fyr på Øst Ukraina, ligger i Russland.

Sist jeg hørte om Øst Russland og det er lenge siden, så bodde det ca 20 millioner kinesere der. Hvem vet om det bor 50 millioner kinesere der i 2014? Der er to land på jorden som har nok mennesker til å okkupere Russland, Kina og India. Er Putin klar over at han driver en farlig politikk med å oppkupere områder med russisktalende i andre land? Det kan sette en farlig presedens der han møter seg selv i døra. Hvorfor bøyer Solberg og de blå-blå politikerne hodet overfor Kina, mens vi opptrer som EU's forelengede arm overfor Russland? Norsk EU retorikk overfor Russland er et ekko av EU's. I bunn å grunn, slik jeg ser det, er konflikten mellom Russland og Ukraina en refleks av den større konflikten mellom EUs ekspandsjonpolitikk og Russland redsel for Svartehavsflåten og deres interesser i våpenindustrien i Øst Ukraina. Uansett hva man sier om det nye regimet i Kiev, var det kanskje ikke smart å begynne sin regjeringsperiode med å erklære at russisk ikke lenger skal være offisielt språk i Ukraina. Det forsvarer dog ikke annekteringen av Krim som ble gitt av en beruset Ukrainer, Nikita Khrusjtsjov til Ukraina da Sovjetsamveldet gikk i oppløsning. Følte russerne at havnene på Krim for deres livsviktige Svartehavsflåte var truet? Jeg er ikke uten videre overbevist om at regimet i Kiev er det beste man kunne hatt etter at stråmannen Viktor Fedorovytsj Janukovytsj er avsatt. Jeg vet ikke nok om dette pokerspillet, men det vet kanskje EU ekkoet Børge Brende.

Hvorfor skal Norge dras inn i denne konflikten? Hvorfor er vi ikke konsistente i vår politikk overfor Russland og Kina? Til tross for at den tidligere KGB agenten Putin kanskje er i ferd med å skape gresk teater i konflikten med Ukraina (og Vesten), er jeg personlig ikke i tvil om hvilket land jeg foretrekker å ha gode relasjoner til. Poenget er at vi bør etterstrebe å ha best mulig forhold til begge land gitt de forutsetningene som til enhver tid settes i internasjonal politikk. Lite kan vi selv påvirke disse begrensningene. Når andre land ikke vil snakke med våre politikere fordi en uavhengig komite som deler ut en pris vi ikke selv har stiftet, er vel ikke det Noregs problem. Når kineserne i sin statlige Tv kanal sier at alle nordmenn ikke skal ha noe med Dalai Lama og gjøre. Når de på samme Tv kanal, sier at vi aldri i fremtiden må gi prisen til en kinesisk dissident, blir det mer komedie enn en reell trussel. Gi prisen tilbake til svenskene om vi ikke greier å håndtere dette selv. Da vil prisen gis ut av et EU land - Sverige - med nesten en hel verdensdel i ryggen. Erna, du må gjerne argumentere mot tyngdekraften, når du sier at du ikke svarer på hypotetiske spørsmål. Men din skulte EU agenda er ganske åpenbar. Du må gjerne hånd i hånd med EU sette et dårlig forhold til Russland opp mot et godt forhold til Kina. Det er bare å konstatere at hun har endret kursen for dette landet så fundamentalt at skuta er på full fart mot skjær som ligger like under overflaten.

Russland er det man kan kalle et demokratur, mens Kina er en global stormakt der all makt er underlagt kommunistpartiet. Selvsagt er der en grunn til at nordmenn ikke skal snakke med Dalai Lama. Dersom vi snakker med Dalai Lama og kinesiske dissidenter bidrar vi til en splitting av Kina hevdes det på kinesisk Tv. Er lille Norge så betydningsfulle, burde Kina gjerne sørge for å ha et bedre forhold til oss. Om lille Norge har noen som helst innflytelse på kinesere, er det vel ved å bidra til demokratisering. Det er ikke rart at Høyre samtidig gir samene en kald skulder. Det er konsistent politikk overfor minoriteter og urfolk. Noe annet hadde jeg ikke ventet av FrPs Tybring Gjedde, men at vår stortingspresident og statsminister står for en slik linje er trist. Tragisk er kanskje et riktigere ord i grunnlovsåret 2014. Det er trist å høre Willoch kommentere dette. Få Russland inn i Nato om det ikke er for sent. Først da får vel pipen fra Kina en annen lyd. Da må de også gjerne tenke grundigere over sitt (potensielle) medlemsskap i Arktisk Råd.

Regjeringens inkonsistente politikk overfor henholdsvis Russland og Kina er kun en refleks av Høyres EU standpunkt. Du lurer ikke en som har gått i demonstrasjonstog mot norsk medlemskap i EU to ganger Erna Solberg. Hvorfor er alltid Russland hovedfienden for borgerlige politikere? Jeg er ikke personlig begeistret for at Stoltenberg blir ny sjef for NATO. Det er selvsagt politisk veldig klokt av EU å få en norsk NATO sjef. Spesielt i disse tidene. Da kan Norge ikke bare ta støyten overfor Kina, men også overfor Russland. Neste trekke blir nok at vi skal åpne pengepungen. Er der noen som vet alt om den interne hestehandel i Norge og blant våre allierte i Nato om å få en norsk generalsekretær