NrK Dagsnytt 18 04.03.2019. Sv ueninge med regjeringen om etterutdanning for lærere.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 4 Mars 2019.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Mangler man lærere, kan man sette roboter eller kunstig intelligens til å lære elevene. Elever kan også bli dyktigere enn lærerene sine ved å studere videoer på YouTube.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Krfs oppgjør med høyrebølgen, eller det nye DLF?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 2 November 2018. Sist oppdatert 16.15 2 November 2018. (Lenke lagt til 18- 02 - 2019.)

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Titanic mot bunnen som senest nås 2021.

Orkesterleder på Titanic, Knut Arild Hareide, så at han hadde mulighet til å komme fra borde før skipet gikk til bunns. Han greidde endog å redde seg over på et annet skip som vi får håpe er mer solid. Det er ikke skittent spill av Hareide å gå av om hans veivalg ikke får flertall. Det eneste logiske av ham er å stille kabinettspørsmål, noe annet er uskarp logikk for å si det mildt. Det beste for landet hadde kanskje vært om det gule status quo alternativet vinner og den blå-blå regjeringen felles på en sak. Budsjettet uten store endringer er en tilstrekkelig grunn til å felle nåværende regjering. For norsk økonomi på lang sikt, er det stor forskjell på milliarder i skattelette og 8 milliarder i skatteskjerpelse jfr Krs budsjettforslag. Det er ikke Hareide, men Rogaland som bør beskyldes for skittent spill, ettersom de valgte å ikke sende en forholdsvis eller representativ delegasjon til landsmøtet. Hareide kan ikke fortsette som orkesterleder på Titanic. En annen får overta om han ikke får flertall for sin nye kurs.

Høyrepopulismen er ikke stanset.

Menneskers hukommelse når det gjelder tidligere regjeringer er sjelden mer enn 10 år, og sjelden lever en norsk regjering mer enn to stortingsperioder. Vi får håpe at det norske folk gjennomskuet bløffen (jfr. andre artikkel nedenfor) og den uvettige pengebruken som denne regjerigen har stått for. Høyre snakket varmt om valgfrihet og skatteletter for barnefamiliene. Arbeiderpartiet, Sp og KrF har sammen som mål å redusere antall aborter. Det ble ikke Høyre og FrP med på. Ropstad snakket Hareide midt imot og minnet meg om Helge Seip, sosialøkonomen og juristen som brøt med Venstre og dannet Det Liberale Folkepartiet (DLF) etter folkeavstemingen om norsk medlemskap i Eu i 1972. I dag lever partiet i skyggenes dal som et ultra liberalistisk parti utenfor stortinget.

Aldri før har jeg i norsk politikk hørt at det er sparing ved uvettig pengebruk finansiert av oljefondet som begunner den ekspansive politikken som føres. Aldri trodde jeg at jeg skulle oppleve at Høyre, et historisk konservativt parti, skulle ende opp som et populistisk parti. Populisme er det på den måten partiet omtaler Nye Veier prosjektet som Sps Marit Arnstad, en kvinne med minst like god greie på samferdsel som de statsråder den avgåtte regjering har hatt, har sagt at er noe av det første som skrotes når de overtar. Jeg er ikke så sikker på at Nye Veier prosjektet er så optimalt tilpasset som avgått samferdselsminister, finansminister, og sentrale Høyre politikere har hevdet at det er. De som påstår at man skal spare 30 milliarder ved å bruke 150 milliarder påstår at embetsverket rundt samferdselsminister og finansminister ikke kjenner begrepet optimal tilpasning og styrer etter det.

Ferre papirflyttere og avbyråkratisering ble til det motsatte.

Det er hevdet at veien til helvete er brolagt med gode forsetter eller skal vi si populistisk dumskap. Muligens har det vært behov for en liten sentraliseringsreform, og spesielt om den kunne gjennomføres med innbyggernes samtykke. Hva med en barnereform og fattigdomsreform? Det har ikke denne regjeringen brydd seg om. Vi har sett hvordan de med fjerndemokrati (stortingsflertall) har prøvd og lykkes med å overkjøre nærdemokratiet i de to nordligste fylkene. I Finmark stemte 87 prosent av innbyggerne mot å slå seg sammen med Troms. Lokalt er tiden ikke moden og muligens vil den aldri bli det. Det som var i ferd med å skje i Finmark er et godt eksempel på det som skjer om vi går inn i Eu. Nærdemokrati står mot fjerndemokrati, som egentlig bør kalles fjernbyråkrati og da taper ofte nærdemokratiet. Politikdirektoratet har est ut under den blå-blå regjeringen. Politi i gatene, eller i kontorene som flytter papirer fremfor å utføre politiarbeide der hvor folk flest befinner seg. Retorikk om sosialisme og abortlov er det sterkeste kortet hos noen. Hva er reell politikk?

Hvorfor skal et så lite parti ha så stor makt?

Man kan sette dette enda mer på spissen om KrF går inn i regjeringen. Hvorfor skal en ikke representativ delegasjon fra Rogaland kunne bestemme hvilken regjeringe landet skal ha? Det beste for landet og KrF er antagelig det gule alternativet på kort sikt. Statsbudsjettet kan være god nok grunn til å felle regjeringen. Taktisk spill fra Hareide ved at han ikke gir noen garanti for den blå-blå skuta eller kupp fra Rogaland? I dag bestemmes det om KrF skal bli som DLF, et parti som forvises til skyggenes dal med støtte fra bibelbeltet på sør og sørvestlandet eller et pati med støtte i hele landet.

Til sist du skal ikke lyve. KrF gikk til valg om ikke å gå inn i en regjering med FrP og heller ikke frede den blå-blå regjeringen. Man finner informasjon om dette lenger nede på denne siden. Se også ankertekst på semantiske lenker. KrF lovte samtidig å ikke frede sittende regjering, for eksempel på budsjettet. Da er det også naturlig for første gang å se til venstre å danne regjering med de rødgrønne. KrF hevder partiet er et kristent demokratisk sentrumsparti. Hvorfor har dette partiet aldri samarbeidet med et sosialdemokratisk parti? Er kristen demokratisk og sosialdemokratisk praktisk politikk så forskjellig ? Er Sv mer uspiselig enn FrP? Olaug Bollestad, du som står sammen med Rødt i saker om sosial dumping, støtter du endringen av arbeidsmiljøloven? I 1972 ble Venstre splittet i et sosialliberalt og et klassisk liberalistisk parti, DLF. I dag ligner Venstre mer på DLF enn på Venstre av 1972. Det er vel et resultat av høyrebølgen som skyller inn over landene nær oss og Europa. KrF ser ut til å kaste seg på denne bølgen.

Kan det tenkes at styrking av arbeidsmiljøloven, arbeideres rettigheter, kamp mot sosial dumping og en fattigdomsreform er viktigere for enslige kvinner og familier med svak økonomi enn taktiske utspill og spekulasjoner rundt abortloven?

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Gratis barnehage til alle barn i 2019.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Publisert 20 Oktober 2018. Oppdatert 21 Oktober 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Det er viljen det kommer an på.

Dette blir en kort artikkel. La oss anta at det er 1 million barn i alderen 1 til 6 år (så mange er det ikke, men vi forutsetter det for å gjøre regnestykket enklere). La oss videre anta at en barnehageplass koster 30 000 kroner per barn per år. Tilsammen blir det en kostnad på 30 milliarder kroner. Antar vi at det er halvparten så mange barn, blir det en kostnad på 15 milliarder i året. Det kan dekkes ved å gjeninnføre arveskatten (som kan gjøres sterkere eller svakere progressiv om det er nødvendig for å få fullfinansiering).

Dersom de med husholdningsinntekter på over en million ikke vil gjeninnføre arveskatten, kan man også heve prisen på barnehageplass til disse gruppers barn med for eksempel 20 prosent eller mer, og la familier med mange barn og samlet husholdningsutgift under et visst beløp få gratis barnehageplass. I dag har vi all verdens programvare, så det er ikke noe problem med å lage en glidende skala for de som får helt gratis til de som må betale full pris for barnehageplass, med andre ord de som må betale 10, 25, 50, 75 og 100 prosent av full pris. Areveskatten (avgiften) kan selvsagt beregnes ved hjelp av en matematisk funksjon, for eksempel proporsjonal eller eksponensiell (progressiv). Et regneark er skreddersydd til slike beregninger.

Fordeler med gratis barnehage til alle barn.

Alle foreldre får avlastning og kan konsentrere seg om arbeid (arbeid i hjemmet er også arbeid). Innvandrerbarn blir lettere integrert og foreldrene får i det minste treffe andre foreldre når de skal levere og hente barn i barnehagen. Det er viljen som teller, den frigjør eller den feller sa Ibsen. Nobels økonomipris for 2018 ble delt av William D. Nordhaus og Paul M. Romer for å integrere innovasjon og klima med økonomisk vekst. Året før gikk prisen til Richard H. Thaler for hans bidrag til adferdsøkonomi og for å integrere økonomi med psyklologi. I dag kan det synes som innovasjon å gjeninnføre arveavgiften. For å tenke det og deretter ville det, trengs gjerne adferdsendringer og rett psykologisk innstilling. Hva med den politiske evnen og ikke minst viljen?

Arveavgiften ble avskaffet med et pennestrøk. Da kan den også gjenninføres med et pennestrøk og vips har alle barn i Norge gratis barnehage. Hele ordningen finansieres av staten dvs over statsbudsjettet.

Overføring til lavinntektsfamilier og subside på liv.

Vi tror ikke som bompengemotstanderne som masjerer i tog på sørlandet og sørvestlandet at overføringer fra staten er gratis. Når du betaler bompenger eller betaler for barnehage, er det brukeren som betaler. De fleste økonomer er enige i at bilen er sterkt subsidiert i Norge, selv om noen på sørlandet går i tog med plakater om at nok er nok. Noen av dem har sikkert deltatt i diskusjonene på diskusjon.no om liberalisme, objektivisme, altruisme, selvforherligelse og egoisme der Ayn Rand, en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof som flyktet fra Sovjetunionen til USA har en svært høy stjerne.

Hennes filosofi om objektivisme, altrusime og om at enhver er best tjent med å være sin egen lykkes smed, fant gjenklang i enkelte miljør i USA, særlig de liberalistiske. I Skandinavia, der den skandinaviske velferdsmodellen (som er under sterkt angrep når dette skrives) står sterkt, ville hun nok ikke fått samme oppmerksomhet. Dokumentaren som ble vist på NrK URIX 18 oktober 2018 om hvordan selverklærte genier kunne svindle europeiske statskasser for en halv (sikker mer enn en hel når alle tallene kommer på bordet) billion (500 milliarder) kroner, er skremmende. Disse personene, jurister, matematikere, økonomer, og informatikere, gjerne de beste på sine kull, var inspirert av Rands filosofi og mente at de sto over staten og hadde rett til å utnytte det de selv mente var hull i lovgivingen. En svak stat er en dum stat og vi har rett til å utnytte disse svakhetene til egen fordel.

Utgifter til barnehage er en stor byrde for barnefamilier med (mange) småbarn. Gratis (statsfinansiert) barnehage, betyr dermed en overføring fra andre til de som trenger det mest. I en viss forstand er det også subsidier til liv, ettersom det vil kunne forhindre kvinner som ikke har råd til å fostre opp (flere) barn ikke tar abort. I et land der fødselsraten faller, er det også et virkemiddel til å opprettholde befolkningsveksten. Det er en satsing på fremtiden og fremtidige generasjoner. Lykkelige barnefamiler med god råd er den beste garanti for et godt samfunn. Kvaliteten av et samfunn vises i måten det tar seg av de svakeste i samfunnet og ikke i måten hvitsnippforbrytere slipper unna lovens lange arm.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Regjeringens bløff om offentlige utgifter og statsfinanser har satt seg.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Beklager at noe av dette ikke ble publisert på LeOgRør.no. Forklaringer er at jeg sliter med et dataangrep eller mine 10 000 tommeltotter.

Først publisert 23 September 2018. Sist oppdatert 19 Oktober 2018 .

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Bløffen om å spare NOK 30 milliarder ved å bruke NOK 150 milliarder har satt seg.

I NrK Debatten 20-09-2018, som starter 24.30 ute i sendingen sier Høyres Mari Holm Lønseth følgende:

Hvis Høyre får styre norske kommuner, skal vi få en slutt på denne sløsingen med offentlige penger.

Dette har vært en form for sløsing som ikke er nødvending.

Er det noen som husker NHH rektor og Høyres statsråd Victor Norman som krevde å få piano i leiligheten sin? Departementsråden og stabssjefen sa nei. Pianoet kom på plass likevel, så forfatteren av denne artikkelen ser ingen mindre sans for russisk kaviar og champagne i Høyre enn i andre partier. Noen minutter senere (27.15 ute i sendingen) gjentar hun denne påstanden (uthevet):
Ta for eksempel avbyråkratiseringsreformen som frigjør milliarder av kroner hvert år som går til bedre tjenster til folk. Vi har for eksempel også Nye Veier som gjør at man sparer 30 milliarder kroner på å bygge vei.

Da Høyres avgåtte finanspolitiske talsmann Svein Flåtten i NrK Dagsnytt 18 15-09-2017 sa det, smålo Fredrik Solvang og spurte helt korrekt: Du later som man sparer penger på å bruke penger på å bygge mye vei. Denne gang kommenterte du ikke utsagnet programleder, men burde siden dette stadig gjentar seg i beste sendetid på NrK sendt dama på gangen og bedt henne komme inn igjen med solid og grundig dokumentasjon på hvor mange milliarder som er tjent på avbyråkratiseringsreformen og å bygge nye veier. Jeg har ikke sett noen avbyråkratisering under denne regjeringen, men opplevd at Politidirektoratet eser ut. Stadig oftere hører vi om de problemer (for eksempel sammenslåingen av Troms og Finmark) og kostnader som er forbundet med noen lite gjennomtenkte kommune og fylkessammenslåinger som for eksempel Viken.

Samferdselsminister og Toledo utdannede Ketil Solvik-Olsen, som først hevdet at vi skulle spare penger ved å bruke mye penger har nå reist tilbake til USA der han skal fungere som partiets nestleder. Det er bare å håpe at han tar et kurs i samfunnsøkonomi ved Wharton School of Economics. Der ville man nok gjennomskuet at han ikke er et finansgeni, men prøver å opptre som tryllekunstner for lettlurte (siden ingen tar et oppgjør med denne bløffen) nordmenn og aviser. Den eneste måten å spare penger på (når man ser bort fra en eventuell samfunnsøkonomisk lønnsom avkastning av en infrastrukturinvestering som ikke avhenger av hvem som foretar investeringen) er å ikke bruke pengene, for eksempel ved å la dem ligge i oljefondet. Det burde være en oppgave for noe mindre overfladisk enn faktisk.no å sjekke hvor mye denne regjeringen har brukt av oljefondet, hvor mye fondet har vokst i realverdi korrigert for valutakursendringer under denne regjeringen og hvor mye dette har svekket den norske velferdsstaten og statsfinansene. Har det økonomiske handlingsrommet som så mange snakker om blitt mer innsnevret enn det strengt tatt behøvde, slik at vi står dårligere rustet til å møte en fremtidig finans eller økonomisk krise?

Jeg har et forslag til hvordan man skal skaffe penger til infrastrukturinvesteringer i neste avsnitt, men det er ikke et lokalt FrP initiert rop om at NOK er NOK. Snarere tvert imot er det å bruke den metoden som alltid fungerer, å øke statens inntekter ved å øke skattene. Uff til dere KrF'ere som vil regjere med nei til bompenger, skatter og avgifter partiet, FrP, jeg mente ikke å banne i Kirka. Venstre har forlengst solgt sjela si og nå mener noen at dere bør følge etter.

Inflasjonsregjeringen som sparer penger ved å bruke rekordmange oljepenger.

Før i tiden var det vanlig å måle hvor ekspansiv den økonomiske politikken som føres er og hva som bidrar mest til denne ekspansiviteten. Det er noe annet å føre en ekspansiv politikk drevet av skattefinansierte utgifter enn å trekke på formuen. Det forstår sikkert du som leser denne artikkelen. Du vet når du må finansiere ditt forbruk av løpende inntekter og når du må bruke opptjent formue eller lån. Det er mye mer ekspansivt å finansiere offentlige utgifter, for eksempel investeringer i infrastruktur ved å trekke på oljefondet enn ved å øke skatter og avgifter. Øker man skatter og avgifter, trekker man samtidig inn kjøpekraft og inflasjonsvirkningen blir dermed lavere. Du som har fått økt pensjon eller lønn med noen hundrelapper, har du lån, spises alt dette pluss mer til opp av den renteøkningen som nå kom fra Norges Bank. Det er sentralbankens oppgave å være nøytral. Det er også dens oppgave å være syndebukk for feilslått økonomisk politikk og rette opp feilene ved denne politikken.

Det er min påstand at denne siste hevingen av styringsrenten hadde vært unngått ved en helt annen innretning av den økonomiske politikken. Rekordstore trekk på oljefondet og statlige bedrifteres overskudd kombinert med titalls milliarder i skattelette, er ikke å føre en ansvarlig økonomisk politikk BI utdannede diplomøkonom finansminister Siv Jensen. Du snakker om å gi gass i den økonomiske politikken når det trengs. Denne regjeringen er flinke med ord og retorikk. Jeg forstår godt at dere sender en jurist og ikke finansministeren eller Høyres nye finanspolitiske talsmann og leder av finanskomiteen på Stortinget Henrik Asheim til et debattprogram med Fredrik Solvang som lo av Høyres tidligere avgåtte finanspolitiske talsmann Svein Flåtten ved å si: Du skal spare penger ved å bruke rekordmange penger på å bygge vei. Det er bedre at en jurist som sitter på Stortinget for Høyre serverer bløffen om avbyråkratisering og spare penger ved å bruke mye penger. Debatten ble innledet med at en stol stod tom fordi en ansvarlig ikke ville møte i NrKs beste sendetid.

Faktum er snarere at denne regjeringen med det grunnlaget den har hatt antagelig har bukt mer og spart mindre penger enn noen regjering etter krigen. Man sparer ikke penger på tappe oljefondet raskere enn tidligere regjeringer. Vi endret handringsregelen sier Finansministeren. Det har vel ligget i kortene at den burde vært endret for lenge siden og ikke til 3, men 2 prosent som er den normale langsiktige realavkastning man kan forvente av finansinvesteringer. Om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har greidd å effektivisere veibyggingen er vel også det noe som har vært på den politiske agenda for lenge siden. Ansvarlige regjeringen fremsetter ikke det som et slagord om at man sparer titalls milliarder på avbyråkratisering og effektivsering av offentlig sektor. At FrP står for en populistisk retorikk er ikke overraskende, men at dette nå er blitt en del av konservetive Høyres politikk er overraskende.

Vi vil ha Erna som statsminister sier KrFs ungdomspolitkere og deres politikere på Sørlandet. Hvor er det blitt at samfunnsøkonom og tidligere statsminister Kåre Willochs stemme som sa at Høyre ikke kunne gjøre som FrP å kjøpe velgere ved å trekke på oljefondet. Det er nettopp det Høyre nå gjør. Finansminister Siv Jensen. Det går ikke som det griner i norsk økonomi. Veksten er inflatorisk, pengeillusorisk og fremtidige generasjoner må betale for dette blå-blå (Venstre er ikke lenger grønt) eksperimentet. Det realøkonomiske handlingsrommet er redusert med uvettig oljepengebruk og rekordstore skatteletter. Regjeringen bygger nye veier og øker fartsgrensen til 110 Km/t og fremstiller det som om det er de nye veiene og avbyråkratiseringen som skal finansiere den blå-blå kommende inflasjonsfesten.

Noen ord må man bruke for å dekke over realpolitikken. Dere trykker gassen i bånn i utforbakke slik ingen norsk regjering har gjort før dere, ved rekordstore oljefinansierte offentlige utgifter og milliarder i skattelette. De finanspolitiske kommentatorene som stadig trekkes inn for å kommenter dette i NrK forklarer ikke trylleriene på en god måte. Noen forstår dem endog ikke. De er som meterologen som sier at i dag er det fint vær og blå himmel, men ingen ting om grunnen til det og fremtidig prognose. Forskeren fra SSB som forklarte ulike typer skatt, hadde nok regnet riktig.

Det underliggende inflasjonspresset må dempes. Hvorfor snakket ingen av de økonomiske kommentatorene om kjerneinflasjon og underliggende inflasjonspress? Det underliggende inflasjonspresset (for eksempel like før den blå-blå suppa begynner å koke) må dempes ved å heve styringsrenten (lette på grytelokket) og vips er de hundrelappene du fikk i skattelette tryllet bort. Ved å lette på grytelokket, hindrer du ikke suppa i å koke over, men du utsetter det. Slår du av plata, kan likevel suppa koker over (etter at regjeringen har falt og en ny overtatt - det økonomene kaller tidsforsinkelse). Det eneste som da nytter er å ta gryten bort fra kokeplaten og sette den tilbake når temperaturen er lavere, med andre ord når en regjering som fører en ansvarlig økonomisk politikk har overtatt.

Er du pensjonist og leser dette, er du lurt på en annen mer utspekulert måte. Du har kanskje fått noen hundrelapper mer i pensjonsposen med skattetrylleriene til Jensen. Greit nok, men når en økonomisk ansvarlig regjering overtar og må rydde opp i statsfinansene ved å øke skattene har du fått varig lavere pensjonsbane (det kan bli millioner om du lever lenge) om ikke Rødt og Sv overtar regjeringsmakten og omfordeler til deg som er pensjonist for eksempel fra de aller rikeste.

Det er de som mener at man må gi skattelette fra bunnen, selvsagt for å forsvare og senke eller holde skatten for de aller rikeste, dvs. de på toppen (og de har visst økt med 10 % under dette blå-blå ekspeimentet) konstant. Det høres fint ut, men også det svekker statsfinansene om man ikke tar penger fra andre poster. Noen av dem er så rike at de vil gi borgerlønn (barnetrygd til voksne arbeidsføre mennesker) til de på bunnen. Får man borgerlønn for eksempel via en privat forsikrignsordning som de aller rikeste betaler nærmer man seg et anarko (høyreanarkistisk) kapitalistisk samfunn der den nye adelen har full kontroll over deg. Ny-liberalister, DLF og unge Venstre tilhengere er de som argumenterer hissigst for dette på nettsamfunn som Diskusjon.no (når kjøper Schibsted den søppela? De har visst kjøpt andre nettsteder fra samme eier) der de får boltre seg fritt, endog som moderatorer og administratorer. Samme hop argumenterer også for fri narkotika, noe må du kose deg med om du ikke har jobb, men lever i et Slaraffen land som dagdriver og livsnyter med god nok borgerlønn fra de rikestes monopolkapitalistisek forsikringsordning. Forresten, hvorfor heter dette begrepet som ble funnet opp på 1700 tallet, og finnene eksperimenterer med borgerlønn og ikke borgertrygd? Lønn er noe vi forbinder med arbeide og trygd med overføringer fra andre, vanligvis staten. Det er ikke alle regjeringer som har en finans og samferdselsminister med tryllestav. Med en sentrum Ap regjering kan du bare forvente at skattelette festen stopper opp. Er de modige nok, kan du få en realøkning av pensjonen inntil en ny skattelette regjering gir deg en illusorisk opplevelse av å ha fått varig bedre pensjon med noen hundrelapper i skattelette hvert år.

I Sverige er det fare for at man får en regjering som vil styre landet fra et blå-brunt sirkustelt som må finansieres med lånte penger. De er ikke så heldige som oss som kan trekke på våre barns formue. Vi ligger 10 år etter svenskene pleier man å si, så foreløpig er ikke bruntrøyene inne i manesjen her, men lusker rundt på tribunen. Noen med lysebrune skjorter er kastet ut av manesjen i Norge. I Sverige vil endog noen som kaller seg kristne trylle sammen med de som har solt seg brune denne sommeren. I Norge, særlig på Sørlandet vil andre som også kaller seg kristne f*************** (jeg lærte å ikke banne av min mor og far), bare leke med de FrPerne som befinner seg i manesjen foreløpig. Så *ene antyder ikke gamle erik eller mannen med ljåen, men noes som tar en viss bok bokstavelig og godtar alt Israel gjør. De støttes av en fanatisk småborgerlig avis på Vetlandet hvis redaktør har klippekort i NrKs sendinger på samme måte som Carl Ivar hadde det i sin tid. Det var nok den reklamen som drev FrP over 30 prosent i partiets glansdager.

Denne regjeringen passer bedre på sirkus enn ved Kongens bord. Jeg vil ihvertfall ikke ha en statsminister som ikke kan styre sine ministre. Nå er det bare en FrP statsråd som ikke har gått fra sin stilling. Går hun, noe hun for lengst burde gjort har vi aldri sett maken til gjennomtrekk i en norsk regjering som jeg kan huske. Hvilken tryggehet har det gitt for riket og hvor mye har det kostet å skifte ut justisministre etter ca ett år? Nå må den sittende forklare seg i Stortinget for en omvendt #MeToo kampanje. KrF ungdommer, KrF Sørlendinger og KrF Karmøybuer (som vel var de som fikk kastet Inger Lise Hansen), jeg ønsker dere lykke til på ferden. Glamouren og auraen ved å sitte ved kongens bord kan bli faktum for en kortere periode. Det er ikke alle som kan skilte med tittelen avgått statsråd. Det bør stå med uthevet skrift på Cven fra hvilken regjering det var og hva denne regjeringen gjorde for landet og fremtidige generasjoner.

Hadde det ikke vært for negativ styringsrente i landene rundt oss så hadde dette vært historiens sterkeste inflasjonspolitikk av noen norsk regjering. Mens andre land desperat prøver å produsere inflasjon ved kvantitative lettelser ("trykke penger") så greier vår regjering det med å bruke av formuen og sende regningen til mine barn og barnebarn. Det er nok en grunn til at kronen er så svak, selv med en økende rentedifferense overfor utlandet. Selv om kornen svekkes ved at rentebanen senkes, så blir vi ikke rikerer ved at oljefondet stiger målt i norske kroner. Det kalles pengeillusjon. Kjøpekrafts- og renteparitet er langsiktige relasjoner man ikke skal fikle for mye med. Inflasjon er et monetært fenomen. En økning i pengemengden er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å produsere inflasjon om ikke pengenes omløpshastighet løper løpsk som i en annen oljebasrert økonomi, Venezuela. Der er det økningen i penemengden og dens omløpshastighet som driver hyperinflasjonene. Der er vi ikke og denne regjeringen er historie lenge før det skjer.

Denne regjeringen har greidd det som andre lands regjeringer sliter med å skape (unødig for Norge) inflasjonspress. Retorikken og ordbruken er interessant. Arbeidsminister Anniken Haugli, jeg maler bare fanden på veggen om det er på sin plass og bryr meg ikke om hva dere i populistregjeringen kaller det. Min definisjon på en populistregjering. "En regjering som dekker over fakta ved velvalgte ord" og som prøver å karikere andre ved en ordflom og som ikke har mot nok til å møte til debatt for å forsvare sin ordbruk eller villedning, men i beste fall sender en underordnet politiker ofte, utenfor den utøvende makt.

Jeg avslutter dette avsnittet med å si at Knut Arilds tale var så god, at han i mine øyne er en like god statsministerkandidat som Kjell Mangne i sin tid var. Men skal vi ta temepraturen på den politiske høyrevinden som nå blåser over Norge og den lysebrune som blåser over Europa, ender det vel med at Knut Arild må gå som partileder og Olaug eller han sørlendingen jeg ikke husker navnet på overtar. Han sørlendingen liker visst også Viken godt. Det blir kanskje umulig med Trygve på lag.

Siv Jensen og Ketil Solvik-Olsens siste krampetrekninger.

FrP, godt hjulpet av de ekstreme høyrekreftene hvis nettsteder jeg ikke skal nevne navnet på her er ganske desperate for tiden. Noen av dem har meldt seg inn i KrF for å kuppe valget 2 november 2018. Til stadighet hører vi Siv Jensen beklage seg over hvor lite demokratisk Knut Arild Hareide opptrer. Er det noen som opptrer demokratisk er det han. Hun har åpenbart glemt at han ikke gav samme løfte i 2017 som i 2013. Han lovte ikke å frede det blå-blå eksperimentet etter valget i 2017. Siv Jensen og FrP bør være varsomme med å ytre seg om at andre ikke er demokratiske.

I dagsnytt 18, 15 oktober 2018 prøver Ketil Solvik-Olsen seg nok en gang, forhåpentligvis for siste, denne gang med religion som han har skrevet om i Vg. Ketil Solvik-Olsen mener Frp fremstilles feil av Knut Arild Hareide.

Jeg gidder ikke kommentere din preken Olsen, men kommeneter forhåpentligvis for siste gang at du gir inntrykk av å kunne mer om samfunnsøkonomisk optimalitet enn andre samferdselsministre. Så ovebevisende må du har vært når du med ditt prosjekt, Nye veier, har ovebevist finansministeren og endog sentrale Høyre politikere om at du sparer 30 milliarder ved å bruke 150 millarder. At du og flere i regjeringen bruker det som forsvar for en hyperinflasjonistisk politikk står til stryk. Det vitner om fundamental mangel på forståelse. Hyperinflasjon begynner med skrittgang går over i trav og kan ende i vill galopp om ikke ansvarlige politikere overtar og slutter å bære bensin (rekordstore skatteletter kombinert med rekordstore trekk på statlige bedrifters overskudd og oljefondet) til et bål som allerede brenner godt.

Du har ihvertfall ikke greid å kure Sps Marit Arnstad som jeg antar har minst like god greie på samferdsel som deg. Etter deg og Jensen kommer åpenbart syndfloden, de som må ordne opp i statens hovedbok og drift. Hun sier at det første som skal skrotes når FrP må gå, er FrPs samferdselspolitikk. Om du ikke allerder har lest den korte artikkelen (besvarelsen) gjengitt i Observator fra økonomisk institutt på UIO med tittelen "Optimumsbegrepet i økonomi" skrevet av professor Vidar Christiansen, den gang han var Haavelmos vitenskapelige asstistent, kan jeg anbefale den på det varmeste. Du greier ikke å lure meg på at du vet mer om dette enn andre politikere med samme embetsverk, hvor flere er utdannet på økonomisk institutt på UIO.

Det er vel første gang i norgeshistorien at en statsråd gjør det til et hovedpoeng i den økonomiske poltikken at man ved å effktivisere skal kunne bruke mer penger, absolutt og relativt, enn noen annen regjering i historien. Det betenkelige er at finansminister og regjeringen har kjøpt argumentet. Andre som effektivserer statlig og offentlig drift, avbyråkratiserer og flytter mindre papir ser det som en naturlig del av arbeidet som statsråd.

La oss få noen uavhengige doktoravhandlinger på hvor mye mer effektiv statlig og offentlig drift ble under blå-blått styre enn det som kunne forventes, i perioden fra 2013 til regjeringens avgang, av enhver annen norsk regjering. La oss også få noen uavhengige doktoravhandlinger på hvor mye statsfinansene er svekket i samme periode ved å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. La oss til slutt få noen uavhengige doktoravhandlinger på hvor stor del av regningen for denne populistiske politikken som sendes til våre barn og barnebarn. Jeg minnes en setning fra en eviggrønn klassiker i finans da noen begynte å blande religion og politikk. "He said, the only thing that did not lie was mathamtics, simply because it could not". Artikkelen i Vg har jeg ikke lest, men prekenen i Dagsnytt 18 kunne du spart deg Olsen. Iskald kalkulert politikk ved å øke forskjellene i Norge og skape polarisering unde slagord om politikk for folk flest og bruk av religiøse slagord og symboler er inntrykket forfatteren av denne korte artikkelen sitter igjen med.

Kan vi lære noe av den svenske valgkampen?

Jeg lyttet mye til sendingene på svensk og norsk Tv under den svenske valgkampen (se den semantiske lenkesamlingen til slutt). Jeg merket at Stefan Löfven ikke snakket om skatt uten at det var temaet. Imidlertid sa han konsekvent når noen av de borgerlige partiene lanserte nye offentlige tjenester og tiltak. Det har dere ikke råd til med milliarder i skattelette. Sjelden eller aldri opplever jeg at norske politikere setter skattelette i sammenheng med offentlige tjenester og infrastrukturutbygging. Der var tidligere statsminister og samfunnsøkonom Jens Stoltenberg mye mer konsekvent. Da det var snakk om milliardinvesteringer i norsk helsevesen og eldreomsorg, sa han Jeg har aldri hørt noen politiker som er mot bedre helsevesen og eldreomsorg, men jeg vet om noen politikere som vil mangle penger til det de lover. Jeg har selv følt på kroppen at norsk helsevesen ikke er blitt bedre med blå-blått styre. Jeg har nå snart ventet på operasjon for grå stær i ett år. Den private øyenklinikken glemte å bestille time på Moss Sykehus. Nå har jeg siden det er fritt sykehusvalg valgt universitetsklinikken i Oslo, og der må jeg stå ca et halvt år på venteliste (januar / februar 2019). Da har det gått 1 1/2 år for å bli operert for det som skal være en enkel operasjon gjort på ca 1/2 time. Noen har sagt at det skal skinne av norsk helsevesen. Jeg opplever det like grått som min stær og snart er det vel svart som stæren med gnålet om å redusere antall papirflyttere og avbyråkratisering. Faktum er at det har vært bevisst eller ubevisst borgerlig politikk og svekke (sultefore) offentlig helsevesen så sterkt at deres rop om et sterkere privat når frem. Mine private observasjoner gjør at jeg personlig er mindre imponert av det private enn av det offentlige helsevesen. De gjorde ikke bare en feil etter at feilen var oppdaget, men en til.

Jeg har ofte tenkt at jeg skulle starte et nytt liberalt (personlig liker jeg ikke alt overformynderriet i AP) sosialdemokratisk parti i sentrum av norsk politikk med et løfte om å øke skattene med 100 milliarder over neste 4 årsperiode. De 50 første skulle gå til helsevesenet med laserblikk på lønninger og administrasjon (man kan bruke bilag og Excel regnerark til det). Av de resterende 50 milliardene skulle 25 gått til bedre eldreomsorg med laserblikk på lønninger og administrasjon (man kan bruke bilag og Excel regnerark til det). De resterende 25 kunne gått til la oss kalle det "nye skoler og universiteter". Med navn som nytt helsevesen, ny eldreomsorg og nye skoler kunne jegogså prøvd å trylle som avgått samferdselsmionister og spart 30 milliarder ved å bruke 100. Som elev at Nobelprisvinner i økonomi Trygve Haavelmo, burde det være mulig å gjøre ting bedre enn USA utdannede Olsen og dermed spare 30 milliarder ved å bruke 100. De 30 milliardene kunne for eksempel blitt brukt til nye nye veier. Hadde det da holdt med 100 milliarder, eller måtte jeg bruke 130 milliarder Mari Holm Lønseth? Som jurist og mulig regeringingpartner sammen med Krf vet du vel at man ikke skal bryte de 10 bud? Som samfunnsøkonomer vet vi at dersom man bruker for mye penger på et prosjekt, er man ikke optimalt tilpasset. Høyre og FrP, påvis og dokumenter at man tidligere ikke har hatt en optimal tilpasning i offentlig sektor (hva med utbyggingen på Stortinget, som endte med stortingspresidentens avgang) og spesielt i veiutbygging, men at dere har det.

Et slikt liberalt sosialdemkratisk parti hadde nok av den småborgerlige presse med Oslo Dagblad i spissen og den monopolkapitalistiske, med Aftenposten og Vg (les "søppelaftenposten") i spissen blitt lansert som et parti til venstre for Rødt. Eller ville Klassekampen støtte et slikt forslag? Hva med den lillablå Dagsavisen? Øverst oppe på denne siden er der en "ticker" lenke til UIOs side som forklarer Haavelmoteoremet:

Hvis myndighetene øker skatter og offentlige kjøp av varer og tjenester like mye, slik at de balanserer det offentlige budsjettet, vil den samlede etterspørselen i økonomien øke. Dette resultatet kalles gjerne for Haavelmos teorem

Det kan også forklares på en annen måte, et stort budsjett er mer ekspansivt enn et mindre under forutsetning av at begge er optimalt tilpasset. Størrelsen på budsjettet betyr dermed noe for hvor sterk veksten vil bli om der er ledig kapasitet i samfunnet. Nær kapsitetsgrensen kan en for sterk økning i budsjettet og oljepengebruken føre til inflasjon, noe disse dagers særnorske heving av styringsrenten kan tyde på, er et faktum. Den er særnorsk siden Den svenske Riksbanken på sitt septembermøte 2018 holdt  reporenten uendret på minus 0,5 prosent og de fleste sentralbankers styringsrenter i Eurosonen er negative. Har norsk økonomisk politikk blitt for ekspansiv med titalls milliarder i skattelette til de rikeste og derav større trekk på oljefondet enn nødvendig?  Forutsatt uendret trekk på oljefondet, og at skatter og utgifter reduseres med samme beløp, som innebærer en balansert budsjettreduksjon, er det isolert sett kontraktivt. En balansert budsjettreduksjon gir med andre ord et negativt bidrag til den økonomiske veksten. Forstår dine akademikere i Finansdepartementet det Finansminister Siv Jensen? Den sosialdemokratiske svenske statsministeren har åpenbart fortstått det siden han alltid setter offentlige utgifter og inntekter i sammenheng.

Tybring Gjedde, Jon Engen-Helgheim (#HeToo?), Ulf Isak Leirstein og SD.

Jeg merket også at i Sverige vil ingen andre politiske partier støtte seg til Sverigedemokratene eller regjere sammen med dem. Under valgkampen noterte jeg at i et intervju med Christian Tybring Gjedde, Jon Engen-Helgheim (#HeToo?) og Ulf Isak Leirstein på norsk Tv2 at de godt kunne tenke seg å invitere Sverigedemokratene (SD) til FrPs landsmøte. Jon Engen-Helgheim med tilknytning til Brunstad Christian Church (BCC) eller Smiths venner, brukes mer og mer som regjeringens og FrPs talsmann i saker om flyktninger og innvandring. Hans og FrPs siste utspill er at de vil gi syrere 20 000 i lommepenger og sende dem tilbake til et krigsherjet Syria der krigen fortsatt herjer. Er det den nestekjærligheten han lærte i Smiths venner? Siden dette er en artikkel om offentlig pengebruk, så må det påpekes at det også kan være sløsing med skattebetalernes penger. Innvandrerer som er godt integrert, jobber og betaler sin skatt er en ressurs og ikke en utgift. Norge hadde stoppet opp uten den jobben innvandrere og flyktningers som integreres gjør. Der er ikke Sverige tilstander i Norge sier Venstres Abid Raja i debatt med Sylvi Listhaug. Jeg er mer redd for Lishaug tilstander enn svenske tilstander fortsatte han. Morsomt med en en regjering hvis stortingsrepresentanter går rett i strupen på hverandre. Professoren som holdt et 200 minutter langt foredrag om facisme, er nok mer enig med Raja enn Listhaug. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å se mennesker som appellerer til lavere innstinkter i mennesket sitte ved Kongens bord i Norge. Det fikk jeg altså. Nå skiftes de ut i en fart vi sjelden opplever og fri oss fra å se noen av dem igjen som statsråder. Et større problem er at personer i det vi en gang kalte verdikonservative Høyre blir mer og mer lik de de sitter i regjering med. Det gir meg frysninger nedover ryggen at FrP blir mer og mer lik Sverigedemokratene og vil ta dem inn i varmen ved å invetere dem til FrPs framtidige landsmøter. Til orientering, DinNettAvis.no og Bvisa.no er minst like objektive og nøytrale som de store borgerlige Osloavisene. I motsetning til dem bruker vi journalistikk kombinert med fag.

I Sverige snakkes det også om et mulig regjeringssamarbeide mellom Moderaterna (M), Kristendemokratene (KD) og SD om der ikke blir en løsning på regjeringskabalen. Der er et solid borgerlig flertall og M, KD og SD ville hatt mange nok mandater bak seg til å få en ny regjering på bena i Sverige. Centerpartiet (C) og Liberalerna (L) har sagt de aldri vil støtte en regjering med SD på samme måte som Lars Sponheim gav en skriftelig garanti på at Venstre aldri skulle gå i regjering med FrP. Vi har sett hvordan det gikk i Norge. Svenske medier mener åpenbart at M og KD er mest positive til dette. Selv om svensknorske (norsk far og svensk mor med dobbelt statsborgerskap ) Ebba Busch Thor som ser seg selv som både svensk og norsk tok sterk avstand fra SD i valgkampen mener svenske medier åpenbart at det er mulig med en allianse mellom M, KD og SD om ikke C og L skifter side, noe de antageligvis ikke gjør. Jeg merket også at svenske politikere gikk rett i strupen på SDs Jimmie Åkesson da han prøvde å gjøre flere debatter om til en debatt om flyktninger og innvandring. Du prøver å gjøre all politikk om til en debatt om innvandring og flyktninger var den kontante replikken han ble avfeid med. Det samme ser vi i Norge med FrP, men de blir sjelden konfrontert og avvist på samme måte som i Sverige. Hvorfor overser man ikke FrP når de babler om dette? Hvorfor tar man ikke et grundig oppgjør de få gangene det trengs, om flyktningekonvensjonen, at det ikke er forbudt å søke asyl i et annet land, at asylinstituttet bør styrkes, om kristen nestekjærlighet og med FrPs retorikk som ble nevnt i denne maratonsendingen om facisme der det ble plass til noen ord om Listhaug sin retorikk på slutten av sendingen. Professoren mener det samme som jeg har ment lenge, at med sine utsagn, baner Listhaug og Sverigedemokratene og de som står enda lenger til høyre rom for å normalisere det som første gang det sies er provoserende, diskriminerende eller endog rasistisk. Når retorikken først er brukt og ordene uttalt, blir det ikke så provoserende å høre dem n-te gang. Den politiske retorikken flyttes til høyre, (det professoren kaller av og på).

Vi ser også at det er mulig at KD, som KrF kaller sitt søsterparti i Sverige kan tenke seg å gå i regjering med et parti med en nazistisk fortid og der ny-nazister stadig blir avslørt i partiet. Hva opplever vi omtrent samtidig i Norge? Vi opplever at KrF nesten rives i to mellom den eldre garde som vil åpne for et samarbeide med Ap og den yngre som vil gå i regjering med FrP. Dersom KrF faller under sperregrensen ved neste stortingsvalg, er det mest sannynlig fordi partiet rives i to biter (for eksempel ved kommende kommunevalg) som Venstre i 1972 da en del brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet (DLF) som i dag lever et liv i dødsskyggens dal.

Kanskje er en av de viktigste konklusjonene man kan trekke av det svenske valget at kategoriske utsagn er dumt i politikken, like dumt som Torbjørn Jaglands famøse utsagn om at han ikke ville danne regjering om Ap fikk mindre enn 36.9 prosent oppslutning. Nå leser vi på svenske nettsteder at det ikke blir en ny regjering i Sverige uten at minst ett parti bryter løftet de gav til sine velgere. Går M i regjering med KD, støttet av SD, C og L eller C og L går over til den rødgrønne blokken, for å få dannet en regjering, har noen brutt sine løfter. Det er vanskelig å se hvordan man skal få dannet en stabil ny regjering i Sverige uten at noen bryter de løftene de gav sine velgere eller at det skrives ut nyvalg som få vil ha. Under valgkampen merket jeg meg et svært interessant utsagn av KDs leder svensk / norske Ebba Busch Thor som nok er mye mer høyrevridd enn ledelsen i KrF. Som norsk kvinne, siden hun har norsk statsborgerskap, skriver jeg kommentaren her som jeg mener var om det svenske demokratiet: "... så endog du kunne bli statsminister. Det var et utsagn om Stefan Löfven som statsminister. Personlig, som samfunnsøkonom og som denne artikkelen viser, ser jeg på Stefan Löfven som en mye mer seriøs og ansvarlig statsminister enn det andre alternativet som er Ms kandidat. Han og SD vil føre samme økonomiske politikk med skatteletter og Ebba Bush Thors storsatsning på svensk helsevesen etter mønster av det norske. Forskjellen er at det vil kunne føre til en ny nedgang i Sverige, siden de ikke har et oljefond å trekke på som norge. Alternativet er da å finansiere skatteletter og økte utgifter med å låne i utlandet.

Ms kandidat og Ebba Busch Thor kan endog sies å komme opp med et udemokratisk alternativ. Forutsetning: Ingen samarbeider med eller støttes av SD. Da har alliansen ett mandat mindre enn den rødgrønne blokken, og ren folkeskoleregning sier at den største blokken danner regjering med blokkoverskridende samarbeide for å isloere SD slik 83 prosent av de svenske velgerne ville ha det. Jeg er helt enig med Stefan Löfven som sier at det ville bli absurd og udemokratisk om S skulle støtte en allianseregjering uansett om den hadde ferre mandater bak seg i Riksdagen enn de rødgrønne. Lærepenge for norske politikere. Vær varsomme med kategoriske utsagn og absolutter i politikken. Det kan vanskeliggjøre og utsette en regjeringsdannelse unødig lenge.

Jeg skal før spise mine sko før jeg går i regjering med S sa Cs leder før valget. Ja, da får du spise dine sko unge dame. Jeg kan anbefale at du spiser dem sammen med Jenny Lind melon (sitat fra Runåbergs fröer).

Jenny Lind

Urspungligen från Armenien, men förbättrad och namngiven i USA kring 1850. Näktergalen från Sverige, Jenny Lind, som var mycket populär i USA, fick ge namn åt denna unika melon med sitt saftiga limegröna kött, så sött och aromatiskt att du vill sjunga. Frukten är ganska liten, kring 0,5 kg, kraftigt nätad och har en turban vid blomändan.

som jeg høstet i dag. Det er den beste av de 11 melontypene jeg har høstet i år, faktisk en del bedre enn American Golden Honeymoon melon som er den nestbeste fra årets avling.

#SheToo? - KD kan tenke seg en regjering som støttes av SD.

I følge Svt2, i direkte intervju klokken 14.43 med visestatsministeren fra Miljøpartiet. Der kom det jeg har tenkt lenge. Forundrer meg ikke når man har observert norsk / svenske Ebba Busch Thor: Jeg skriver her om henne som norsk kvinne og ikke svensk. Så langt har alt vært kjent. Nå går vi inn i ukjent farvann. Jimmie Åkesson har fungert som dørmatte hittil, men nå er hans favorittblokk M + KD (+ eller støttet av SD) i ferd med å utkrystallisere seg sier Tv-kommentatoren. Spennede og se hva som skjer. Stoler ikke på partier med kristen i navnet lenger. Min sønn som kunne vært på Utøyya om terroristen og barnemorderen hadde vært der to år tidligere mener at kristlige partier bør forsvinne. Han ser gjerne KrF under sperregrensen. Muligens vet han som tidligere AUF medlem mer enn meg. Jeg vil før se FrP under sperregrensen enn KrF. Vi trenger KrF i dette sorteringssamfunnet. De var også etter min vurdering klarest i Acer avstemningen.

Nå intervjues Ebba Busch Thor. Hun sier at det hele tiden har vært KDs holdning å kunne regjere med støtte av SD (#SheToo?). Vi blir ikke lamslått av SDs eksistens. Nok en norsk kjerring i rasistisk forkledning? Knut Arild, hva sier du nå om ditt søsterparti KD i Sverige?

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Noen aktuelle temaer fra Arendalsuka.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 16 august 2018. Sist oppdatert 26 oktober 2018

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Frykten for robotisering og automatisering.

Vi begynner med robotisering og automatiseringsfrykten som ble tatt opp til slutt i debatten den 14 august 2018. Mange ser den økte bruken av roboter, automatisering og kunstig intelligens som en utfordring. Spør deg selv og andre? Hva kan ikke automatiseres, robotiseres og løses ved hjelp av kunstig intelligens?

I debatten ble det nevnt at advokattjenester ikke så lett kan automatiseres. Veldig få akademikere frykter kunstig intelligens mer enn advokater og jurister. De som hevder at de ikke gjør det har ikke fulgt med i timen, Det er kanskje lettere å erstatte en dommer enn en advokat med kunstig intelligens, særlig i mange saker i USA, der man før dom avsises haker av på ulike valg. Kunstig intelligens er da også brukt til å avsi dommer i USA. Kunstig intelligens er noe langt mer enn en løgndetektor.

Ved hjelp av såkalte smarte kontrakter og blokkjeden er det mulig om ikke å erstatte advokatens arbeide så ihvertfall effektivisere det betraktelig. Les gjerne den rykende ferske artikkelen om blokkjedens fase 2 i computerworld som du finner i den semantiske lenkesamlingen. Der er også blokkjeden nærmere forklart. Langt mer om dette aktuelle temaet finner du på RobotSkolen.no. Kunstig intelligens kan få barn, siden kunstig intelligens er kode og kode kan produsere ny kode. Kunstig intelligens kan lære kunstig intelligens og såkalt neuro evolusjon drøfter dette samt supertintelligens, kunstig intelligens som er så smart at mennesker ikke vil kunne forstå det superintelligens forstår.

Blokkjeden bygger på en desentralisert teknologi (distribuert hovedbok) og man snakker om den desentraliserte organisasjon, bedrift og samfunnsøkonomi. Der er allerede søkemotorerer som bygger på blokkjeden og et desentralisert konsept og blokkjeden ser ut til stadig å finne nye anvendelsesområder. Fremtidens bank, forsirkingsselskap, revisjons og regnskapsfirma vil mest sannysnlig bruke denne teknologien i en eller annen form. Flere og flere moderne banker ser da også mer og mer ut som et it selskap enn som en tradisjonell bank.

Borgerlønn og skatt på robotarbeide og idioti.

Borgerlønn er ingen lønn, men en trygd siden det er en overføring fra statskassen. Så et riktigere navn er borgertrygd. Det er ingen ny oppfinnelse og dateres tilbake til 1796. Krypto og anarko anarkister og ultraliberalister, alle politikere på ytterste høyre fløy støtter som regel borgertrygd. Det passer som hånd i hanske i et robotdrevet samfunn og et samfunn der monopolkapitaliser kan boltre seg fritt. Det passer i et samfunn der kløftene mellom rik og fattig stadig øker og der det gis skattelette til monopolkapitalister med milliarder i formue. De verste av dem er gigantiske fabrikkdrevne trålere som med sine bunntråler ødelegger korallrev og etteralter seg en underjordisk ørken du aldri ser. Det kan være et mye større problem enn at regnskogen hogges og at plast hoper seg opp i verdenshavene. Med vår blå-blå regjering har noen av dem endog fått redusert sin formuesskatt. De skulle fått økt skatt for å ødelegge din og min felles formue, de ressurser som finnes i vår økonomiske sone og i verdenshavene. Når dette blir en sak på den politiske agenda kan det være for sent. Sahara utvider seg stadig. Om ikke noe gjøres for å stoppe ørkenspredningen, vil mer og mer av Afrikas areale bli ufruktbart. Hva skjer på de unike korallrevene i Atlanterhavet som vi ikke ser? Er de som gjør dette kriminelle, eller er det myndighetenes ansvar å stoppe dem?

Det er lov å argumentere mot tyngdekraften, men om det er lurt er en annen sak. Mest sannsynlig vil ingen høre på deg. Samfunnsøkonomer har i alle år argumentert for bompenger som en finansieringskilde til prosjekter som ellers aldri ville sett dagens lys. De argumenterer også for at brukerne av veiene skal betale og ikke en pensjonist som sitter på gamlehjem via sin skatteseddel. I det denne artikkelen skrives opplever vi store demonstrasjoner mot bompenger på Sørvestlandet, der befolkningen har størst kjøpekraft til å betale. FrP politikere er aktive, så aktive at lokalpolitikere på Sørvestlandet må ha politibeskyttelse. Det koster penger og det koster penger når infrastruktur blokkeres og køer skapes. Det naturlige er å legge en felles skatt (kall det gjerne idiotiskatten) på befolkningen som demonstrerer. Denne skatten må være så hard at det svir mer på pungen enn de bompengene befolkningen prøver å ungå. Selv om man lever på bommen fra Sørlandet og nedover Sørvestlandet ser andre i landet med undring på disse FrP og Høyre dominerte fylkene. Medlemmer av de partiene vet det meste om markedsføring. Når FrP på siste måling fikk en oppslutning på 12.7 %, må man ty til desperate midler. De som okkuperer gatene, okkuperer parlamentet er et slagord man forbinder med høyreekstremister. Har FrP og de blå blå i Høyre nå adoptert dette slagordet? Det er ganske ironisk når lokale politikere går i tog mot sin egen regjering. Det er ganske ironisk når vår finans-, jusits- og samferdselsminister i møte med tyngdekraften antagelig har anbefalt politibeskyttelse for politikere på Sør Vestlandet. Lenge leve demokratiet. Død over politisk motivert idioti. Skatt dem til taushet og la tyngdeloven også oppleves på fremtidige partibarometre. Fallet fra 18 % for noen måneder siden til 12.7 % er et faktum. Måtte tendensen fortsette til null.

Skatt er et hett tema i disse tider. Noen av de største skattsnyterne er noen gigantiske monopolkapitalister. Vi snakker ikke om den lille norske som du kan lese om nedenfor. De tjener milliarder uten å betale skatt. Det ser ikke ut til at der er annen måte å stoppe dem på enn slik kineserne behandler firmaer de ikke liker. Der sitter sikkert tusener i Kina og følger med på internasjonale sendinger. Straks der kommer noe man ikke liker går skjermene i Kina i svart. Vi snakker ikke om å sensurere innhold fra firmaer som betaler sin skatt og opererer innenfor loven der de tjener opp sine inntekter. Dersom deres operasjoner uten tilstedeværelse av fysisk virksomhet over en viss størrelse er lovlig, må man lage lover som er tilpasset dagens digitale cyberverden. Det vil ikke være så vanskelig å benytte roboter og kunstig intelligens til overvåke deres globale aktivitet å innføre straffeskatt og tilleggsskatt eller blokkere dem om de ikke betaler kildeskatt innenfor de ip-soner der pengene tjenes opp. Skattesnyteri er kriminelt.

I morgen, lørdag skal antagelig verdens største YouTube begivenhet finne sted, en boksekamp mellom to kjente YouTubere. Begivenheten vil som forventet streames over YouTube og en billett vil koste mellom USD 7.5 og 10. Vil der betales skatt av de milliardinntektene som tjenes opp og i tilfelle til hvem? Hva nå lille mann og kvinne? Hva nå norske politikere som trenger politibeskyttelse mot egne velgere for aksjoner startet på plattformer som ikke betaler skatt til Norge? Skal man le eller gråte? Det sies jo at det er av sine egne man skal ha det.

MDG Klimaendringer er en sikkerhetstrussel.

Hva skjer om vi år etter år får en ekstremsommer som i år? Hva skjer med vår matsikkerhet og norsk landbruk? Er MDG eller Sp best egnet til å ha en god strategi på dette? I fjor fikk jeg selv ikke til å dyrke meloner på friland i Østfold. men i år lyktes jeg med flere sorter. Er det en mulig strategi for bonden å dyrke flere plantesorter enn de som dyrkes i dag? Er det lønnsomt å ha flere ben å stå på, eller vil kostnadene overstigen nytten?

Der er en sammenheng mellom robotisering og norsk landbruk. Bonden kan mer og mer erstatte menneskelig arbeidskraft med kunstig intelligens og roboter. Det senker kostnadene i landbruket. Lenge har man hatt vanningsroboter. Mitt eget timer innstilte vekstlys er en enkel form for robot som slår av og på lyset på gitte tidspunkter. Men det er vel ikke det vi tenker på når vi tenker på roboter i landbruket. Kanskje tenker vi på roboter som erstatter de utenlandsek jordbærplukkerne og roboter som luker i bondens åker. Personlig har jeg som har planter som hobby opplevd to ekstremsomre på rad. I fjor regnet sommeren bort og tradisjonelle norkse planter stortrivdes. Bondens korn ble det for vått for i fjor. I år ble det for tørt og noen bønder hevder at de bare har 20 % av normal avling. Kålene jeg dyrket i år fikk ikke lov til å utvikle seg. De ble mat for kålsommerfuglens larver. Kålplantene ble ikke sprøytet like så lite som de fleste bønder ikke vannet sine avlinger. Da blir det uår og dårlig produksjon. Uansett, ser vi at den sittende regjerninge gir milliarder i skatteltte til de rikeste, men bevilger lite til de som skal ivareta vår matsikkerhet, i kriser og uår.

Valget i Sverige september 2018 | Miljø og grønn politikk.

Nettsider om miljø.

Litteratur | Grønn økonomi.

Fremtidens mediepolitikk | En statskapitalist møter en monopolkapitalist til diskusjon.

Er NrK en trussel som får lisenspenger en trussel mot det norske mediemangfoldet fordi NrK gir bort innhold der andre mediehus må ta seg gått betalt? Noen mener det dypest sett er en diskusjon om det norske demokratiet. Ole Trop spesial ble ikke så veldig spesiell bortsett fra at han irettesatte vår kulturminister som ville politiserer medias håndtering av en avgått furten fiskeriminister. Og takk for det Ole. Fint at du holder lederen for partiet som lefler med borgerlønn ("barnetrygd til voksne friske mennesker") i ørene.

Kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen sier at NrK har en ambisjon satt av det norske stortinget, å styrke norsk demokrati, kultur og språk. Konsernleder i Schibsted Rolv Erik Ryssdal har skrevet en kronikk om medienfold der han ber politikerne om å gripe inn mot redaksjonelle prosesser i NrK i den forstand at politikerne skal bestemme de plattformene NrK skal tilby sin journalistikk på. Er ikke det er rart demokratisk grep i Norge i dag å be politikerne bestemme dette? Takk og pris at du treffer spikeren på holdet Ole Trop, både i samtale med konsernsjefen i Schibsted og kulturministeren.

Den virkelig store trusselen for mindre aviser og medihus, konkurransen for digitale plattformer som Google og FaceBook, ble bare nevnt i bisetninger. Når, naboen min, en pensjonist, sier at han er irritert over disse gigantene (også tilnærmet monopolister på sitt felt) som tjener inntekter i Norge, men ikke betaler skatt, får vi håpe at dette blir grundig behandlet av NrK (gjerne Torp) og det norske storting ved en senere anledning. Hva hadde skjedd om Ole Torp eller jeg hadde unnlatt å betale skatt?

Blindsoner for politikere og redaktører?

Så lenge man har en la det skure politikk overfor internasjonale giganter (monopolkapitalister), forsvinner milliarder av skattekroner til utlandet. Norske myndigheter må da kunne gjøre mer når det gjelder å kreve inn kildeskatt på inntekter tjent i Norge. Det som ikke ble nevnt i intervjuet eller skrevet her befinner seg kanskje i en bekvem blindsone eller er det noen som sover i timen? Kulturministeren fant heldigvis liten støtte for sin omsorg for den avgåtte fiskeriministeren hos Ole Torp.

Ryssdals kronikk ligger nok bak en solid betalingsbrannmur (blindsone om du vil) og den har ikke jeg tenkt å kjøpe meg inn til. Blindsonene blir større og større og man skal kanskje være mer bekymret for det det ikke skrives om enn det det skrives om. NrK er ihvertfall ikke verstingen på dette, men de søtter visst stilltiende en kjendis som kaster god matfisk (jfr neste artikkel). Dette var en stemme fra Kambrium Silur som ihvertfall setter pris på brosmen, men det er en dypvannsfisk og ikke brasme som oppholder seg på grunt vann i grumsete ferskvann.

På slutten av denne mediediskusjonen prater kulturminsiteren om algoritmer. Jeg er svært usikker på hennes.

Semantiske lenker.

Litteratur | Noen relevante bøker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Når man ikke har greie på fisk, kastes den beste torskefisken!

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 26 juli 2018. Sist oppdatert 26 juli 2018

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Sommeråpent fra Nyksund.

Det er nesten tragisk at slik informasjon kommer fra vår statskanal. Brosma, den kaster vi sier Else Kåss Furuseth uten motforestillinger. Brosma som jeg kaller en kort lange regnes av noen som den beste torskefisken. Jeg har opplevd nordlendinger som også kaster fisken fordi innvallen tyeter ut av munnen når fisken kommer til overflaten. Det er ikke uvanlig når fisk dras opp fra dypet. Brosma lever fra 50 til 500 meter dyp og er egentlig på grunna om du får den på 50 meter dyp. Etter min mening er brosme, som for all del ikke må forveksles med brasme som lever i ferskvann, en av de beste hvitfiskene. Brasme hadde jeg også kastet uti vannet om man ikke har en bedre fisk som for eksempel abbor og gjedde.

Brosme steker man lettesst ved å sløye den og skjære kotletter på tvers av fisken, 1 cm eller tykkere. Jeg ruller skivene i en blanding av maismel (som ikke må forveksles med maisenna - fåes i innvandrerbutikker), hviløkskrydder, salt og pepper. Jeg gav oppskriften til noen nordlendinger mer presist fra Vesterålen, som sa det smakte utmerket selv om de rullet den i maisenna før de grillet den på utegrill. Før hadde de kastet brosma. Lettsaltet kokt brosme er også en enkel favorittrett.

Urten over alle urter til fisk er dill, men prøv også med Mexikansk korriander (Pipiche) eller humle trekkpapiret Isop også kalt nordisk korriander. Den vosker som ugress i min hage. Jeg har også erfaring med at brosme ofte smaker best etter et par døgn i dypfryseren. Muligens gjør det kjøttet mørere. Da baker jeg den i ovenen med reker, fløte, løk og dill.

Er brosme den nye skittfisken?

Jeg minnes mine barneår hos min bestemor som bodde på en holme nord for Haugesund. Hennes sønn, min onkel, levde av fiske. For 60 år siden lå skittfisk av breiflabb, steinbit og havål strødd utover brygga. Den gang skulle jeg visst det jeg vet i dag. Breiflabb er i dag min favorittfisk om den er tilberedt på riktig måte og ikke smaker skosåle. Jeg hadde tatt fisken med til min mor og bedt henne steke eller ovnsbake den.

Hvor ble det av flyndreloddet?

Jeg minnes ungdommsårene i havet utenfor Haugesund. Der kunne man ta med en 50 kg sekk når man dykket å fylle den opp med krabbe, rødspette og annen flyndre. Flyndrene stakk vi med kniv. Det var nesten som å plukke sopp i skogen. Jeg minnes også at vi spiddet sandflyndre med flyndrelodd

Flyndrelodd

Kilde: miljolare

Vi gled båten sakte over sandbunnen og speidet etter flyndre. Som regel var de ikke vanskelige å få øye på selv om de kamuflerer seg godt. Lodde ble lirket på plass like bak hodet og deretter slapp man snoren som loddet hang i. Det var sjelden man bommet om ting ble gjort riktig. Flyndreloddet ovenfor er mer strømlinjeformet enn piggloddet på neste bilde. Flyndreloddet skal være et metallhylster, gjerne torpedo eller dråpeformet fylt med bly og to pigger med mottaker litt skråstilt fra hverandre i enden.

Pigglodd brukes til å spidde fisk som ligger i ro på bunnen

Kilde: Europeana.eu

Kombineres disse redskapene som ikke er forbudte så vidt jeg vet med vannkikkert, kan man greie å fange flyndre som er svært vanskelig å få på sluk, men lettere med agnsnøre.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Dømmes av likemenn eller av roboter?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 4 februar 2018. Sist oppdatert 4 februar 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Langt mer enn løgndetektorer.

Jurister har lenge hatt løgndetektorer som hjelpemiddel uten at de ser ut til å brukes ofte i rettssalen. Vi skal dømmes av likemenn og ikke av roboter har vært et sentralt prinsipp i norsk rett til nå. Det gjelder seærlig i lagmannsretten der en del av dommerne er våre likemenn og kvinner.

Etter 130 år sendes den norske juryen hjem. Skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker skal ikke lenger avgjøres av ti lekfolk. Vi kan kjenne gufset fra embetsmannsstaten, skriver John O. Egeland.
i en kommentar på dagbladet. Blir de neste som må sendes hjem embetsmennene?

Dømt av Roboter / Kunstig intelligens.

Forestill deg at du noen år fra nå er i en rettssak og blir dømt til fengselsstraff, men ingen kan forklare deg hvorfor. Det eneste svaret du får er at en kunstig intelligens, som er et avansert dataprogram, har foretatt avgjørelsen basert på din profil og historikk.

Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten.

Kilde NrK

Du kan altså dømmes på bakgrunn av din profil (for eksempel på nettet) og det øker rettsikkerheten. Det har lenge vært kjent at søkemotorer vet mer om deg enn du selv. Ihvertfall husker den bedre enn deg hva du har skrevet på ulike nettsteder og hvordan du har oppført deg på nettet. Hei Kjell, er det deg popper det opp på et nettsted du ikke har besøkt tidligere. Du legger igjen langt flere spor på nettet enn du aner og ditt sørfemønster og superkakene du legger igjen er til salgs. Så godt identifiserer programvare og ikke minst kunstig intelligens deg, at teknologioptimistene eller skal vi si pessimistene, havder at du i fremtiden ikke trenger passord for å logge inn på et nettsted.

Et altfor ekstremt eksempel vil du tenke, men faktum er at kunstig intelligens brukes allerede i dag av enkelte lokale domstoler i USA i følge NrK artikkelen lenket til ovenfor med ankertekst Kilde NrK.

I følge dagsrevyen 3 februar 2018, vil kunstig intelligens om noen år kunne betrakte oss som vi i dag betrakter apekatter. Man trenger ikke å tenke på å lære en gorilla astrofysikk. Den vil ikke har mulighet til å forstå det. På samme måte vil for eksempel kunstig intelligens brukt på stordata kunne finne ut om du har en skjult agende, i politikk (jfr nedenfor) og på andre felter. Langt mer om dette på RobotSkolen.no

Konklusjon: De som har en skjult agenda må være svært varsomme med hva de legger igjen av spor så vel på nettet som i diskusjon med andre.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Flytter om på stolene på dekket på Titanic?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 31 januar 2018. Sist oppdatert 23 mars 2018 med nye semantiske lenker.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Noen nye stoler på dekket, men stort sett omrokkering.

Vi har fått en ny regjering med omrokkering av en del ministerposter. Det lille høyrepartiet Venstre, har gått inn i den blå-blå regjeringen og påstår med det at den er blitt blå-grønn. På noen områder er den nok blitt enda blåere, siden der ikke finnes et mer fagforeningsfiendltig parti enn Venstre. Mest gir den nye regjeringen inntrykk av å flytte om på stolene på dekket på Titanic. Skuta flyter så lenge KrF vil. Provoseres KrF for mye, trekker nok Hareide ut bunnproppen. Dette blir en spennende balansegang for det lille høyreparitet Venstre som i noen saker er mørkeblå, det markedsliberalistiske partiet FrP og det tidligere konservative partiet Høyre. Det er tre partier som får frem det verste i hverandre påpeker noen kommentarer. Blir dette en handlekraftig regjering, eller et forretningsministerium som må åle seg fra sak til sak? Greier skuta, med KrFs velsignelse å holde seg flytende til valget i 2021? Er spennet innad i regjeringen så stor at den allerede har begynt å synke?

Milliarder i skattlette som ikke følges opp med tilsvarende utgiftskutt er ekspansive. Det ser vi i USA, der budsjettunderskuddet øker i en periode der ledigheten er lav. Det motsatte pleier å være tilfellet. Man bremser i utforbakke og gir gass i oppoverbakke. Trumps pakke på minst 1,5 billioner doller til infrastukurinvesteringer, herunder byggingen av muren mot Mexico kan bli et av tidenes største keynesianske eksperimenter (der man gjør det motsatte av det man bør gjøre i gode tider). Trump låner penger for å finansiere skattekuttene og sender dermed regningen til fremtidige regjeringer og generasjoner. Det er vanlig når republikanske regjeringer styrer USA, men ikke i det omfang vi nå ser. Ligger det en ny (denne gang offentlig) gjeldskrise som er større enn den verden opplevde i 2008 foran oss? Forbered dere på økt inflasjon og rentehvninger i USA. Ekspansiv økonomisk politikk når økonomien opererer nær kapasitetsgrensen tyter som regel fort ut i økt inflasjon. Når USA nyser, får som kjent Europa lungebetennelse. DnB legger inn at private som låner til bolig skal kunne tåle en renteoppgang på 5 %. Stiger renten med 5 %, er imidlertid mye annerledes. Mest sannsynlig stiger priser og lønninger enda mer, ihvertfall i en periode. Inflasjon "finansierer som kjent boligen" ved at verdier flyttes fra kreditor til debitor. Under deflasjon som er verre, skjer det motsatte. Den faren ser nå ut til å være over siden det amerikanske lokomotive er i gang. Altfor sterk inflajson som begynner med skrittgang, går over i sakte trav og ender i (vill) gallopp er heller ikke bra. Vi har kort hukommelse og ikke alle husker jappetiden på 1980 tallet som endte i det kraftigste boligkrakket etter krigen. Obligasjonsrenten var den gang på det høyeste over 20 % p.a. og lønns- og prisstigningen tosifret. Sterk inflasjon med etterfølgende stagflasjon (inflasjon uten økonomisk vekst) ble resultatet av en altfor ekspansiv politikk. Hakk i hel fulgte bankkrisen der staten tok kontroll over private banker.

I Norge kan en tilsvarende politikk salderes ved å trekke på oljefondet, men også her er det fremtidige generasjoner som må betale når statsfinansene svekkes og handlingsrommet for å møte fremtidige finanskriser krymper. Statsministeren bruker bærekraftig politikk som positivt ladet ord (opposisjonen kaller det honnørord) på mange områder. Faktum er noe annet. Regningen sendes til våre barn. I Norge gir vi gass i slak nedoverbakke ved å svekke statsfinansene og trekke på oljefondet.

I en ny-liberalistisk og ny-puritansk (se neste artikkel nedenfor) tid, er det rart at denne regjeringen starter omtrent samtidig som den mest LO vennlige personen i Aps ledelse, må gå og det mest fagforeningsfiendlige partiet, Venstre går inn i regjeringen? Måtte Giske gå på grunn av velregisserte og målrettede angrep fra sladrepressen med noen finansaviser i spissen, jfr neste artikkel. Vi vet at det endog har vært tilbudt penger for å få fatt i noen av disse drittpakkene og stinkbombene (hele 400 000 kroner for en drittpakke om Grande - man kan lure på hvem som finansierer dette - Trine, de kommer neppe fra fagbevegelsen som dere i Venstre hater). Kunne timingen vært bedre? Det historiske båndet mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet er svekket til man finner en som har like godt omdømme i fagbevegelsen som Trond Giske. Man skal også lete lenge etter en som er mer opptatt av en bærekraftig velferdsstat enn Giske.

Erklæring fra regjeringen Solberg tirsdag 30. januar 2018 kl. 10.00.

Lenke til videoarkivet der statsministerens orinetering starter 13.15 minutter ute i sendingen.

Den erklæringen minner mest om en svulstig festtale. Allerede etter noen minutter sier statsministeren at målet er å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Hun gjentar dette og utdyper det 37.30 ute i sendingen. Noen minutter tidligere har hun snakket om å modernisere (privatisere??) velferden. Hun snakker fint om eldrereformen og at de eldre skal leve hele livet (minner om Jaglands norske hus). Det har jeg tenkt å gjøre uten hennes svulstige ord. Regjeringen skal bygge (sentralisere??) hele landet. Tror den norske fiskeren og bonden på det? Arbeidslivskriminalitet skal bekjempes (ved å svekke arbeidsmiljøloven??). Lavere skatter og avgifter (ved å svekke statsfinansene og oljeformun?? se artikkelen etter neste nedenfor) er fortsatt hovedmedisinen. Vårt arbeidsliv må være grønt (er statsministeren fargeblind??), smart og robotiserende (ved null skatt på maskiner - roboter??). Kommuneøkonomien skal svekkes ved å senke taket på eiendomsskatten (som bidrar mest til dem med store boliger og fritidseiendommer). Vi skal ta imot kvoteflyktninger (var det ikke det Jonas Gahr Støre foreslo for en tid tilbake). Skal den nye justis og innvandringsministeren besøke flere kriminelle statsledere i Afrika og inngå avtaler med dem, eller skal vi gjøre som Støre foreslo? Vi må omstille Norge (gi skattelette til monopolkapitalistene og øke forskjellene i landet??) for å bidra til økonomisk vekst. Innvandring har gitt økonomisk vekst sier statsministeren 32.50 ute i sendingen.

Innvandring | En regjering som snakker med to tunger.

Er ikke innvandring og innvandringsregnskapet noe av bakteppet for konflikten i SSB? Har finansministeren manipulert storting og forskere i SSB? Har hun lagt føringer på forskningen, så er det langt mer alvorlig enn noen av de stinkbombene som nå er verre enn noen støysender fra Sovjet tiden. Mener også finansministeren at innvandring fører til økonomisk vekst, eller er budskapet som i FrPs løpende interne seminar at innvandring bare er en kostnad som svekker velferdsstaten?

Blodmåne og Titanic sitt forlis

I dag er det superfullmåne eller blodmåne i Nord, som det også var like før Titanics forlis. Vart dokker redde no Erna, Siv og Trine eller fortsetter orkesteret å spille for full musikk på dekk med Knut Arild som dirigent?

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Drittpakker, stinkbomber og det som verre er.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 19 januar 2018. Sist oppdatert 16 februar 2018 med 1 semantiske lenker.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Nye kjerneområder for sladrepressen med DN og Finansavisen i spissen.

Norske og utenlandske aviser og medier drukner i drittpakker, stinkbomber og det som verre er. Det er ikke noe nytt, men at det nå ser ut til å være et av de nye kjerneområdene til Finansavisen og Dagens Næringsliv, er overraskende.

Det er en forskjell på avslørende journalistikk om maktmisbruk og spredning av pikante rykter. Av dette følger at det også er en forskjell på seriøse medier og spekulative blogger. Vi registrerer at Finansavisen og Trygve Hegnar har samme manglende gangsyn som sistnevnte.

Kilde: Dagsavisen

Dagsavisen, er muligens bedre enn Vg og Aftenposten på dette, men blånissen Harald Stanghelle (representerer nypuritanismen når det passer ham) og rød(mer korrekt med lillablå)nissen Arne Strand (sentral skribent i Dagsavisen og æresmedlem av sladrepressen og nypuritanismen, ny-liberalismen blir vel et for vanskelig ord, så vi påstår ikke at han også er medlem av den bevegelsen) var for en tid tilbake inne i Dagsnytt 18 og avsatte Trond Giske (jfr. neste artikkel om denne dyktige politikeren). Det er ikke greit at Giske misbruker sin makt til å kline (det er det vanlige uttrykket for å stikke tunga ned i halsen på - hvorfor må det gjøres verre enn det er??) med en ung kvinne som i følge sladrepressen måtte rømme inn på badet å låse døren bak seg. Vi venter fortsatt på Giskes versjon som kan bli interessant siden noen mener pedofile kan ha større rettsvern enn Giske. Vi venter også på at gutten som hadde en pikant affære med den nye kulturministeren i en kornåker forklarer seg for statsministeren. Hadde hun passet bedre som landbruksminister og ville en arbeids- og integreringsminister vært enda bedre for effektiv integrering enn en kunskaps og integreringsminister? Det hadde sikker passet bedre for Venstre som vil ha asylsøkere i jobb fra første dag. Jobb er ofte en bedre skole for å lære seg norsk enn skolebenken.

Nå kjenner jeg en innvandrer som ikke snakker så godt norsk, som er spesialist på korn og utdannet på landbrukshøgskolen på Ås, men som ikke fikk jobb med den blå-blå regjeringen, mest sannsynlig på grunn av etternavn og hudfarge. Trine kan du demonstrere at regjeringen er blitt rausere, mer inkluderende og ikke minst grønnere og sørge for at han får en jobb som agronom, gjerne med korn, som er hans spesialfelt?

Hvorfor skrev ikke Dagens Næringsliv og Finansavisen om de borgerlige partienes skandaler før valget?

Selv om de visste om pikante saker og overgrepssaker før valget var deres hovedfokus og bryte ned bildet av Jonas Gahr Støre. Denne sladrepressen vet åpenbart at vinneren tar alt selv om man jukser (og det oppdages for sent). De sakene de greidde å finne på Støre er bagatellmessige i forhold til det Statsministeren burde vite om Unge Høyre og Finansministeren om egne stortingspolitkere. De kommenterte endog Støres lovlige kjøp av aksjer? Har samme presse, spesielt de som kaller seg finans og næringslivspresse, sjekket hvilke aksjeprotefølje andre stortingsrepresentanter sitter på og har sittet på? Som økonomi, finans- og næringslivsaviser burde Finansministerens opptreden i SSB saken som førte til at Meyer sa opp ha større fokus. Finansministeren kan ha misbrukt sin makt i et asymmetrisk maktforhold til å avsette en etatssjef og manipulere informasjonen om det som faktisk skjedde. Nå drukner media i stinkbomber som røyklegger andre mer viktige politiske saker. Vi snakker ikke om kriminalsaker eller overgrepssaker. Saken om Trine Skei Grande er en privatsak og hører ikke hjemme i media med det forbehold at alt er offentlig kjent. Det samme gjelder antagelig saken om Giske om alt er kommet på bordet. Den burde vært tatt på kammerset i Arbeiderpartiet. Det ser ut til at Sv som nå også har fått sin sak gjør det på den måten. Velgerne strømmer visst til det partiet.

I Høyre kunne ikke det som skjedde i Ap skje. De visste ikke, til tross for en rekke varsler og (den borgerlige) pressen satt på borgerlige drittpakker og stinkbomber. NrK Dagsnytt 18 sendingen 21 januar 2018 lenket til nedenfor er interessant. Lytt til den. Dette er langt mer enn pikante affærer og nå har man i Høyre koblet inn politiet. Nytt på nytt sendingen fredag 19-01-2018 var virkelig morsom. Der hevdet en av deltakerne at Giskesaken hadde bleknet om den kom etter sedlighetssakene i Høyre og FrP. Hvilken dom hadde rødnissen Arne Strand og blånissen Harald Stanghelle som avsatte Trong Giske felt om man hadde snudd tidslinjen fra november 2017 til januar 2018? Jeg skriver ikke dette for å bagatellisere det Giske har gjort, men noen ganger burde gjerne Arne Strand ta på seg andre briller før han går inn i NrKs sendinger. To gale ting gjør ikke en rett. Blånissen Harald Stanghelle er sentralt plassert i Høyres hovedorgan, så han snakker på autopilot slik man kan forvente av ham.

FrP's Siv Jensen husker ikke, men i høringen i SSB saken husket hun veldig godt. Hun husker ikke at hun sa at hun ikke ville vite noe. Dette går ikke Siv Jensen skriver Stavanger Aftenblad. I kommentarfeltene på sosiale medier skriver man at hun er en løgner. Vi skal ikke påstå det, men en vanlig "screening" teknikk i forsikringskonflikter er å å sjekke med mange kunder. Lover forsikringsagenten gull og grønne skoger? Er det vedkommende sier troverdig? Det samme kan man si om bilselgere. Forteller de alt om bruktbilen de prøver å prakke på deg? Jeg ville definitivt ikke kjøpt bruktbil av Siv Jensen eller Erna Solberg.

Til slutt, hva om den borgerlige presse med Aftenposten, Dn og Finansavisen i spissen hadde skrevet om stinkbombene i FrP og Høyre før valget? Da er det ikke sikkert at drittpakkene om Støre hadde fått den negative effekten de fikk. Mest sannsynlig ville de blitt overskygget av borgerlige sedlighetssaker som pressen satt på. Dn og Finansavisen vet nok det mestE om "timing" og "short selling". Det stinker virkelig fra deler av den borgerlige presse. Historiene de har solgt kort rammer nå de blå-blå som en boomerang. Så får vi se hvilken effekt det får på kort og lang sikt. Finans og økonomiaviser er kjent for å gi kjøpsanbefalinger. De gir sjelden eller aldri salgsanbefalinger. Prøver de å selge bruktbiler for Jensen og Solberg. Jeg leser aldri de avisene om jeg søker informasjon om økonomi og finans. Jeg finner som regel bedre originale artikler med engelsk tekst. Vil de lykkes bedre som sladrepresse?

Nettavisens Gunnar Stavrum vet en del om BitCoin boblen som nå har sprukket. Jeg tror jeg er like godt informert som ham. Konsentrer deg om økonomi og finans Stavrum. Der ligger dine komparative fortrinn. Det samme kan sies om andre.

Var dette et angrep på pressen eller en faglig vurdering av kjøps og salgsanbefalinger og ikke minst timing?

The task of media is to create information and noise.

Kilde: Sitat fra Laurence D. Fink WEF 2018.

Det er samme mann som har sagt at BitCoin er en indiktaor på hvitvasking.

Før valget i 2017 og nå i begynnelsen av 2018 med en blå-grønn regjering ser det ut til at borgerlig norsk presse har vært mer opptatt av å skape støy enn informasjon. Bør man kjøpe en kort salgsopsjon på aksjer i norsk finans- og næringslivpresse eller en langt "out of the money" salgsopsjon med lengre tid til forfall?

Hvem lager den første støyindikatoren basert på norske medieoppslag? Det er ikke umulig eller vanskelig å kvantifisere kvalitativ informasjon. En slik (sprednings)indeks eller indikator bør kunne lages av SSB. Historisk hadde det vært interessant å se hvordan den utvikler seg like før kommune og stortingsvalg. En støyindikater, vil om den programmeres riktig også være en indikator på hvor mye røyk og tåke som legges over reelle politiske nyheter. Se den semantiske lenkesamlingen nedenfor over viktige og mindre viktige saker.

Når nyheter dreier seg om retorikk og sex skandaler som hører hjemme i privatlivet eller internt i et parti kan det skygge for andre nyheter. Vi snakker ikke om uønsket seksuell oppmerksomhet i asymmetriske maktforhold som fører til overgrep og som neglisjeres av de som har ansvar for å granske dette. Nødverge et et akseptert legalt prinsipp og når ledere ikke reagerer bør saken meldes til pressen og i aller groveste tilfeller til politiet. Mistanke om seksuell trakassering av mindreårige eller overgrep bør meldes til politiet. Personene som melder overgrept (varslerne) bør selv kunne bestemme om de vil ha saken brettet ut på forsiden av landets aviser.

Symmetrisk eller asymmetrisk informasjonm?

Dersom en sak ender i retten blir ofte insformasjonen relativt symmetrisk. Men selv i retten kan det være snakk om styrke. Ideelt sett er der likhet for loven for Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Går du inn en bank og kjøper forsikring på bilen din, vet du mer om deg selv enn personen som sitter bak skranken. Personen som sitter bak skranken må selv vurdere hvilken type sjåfør du er og hvor aggressiv og uvøren du er i trafikken. Velger du en lav egenandel på forsikringen din taler det for at du er en mer uvøren sjåfør enn om du velger høye egenandel. Velger du høy egenandel med lavere premie, signaliserer du at du er en habil sjåfør. Så enkelt er det imilertid ikke. Ved mer eller mindre avanserte "screening" tester og programmer får man et sikrere bilde av den man møter ansikt til ansikt ved skranken.

Økonomisk teori om assymmetrisk informasjon er også knyttet til teorien om moralsk hazard og uheldig utvelgelse. I politisk sammenheng kan en varslersak brukes i en maktkamp. Det skal ikke være så lett at en går med en varslersak og bare hører den ene siden. Det er ikke lett å stoppe en tsunami som #MeToo, så noen trekker seg uten videre. Det er forskjell på å innrømme upassende oppførsel og innrømme uønsket seksuell oppmerksomhet i asymmetrisk maktforhold. Dersom den det varsles mot ikke får innsyn og varsler skal være annonym, må man være veldig forsiktig. En av 20 anmeldelser for voldtekt er falske. Det kan bare avdekkes i en grundig saksbehandling. Det beste er at den som varsler konfronterer den som anklages for trakassering. I dagsnytt 18 sendingen 25-01-2018, behandles både Aps og Høyres varslersaker. Høyres generalsekretær møtte til debatt, mens Aps partileder valgte å svare i dagsrevyen. I Dagsrevyen 19.00 klargjør også stortingspresidenten for hva som skal til for at man mister sin folkevalgte plass på Stortinget. Det er betimelig å spørre. Hvem har ansvaret for at disse sakene har oppstått? Bare trakasserer eller politiske partier med dårlige og mangelfulle prosedyrer. Man har med mennesker å gjøre og ting er ikke alltid så opplagt som det kan synes ved første øyekast.

Personlig tror jeg ikke der er så lett å legge ballen død etter det som i dag har skjedd i Giske og Rise saken. Hvorfor får man ikke innsyn og hvorfor haster det så med å gi tilbakemelding for en som er sykemeldt? Siste ord er neppe sagt og man kan delvis takke ser selv for den situasjonen som nå er oppstått. Rutiner har sviktet og når man først håndterer saker kunne de sikkert vært behandlet mer profesjonelt. Politiske partier er dog ikke domstoler, men om de opptrer som det, kan konsekvensen blir enda mer støy.

World Economic Forum (WEF) 2018 #MeToo mot korrupsjon.

Mens røyken og tåken etter utallige stinkbomber ligger tykt over Norge, har statsminister Erna Solberg reist til det årlige møtet i World Economic Forum i Sveits. Der lanserer hum nå en #MeToo kampanje mot korrupsjon. Der blir hun også intervjuet av Cnn*s Richard Quest. Som en av de offisielle møtelederne i Davos i år, er Solberg et ettertraktet intervjuobjekt også blant internasjonal presse og Quest lurte på om hun var like overrasket som oss over kommentaren der han ønsket flere innvandrere fra Norge?

Han utelot å gjengi den delen av kommentaren der Trump angivelig skal ha kalt flere afrikanske land for «shithole countries», men det hang i luften likevel.

Han spurte heller ikke om alle de drittpakker og stinkbomber som legger en tykk røyk over landet, så tykk at jeg på nyhetssøket "richard quest erna solberg" får opp NrKs artikkel lenket til ovenfor som første treff. Det er tilsynelatende flere år siden Hegnar skrev om norsk politikk, for andre treff er artikkelen med Google snutten, Siv Jensen har lyst på statsministerjobben. Grunnen til at det er andre treff, er nok at Richard Quest også har intervjuet Siv Jensen.

Økonomihistorikeren Einar Lie har sagt om Kapitals betydning: «Hegnar slo med siviløkonomisk klarhet ned på alle former for ikke-økonomisk tenkning i samfunnet. Samtidig drev han en personfokusert kritisk journalistikk overfor næringslivet. Her var ingen spor av ærefull lojalitet. Direktørene ble tvert imot raljert med i det nye bladets spalter.»

Kilde: Wikipedia.

Trygve Hegnar, jeg forstår godt at du med din siviløkonomiske bakgrunn nå fokuserer på sex i byen da du antaglig ikke forstår det som skjer i samfunnsøkonomien. Før du fortsetter å raljere med den norske småbonden bør du, Gunnar Stavrum, Per Valebrokk og redaksjonen i Dagens Næringsliv lese "Strategiske typer i norsk næringsliv" (dersom den blir for matematisk kan jeg ta et mattekurs for dere) og ikke minst lære dere modellen om monopolkapitalisme. Arne Strand og Harald Stanghelle prater på autopilot når de får tid til å bygge sitt merke i NrK. Det vil de fortsette med.

Alle tiltak mot korrupsjon er bra, ikke minst monopolkapitalister som prøver å kjøpe seg innflytelse i vårt land. Så blir det spennende å se om statsministeren virkelig lever opp til det hun sier eller om det bare blir ytterligere tåkeprat og formelle prosedyrer som alibi.

Følg med på NrK som dekker disse sakene om drittpakker, stinkbomber og det som verre er mest?? objektivt. Dekker de nå også økonomiske korrupsjonssaker best?

Så langt, men ikke lengre (se siste avsnitt i artikkelen) er visst partiet Rødt det eneste som ikke har noen kjente drittpakker og stinkbomber. Min erfaring som ekte 68'er, er at AKPml'ere og andre på ytterste venstre fløy hadde som mange andre ungdomspolitikere her i landet en seksuladrift som var sterkere enn sulten. De må kanskje ikke drikke seg til et ligg, men det hører med til den politiske rusen som en naturlig avslutning på seminarer og studiesirkler. Eller er de så lure at de holder sine saker skjult for den småborgerlige sladrepresse? Endret de navn for å bli et Rødt anglosaksisk puritansk parti, eller har de fortsatt mer tilfelles med mannen som lider,

han er i krig og vil heller dø enn å se den unge gutten Marius miste livet. Selvfølgelig blir stemmen hans preget av dette.

Om publikum blir mer eller mindre rørt av denne typen fremførelse av de kjente sangene er nok opp til hver enkelt. Selv synes jeg i hvert fall at det kledde filmen godt.

Er klassekampen mer objektiv enn NrK?

Politiet ved PST oppretter nytt cyberkrim senter i følge Tv2.

Dette er kanskje litt på siden av temaet som er nevnt i overskriften, men i følge Tv2 øker antallet seksualovergrep mot barn og i dag, 24-01-2018, opplyser de i et innslag med Sylvi Listhaug og Arbeiderpartiets Jan Bøhler at det nå opprettes et nasjonalt cyberkrim senter som skal ligge under PST. Det er ikke et sekund for tidelig, men mest sannynlig vil ikke det hjelpe små firmaer som er i etableringsfasen.

Sylvi Listahug bruker som alltid svulstig retorikk når hun vil ta monstrene som utøver ondskap. I følge Tv2 25-01-2018, vil imidlertid ikke Listhaug som sin forgjenger Per-Willy Amundsen og partileder Siv Jensen kjemisk kastrere pedofile. Videre skriver Tv2 24 januer 2018.

Justisminister Sylvi Listhaug varsler kamp mot seksuelle overgrep, men har ingen mening om at partileder Siv Jensen ikke husker varsler om seksuelle overgrep i eget parti.

Muligens blir dette diskutert på debattem på NrK 25-01-2018.

Jan Bhøler påpeker helt riktig at det er mange monstre som må tas. Når Jan Bøhler snakker om at man må få adgang til å lagre Ip-adresser i 6 måneder vitner ikke det om størst teknologisk innsikt. De kriminelle bruker også virtuelle maskiner uten fysiske spor. En virtuell maskin (server) er programvare som kan tas ned og opprettes for hver sesjon. I tillegg opererer de også bak avanserte proxy servere (der man går gjennom en annen server der denne serverens Ip blir lagret, mens den kriminelles Ip bare er kjent av eier av proxy serveren). Hva om man går gjennom flere proxy servere? Hva om noen av de eksterne Ip'ene er sykliske eller tilfeldige (tildeles tilfeldig blant en mengde av Ip'er). Greier man å identifisere Ip'en som brukes av den kriminelle?

Man kan lage roboter som trenger inn i det mørke rommet og bruke nye teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring og stordata. Mest sannsynlig er det beste et samarbeide med internett leverandører og eiere av proxy servere som kan ligge i en trailer eller en ubåt for den saks skyld. I disse tider med økt fokus på AI og roboter, bør man også være klar over at roboter ikke kan erstatte mennesker. Roboter har ikke den samme intuisjonen som mennesker.

Dette skjer samme dag som politidirektoratet legger frem sin melding om Kriminaliteten i 2017. På Tv2 diskuteres også Aps forslag om å forby ekteskap mellom søskenbarn. Det var opprinnelig et forslag fra FrP sa en av debattantene om å begrense innvandring og familiegjenforening. Det vil jeg ha meg frabedt å høre sier en annen. Det var Camilla Stoltenberg og tankesmien Agenda som først fokuserte på dette. Dersom motivet er å begrense innvandring og familegjenforening, vil det bare ende i at man gifter seg med tremenninger sier min datter sarkastisk. Arbeiderpartiet ser ut til å ha en annen agenda enn FrP.

Kristin Clemet om varslersakene i Ap, Høyre og FrP.

Når ultraliberalisten Clemet blander seg inn i varslersakene, er det vel snart på tide og avslutte denne artikkelen. For det første observerer vi at Clemet ikke er oppdatert, da hun skriver: Alle partier, muligens med unntak av Rødt, har måttet håndtere alvorlige varsler om seksuell trakassering de siste månedene. Det stemmer ikke. Rødt fikk før helgen et varsel som partiet har oppfordret varsleren til å politianmelde, så Rødt var muligens ikke noe unntak da du skrev din artikkel. Mulige straffbare handlinger bør meldes til politiet og der ser det ut til at Rødt har opptrådt korrekt. Det har vel aldri vært aktuelt i Giskesaken, og den burde vært håndtert internt i Arbeiderpartiet og ikke brettet ut i all offentlighet i borgerlig sladrepresse (hvem er det som lekker som en sil i det partiet?). Clemet beskriver de tre hendelsene med Giske, Leirstein og Kristian Tonning Riise i samme åndedrett:

Av de mange titalls varslene som er kommet inn til partiene i det siste, og som offentligheten bare kjenner bruddstykker av, er det tre saker som skiller seg ut – nemlig de som er knyttet til de tre stortingsrepresentantene Trond Giske, Kristian Tonning Riise og Ulf Leirstein.

Nei, Clemet, med den informasjonen jeg har i dag og før jeg har hørt Giske og Riise sin versjon, skiller de to siste seg ut. Arbeiderpartiets Tajik sa at hun som jurist syntes saken om Giske var mer alvorlig enn hun trodde. Er det Tajiks oppgave å uttale seg som jurist når hun uttaler seg om en partikollega? Jeg har hørt andre med samme utdannelse som Tajik si det motsatte. De syntes saken var mindre alvorlig enn de hadde fått inntrykk av ved å sette seg grundigere inn saken. Er dette grunnen til at Clemet omtaler de tre sakene i samme åndedrett? Er det jeg har hørt og lest om Ulf Leirsteins sak riktig, så er det en kriminalsak. Det sammer gjelder det jeg har hørt og lest om Kristian Tonning Riises sak. Civitas ultraliberalismen ligger vel nærmere Reset (som lovet 400 000 for drittpakken om Grande) enn noen av de andre som har skrevet om disse sakene. Hold skravla på deg Clemet (Knut Arild Hareide, du som leser Biblen, om du leser dette, vet du vel at det i Salomos ordspråk står skrevet at det er bedre å bo i en ørken enn i hus med en trettekjær kvinne. I samme bok kan man også lese at et rike som er kommer i strid med seg selv ikke kan bestå jfr. artikkelen ovenfor. Terningen er kastet. Ble det en sexer?). Kristin Clemet, du og ultraliberalismen (den klassiske og den i ny drakt) har gått ut på dato. Civita og Reset må ikke glemmes i en støyindikator om noen utarbeider den, jfr. neste artikkel.

Med dette setter DinNettAvis.no strek for denne artikkelen. Det innebærer ikke at vi ikke skriver en ny artikkel her eller på Bvisa.no når fakta foreligger (for eksempel når de impliserte har uttalt seg).

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Hvordan skal skattelettene finansieres?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 7 desember 2017. Sist oppdatert 29 januar 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Hvor skal regjeringen ta penger fra til å finansiere skattelettene?

Det er ikke det eneste Trond Giske ønsker svar på. Mandag den 4 desember kommenterer og spør han videre i salen der all makt bør ligge:

Jeg tror ingen regjering i noe land noen gang har hatt så mye penger til rådighet som Høyre og Fremskrittspartiet har hatt i sine snart fire år og fire måneder i regjering. Dette er en regjering som har brukt like mye oljepenger som alle andre regjeringer i Norge til sammen gjorde før de tiltrådte. Tusen milliarder kroner er brukt, delvis under dekke av at vi har hatt en elendig økonomisk utvikling, høy arbeidsløshet og svak jobbvekst.

Mitt spørsmål til Astrup er følgende: Hvilke sosiale reformer står igjen etter at man har brukt 1 000 mrd. kr over fem år, og hvilke store effektiviseringsreformer har Fremskrittspartiet og Høyre gjennomført som sørger for at vi bruker pengene bedre?

Kilde: Stortinget - Møte mandag den 4. desember 2017

Man skal ikke bare se på uttaket av oljefondet, som vi med en rekordsvak krone har en illusjon av at øker i verdi, men også på det utbyttet som tas fra statlige og halvstatlige bedrifter. Utgifter og inntekter må altså studeres med falke- og ikke strutseblikk.

Utbytter man tar fra en bedrift svekker bedriftens finansielle stilling.

Dersom du er ansvarlig for egen økonomi eller familieøkonomien, vet du at bruker du av din formue (for eksempel oppsparte midler) eller øker trekket på lønnskontoen, så svekker det din (familiens) finansielle stilling. Det samme gjelder selvsagt om man øker utbyttet fra en privat, statlig eller halvstatlig bedrift.

Vår statlige nyhetskanal NrK beveger seg også mer i retning av et privat firma og forundre deg ikke om det om noen år er reklamefinansiert som Tv2 og andre kanaler. NrK har i så fall fått en flying start med mine og dine skattepenger. Der er faktisk noen som ønsker denne utviklingen velkommen. Så om 20 år er kanskje Statoil, Statkraft og DnB hundre prosent privatisert sammen med NrK. Da vil jeg ha min Tv lisens tilbake, siden jeg har vært med å bygge opp et privat firma som konkurrerer med mine nettsteder som jeg finansierer med min surt opptjente pensjon.

Stormen rundt SSB og innvandring. Hvem svekker velferdsstaten?

Andre steder har vi skrevet om at det er lett å legge skylden for svekkede statsfinanser på innvandrere og særlig flyktninger. Det er merkelig at KrF er så fornøyd med budsjettet for 2018 som de siste nyhetene tyder på (se den semantiske lenkesamlingen til slutt).

Dersom vi, teoretisk sett, stanset innvandring helt vil vi være rundt halvparten så mange om 83 år. Med fortsatt innvandring må altså avkastningen av oljefondet måtte deles på flere innbyggere. Målt i 2013-kroner blir skatteregningen for å dekke inn dette på mer enn 10 000 kroner per innbygger.

Kilde: Så alvorlig at vi snart kan si «morna, Jensen» (og Solberg)?

De blå-blå fikk omsider kloa i oljefondet.

Jeg startet for noen år tilbake en diskusjonstråd med tittelen "La ikke disse få kloa i vårt oljefond". Det greidde de og oljepengebruken som så mange økonomer advarer mot er et faktum.

Hadde det ikke vært interessant å vite (beregne) nåverdien av alle historiske, nåværende og fremtidige borgerlige regjeringers skatteletter (reduksjon og fjerning av skattesatser og bilrelaterte avgifter for å få med FrP i regjering) siden 1990? Økonomer vet at der er ingen empiriske støtte for at skatteletter som går sammen med tilsvarende senking av offentlige utgifter (FrPs kjernesak) gir økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Personlig er jeg ovebevist om at det er denne regjeringens økonomiske politikk som uthuler vår statsfinanser og fremtidige generasjoners velferd og ikke innvandring. Regjeringen sender regningen for skattelettene til våre barn og barnebarn. Statsråder i denne regjeringen driver ikke bare et farlig retorisk spill, men de gambler også med fremtidige generasjoners velferd. Det er nå blitt så ille at det er på tide ihvertfall og si «morna, Jensen». Erna Solberg har vel ikke ben nok i nesen til å sende Jensen ut døra i det Konglige Norske Finansdepartement (se neste artikkel om Erna Solbergs lederskap). Ved dagens slutt kan det bety at begge må gå før 2021.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Splittende svak leder i krise.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 6 september 2017. Sist oppdatert 8 September 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Tåkefyrstinne bør ikke vinne.

I gårsdagens utspørring av statsminister Erna Solberg, var det joviale smilet stort sett borte. Aftenpostens Trine Eilertsen, som på autopilot svarer at statsministeren kom godt ut av Ole Torps intervju må ha sett og hørt noe annet enn vi hørte og så. Vi så en statsminister på defensiven som avsluttet med å si at det var leit, på Torps spørsmål om hva statsministeren mente om fredsprisvinner Liu Xiaobos død 13. juli 2017. Dere som legger deres stemmesedel i urnene, mandag den 11 september, dette gjelder Norges rykte ute i verden. Denne regjeringen har satt næringsrettigheter over menneskerettigheter og skattelette til de rikeste over eldreomsorg, helsevesen og integrering. Hvorfor kan ikke NrK spørre noen samfunnsøkonomer (fagfolk) fra UIO hva de syntes om Statsministerens intervju? Hvorfor kan de ikke komplettere lette journalister med fagfolk som gir de riktige og uavhengige analysene i stedet journalister som gjentar samme innlærte lekse? Faktisk.no ble opprettet av NrK, Tv2, Dagbladet og Vg. Vi sitter som en motvekt mot disse mediafolkene på bevisa.no. Vi lenker til konkurrerende nettsteder om det er semantisk korrekt å gjøre det. Nettstedet er foreløpig ikke drevet av reklame.

Statsministeren kunne ikke tallfeste hvor mye en ny blå-blå regjering ville bruke av oljefondet og hvor mye de skulle gi i skattelette. Hun kunne ikke svare ordentlig på Norges offisielle holdning til menneskerettigheter og ta et oppgjør med en polariserende integreringsminister. Det er altså høyst usikkert og forvirrende hvilken politikk landet får med fortsatt blåblått styre. En samfunnsøkonom vil si at det er uansvarlig å ikke kunne tallfeste hvor mye de vil svekker statsfinansene. Man trenger ikke unnskylde seg med at fremtiden kjenner ingen. Man kan forutsette omtrent samme konjunktursituasjon og gi et anslag på pengebruk, skattelette og tapping av oljeformuen. Enhver norsk regjering vil bruke mer av oljefondet ved en krise. Det ligger implisitt i handlingsregelen som under denne regjeringen er endre til en regel om kjøp av stemmer, særlig fra de 5 % rikeste i landet.

Det er ikke rart at resultatene fra gårsdagens skolevalg, som er en langt bedre indikator på de underliggende politiske strømninger enn inflaterte meningsmålinger viser at Arbeiderpartiet alene er nesten like stort som Høyre og FrP tilsammen. Samtidig antyder skolevalget et valgskred mot venstre. Rødt kommer over sperregrensa og Sv kan bli større enn FrP. Dette er kanskje den klareste beskjeden Støre har fått om at et frieri til Venstre og KrF er blankt avvist av det norske folk, ihvertfall ungdommen. Senterpartiet som vanligvis sammen med KrF gjør det relativt dårlig på skolevlag, vil også mest sannynlig bli en vinner på mandag.

Folket, og særlig ungdommen vil ikke ha et splittet Norge, de vil ikke ha milliarder i skattelette til de aller rikeste og de vil ikke ha rovdrift på norske naturressurser, et markedsliberalistisk landbruk og fiske basert på store havgående trålere, av noen kalt havets fortårende buldosere. Tråleredere som av en tidligere Høyre statsråd fikk omgjort leveringsplikt til tilbudsplikt, der de eneste som tjener er rederne selv, har fått økte kvoter med borgerlig styre på bekostning av kystflåten. De soper havet for fisk med sin lite selektive trål, selger fangsten på verdensmarkedet og klager på formuesskatten. De håver inn din og min fisk og vil ikke betale skatt. Det skjer i denne regjeringens modell, men heldigvis ikke i den norske modellen vi kjenner så godt og som nok blir ivaretatt på velkjent måte med en ny Arbeiderparti ledet regjering.

Under intervjuet med Ole Torp, fremkom det også at statsministeren lider av den pengeillusjonen vi skriver om i neste artikkel nedenfor. Hun fokuserer på absolutte og ikke prosentvise størrelse når hun snakker om vekst i økonomien. Hun ser ikke ut til å forstå at skatteinntektene automatisk øker når en relativt stor norsk økonomi vosker til tross for titalls milliarder i skattelette. Vi mener at veksten og ikke minst vekstbanene for produksjon og sysselsetting ville vært høyere med samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg som statsminister. Dermed ville også arbeidsledigheten, særlig ungdomsledigheten vært lavere. Ved at formuesskattesatsene er senket, vil fremtidige statsfinanser være varig svekket om politikken reverseres. Tenk deg at du før reduksjonen av satsene beveget deg i området rundt Hardangerjøkulen som ligger rundt 1000 m over havet. Etter at satsene er senket, kan du ikke bevege deg der lenger, men er forflyttet til lavere områder (et lavere platå) på Hardangervidda. Mange ser ikke på fremtidsvirkningen, det økonomene kaller tidsetterslep, overheng, og irreversible virkninger på våre potensielle statsfinanser av de borgerlige regjeringer vi har hatt i Norge etter krigen. Er det rart at ungdommen som blir rammet av svake fremtidige statsfinanser tramper foten i bakken og stemmer rødere enn på lenge. De blå-blå snakker om Arbeiderpartiet svartmaling. Hvor rødt landet blir på mandag bestemmer velgerne. Ungdommen har ihvertfall sagt hva de mener om dette blå-blå eksperimentet.

Hvorfor splittende og svak?

Valgkampen begynte med Listhaugs prat om norsk kultur og norske verdier, om å sette foten ned og kalle en spade en spade. Listhaug har aldri kalt en spade en spade, men hun har stemplet biskoper, ledere fra andre politiske partier, forverret vår forhold til Sverige og satt mennesker opp mot hverandre i velkjent FrP stil. Hun har prøvd å definere norsk kultur og verdier (mye mer om det på bevisa.no lenket til ovenfor) uten at Erna har gjort noe annet enn å si at det ikke egner seg for en norsk minister å uttale seg slik Listhaug gjør. Den eneste logiske slutning er at Listhaug sier det Erna Solberg tenker, men ikke våger å si, eller så er Erna Solberg den svakeste statsminiser Norge har hatt etter krigen.

Listhaug burde ikke fått fortsette etter at hun måtte gå av som landbruksminister. Sentrale norske fagfolk og mediefolk sier at Listhaug har fascistiske holdninger som ikke hører hjemme i Norge i 2017. En juirist og ekspert på menneskerettigheter sammenligner endog hennes oppfordring til angiveri med det systemet nazistene innførte i Norge under krigen. Det er vel ikke rart at FrPs justisminister lot Nynazister få masjere i gatene i Kristiansand. Med FrPs polariserende og splittende poltikk, vil det nok bli mer vold i nære relasjoner enn med den vi kjenner fra den tradisjonelle norske modellen basert på vern av menneskerettigheter både nasjonalt og internasjonalt, tillit, gjensidig respekt og inkludering. Vi trenger også en ny utenriks og / eller forsvarsminister som er mer fast i fisken.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Pengeillusjon, pengeslør og penger fra luften tilbake til luften.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 12 mai 2017. Sist oppdatert 2 august 2017.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

Bakteppet

Gårsdagens dagsnytt 18 sending fra Bergen var så platt og overfladisk at det ikke lenkes til den her. Bergenseren, Ap-politikeren og professor Frank Henrik Aarebrot har nok greie på sammenlignende politikk, men liten greie på samsfunns- og privatøkonomi som han gjerne må for å forstå hvorfor media misliker denne regjeringen så sterkt. En annen bergenser Trine Eilertsen redaktør, journalist og politisk kommentator i Aftenposten gjorde ikke så mye annent enn å gjenta det Aarebrot hadde sagt om media og politiske partier. Fremskritsspartiet er smarte nok til å takke nei til å stille til debatter som kan være negativ for pariets oppslutning, særlig i et valgår. Vi kunne i samme slengen nevne en tredje bergenser, Ole Trop, som nå noen måneder før stortingsvalget intervjuer fredsforskeren Johan Galtung som gir et alibi til regjeringens sjarmoffensiv overfor Kina og ultraliberalisten og leder for den liberalistiske tankesmien Civita. Hennes forakt for vanlige mennesker skinner klart igjennom om du leter opp det intervjuet på NrK. Nok om Ole Torp, og hans valg av intervjubjekter som ikke ser ut til å være tilfeldig valgt i et valgår.

Begynnelsen av sendingen omhandlet politiske partier og media. En lite imponerende analyse av professoren og gudinnen fra Annonsebilaget som jeg ynder å kalle Aftenposten. DinNettAvis sender ikke ut falske nyheter. Det er ikke noe partiorgan, men når den blå-blå regjeringen driver den mest polariserende og ulikhetsskapende politikken jeg som pensjonist og samfunnsøkonom har opplevd i mitt 70 årige liv, får mine innlegg en brodd mot denne regjeringen. Det handler heller ikke om bergensere, men denne gang sier jeg rett ut det jeg tidligere har sagt privat. Erna Solberg er en beinhard kynisk politiker som driver en bevisst omvendt Robin Hood politikk, ikke minst fordi hun har banet vei for FrP til taburettene. Noen har kanskje ikke merket det, men som samfunnsøkonom gjennomskuer jeg frieriet til samboende og gifte pensjonister og nå til andre pensjonister.

Kjernen i 4 år med blå-blå politikk.

Den fremgår av neste artikkel. Så viktig er den, at jeg hadde tenkt at ingen nyhet skulle komme over den før stortingsvalget. Den skulle stå der øverst oppe, slik at flest mulig som kom inn på den lite kjente web avisen, DinNettAvis.no, kunne lese den. Ja, en smilende tilsynelatetende jovial og varm bergenser har nå vært statsminister i 4 år. Jeg er skuffet over at Bergen ikke hadde en bedre statsminister å fremby når byen først skulle få statsministeren. For bak den tilsynelatende varme fasaden skjuler det seg en kynisk og iskald person som med åpne øyne har sett hvordan de norske statsfinansene er svekket ved å gi milliarder i skattelette til de aller rikseste og som har prøvd å trylle ved å ta penger fra luften og dele ut i skatteletter med det mål å kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Jeg minnes avdøde professor i distribusjonsøkonomi ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, Preben Munthes foredrag om pengepolitikk. Økonomer har treffende begreper som pengeslør og pengeillusjon. Professor Munthe brukte begrepet penger fra luften og penger tilbake til luften som jeg skal prøve å forklare nærmere i konteksten rundt det reviderte nasjonalbudsjettet (statsbudsjettet) og finansministerens omsorg for oss pensjonister og gründere. Enkelt forklart, kaster du ett kronestykke i tre identiske kar fylt med vann, hvor det på det ene står offentlige utgifter (for eksempel infrastrukturinvesteringer), ett skattelette til personer med lave inntekter (også kalt fattige) og ett tredje, skattelette til superrike (også kalt milliardærer), vil det kronestykket som kastes i det første karet gi størst ringvirkninger (les økonomisk vekst og arbeidsplasser). Det kronestykket som kastes i det tredje karet (til de superrike) vil gi minst ringvirkninger. Professor Aarebrot og Trine Eilertsen, vil dere motsi meg på dette? Da er det kanskje ikke rart at jeg synes dere har en overfladisk analyse (forklaring) på hvorfor media ikke gir den sittende regjeringen noen god karakter. Lafferkurven og dynamsik skattepolitikk har ingen empirisk støtte. De passer imidlertid som hånd i hanske med tillbudsside- og nyliberalisitsk økonomisk politikk som fører til polarisering og økte ulikheter.

Skattelettene øker ulikhetene i samfunnet.

Får du en skattelette på 1000 kroner i året eller skulle du være en samboende eller gift pensjonist og nå få 10 000 (5 000 per kapita) i skattlette per år, får du en illusjon av å ha blitt rikere. Men hva om vi får en knallrød (for det må den være om den fargen lenger fins i norsk politikk) regjerings som våger å reversere skattepolitikken til den blå-blå regjeringen? En lilla-grønn regjering med fokus på bøndene (de krever mye i år) våger vel ikke det. Men om (noe av) skatteletten reverseres, har de pengene noen politikere tok fra luften (les oljefondet) blitt sendt tilbake til luften (les statsfinansene) av noen andre politikere. De selvsamme politikerne har bevilget seg pensjoner som vanlige (inkludert FrP) folk kan se langt etter. I dag må man ha millionlønn og over for å kunne hale i land samme pensjon som en pensjonert stortingspolitiker. Hva om bruttopensjonen din blir stående urørt i 4 år, men nettopensjonen som følge av skatteletten øker med 1 % (av 250 000 = 2500) ett år? Sannelig gjør denne regjeringen noe for oss pensjonister konkluderer du gjerne. Siv greidde jaggu å kjøpe seg en ny venn. Men hva om prisene samtidig stiger med 1 1/2 prosent? Vet du hvordan jeg "tryller" for mindreårige barn? Jeg holder opp pekefingeren og legger en liten duk over. Så knytter jeg neven og trekker bort duken. Borte sier jeg. Hvor små barn tror du lar seg lure av dette trikset? Pengeillusjon kaller økonomer det når du kun ser på nominelle og ikke reelle størrelser. Det er langvarig (over årtier) realdisponibel inntekt etter skatt som avgjør hvilken kjøpekraft du har, med andre ord hvilken handlekurv du kan ta med deg fra butikken du handler i. Jeg gruer meg til hvor mye frukt og grønt den inneholder etter årets landbruksoppgjør. Heldigvis dyrker jeg mye av mine egne grønnsaker. Ikke alle pensjonister er så heldige at de er spreke nok til det eller har en hage som er stor nok til det. Det kan ta noen år før man ser det negative overhenget og etterslepet av denne politikken, særlig om noen våger å stake ut en mer bærekraftig langsiktig kurs for norsk økonomi der oljefondet betraktes som en evigvarende buffer og sikkerhet mot fremtidige økonomiske svingninger og kriser. De blir det erfaringsmessig noen av ettersom årene går.

Bruttopensjonen din har altså stått så godt som uendret i 4 år. Som nevnt hva om de blå-blås skattepolitikk reverseres? Da nytter det ikke at Siv går ut og forteller deg at de gjorde så mye for pensjonistene. Det hadde vært mye bedre om pensjonistene som andre grupper hadde fått brutto økning i pensjonen. Da hadde ikke pensjonen blitt hengende etter lønningene. Tenk deg at en representativ lønnsmottaker får 1 (forsiktig anslag) % brutto lønnsøkning per år i 4 år, med andre ord 4.06 % total over disse 4 årene. En representativ pensjonist får ingen brutto pensjonsøkning over de samme 4 årene. Om skattepolitikken reverseres, vil den representative lønnmottaker ha økt sin velferd (vi antar at der er positiv korrelasjon mellom lønn, pensjon og velferd) mens den representative pensjonisten har fått sin velferd svekket. Når pengene er sendt tilbake til luften, pengesløret trukket til side og pengeillusjonen er erstattet med den beinharde budsjettbetingelsen den representativ pensjonist opplever på sin daglige handletur, stiger det frem et landskap med to grupper mennesker, de som har fått varige skatteletter (også kalt sugerør inn i oljefondet) ingen ny regjering tør røre, og de hvis skattelette kan omgjøres med et pennestrøk, de FrP kaller vanlige folk inkludert vanlige pensjonister.

Det er et meget spennede prosjekt å foreta analytisk og empirisk (når data foreligger) analyse av nominell, reell og realdisponibel inntektsutvikling etter skatt for ulike typer lønnsmottakere og pensjonister i fireårsperioden til denne regjeringen. De langsiktige virkningene kan være mer interessante enn de korte og mellomlangsiktige. Har nominelle bruttoinntekter for ulike grupper av lønnsmottakere og pensjonister utviklet seg veldig ulikt? Hva om det skatteregimet som gjaldt før den blå-blå regjeringen begynte å styre landet gjeninnføres. Hvordan kommer da ulike grupper ut ett, to og ti år etter denne regjeringen under ulike rimelige forutsetninger om utviklingen i norsk økonomi og ulike skatteregimer? Min påstand og dermed hypotese som må testes er at den representative pensjonist har blitt hengende mye etter den representative lønnsmottaker i brutto inntektsutvikling. Særlig gjelder dette utviklingen i realdisponibel inntekt etter skatt om et tidligere skatteregime reetableres og det tappes langt mindre av oljefondet. Mer om dette i neste artikkel nedenfor. Nå er det noen milliardærer som sitter med sugerør (i form av varig senket skattenivå) inn i oljefondet som er en forpliktelse ("entitlement") det kan bli svært vanskelig for kommende regjeringer å fjerne. Jeg venter meg sterk lobbyvirksomhet og valgkampstøtte fra visse grupper frem til kommende stortingsvalg til høsten. Den virskomheten vil nok ikke bli minder om de blå-blå ikke blir gjenvalgt.

Eksemplet ovenfor er ikke satt på spissen. Det er snarere mildere enn den faktiske relative utviklingen mellom lønninger og pensjoner viser. Det er slik jeg som pensjonist har opplevd situasjonen med 4 år med blå-blått styre. Om jeg er en representativ pensjonist, bør være en studie for samfunnsøkonomer som kanskje kan gi en dypere forklaring på hvorfor denne blå-blå regjeringen er svært upopoulær i media som gjennomskuer byggingen av forskjells landet, enn den forklaringen som ble gitt av de to bergenserne i gårsdagens (11 mai 2017) dagsnytt 18 sending. Hvordan har velferden utviklet seg for ulike grupper med 4 år med blå-blått styre? Har noen foretatt en grundig analyse av det som kanskje kan gi et bedre svar på hvorfor de fire partiene sliter? Har det vært en iskald, kynisk villet politikk slik noen politikere fra andre partier mener uten å bruke så skarpe ord som de jeg bruker? Dette var ikke en hets mot bergensere eller media. Dette er ikke en Ap avis, selv om vi gir en lenke til Arbeiderpartiets kommentar til budsjettet. Vi får vel også lenke til regjeringens nettside for revidert statsbudsjett 2017 og finansministerens omsorg for oss pensjonister.

I Revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår regjeringen å gi nye skattelettelser til pensjonister. –Regjeringen ønsker at pensjonister skal ha en god inntekt å leve av, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Pensjonister skal ha en god inntekt å leve av sier dama som har svekket våre statsfinanser med flere hundre milliarder for å kjøpe stemmer ved å skjule realitetene bak ett blå-blått pengslør. Hvor lenge skal de ha denne gode inntekten å leve av? Blir det en varig heving av pensjonistenes levestandard, eller bare trylling bak pengesløret i valgåret for å skape en illusjon av at du som pensjonist har fått det så mye bedre? Hva med morgendagens generasjoner? Hva med deres pensjoner etter et fireårig blå-blått eksperiment? Omsider er det flere og flere som forstår at det ikke bare er FrP, men også KrF som kjøper stemmer ved å dele ut kontantstøtte og dermed trekke på barnas fremtidige pensjoner. Det smaker søtt i dag, men den sure svie kan komme med alderen. Stordabuen Knut Arild, prøver i god splitt og hersk strategi å ødelegge for en ny regjering der Ap og Sp inngår. Er den egentlige grunnen til at KrF ikke vil regjere sammen med Ap og Sv at de mest sannynlig vil skrote hele kontantstøtten? Er praten om verdispørsmål tåkeprat? Skjuler KrF sitt sanne ansikt med utenomsnakk, mens regjeringen og Venstre gjemmer seg bak et pengeslør der de tilsynelatende henter penger fra luften. Nå er det opp til Venstre å vise at gründerskatteletten ikke rammes av kritikken mot Lafferkurven og dynamisk skattepolitikk inspirert av eldgammelt tankegods fra liberalismen.

På sidelinjen jubler Venstre ("Høyre / FrP light") som i det dette skrives ligger stabilt under sperregrensen og appluderer regjeringens foreslåtte skatteinsentiv for gründere som har vært et av Venstres hjertebarn. Venstres og KrFs (som også syntes det var bra at presentasjonen ikke startet med et ultimatum som i fjor) støtte gjør at regjeringens forslag får flertall uavhengig av hva SV og Ap måtte mene. Etter oss komme syndfloden, eller en mer ansvarlig regjering som bremser utviklingen av ulikhets Norge og ikke kjøper stemmer ved å selge høns i regnvær. Mer om det i neste artikkel som fra en samfunnsøkonoms synspunkt er viktigere enn denne.

Høyres landsmøte 2017 Erna fortsetter de blå-blå trylleriene.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Høyres landsmøte er igang og som vanlig åpner den med klappesalve for budskapet som fremføres og som ikke stemmer med virkeligheten. Her er et treffende sitat som understreker at det ikke er overensstemmelse mellom fakta og kommunikasjonen som fremføres:

Tidligere i uka svarte Erna Solberg slik da NRK-journalist Bjørn Myklebust pekte på at hun ikke svarte på spørsmålet hans: «Det er fordi du ikke stiller spørsmål basert på det jeg sier».

OK. Her er et spørsmål basert på det du sier, Erna: Hvorfor bruker du en hel landsmøtetale på å ønske deg motsatt politikk av den du selv fører?

Det er ikke rart at den som skriver det spør om Høyre er et parti eller et kommunikasjonseksperiment? Er det en oppgave å undersøke det grundigere for de som driver sammenlignende journalistikk?

Erna Solberg starter valgkampen ved å fronte kampen mot ulikhet som en viktig sak for partiet og mener partiet har løsningene i kampen mot ulikhet. Noen lar seg alltid lure. De lever i samme boble som den som fremfører retorikken.

Abraham Lincoln | You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time.

Mye tyder imidlertid på at flere og flere er i ferd med å vokne og forstå den dypereliggende grunnen til at denne regjeringen er så upopulær. De glatter ikke over ting ved å si at det skyldes regjeringsslitasje, men at den egentlige årsaken er at to kvinner prøver så godt de kan å rive ned den norske modellen godt hjulpet og støttet av Venstre og KrF. Erna, Siv, Trine og Knut Arild, hva blir historiens dom?

Vi er ikke bare opptatt av symptomene, men også årsakene til ulikhet, sa Solberg. Frekkhetens nådegave kaller noen det. Politisk teater vil andre kalle det. Jeg vil sammenligne det med en som prøver å trylle for folket ved å gjemme det som faktisk skjer bak et slør, kall det gjerne en flom av vel valgte verdiladede ord.

Noe av fakta kan du finne på skattetatens side som viser formuesskatten til stat og kommune for ulike år. Formuesskattesatsen til staten er for 2017 (2013 i parantes) 0,15 (0,4 %) for netoformuer på 1 480 000 (870 000 ) kr og over. Formuesskatten er en skatt som utlignes på grunnlag av din nettoformue. Nettoformuen avgjør hvor mye formuesskatt som skal betales til kommune og stat. Så la oss si at du har en nettoformue på 100 milliarder i 2013 og i 2017. Da er din formuesskatt til staten redusert fra 400 millioner til 150 millioner, altså med 250 millioner kroner.

Til deg som leser dette, har du stemt på ett av de fire partiene som støtter denne regjeringen, er det historiens største "ran" av det norske folk som du selv har vært med å godta. Det gir et sugerør inn i oljefondet som på lang sikt kan være med å spise opp fondet om satsene ikke endres. Er det andre en Rødt som vil gå til valg på å endre dette og si at pengene skal betales tilbake med renter og rentes rente? At dette kan tappe fondet på sikt er vel ikke riktig? Nei vel, ta en titt på regnestykket i neste artikkel, der der er en fundmantal forskjell på det som skjer med en tallrekke om k=1 og k=1.00001. Frank Henrik Aarebrot og Trine Eilertsen, selv ikke Aftenposten, Høyres hovedorgan, hevder at dette skaper økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Det finner du fort ut ved å foreta søket: formuesskatten site:aftenposten.no. Men Høyre har en oppskrift på hvordan dette skal gjøres og Erna fortsetter å trylle for det norske folk med sin behagelige retorikk av velvalgte ord. Om hundre år er alt glemt og brent.

Trenger Norge en Emmanuel Macron som feier til side alt (lilla)blått? Den personen bør også ha en klar politikk på hvordan robot arbeid skal beskattes, ellers vil ulikhetene økes ytterligere. Trenger vi et eget robotregnskap og en egen robotskatt, ellers skal den bli en del av selskapsskatten? Selskapsskatten vil rødt (ihvertfall lyse), grønt, gult og blått senke, så det er antagelig ikke veien å gå. Vi trenger nok et eget robotregnskap og en egen robotskatt. Er det mulig å få en god konsensus på dette på det Stortinget som inntar salen med all makt etter valget i 2017? Der er ikke noe galt med dette. Snarere tvert imot, jo før man har en god politikk på (fremtidig) robot arbeide jo bedre. Hvis vi ikke er oppmerksomme og handler nå vil ulikhetene i Norge økes ytterligere, i favør av de som er de første som nyttiggjør seg robotarbeide. Utviklingen er i full gang.

En robot jobber like godt om den beskattes med 100 eller 0 prosent. Kampen om den satsen kan bli like hard og intens som kampen om formuesskattesatsen. Noen vil nok sette den til 0 prosent, mens andre vil sette den nærmere 100 prosent. Som samfunnsøkonom vil jeg finne den optimale robot skattesatsen. Om fanden vil at intet skal skje, så nedsetter han som kjent en komite. Så vær proaktiv og sett satsen til 50 % (marginal skattesats for noen lønnsmottakere) til man finner den optimale satsen. Vil noen politiske partier programfeste det?

En oppklaring på tampen.

Jeg har ingen ting mot bergensere. I militæret på Bardufoss fant jeg tonen best sammen med bergensere og jeg har god erfaring fra de årene jeg bodde og jobbet i den vakre byen. Jeg mener heller ikke at NrK formidler "fake news" med sin vinkling, men siden de har gått sammen om nettstedet faktisk.no kunne de kanskje invitert noen skarpere kniver i skuffen til denne dagsnytt 18 sendingen. Jeg lurer på om jeg skal be om et intervju med Ole Torp med sin pene bergensdialekt om hans syn på elite, vanlige mennesker og politikk. Utenomsnakk, javel, det får så være og det kan vel Ola og Kari leve med. Jeg mener faktisk det jeg skriver og prøver å holde meg til fakta slik jeg opplever dem på kroppen.

Semantiske lenker.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /

Velregissert politisk timing eller salg av høns i regnvær?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 17 februar 2017. Sist oppdatert 19 april 2017.

Burde den nye handlingsregelen vært satt til 2 prosent og ikke 3?

De som tok økonomisk gymnas på 1960 tallet vet hva en konvergent geometrisk rekke og en evigvarende obligsjon er. En evigvarende obligasjon skal som navnet tilsier vare evig, men det er i teorien og trenger ikke gjelde i parksis. Siden en evigvarende obligasjon amortiseres etter en konvergent geometrisk rekke, har den en enkel begrenset innløsningsverdi. Summen av tallene 1 + 2 + 3 + ... + n + ... stiger over alle grenser. Man trenger ikke ha videregående for å forstå det. Men at summen av tallene 1 + 1/2 + 1/3 + ... + 1/n + ... også stiger over alle grenser - divergerer - er kanskje ikke så lett å forstå. Enda vanskeligere blir det (** er potensieringsoperatoren dvs at (1/7)**2 = 1/49) å forstå at tallene 1 + (1/2)**2 + (1/3)**2 + ... + (1/n)**2 + ... konvergerer. Greier noen i FrP å regne ut summen? Ytterligere vanskelig blir det å forstå at 1 + (1/2)**k + (1/3)**k + ... + (1/n)**k + ... også konvergerer for k > 1. Siv Jensen, hva er svaret for k = 1? Kan man i Høyre svare på hvorfor den siste rekken konvergerer for k > 1? Med andre ord hvorfor konvergerer rekken for k = 1.00000001, mens den divergerer for k = 1, (svar på oppgaven som ble stilt til vår finasminister), som noen mener snakker med samme stemme som Sigbjørn Johnsen, bare litt grovere og mer uansvarlig vil noen mene.

Voksenopplæringen finansministeren har fått av embetsverket i det Kongelige Norske Finansdepartement ser ut til å ha virket. Nå tropper Siv opp sammen med Erna samme dag som sentralbanksjefen som lenge har ivret for å redusere handlingsregelen holder sin tale. Siv og Erna har nok fokusert mer på å lære seg markedsføring i et år med stortingsvalg enn å lære seg elementær finansmattematikk (til orientering har forfatteren av denne artikkelen utdannelse på Dr. Scientnivå i matematisk finans).

Regjeringen selger høns i regnvær!

Jeg er usikker på om det er et optimalt tidspunkt å selge sitt politiske budskap på, samme dag som sentralbanksjefen holder sin årstale. Det er valgår, statsfinansene er svekket av en regjering som har brukt mer oljepenger enn noen annen norsk regjering som også stadig fornekter tyngdekraften. En krone skattelette gir ringvirkninger om du kaster den i vannet, men en som brukes til å bygge ut landet gir større ringvirkninger om ikke økonomien opererer nær kapasitetsgrensen. Da ender politikken fort i et kinesisk teater, der man trekker for teppet og alle sloss mot alle. Til slutt løses fordelingskonflikten (i et demokratisk samfunn) med høyere inflasjon.

En død katt gjør som kjent et lite hopp om den slippes fra stor nok høyde. Er dette siste markedsføringsstunt fra en regjering som nå ser at de som kommer etter dem må ta regningen med å få statsfinansene tilbake på en bærekraftig bane? Hvor letturte er Ola og Kari om de ikke gjennoskuer dette politiske stuntet?

Kåre Willoch sa en gang i et intevju at hans parti ikke kunne gjøre som FrP og kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet. Når nå Erna og Siv selger høns i regnvær, har kanskje katten lagt seg til ro. Sp har imidlertid en annen strategi. De satser som kjent på en annen hest, nærdemokrati fremfor Brysselbyråkrati og partiet fosser frem i valgåret 2017.

Semantiske lenker.

Inkompetanse satt i system.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 10 februar 2017.

Utkontrakteringen (outsourcing) av vårt nødnett.

Sjelden har vi hørt ordet in(kompetanse) nevnt så mange ganger som i dagens dagsnytt 18 og dagsrevy sending. I India har sikkert lavt betalte it-arbeidere hatt ansvar for deler av vårt nødnett. Dette virker enda mer inkompetent enn den pågående diskusjonen om vårt digitale grenseforsvar. Vi lever i den digitale tidsalder der man like gjerne kan drifte norske it systemer fra utlandet som fra Norge. Noe bør vi kanskje beholde hjemme eller ikke flagge ut.

Lytt til den interessante diskusjonen, ikke minst hvem som ikke ville møte til debatt. I den digitale tidsalder er visst utenlandske medieplattformer uten redaktøransvar av det som serveres oss viktigere enn vår statlige nyhetskanal. Den nye amerikanske presidenten driver sitt twitter dipolmati med å kvitre i tide og utide eller utveksle twitter meldinger ("trading tweets"). Den siste er "See you in court". Der er kanskje noen som bør frykte det utsagnet her i landet angående vår digitale sikkerhet.

Dette er så dumt at saken burde vært publisert på LeOgRør.no, men saken er så alvorlig at vi flagger saken her. Har vi ikke kompetanse her i landet til å flagge hjem hele nødnettet og flagge ut noen personer i visse etater og institusjoner? Hvorfor ikke flagge ut (populært kalt "outsource") driften av vårt forsvar til Nordkorea? Jeg er sikker på at de kan konkurrere på pris. Kan de konkurrere på kompetanse?

Semantiske lenker.

Advokat Gunnar-Martin Kjenner kaller Therese Johaug et offer på antidopingens alter

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 10 februar - oppdatert 13 februar 2017.

Idioti satt i system.

Lytt til dagens dagsnytt 18 sending. Ta legen tilbaken. Han stoppet blødningen, dog med et stoff som hadde bol i navnet.

Noen kjenner kanskje til sommerfugleffekten. De som har dømt Therese Johaug kjenner den tydeligvis, for her skal vi nordmenn sannelig statuere et eksempel med en idrettsutøver som har smurt en sårsalve på leppene for å stanse blødning og en infeksjon som kunne ført til noe langt mer alvorlig om det ikke ble stanset. Teoretisk kunne det ført til Thereses død om infeksjonen og blødningen ikke ble stanset slik den ble med sårsalven.

Therese ikke la humla suse, men la sommerfuglens vinger slå til din fordel. Saksøk Antidoping Norge / Wada for NOK 100 millioner (i andre land kunne det blitt milliardkrav (som har blitt gitt i forbindelse med feilmedisinering og dødsfall)) for lover som blokkerer riktig medisinring foreskrevet av medisinsk spesialist, idrettslegen.

Saksøk de samme for NOK 50 millioner (anslått nåverdi) for ødelagt merkevare (mest sannsynlig for lavt), tilsammen et mildt krav på NOK 150 millioner.

Er det doping eller medisinering når medisinen viker slik den skal og ikke virker prestasjonsfremmende? Det er feilmedisinering å gi en medisin, i dette tilfellet sårsalve, som ikke virker. Mer om konsekvenser av feilmedisinering i de semantiske lenkene. Vi setter ikke saken mer på spissen enn de som mener det er doping å smøre en sårsalve på leppene som gir 13 nanogram av et forbudt stoff i kroppen når det skal 100 til 1000 ganger sterkere dose til for å virke prestasjonsfremmende.

Semantiske lenker.

Johaugsaken dag 2 sett gjennom mine briller her jeg sitter i den norske lekegrinda.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 26 januar 2017. Kan oppdateres.

Gjennom NrK filteret.

Her sitter jeg altså, en snart 70 år gammel norsk pensjonist og får servert saken gjennom NrK filteret. Gamle bilder kan vises fra den pinlige sendingen, der media har fått de bildene de trenger og begjærlig griper for å ødelegge merkevaren Therese Johaug. I dag sitter to kvinner og gjengir saken i dialog med hverandre. Hverken bilder eller lyd er tilgjengelig fra rettssalen.

Høyt å flyve og dypt og falle uten sikkerhetsnett.

Før klokken 10 har vi fått en grundig gjennomgang av hvilken bakgrunn idrettselegen Bendiksen har. Ellers er det lite nytt. Nrks forhåndsdømmende kommentator fra i går er borte, men kvinnen som leder kommentarene i dag greier heller ikke å la være og trekke sine subjektive konklusjoner.

Det er et høyt fall for en idrettslege med en så høy utdannelse og bakgrunn å sitte og forklare hvordan han kunne overse at sårsalven inneholdt anabole steorider.

Jeg spør, hvorfor benytter ikke NrK en jurist og en lege når en så viktig sak er i media? Kjenner de som kommenterer betinget sannsynlighet og betinget forventning? Det høye fallet er betinget av at rutiner og kontrollregimet ikke er gode nok. Hadde kontrollrutinene vært gode nok, hadde det ikke blitt noe fall for legen eller sak mot Johaug. Legen har også gjort sin jobb og stanset blødningen med en salve som innholdt et stoff med ordet bol i. I de små mengdene Johaug har fått i seg er det ikke prestasjonsfremmende.

Det er ikke lett å stikke hånda inn i det norske idretts vepsebolet. Dronninga kommer ingen i nærheten av. Såvel arbeidere som droner svirret rundt bolet og beskytter dronninga, som er mer utilnærmelig enn den engelske dronninga.

Endre kartet eller terrenget?

Når kartet ikke stemmer med terrenget, må man endre kartet. Johaug har ihvertfall bidratt til at rutiner og kontrollregime er endret, men man kan lure på hva som betyr mest for idrettsforbundet, antidoping arbeidet eller sponsoravtaler? Utøveren har fått en fire siders epost om markedsdager og sponsoravtaler med et avsnitt til slutt om antidoping. God dag, er ikke antidoping så viktig at dette sendes i egen epost med tydelig emnefelt og overskrift og så kort og fokusert som mulig?

Til orientering, så får jeg regelmessig blodtrykksmedisiner. For noen dage siden skulle jeg hente en ny dose. Som vanlig kontrollerte to formasøyter at alt er korrekt. Det var det faktisk ikke denne gangen. Farmasøyten som skulle dobbeltsjekke sa at jeg ikke skulle betale så mye som jeg gjorde. Jeg reagerte på at prisen på den første av disse fire nye pakken var steget, men sjekket ikke mer. Legen hadde gjort en feil og satt meg på hvit respet, mens jeg skal ha medisiner på blå resept. Prisen på blå resept er 38 % av prisen på hvit resept. Alemennleger gjør også feil. Min allmennlege må ha glemt å huke av for blå respet i dataprogrammet der medisinen registreres. Av fem personer, var det altså en som oppdaget at jeg skal ha medisiner som tas regelmessig på blå respt. Legen registrerte ikke medisinene riktig i datasystemet. Jeg kjøpte første dose på et annet apotek. De to som der godtok tablettene oppdaget ikke at jeg skulle ha medisinene på blå resept. Det gjorde heller ikke tredje farmasøyt på det apoteket jeg pleier å bruke, men en innvandrer, sannsynligvis med utdannelse fra utlandet oppdaget feilen. En person av fem oppdaget feilen! Besøk meg gjerne her jeg bor om du tviler på det jeg sier, så kan vi ta en prat med min allmennlege og de fire farmasøytene.

Nå venter vi på karaktervitnet Marit Bjørgen.

Karaktervitner får som regel lite å si. Dermed er utspørringen av og redegjørelsen til Marit Bjørgen mer å betrakte som kosmetikk. Kanskje greier Marit å bore seg litt nærmere dronninga i vepsebolet. Da kan støvet som eventuelt virvles opp bli et krydder som svir i øynene på noen og enhver.

Antidoping Norge (ADN) kjenner ikke sine egne rutiner.

Dommeren ber ADN om å bringe klarhet i dette i løpet dagen. Nå er det menn som refererer for oss. Den ene kan heller ikke dy seg fra å komme med sin subjektive oppfatning av hva som ikke taler til Therese Johaugs fordel. Han hevder at det ikke taler til Johaugs fordel om det viser seg at utøver har et eget ansvar for å sjekke om medisinen står på antidopingslisten. Det kan så være, men det taler vel til utøvers fordel at ADN ikke kjenner sine egne rutiner? ADNs advokat, Kiær, kjenner ikke rutinene. Skal man starte et felttog, bør man i det minste ha papirene i orden.

Kontrasingnering fra lege i Norge. Svenske regler innført.

Omsider innfører idrettsforbundet de nye reglene der man skal ha kontrasignering fra lege i Norge om medisiner kjøpes i utlandet. Det har svenskene hatt lenge. De norske skiskytterne skal visst ha et like sikkert regime uten at jeg kjenner detaljene i deres prosedyrer og rutiner.

I strakstiltakene kommer det også frem at det alltid skal være lege til stede på alle konkurranser. Det står også at Petter Olberg er blitt ny landslagslege. «Det er viktig nå at vi er svært nøye med alle våre medisinske rutiner. Vi har innført kontrasignering av lege i Norge ved kjøp av legemidler i utlandet. Det betyr at lege i Norge skal godkjenne kjøpet», leser Hjort.

Sikkerhetsnettet forbedres, men fortsatt, måneder etter at saken startet, kan man ikke svare klart på om man selv har ansvar for å sjekke om idrettslegen har gitt deg medisinen! Det klarer man ikke å svare klart på snart et halvt år etter at saken startet. Hjort vil gjerne ha på plass endringene i den siste utøverkontrakten før prosedyrene.

Ikke lest ny utøverkontrakt

Dommeren: Er det enighet mellom partene at det at det ikke er nok å spørre landslagslegen, ikke er omtalt i strakstiltakene?

Kiær: Jeg har ikke lest strakstiltakene, men i pressemeldingen er det ikke omtalt. Det står om kontrasignering av lege i Norge, men ikke om hva utøver skal gjøre.

Idrettsjurist Gunnar Martin Kjenner mener saken nå har snudd til fordel for Therese Johaug.
Nå er det helt klart dokumentert at det er uvanlig å foreta ytterligere sjekk etter at sjefslegen har gitt råd og nå har pendelen snudd betraktelig til Therese Johaugs fordel, sier Kjenner.

Nye regler og Ren Utøver.

Flere har kritisert idrettsforbundet for at de ikke har presset utøverne mer på at de har satt seg inn i de nye reglene. Kiær starter etter lunsj først med å dokumentere den nye versjonen av Ren Utøver:

«Som utøver er du ansvarlig for at legemidler du inntar ikke er i strid med dopingreglementet». Han leser videre at det står hvordan man kan sjekke dette, uavhengig av om man er i Norge eller i utlandet.

«Du må kjenne til og følge gjeldende antidopingregler. Du må selv ta ansvar for det du inntar, hovedregelen er at du selv er ansvarlig for det som er i kroppen din». Kiær påpeker at reglene har vært gjeldende lenge.

Berører ikke spesifikk plikt.

Advokat Hjort spør om det fremgår at man i alle tilfeller har plikt til å gjøre ytterligere undersøkelser etter at man har fått forsikringer av landslagslege? Kiær svarer:

Det spørsmålet er ikke berørt, for dette programmet retter seg ikke bare mot toppidrettsutøvere.

Videre får vi vite at den nye signeringsprotokollen er et tiltak for å minimere risiko for deg og din lege, der du som siste instans er ansvarlig for det som kommer i din kropp. Det kalles det objektive ansvaret. Det betyr at en utøver kan bli dømt uavhengig av skyld sier Hjort. Videre fortsetter han at det ikke er noen konkrete retningslinjer. Endringene viser en påpekning av ansvaret, men viser ingen konkrete retningslinjer, sier Hjort. Advokaten mener altså at det fortsatt ikke er spesifisert hva utøver skal gjøre for å ha tatt det ansvaret utøveren har for hva som kommer i kroppen.

Uenige om tolkning

Kiær viser til signeringsprotokoll ved utskriving av medisiner og dokumenterer den. Der står det at alle medisiner skal sjekkes av lege og utøver i henhold til WADAs dopingliste. Det samsvarer med Bjørgens forklaring om at utøvere nå selv må sjekke medisinen, sier Kiær. Advokat Hjort svarer kontant.

Det er Niels Kiærs tolkning.

Klart for prosedyrer

Dommer Sølberg fortsetter - Spørsmålet ligger i når man har oppfylt sin plikt for undersøkelser. I Italia, på det tidspunktet, og alle omstendigheter tatt i betraktning, har Therese Johaug gjort det hun skal gjøre for å forsikre seg om at dette medikamentet kan brukes uten ytterligere undersøkelser enn å spørre landslagslegen? Det er spørsmålet. Partene kommer vel her til ulikt svar.

Minste felles multiplum sett gjennom en lekmanns briller.

Therese Johaug har smurt en bakteriedrepende krem på blødende lepper etter solforbrenning. Hun prøvde to andre kremer som ikke stanset blødningen. Det er dokumentert at de 13 nanogrammene hun har fått i seg per milliliter ikke er prestasjonsfremmende. Kremen ble smurt på leppene under trening i Italia måneder før skisesongen startet. På spørsmål til sin lege om kremen inneholdt forbudte stoffer svarte legen nei. Therese Johaug har stolt på sin lege slik Marit Bjørgen bekrefter at hun også ville gjort. Det kom frem at ADN ikke kjenner sine egne rutiner og kunne ikke der og da svare på om utøver har plikt til å sjekke etter å ha rådført seg med sin lege. Therese Johaug har allerde vært utestengt siden oktober 2016.

Det har vist seg at idrettsforbundets rutiner ikke har vært gode nok, og de har blitt endret som følge av denne saken.

Til slutt noen spørsmål, er det doping når man benytter en sårsalve som ender på bol om det ikke er pretasjonsfremmende? Er det doping når det stopper blødningen på såre lepper som kunne ført til en mer alvorlig infeksjon om den ikke ble stoppet? Med andre ord, hva er hensikten med å bruke en sårsalve? Er bivirkningene viktigere, når spesialister sier at sårsalven ikke er prestasjonsfremmende?

Semantiske lenker.

Prosessen mot Therese Johaug, ugler i mosen eller Kafka II?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 25 januar 2017. Kan oppdateres.

Ansvarsforholdene.

Legen tok konsekvensen av sin feil og gikk. Personer i ledelsen i skiforbundet som vel har ansvar for kontrollregimet har hele tiden skjøvet ansvaret nedover, noe vi ikke liker i dette landet i andre sammenhenger. Hvorfor sitter ikke noen av de som har ansvaret for kontrollregimet på tiltalebenken? Hvordan kunne dette skje? Skal ikke ledelsen i skiforbundet med sterk fokus på at norske utøvere skal være de reneste i verden, stadig sjekke kontrollrutinene. Skal ikke ledelsen stadig sjekke og resjekke og undersøke hvilke kontrollregimer andre land og andre idrettsgrener har? Er ikke dette et eksempel på det man i andre sammenhenger kaller et bevegelig mål?

Man bør dobbelt- og trippelsjekke at det ikke skjer en menneskelig feil. Kontrollregimet etter Johaugsaken er endret. Det er Johaugs oppgave å gå på ski og ikke ofres på det "rene" norske dopingregimets alter for å forbedre kontrollregimer. Dette kunne neppe skjedd hos de svenske langrennsløperne eller hos de norske skiskyterne siden de har et strengere kontrollregime. Der blir ikke leger sendt ut på bygda på egenhånd for å kjøpe medisiner og man dobbel- og trippelsjekker de medisinene man bruker. Busser til titalls millioner har man råd til, men ikke et ordentlig kontrollregime for å ikke havne i saker som dette. Det er minutter til Therese Johaug skal i tiltaleboksen.

Så langt, et kvarter ute i grillingen, ikke noe nytt for forfatteren av denne artikkelen, bortsett fra at Johaugs leppe var svart og det randt blod fra såret på leppene. Kunne det ført til en alvorligere infeksjon om blødningen ikke ble stoppet og bakteriene drept? Legen hadde der og da, i Italia, ikke noen annen medisin å tilby såvidt forfatteren av denne artikkelen vet.

Prestasjonsfremmende?

Dommeren spør om en konsentrasjon på 13 nanogram per milliliter er høy. Jeg vil si at dette er en relativt lav konsentrasjon sammenlignet med for eksempel konsentrasjoner vi ser etter oralt inntak eller etter injeksjon sier spesialisten. Da ville konsentrasjonen vært fra 100 til 1000 ganger høyere.

Nei, tvilsomt og det skjedde ikke i eller like før konkurranse så prestasjonfremmende i vinterens konkurranser var det neppe. Da måtte preparatet ha virkelig langtidsvirkning. Astmamedisin er lovlig, men ikke i for store mengder. For mye av lovlig astmamedisin er prestasjonsfremmende og skal ikke brukes i konkurranser. Samme dose astmamedisin vil sikkert ha ulik virkning på en liten kvinne og en stor mann. Dermed må man skaffe seg meget fine individuelt tilpassede apparater som viser hvor mye astmamedisin en utøver kan ta. Skal måleenheten være nano-, milli- eller centiliter? Dette må på plass snarest mulig før flere lider samme skjebne som Martin Johnsrud Sundby. Jeg unnskylder ikke ham for å ha tatt for mye astmamedisin, men jeg har sett hvor utenfor han kan være i tåkete fuktig vær. Går man først med den ideelle fordring, er det eneste logiske å forby utøvere som er avhengige av astmamedisiner. Man kan også droppe konkurransen om man mener at noen svært kvalifiserte ikke kan delta på grunn av forholdene. Man kan selvsagt også ta skiidretten inn i store innendørshaller slik man har gjort med skøyter. Da blir det ingen fremtidig folkefest i Holmenkollen og man vil ha kontroll på inneklima og slippe å utestenge noen utøvere. I dag er det imidlertid så mye tåke i rettsalen at det norske folk må beskyttes mot å følge denne saken i reell tid.

Storm i vannglass.

Thomas Wassberg: ”Det är en storm i ett vattenglas”. Ja Thomas Wassberg, det er ikke storm, men orkan i et vannglass. Johaug er ikke kriminell og har ikke brutt norsk lov. I rettssaken nevnes det at der har vært en kortslutning hos antidoping Norge. Idretten har sine regler. Hvor mye skal man straffes for å ha smurt en krem på leppene for å lege dem?

Gult kort til utøveren. Straffen står ikke i stil med forseelsen.

Johaug har såvel objektivt som subjektivt ansvar for de medisinene hun tar og den maten hun spiser. Denne sårsalven som inneholdt anabole steroider du og jeg kunne kjøpt uten resept på apotek i italia, der merkingen heller ikke holder, for å hindre at såret og leppen ble leget, over noen dager lenge før sesongen startet burde endt med at utøver fikk et gult kort, en skarp advarsel. Det er en avsporing å diskutere merkingen fikk vi vite i dagens høring. Det er saken uvedkommende. To gule kort gir rødt i noen idretter. Johaug gis mer enn et rødt kort. Johaug er på tiltalebenken i en norsk rettssak. Har hun ikke allerede fått lang nok straff?

Et tankeeksperiment.

La oss spinne på det dommeren spurte om et sår på kneet. Nå er ikke sår på leppene nok til at man ikke kan gå på ski, men la oss følge opp dommers spørsmål. I disse antibiotika resistente bakteriers tid, kan man foreta følgende tankeeksperiment. La oss anta at en utøver fikk en infeksjon som bare kunne helbredes med medisiner som inneholder anabole steroider. Utøverens liv står med andre ord i fare. Skulle en skiutøver behandles annerledes enn vanlige borgere og forbys behandlingen? Med andre ord skulle man ofre utøverens liv, eller skulle vedkommende kunne ta denne medisinen? Skulle utøver kunne trene med rester av denne medisinen og anabole steroider i kroppen? Jeg mener utøver måtte kunne trene, men selvsagt ikke konkurrere med rester av medisinen i kroppen om den er prestasjonsfremmende? Skulle utøver kunne konkurrere om restene av medisinen ikke er prestasjonsfremmende!

Hvorfor henge seg i bagateller når det er så mange trær?

Ibsen sier at man ikke skal gå med den ideelle fordring til de beste. Storm i vannglass sier Thomas Wassberg. Hvor prestasjonfremmende er dette i konkurranser noen måneder senere? La det være klart, forfatteren av denne korte artikkelen er mot prestasjonsfremmende dopingmidler. Jeg er ikke mot fokusert og sundt kosthold. Jeg er overbevist om at riktig kosthold kunne forbedre prestasjonen mer enn denne leppepomaden. Jeg spiser for eksempel vannmelon for å rense nyrene og løvetann for å rense leveren. Derme skjærer jeg ned planter. Andre får felle trærne, de sakene der utøver får en klart prestasjonfremmende effekt av å ta forbudte stoffer. For mye astmamedisin forbedrer visst prestasjonene. Der må kontrollregimet på plass snarest mulig så vi slipper flere Sundby saker.

Dårlig smak i munnen og fakta i saken.

Det gir meget dårlig smak i munnen å drikke avsilt vann med løvetann. Jeg blir ikke kvitt den bitre smaken i munnen uten å tilsette sitron, raspet ingefær og kokosa sukker. Overraskende høye verdier via en sårsalve? Overraskende høye verdier i forholdt til hva, i forhold til andre leppekremer eller ...? Alt er som kjent relativt. Ugler i mosen, urent mel i posen eller Kafka II? Vi venter spent på morgendagens fortsettelse. Hvor kompetent eller innkompetent er den tidligere landslagslegen? Hvem er ansvarlig når kontrollrutinene er mangelfulle? Hvem er ansvarlige når andre land og andre norske idrettsgrener med betydelig mindre midler har bedre rutiner? Hvem er ansvarlige når legen svikter?

Det gir også dårlig smak i munnen at NrKs kommentator sitter der som en bedreviter og sier med ganske stor sikkerhet hva straffen (skal) bli(r). Det er ikke den fjerde statsmakts rolle å dømme! Kanskje NrKs kommentator lever i samme boble som skiforbundet i "verdens beste anti doping land", med kontrollrutiner som ikke tåler dagens lys. Finnes der ikke et norsk anti-anti doping regime som kan overprøves av jursiter? Hvilken juridisk rett har idrettsutøvere? Kan man tillate at idretten og anti doping Norge opptrer som en stat i staten? Kan det tillates når rutiner og ledelse ikke holder mål? Idrettsutøver i alle land foren dere og gi jussen tilbake til idretten. Svenskene mener saken mot Therese og Martin går på Norges omdømme og kredibilitet som skinasjon. Det er langt mer alvorlig. Therese har en sivil advokat og dersom dette blir som en sivil sak for deg og meg, hadde vel saken for lengst vært henlagt. Der er nok noen som sitter musestille i båten som heller burde sittet på tiltalebenken i en rettssal. De som er ansvarlige for kontrollrutiner og kontrollregimer slipper med noen spørsmål fra NrKs og andre journalister.

I morgen starter dagen med forklaringen til legen som har tatt saken som en mann, innrømmet sin feil og tatt sin hatt og gått. Hvorfor reagerte ikke legen på at navnet på kremen endte på bol? Therese og andre idrettsutøvere, stol ikke på en enslig lege. En enslig svale gir som kjent ingen sommer. Vi venter spent på det som kommer. Kommer det noe nytt eller er denne tragikommedien snart slutt?

Semantiske lenker.

Debatten 19-01-2017. La Mahad være og send tilbake til et sikkert land de som kom inn over Storskog.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 19 januar 2017.

Helt enig med Leo som hadde løyet for å overleve.

Listhaug, nå er det sannelig på tide at du stopper med å svekke de norske statsfinansene og sende regningen til de norske skattebetalerne. Sannelig ikke rart at jeg som enslig pensjonist nesten har samme utbetaling som for snart 4 år siden.

Semantiske lenker.

Vi er en plattform. Nei, dere er et medie selskap.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 18 januar 2017. Sist oppdatert 30 juni 2017.

NrK er på plattformen og Dagbladet åpner for klikksvindel | Oppdatert 28 april 2017

Hva er falske nyheter, hva er manipulerte nyheter? Den gang jeg startet min Facebook konto for mange år siden, snakket man om at Facebook, det var farlig. Før den tid var det farlig å være på internet. Pc'en kunne infiseres av virus og det som verre var. I dag er det vel få som ikke er på internett daglig og mange har en Facebook konto. Nå er det så vanlig og være på Fcebook, at Nrk åpenbart har akseptert denne plattformen og insett at de må være der menneskene er. Dagens dagsnytt 18 sending sendes også på Facebook og de får inn spørsmål via Facebook.

Videre er ett av innslagene i dagsnytt 18 at Dagbladet i vel ett år har hatt provisjons basert publisering av innhold. Noen personer betales for antall klikk deres artikkel genererer. Er dette manipulert innhold om Dagbladet ikke har så gode algoritmer at kun unike reelle ærlige klikk genereres? Hva om venner klikker på artikkelen? Hva om man betaler noen lavt betalte utlendinger for å klikke på artikkelen? Hva man programmerer en klikk-bot? Hva om man selv klikker via en utenlandsk eller norsk proxy server? Hva oma man går fra internett kafe til internet kafe og klikker? Hva om man går fra Pc til Pc på et bibliotek og klikker? Hva om man lager falske profiler og klikker? Vi tviler sterkt på at Dagbladet greier å filtrere ut alle falske klikk. Det er vel mer realt å betale for innhold de mener er skrevet av en autoritet på området og ikke la mer eller mindre suspekte algoritmer bestemme om en artikkel er populær eller ikke. Klikk svindel kan gå hånd i hånd med manipulert innhold og falske nyheter.

Ikke særlig tillitsvekkende for en av de tre partnerne bak nettstedet [faktisk.no] som du kan lese mer om nedenfor.

Høyreklikk på bildet og sjekk. Er det godt nok? | Oppdatert 24 april 2017

NrK legger seg flat.

Eg såg bilda av kofferten, og då eg blåste det opp, såg eg at det var mange euro. Det er jo berre å høgreklikke på bildet og sjå etter liknande bilde på Google. Då dukka det opp fleire eksempel.

Gjør ikke journalister en grundiger sjekk enn å høyreklikke på bildet i Google? Det er mange bilder Google ikke finner. Vi bør forvente at de som starter faktisk.no sammen men Dagbladet og Vg bør gjøre en grundigere jobb enn bare å høyreklikke med bildesøk i Google.

Et godt eksempel på hvordan Norges mest sensurglade modertorer og administratorer er i aksjon. Har aldri møtt maken til den sensureringen Moss Avis bedriver. Kan minne meg om land vi ikke vil sammenligne oss med. Slik manipuleres nyheter og innlegg. Dette tålte ikke Moss Avis:

I Haugesund er (var??) kommunen mye verre. Der henger de opp nett over søppelplassen for å fange måke og kråkefugler. Den gang jeg bodde i Haugesund hekket både sildemåke, gråmåke og fiskemåke like i nærheten. Haugesund har tre fiskemåker i sitt byvåpen og kommunen burde skamme seg eller anmeldes for miljøkriminalitet?? Jeg har ikke hørt noen smell så langt, men kan vi gå å plukke opp død fisk som flyter opp etter sprengingen om det da er fisk igjen i området?
Samt kopi av dette innlegget jeg sendte til Haugesunds Avis:

Jeg har på grunn av min tidligere erfaring (debatten om inflasjon på 70 tallet - jeg skrev hovdeoppgave om inflasjon til sosialøkonomisk embetseksamen som ble godkjent av Nobeprisvinner Trygve Haavelmo

http://www.kjellbleivik.com/pdf/AcademicThisis.pdf

med Haugesunds Avis (papirutgaven) boikottet avisen.

Nå vet jeg ikke hvor høyt det er under taket i avisen i 2017, men gir noen fra Haugesunds kommune anledning til å kommentere dette

http://www.moss-avis.no/nyheter/forsvaret/bastoy/forsvaret-advarer-det-kan-komme-rystelser-og-hoye-dronn/s/5-67-415994#/responses/29050735

slik at falske påstander og nyheter ikke spres på nettet.

Samme dag.
Skulle gjerne ha sett deg ansikt til ansikt å Kjell. Ta en kaffe og snakke om politikk. ;

Kristian Østli Kristiansen Styremedlem. Liberalistene Østfold er han moderator, eller forstår han ikke at jeg ikke har tid til å diskutere politikk med ham? Så nå beveger ultra liberalistene seg altså ut fra [diskusjon.no] til norske aviser? Se også Hvorfor jeg er liberalist av Lars Jøran Nordberg lederen i Oppland Liberalistene hvis innlegg ble diskutert til han gav seg.

Løgn, falske nyheter, inkompetanse eller uvitenhet | Oppdatert 23 april 2017

Ja, hvem skal sjekke faktasjekkerne (jfr neste avnitt)? Vi vet selv hvor katastrofalt det kan være om en værstasjon for (hooby)fiskere langs kysten melder liten kuling, men faktisk blir det (sterk) storm. Det er ikke nyheter, men en prognose innvender du. Ok, men nyheter er rapportert historie, selv om de ble publisert for et minutt siden. Da må noen sjekke historien og prognosene. På kveldsnyhetene, 18 april hadde NrK et innslag fra Østfold om at nå får bonden i Østfold det han ber om, varmere vær. I det dette skrives, er temperaturen i solveggen utenfor leiligheten min på Jeløya 10 grader klokken 12. Min sønn sier på telefon 11/2 time senere at nå snør det i Bergen. Jeg har ikke sjekket nattetemperaturen som kan være det avgjørende for om man skal så eller plante ut planter. Det er ikke bra om hobbydyrkere får (deler av) sin avling ødelagt. Langt verre er det om en bonde må så på nytt. Det ville ikke vært vanskelig for vår statlige Tv kanal og sjekket på nettsteder som Storm og Yr, som viste et annet bilde, før de utbasunerte at nå kommer varmen.

Mer alvorlig er det når jeg for tre dager siden i et kurs om kompostering i regi av kommunen og en profesjonell privat aktør får vite av kursleder at den ideelle pH verdien i jorden for planter er 8 og oppover. Jeg vet ikke om noen norske planter som trives i eller tåler en så kalkholdig jord. Det går like godt an å drepe planter med overgjødsling som med overkalking. Når jeg spør mine barn og barnebarn om pH verdier vet de lite og ingen ting. Helene, som er lærer visste mest og mer enn kurselderen, men etter min vurdering ikke nok som naturfaglærer.

Det er ikke løgn når man påstår noe man ikke vet er feil. Det er falske nyheter (prognoser) om man påstår at nå kommer varmen i et område av landet og så viser en grundigere sjekk at det ikke stemmer. Det burde ikke være uvitenhet når vår største Tv stasjon går ut med dette. Det er inkompetanse når en kursleder om kompostering uttaler seg om pH og planter noe vedkommende tydeligvis ikke hadde greie på. Jeg hadde lest såpass om pH at jeg tenkte mitt. Heldigvis satt det en kjemiker i salen som korrigerte kurselderen. Kurslederen la seg imidlertid ikke flat og sa at man burde høre på kjemikeren. Noen som gikk fra kurset kunne fortsatt leve i den villfarelse at man kjøper seg en pH-måler som man tester jorden med, og finner ut at den sandholdige jorden har en nøytral pH på 7 som er øvre grense for det de fleste planter trives i. Hjelpes meg vil noen konkludere, pH'en der jeg har tenkt å sette Rhondodendrumen eller den dyre (600 kroner) amerikanske blåbærplanten jeg kjøpte på årets hagemesse på Lillestrøm er jo altfor lav. Uten å sjekke mer om hvilken pH som er optimal for de to plantene, reiser vedkommende opp på et plantesenter og kjøper noen sekker dyr kalk som pøses på jorda. Etter en tid har pH'en i jorda steget til 9 og begge planter avgår en stille død. Det er forresten vanskeliger å forsure en overkalket jord enn å kalke en for sur jord.

Mer om værprognoser og pH i artikkelen Det er april og jorden er vel snart bekvem??

Oppdatert 21 mars 2017 om nettstedet faktisk.no og samarbeidet mellom NrK, Dagbladet og Vg

Så er Faktisk lansert. Det ble ikke fakta.no som allerede var opptatt.

Vi eier Sannhetsdepartementet.no, så nå er der en konkurrent fra tre nye bukken bruser, NrK, Dagbladet og Vg (rangert etter seriøsitet og kredibilitet). Det har vi jo erfart tidligere, så det tar vi med knusende ro. Vi får ikke håpe at tjenesten ender som en konkurrent til LeOgRør.no. «Faktisk» er pressens totale fallitt skriver informasjonsleder i Frp, Kristian Larsson (se lenke i den semantiske lenkesamlingen på slutten av artikkelen). Vi vil ikke ta så hardt i. Det er vel snarere et stunt for å holde på de tre mediehusenes oligopollignende stilling. Skulle vi våge oss å kalle dem «de norske medieoligarker»? Tusenvis av bloggere, sosiale medieplattformer og sosiale nettverk - det er hardt å være norsk rikskringkaster og avis i disse dager.

Oligopolet er i ferd med å sprekke. Ikke minst i Johaug saken som vi har skrevet om nedenfor, opplevde forfatteren av denne artikkelen å bli sensurert i kommentarfeltet på NrK ytring. Ikke bare en, men flere av mine kommentarer ble redigert eller slettet. Jeg skrev seriøst om subjektivt og objektivt ansvar som jeg har en del greie på fra forsikring. Jeg gav også negative kommentarer til noen av de mest populære innleggene (med flest posistive stemmer) som den NrK moderatoren som overvåket saken åpenbart ikke likte. Og nå skal de samarbeide med Vg som rører til det meste. Det hadde kanskje vært på sin plass om de tre mediehusene (for et slikt hus har vel NrK redusert seg selv til med denne saken) anskaffet seg nettstedet rotogrør.no som jeg anbefalte den tidligere justisministeren å anskaffe etter hans reklamestunt om politiet?

Det er ikke lenge til første april, men dette hadde jeg ikke ventet meg vel 10 dager før. Får vi fleip eller fakta? Jeg vet faktisk ikke. Nettstedet ordhjelp.com har som formål å hjelpe med ordspill som for eksempel kryssord.

Hjelp i Wordfeud, Scrabble og andre ordspill

Ordhjelp.com er en gratis tjeneste for å finne ord når vi spiller Wordfeud, Scrabble og andre ordspill på norsk bokmål. Noen mener dette kan være litt juks, men vi karakteriserer det som en side hvor man kan finne tips og inspirasjon. Juks er det i alle fall ikke hvis du for eksempel løser kryssord. Da er alle hjelpemiddel tillatt.

Nettstedet skriver om faktisk at det er et et adjektiv på 7 bokstaver som blir godkjent i ordspill. Så vet vi det. Blir det godkjent som avis eller bevis eller er det et nytt vaskemiddel? Fakta er vel at det også kan brukes i markedsføring.

I den senere tid har vi jo sett at NrK i debatten om falske nyheter reklamerer for høyrevridde nettsteder som ikke får noen gratis reklame fra oss i form av en lenke Norge [idag.no], [dokument.no] samt [rights.no]. Det er ikke NrK som er blitt mer høyrevridd ved å inngå samarbeide med Vg? Det kan kanskje sammenlignes med at Venstre og Krf støtter en regjering der FrP er med?

Vi kunne skrevet mer om dette på Sannhetsdepartementet.no, men den kritiske leser forstår nok å lese mellom linjene og oppfatte hva vi mener. Når saften tilsettes vann, blir den sterkere eller svakere? Det er vel Dagbaldet og Vg som oppnår mest med dette samarbeidet? Hvem skal forresten faktasjekke faktisk? Er det mulig å få pressestøtte til å ansette noen kritiske journalister i Sannhetsdepartementet.no? Vi gidder ikke søke, da svaret av erfaring er gitt på forhånd.

Faktisk.no kan jo begynne med å faktasjekke artiklene på Sannhetsdepartementet.no! Anbefalt forhåndstudie er Haavelmoteoremet. NrK, dere kan få hjelp av sosialøkonomen Ragnar Auglænd.

Vi fikk i dagens nyheter vite at faktisk.no også vil sjekke seg selv, med andre ord så innrømmer de tre bukkene bruse at de selv vil passe havresekken. Da kan vi vel vente at det gjøres når de trenger mer fokus på en sak, eller når de av en eller annden grunn vil tåkelegge en sak. Det anerkjente amerikanske tidsskriftet, The economist, skrev for en tid siden i en artikkel med overskriften Look, a distraction! Trump’s tweets:

When America’s president tweets, the first question to ask is: what is he trying to distract attention from?

Det spørsmålet må kritiske nordmenn spørre seg om hvorfor dette samarbeidet inngås og dernest når de kritiserer seg selv. Forresten, var det ikke forman Mao som i Kina (uten sammenligning for øvrig) satte selvkritikk i system?

Mark Zuckerberg er død | ikke en aprilspøk.

Falske nyheter og falsum har det vært nok av opp gjennom tidene. Det bese kjente, før den digitale tidsalder, for forfatteren av denne artikkelen er Sions Vises Protokoller. Du finner dem på det nasjonalsosialistiske (NS) nettstedet ved søket [Sions Vises Protokoller site:solkorset.org]. Dette falsumet har blitt brukt og misbrukt av mange, endog av forskere. Nedenfor, har vi en lengre artikkel om det Donald Trump mener er et falsum, det han på Twitter kaller

FAKE NEWS - A TOTAL POLITICAL WITCH HUNT!
Mark Zuckerberg er som kjent grunnlegger av Facebook. Der kan man lese at hans visjon er Making the world more open and connected og et av et av hans favoritt sitater (som jeg deler med ham) er Albert Einsteins Make things as simple as possible but no simpler." Faren er er at ting kan gjøres for åpne eller enkle. EU har beskyldt Facebook for å spre falske nyheter i stort omfang som ikke avkreftes. Den siste er at Mark Zuckerberg er blitt offer for en av de mange døds spøkene eller falsum som verser blant annet på Facebook.

Mark Zuckerberg er den siste celebriteten som blir offer for en døds spøk.

Vi er en plattform og ikke et medie selskap svarer Zuckerberg når noen beskylder Facebook for å spre falske nyheter. Nå florerer spøken selvsagt også på Facebook.

News of business man Mark Zuckerberg’s death spread quickly earlier this week causing concern among fans across the world. However the January 2017 report has now been confirmed as a complete hoax and just the latest in a string of fake celebrity death reports. Thankfully, Facebook's founder is alive and well.
Den påtroppende amerikanske presidenten er storbruker av en annen kjent sosial medieplattform, Twitter. Det er nytt at en påtroppende president er stobruker av sosiale medie nettsteder. Twitter er også en plattform som ikke redigeres av menesker. Både Facebook og Twitter kan benytte programvare eller roboter til å redigere innhold, bilder og video. Et godt kjent eksempel fra 2016 er det kjente bildet av en naken kvinne som løper i redsel fra amerikanernes napalmbomber i Vietnam. Den saken ble publisert på vårt humor nettsted, LeOgRør, da vi straks forstod at bildet og dermed saken ble blokkert av en robot.

Roboter er sten dumme i den forstand at de gjør akkurat det de blir bedt om. Dersom en robot er programmert til å blokkere (artikler med) bilder av nakne mennesker, så gjør roboten akkurat det. Derfor er det viktig å kjenne de begrensninger det sosiale nettverket du opererer på har.

Trump har på sett og vis med sin utstrakte bruk av mikrobloggen Twitter, tatt en posisjon over de tradisjonelle avisene og mediehusene. Dette er, siden det er utradisjonelt og utenfor boksen sterkt kritisert av ulike mediekanaler. Tradisjonelle aviser mister også litt av kontrollen og Trump har gått i strupen på de fleste, for eksempel Cnn, New York Times og Washington Post. Han er i godt selskap med libertarianere som mener at de store nyhetskanalene er Washingtons forlengede arm og i lommen på den politiske eliten. Vil journalister, store medieselskaper og aviser etter den digitale revolusjon med tusenvis av sosiale nettverk, millioner av bloggere og mer eller mindre uavhengige plattformer noen gang få den makt de hadde før den digitale tidsalder? Nettsteder med administratorer og moderatorer med et ego som er omvendt proporsjonalt med deres kunnskaper mister for sitt publikum når de blir for manipuilerende. Trump har nok et stor ego, men han snakker også rett fra leveren. Kankje er han minste felles multiplum og i sum et produkt av nettets demoktrati eller anarki om man foretrekker det ordet. Han kan ha brukt sosiale medier enda mer effektivt, målrettet og fokusert enn Obama (No drama ) gjorde.

Nyhetsformidling, plattformer, programvare og AI (kunstig intelligens) programmerte roboter forbedres stadig. Det er ikke lett for Ola å Kari å avgjøre om en sak, et bilde eller en video er manipulert, direkte falskt eller løgn når en psykologiprofessor ble forelsket i en chat bot, han trodde var en kvinne. Som alltid gjelder det hvilke briller man ser en sak gjennom. Økonomer har et begrep, multikolinearitet som kort forklart betyr at man får bekreftet det man på forhånd visste. De fleste mennesker lever i en boble og har problemer med å se nyhetene fra en annen side. Dersom du er en liberalist, libertarianer eller anarkist vil dine forventninger til den påtroppende amerikanske presidenten være andre enn om du er en fagforeningsleder eller en liberal norsk sosialdemokrat.

Hvordan sjekke om en sak er falsk?

Første bud er selvsagt å sjekke, dobbelt og trippelsjekke nyheter. Der finnes også nettsteder som (viser hvordan du skal) sjekke(r) nyheter. Her er noen:

Du kan jo sjekke hvor flink du er til å avsløre om et bilde er manipulert på nettstedet fakeaphoto. Tok du testen? Var det lett å avsløre om et bilde var manipulert? Jobber du med bilder på nettet, kjenner du sikkert til at du i en nettleser som Google chrome kan høyreklikke på bildet og lete opp kopier på nettet. Google chrome har et eget innstikk som gjør at bildet kan sjekkes i flere søkemotorer samtidig.

Internasjonale Tv stasjoner og aviser skiller seg fra andre medie nettsteder ved at de ofte har en profesjonell stab. At den er profesjonell betyr ikke at den er objektiv, men som regel er det bra og få nyhetene fra ulike synspunkter. For eksempel, kan nyhetene fra nøytrale Sverige og NATO landet Norge ha en ulik vinkling på viktige politiske begivenheter. Forfatteren av denne artikkelen har adgang til Gets standard Tv pakke med noen faste og andre valgfrie Tv stasjoner, tilsammen 40 stasjoner. Det er gjort med noen tastetrykk å skifte fra NrK til svensk og dansk Tv. For eksempel er det svært interessant å følge skisendinger på svensk tv og håndball sendinger på dansk tv. Da får man en mye bredre bakgrunn og analyse. Det er også gjort med tastetrykk å skifte fra de amerikanske Tv stasjonene Cnn, CNBC, Bloomberg til de britiske, BBC og Sky news til fransk og tysk Tv. Blant de valgfrie kanalene abonnerer jeg også på CGTN (China Global Television Network, Al Jazeera English etc.) Dermed kan jeg fort sjekke viktige nyheter med noen klikk med fjernkontrollen. Har du en parabolatenne, kan du få gratis adgang til langt flere kanaler om du vet hvordan.

I dag, under dagsrevyen, sendes sporten klokken 19.40, med en linje nederst nede på skjermen om at den senegalesiske hæren har rykket inn i Gambia hvor den sittende presidententen ikke vil trekke seg etter å ha tapt valget. Cnn har ingen informasjon, men dekker den amerikanske presidentinnsettelsen. France 24 med engelsk tale, har dekket saken i 5 minutter allerede. Der opplyses det også at sosiale media nettsteder (plattformer?) skriver om hva som foregår. Nabolandene til Gambia har sagt at de vil rykke inn å hente presidenten om han ikke vil gå frivillig. Dette burde være en viktigere sak for NrK enn sporten, avbrutt av "breaking news". Kommentatorene på France 24 sier at dette i verste fall kan destabilisere hele Vest-Afrika. Det er gått 10 minutter og saken diskuteres fortsatt. God dekning av den franske Tv stasjonen! Klikker man på Watch Live kan man også se sendingen på nettet. Når saken omsider dekkes på Cnn, over en halv time etter at France Tv 24 dekket den, er dekningen god. "Clearly dramatic" sier Cnns Christiane Amanpour til talsmannen for den nye presidenten i Gambia. Hadde det vært en amerikansk terroraksjon, hadde den nok blitt dekket utover hele kvelden i reell tid. Ikke god nok informasjon (for ikke å si underholdning) for norske og amerikanske Tv seere til at saken får større oppmerksomhet? Der 40 minutter senere kom det omsider en desktop notification med "pushid=breaking-news" fra Washingtonpost om saken.

Mange stasjoner sender også Tv over ip og da kan man se Tv på nettet. Russisk Tv, Rt er ikke tilgjengelig hos Get, men deres nettsted, Rt er på samme måte som CGTN tilgjengelig på nettet. wwiTv har oversikt over de fleste Tv stasjonene, for eksempel de russiske mens OnlineNewsPapers har en oversikt over digitale (nett) aviser. Det kan være lurt å sjekke politiske nyheter på slike nettsteder. USA og England er eksempler på stater med et toparti system, men der er flere alternativer som er ukjent for mange. For eksempel finnes der et grønt alternativ i USA samt det mer kjente Libertarian party (hvis lenke [www.lp.org] som regel er brutt fra min Ip).

Libertarianerne er uenige med demokratene og republikanerne når de gjelder synet på Donald Trump. De har et mye mer positivt syn på ham slik jeg ser det. Du finner nok av eksempler på det ved å søke på uttrykk som Donald Trump libertarian såvel i en søkemotor som på et video delings nettverk. Generelt finner du mer om dette partiet ved å søke på libertarian party samt libertarianism og lignende. Når det gjelder utenrikspolitikk er de ofte svært uenige med Washington, det vil si den sittende presidenten om han er demokrat eller republikaner. Dermed blir det interessant å se hvilket syn de har og etter hvert danner seg om Trumps utenrikspolitikk som i det dette skrives, en dag før den amerikanske presidenten innsettes, er svært konfronterende overfor Kina. Akkurat når dette skrives lytter jeg til CGTN om Trumps Afrika politikk. Så langt har han ikke sagt mye om Afrika, men CGTN mener at han må stole på folk rundt seg og dermed kan det bli kontinuitet i forholdet til Afrika. Proteksjonisme kan selvsagt skade såvel verdenshandelen og verdensøkonomien og dermed også Afrika. Den brasilienske sentralbanksjefen sa for eksempel i går til Cnn at de ikke var så redde for de direkte virkningene på brasiliensk økonomi av Trumps politikk, ettersom Brasil har en relativ lukket økonomi. Han var mer redd for de indirekte virkningene via virkninger på den globale økonomien.

Libertarianerne er ofte duer i utenrikspolitikken og svært skeptiske til USAs, noen ganger konfronterende utenrikspolitikk. Blant annet har jeg lyttet til libertarianere som har sagt ting som at USA ikke er omgitt av russiske og kinesiske krigsskip i Den Mexicanske Golfen. De kan også si at Europa er en amerikansk nikkedukke og "okkupert" av USA. Mange vil mene at USA har tatt seg selv til rette i Midtøsten, Russland har gjort det samme i Ukraina og Georgia og Kina gjør det samme i Sør Kina havet når de bygger kunstige øyer i omstridte havområder. Vi burde hatt en sterkere allianse mellom små stater i en mer og mer polariserende verden med verdens største supermakt og andre land som har ambisjoner om å bli det samme. Libertarianere kan si at Kina bare har 1/10 av USAs militærbudsjett, men det øker som det russiske kraftig. I Norge kjenner vi uttrykk som "all makt i denne sal". Vi skulle hatt en lignende global forsamling. I Fn er det sikkerhetsrådet som bestemmer i konflikter og kriger og Fn er ofte handlingslammet.

Uansett kan det være greitt å korrigere det synet man får på den politikk som utøves i Washington av de to minoritespartiene, de grønne og libertarianere. Det er som kjent av sine egne man skal ha det. Nordmenn og ikke minst norske politikere, er ofte mer amerikanske enn noen amerikanere. Tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet, da sparer du som kjent mange bører på sinn og samvittighet. Det er også sagt at ingen kjenner seg selv så dårlig som en selv, det er for eksempel kanskje ikke opp til deg selv å avgjøre om du er rasist, muslim- eller jødehater.

Kan "a Swiss Army Knife" løse globale konflikter?

I det dette skrives, lytter jeg til en historie på CGTN der man spør om A Swiss Army knife kan benyttes til å løse internasjonale konflikter. Det er litt uklart for forfatteren av denne artikkelen hva kineserne mener med det. Som ekte 68'er har jeg jo lest MAOs lille røde. MAO mente blant annet at min fiendes fiende er min venn.

Dersom man med "A swiss Army Knife" som løsning på konflikter mener et alternativ til dagens Fn, kan det lyde fornuftig om det forbedrer Fn og gjør Fn mer handlekraftig, for eksempel i krig, når krig truer og i andre konflikter. For eksempel kunne man i Fn etablere ulike kontrollkomiteer og høringer som på det norske stortinget eller et sikkerthetsråd av små stater som har makt til å omstøte eller korrigere beslutninger fattet av Sikkerhetsrådet med stor S.

"The only thing that did not lie was mathemamtics, simply because it could not".

Semantiske lenker.

Det å kritisere Norges politikk, kan ikke være det samme som å akseptere Russlands politikk.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 13 Januar 2017.

Ny bok av dama som lå høygravid på sofaen og svarte journalister på spørsmål om konflikter i fjerne land.

Nå har Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit skrevet en bok om den snart seks år gamle krigen i Syria med tittelen Syria En stor krig i en liten verden

Hvem kjemper egentlig om hva, og på vegne av hvem? Syria-krigen handler om motsetninger mellom Assad-regimet og opposisjonen, og strid mellom IS og omverdenen. Men Syria-krigen tar også opp i seg konfliktlinjer mellom Russland og NATO, mellom Israel og naboland, mellom etniske grupper, mellom islamister og sekulære, mellom Midtøsten-regionens stormakter, og mellom ulike islamske retninger.

Det burde være grunn nok til å holde fingrene langt unna vepsebolet. Norge er på kant med folkeretten med sin Syria-politikk sa hun i dagens dagsnytt 18 sending. Hun mener at det var den samme folkeretten Russland brøt når de okkuperte Krim. Dermed er det også en beretning om hvorfor krigen i Syria er mye nærmere oss enn vi helst skulle ønske.

Tango for to eller ville Steinfeldt tråkket henne på tærne?

Jeg er usikker på om Hellestveits sammenligning mellom det Russland gjorde i Ukraina og Norge var med på i Syria vil holde. Jeg har lenge vært enig med henne i at Russland stod på folkerettens side i Syria, men ikke i Ukraina. Det hevdes at to gale ting ikke gjør en rett. Det mener hun nok heller ikke, men hun kan bidra til et tvilsomt alibi om hun mener at det Norge og andre land gjorde i Syria, kunne brukes til å legitimere det Russland gjorde i Ukraina. Det er vel også brudd på folkeretten å gå til krig mot folk som vil styrte en diktator.

Med pågående krig i Syria, terror som kommer stadig nærmere, og en nærmest endeløs strøm av flyktninger kan vi fort få inntrykk av at verden nå er blitt verre enn noen gang tidligere. Men stemmer det?

Nei, sier Hellestveit, med den tyngden som bare inngående kunnskap gir. Så trekker hun pusten dypt og slipper løs ordmitraljøsen på et skarrende bergensvis som kun Hans-Wilhelm Steinfeld i godt slag kan matche.

NrK, bring inn Hans-Wilhelm Steinfeld og la han kommentere boka neste gang Syria er på dagsorden. Jeg har sett dem danse i utakt tidligere. Er dansen mer samstemt denne gangen? Det er kanskje ikke bare russerne som er glad for at Obamas presidentperiode er ute. Obama greidde ikke å kvitte seg helt med de to krigene han arvet og han kan beskyldes for å ha startet bruken av ubemannede droner i større omfang enn nødvendig. Droner som kan ha drept like mange sivile som russernes og Assds bomber i Aleppo. Noen og enhver bør gå i seg selv for å evaluere vår politikk i ulike kriger og konflikter. Personlig har jeg ment at et lite land som Norge, bør utnytte det handlingsrommet som ligger i humanitær hjelp og megling og ikke blande seg direkte inn i konflikter i ulike vepsebol verden over. Jeg er helt enig med forskeren i at et lite land som Norge er helt avhengig av at folkeretten respekteres.

Vi har også merket oss at FrPs Ulf Lehrstein nå finner det opportunt å mene at vi også bør bedre vårt forhold til Russland. Forfatteren av denne arikkelen mener at det kunne kommet tidligere, særlig før den blå-blå regjeringen slapp 10 000 flyktninger over grensne fra et sikkert land ved Svartskog. Vår holdning til det Russland gjorde og gjør i Ukraina og Georgia bør være urokkelig. Det er ikke lett for et lite land som Norge, når vår største allierte er i ferd med å legge seg ut med de fleste land i verden, samtidig som vår store nabo i øst tar seg til rette langs sin lange grense, der en del er felles med Norge. Sematiske lenker også i neste artikkel, særlig en av de siste fra Oslo dagblad.

Semantiske lenker.

En snøball som vil smelte før den når bunnen eller vokse seg større?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 11 Januar. Oppdatert 13 Januar 2017.

Cnn - Russerne hacket den amerikanske valgkampen med det formål å skade Hillary Cliton.

En time før President Obama gir sin avskjedstale (som dekkes i morgendagens Urix på NrK) i Chicago, har Cnn "breaking news" som ruller og går om at russerne hacket seg inn i den amerikanske valgkampen med det formål å skade Hillary Clinton. Kilden er en engelskamann som jobbet for MI6 som fikk nyheten fra russere som hevder å ha kompromitternede nyheter om såvel Trump som Clinton, men bare nyhetene om Clinton ble publisert for å skade henne.

I Cnn sendingen hevdes det også at Trumps valkampapparat, via mellommenn og surrogater, hadde gjensidig kommunikasjon og informasjonsutveksling med Kreml. Med andre ord, det Ibsen ville kalt en delikat affære. Det er vel lite sannsynlig at denne historien vil ekspoldere som noen kommentatorer mener. Mest sannsynlig vil snøballen ha smeltet før den når bunnen av bakken eller vil vi ta feil nok en gang?

Som å hoppe etter Wirkola?

Ikke alle her i landet, i USA eller andre land er enige i at Nobel fredspris vinner president Barak Obama, har vært en god president. Forfatteren av denne artikkelen er samfunnsøkonom og mener at ettertiden vil vise at Obama var rett president til rett tid og fikk amerikansk økonomi tilbake på sporet. Vil den spore av nok en gang eller kan vi vente turbokapitalisme og bobleøkonomi? Trump mangler ihvertfall ikke selvtillit når han påståt at han vil bli den største jobb produsent Gud noen gang har skapt. Muren mot Mexico som han fortsatt sier vil bygges, kan jo bli et stort keynesiansk eksperiment, selv om han mener at mexikanerne fortsatt skal betale for muren. Nobel pris winner Robert Shiller er bekymret for Trumps økonomiske politikk. Robert J. Shiller skrev sammen med George A. Akerlof boken Animal spirit som dreier seg om hvordan psykologi driver økonomi, og hvorfor det er viktig for global kapitalisme. Vi har skrevet om dette på et annet nettsted i vårt minin nettverk, under overskriften Irrasjonelt overmot - alltid aktuelt i tider med høyt vurderte markedspriser!

Sentralbanksjef Janet Yellen, sa nylig at den amerikanske økonomien nå gjør det ganske bra ("quite well") og at den ikke står ovenfor noen store kortsiktige hindringer. FED tjenestemenn advarer om at Donald Trump kan bety en økonomisk løft for økonomien, men neppe et langvarig.

Federal Reserve officials cautioned on Thursday that the fiscal and tax plans sketched out by the incoming Trump administration could trade a short-term economic boost for longer-run inflation and debt problems they might have to counteract.
De mente det dilemmaet FED nå står overfor er en situasjon der det hvite hus og Kongressen kan prøve for mye for fort.

Vil neste president lande på kulen eller ... ?

Idet dette skrives, sender Cnn musikk og minner amerikanerne på George Washingtons budskap om at det som forener amerikanerne er viktigere enn det som skiller dem. Trump er som vanlig tidelig ute med å kommentere historien på sin Twitterkonto og skriver:

FAKE NEWS - A TOTAL POLITICAL WITCH HUNT!

I følge Cnn klokken 05.07 norsk tid, vil Trump holde en pressekonferanse i morgen, 11.52 timer fra nå. Forhåpentligvis vil den pressekonferansen gi en indikasjon på forskjellen mellom det å styre og det å drive valgkamp med mye valgflesk som må tas med en klype salt. Historien for de som ikke følger sendingene direkte på Cnn, er gjengitt på Cnns og andre nettsteder.

Semantiske lenker.

Grenseløs naivitet eller digitalt grenseforsvar?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 7 Januar 2017.

Bakgrunn.

Vi lever i 2017, i den digitale tidsalder under den IV industrielle revolusjon og i applikasjons og robotøkonomien. Private selskaper som Google og Microsoft vet mer om deg enn de fleste statlige myndigheter og de har roboter som jobber for seg med elektronisk hastighet. De og andre giganter vil gjerne ha definisjonsmakt, sette dagens agenda og opptre som selvoppnevnt politi. Markedsføring av ulik type dominerer mer og mer den informasjonen som du finner på nettet. Noen ganger er det åpenbart hva som er reklame og hva som er organisk innhold. Andre ganger er det ikke så åpenbart. Store selskaper er raske til å si om du manipulerer innhold på nettet, men er de bedre selv?

Stater sliter med å bevise at disse selskapene driver manipulering. EU har ikke bare beskylt Google for å manipulere sine søkeresultater, men nylig var det en historie om at Facebook sprer falske nyheter i enormt omfang som ikke avsannes. Facebook og andre mediehus har ikke som aviser en redaksjon som godkjenner og redigerer det som sendes ut. I Sverige er det opprettet et eget nettsted som driver med å avsløre falske og manipulerte nyheter og lignende nettsteder dukker stadig opp. I NrK dagsnytt 18 i gårsdagens sending om digitalt grenseforsvar (47.50 ute i sendingen) ble et norsk nettsted, filternyheter.no (ingen lenke da vi vet for lite om dette nettstedet) som opererer i samme rom nevnt tidligere (35.15 ute) i sendingen der temaet var dødsstraff for blasfemi blant muslimer. Den debatten dreide seg om ekstremisme, terror og forsvar mot dette så fysisk og digitalt forsvar er en del av samme sak.

Skal kryptering bestemme hva som (ikke) skjer?

Kommunikasjon og informasjon kan sendes kryptert. Et av argumentene mot digitalt grenseforsvar er at man ikke greier å knekke den krypterte informasjonen og kommunikasjonen. Om det er svært vanskelig, er det ikke helt umulig å knekke krypteringen. Men at noe er vanskelig er ikke nok til at man kutter det ut. Man snakker om informasjon som kan være maskert på de mest utspekulerte måter, for eksempel i en streamet NetFlix film eller i en videofil som du laster ned. De fleste som er aktive på nettet, kjenner Tor prosjektet som gir anonymitet på nettet og beskytter privatlivet ditt. I Tor, kan man forsvare seg mot nettverksovervåking og trafikkanalyse ved å skjule sin identitet bak en eller flere proxy servere. Tor er ikke bare for kriminelle (som sikkert stenges ute om de blir avslørt - Tor er antagelig ikke den proxy serveren kriminelle foretrekker), men også for personer som av ulike årsaker må skjule sin identitet. Det meste som kan brukes til noe nyttig, kan også misbrukes. Slik kommunikasjon kan også knekkes om man har mistanke om at noe kriminelt foregår. Det er bare verre. Det at et bitmønster skjules i en film, i et PDF dokument eller en anne fil, gjør også at man må være obs på dette. Man ser at det er noe der og noen ganger kan man i det minste finne ut hvor dette noe kommer fra. Noen ganger greier man endog å dekryptere eller tolke innholdet.

Valgkampen i USA, hva er mulig?

Der har lenge versert rykter om at russerne har forsøkt å hacke seg inn på amerikanske servere for å levere informasjon til Wikileaks for å påvirke valget i USA. Antagelig ville resultatet blitt det samme uansett hacking eller ikke, men den siste artikkelen om dette fra Washington Post kan tyde på at det faktisk skjedde. Påstandene og indisiene som fremføres i artikkelen er ganske skremmende. Et fysisk synlig forsvar trenger vi. Den gang der ikke eksisterte ubåter, trengte man ikke et anti ubåtforsvar, nå finnes de og man har et anti ubåt forsvar. I dag er det ikke utenlandske agenter som lusker rundt våre forsvarsanlegg og utenfor bedrifter for å stjele bedriftshemmeligheter som er hovedproblemet. I 2017 kan slik spionasje og tyveri av ulik informasjon hackes via en server langt utenfor våre grenser. Angrepet kommer derimot via fiberkabler som passerer våre grenser. Vi kan aldri knekke og tolke all den informasjon som hentes inn via kabler som passerer grensene eller som sendes elektronisk gjennom luften via satelitter. Brevduenes og de hemmelige agenters tid er historie. Selv de mest utspekulerte historier fra ulike James Bond filmer, er histoire og det man før trodde ikke var mulig er i dag mulig. Ubemannede spionfly og satelitter som svever over landet i stor høyde er gårsdagens teknologi.

I dag kan man sende en mini for ikke å si innsektlignende nano drone med kamera for å ta detaljbilder som man før kun kunne ta om man var til stede på området man var interessert i å fotografere. Det meste av vår internett trafikk passerer i kabler via grensen til Sverige, England og Danmark. De har sikkert nok med sitt eget digitale forsvar, så vi kan ikke stole på at de hjelper oss fullt ut. Et samarbeide på tvers av landegrensene er dog viktig, men på samme måte som vi har et fysisk forsvar, må vi også ha et eForsvar. Et digitalt grenseforsvar er en naturlig del av det uten at de som støtter det blir kalt for kommunister som vil tilbake til DDR lignende tilstander. Dersom du i dag, 7 januar 2017 søker på digitalt grenseforsvar, får du en rekke treff hvor noen av de viktigste er listet opp i lenkene nedenfor.

All makt i denne sal. Politi, eTjeneste, eSikkerhet.

Det fysiske forsvaret er forsvarsministerens ansvar. Det samme gjelder et digitalt (grense)forsvar. Forsvarsministeren er politisk valgt og ansvarlig overfor Stortinget som er den lovgivende makt. Folket, ved Stortinget må ha det siste ordet også når det gjelder eForsvar og etjenester. EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Det har det siste ordet og må avgjøre hva som er politiets og forsvarets ansvar og hvilken myndighet og handlingsrom de ulike instanser skal ha og hva som kan tillates. Dette er like lite kommunisme og DDR som det er ultra liberalisme og anarki der man ikke vil ha noen grenser og et digitalt grenseforsvar derfor bare reduseres til en ide.

Semantiske lenker.

Bilen en større og styggere ulv enn ulven?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 5 Januar 2017.

Økonomisk vekst til hvilken pris

Kjøp og les gjerne boken Økonomisk vekst til hvilken pris av samfunnsøkonomen E. J. Mishan. Den boken har noen provoserende kapitler om bilen og hvilken stilling den har i et moderne samfunn.

I kveldsnytt samme dag som debatten 21.30 raser på Nrk 1 om regjeringens omgjøring av Stortingets (folkeflertallets) vedtak om felling av ulv, fortelles det om hvor mange liv som går tapt i trafikken. Det hevdes at man ikke skal sette ting opp mot hverandre, men noen ganger skulle man ønsket at debatten var delt i to, først bilen og så ulven. Nå skjedde det i omvendt rekkefølge og ikke alle som fikk med seg debatten 21.30 fikk med seg kveldsnytt som startet like etterpå. Klokken 23.19.25 fikk man et innslag fra Rogaland som har mest trafikkofre. Ganske tankevekkende når man ser hva vi tillater av bilen og billister. Om denne regjeringen, kan man si at den freder såvel ulven som bilen. Forfatteren av denne artikkelen er jeger, men jeg hadde ikke blitt med på ulvejakt untatt i nødverge.

Skulle vi ha flere bilfri soner og bomringer?

Vi har bilfrie soner og gågater, men skulle vi ha flere og flere bomringer som begrenser bilkjøringen? Bør bensin og diselavgiften som også begrenser bilkjøringen også heves mer? Det burde ikke være problmere med å gi fradrag for dem som trenger bil og traktor i næring.

Kan ulven sammenlignes med en vill stor hund, er det vel berettiget å sammenligen bilen med tyrannosaurus rex. Det påstås at ulv som ikke er redd mennesker bør tas ut. Har den ikke den naturlige redsel for mennesker, lyser en varsellampe mener noen, deriblant forskeren som deltok i debatten. Som alltid har man rett til å ha sine egne meninger, men ikke egne (subjektive) fakta.

Jeg har sett en dobberman pincher som fløy rett i ansiktet på en kvinne som ble bitt stygt nær øyet. Noen dager senere var den skutt. Så kanskje bør man i vinter ta ut de ulvene som tilsynelatende uten å ense mennesker i dens nærhet, tasser rundt gårdstun og steder der barn leker. Personlig ville ikke jeg gamblet med mine barns og barnebarns liv om disse er en potensiell fare for mennesker. Hva mener naturvernere som har småbarn? Til slutt er det umulig å ha store inngjærede områder eller andre hinder for ulven der den blir for nærgående? Jeg har også hørt at de som holder lamaer sammen med sauene unngår ulveangrep. Søk på lama ulv og du får mange interessante treff. Dermed kan man vel sammenligne lamaen med trafikkpolitiet uten at jeg er den største tilhenger av enda mer politi. Hva sier den nye justisministeren? Et sted går grensen for antall trafikkpoliti langs veiene og for ulv i norsk natur.

Dersom du er usikker på hva fykt er, etter at du har lyttet til de to sendingene på Nrk og lest denne artikkelen, så skal du ta deg en tur bort til speilet. Det eneste som ikke lyver er mattematikk, simpelthen fordi den ikke kan om man har regnet riktig. Der svevde mye statistikk og tall i luften i dag som jeg ikke er sikker på når de gjelder ulv. Drepte og skadde i trafikken har et sikrere faktagrunnlag og tallmateriale. Så om man skal la tvilen komme tiltalte til gode, bør man kanskje nøye seg med å skyte de ulvene som er blitt mest like mennesket, nemlig ganske nærgående og innpåslitne. Det er enda noen måneder til høstjakta, så da hardner vel frontene ytterligere til. Hverken jegeren eller jeg har mer rett på elgen enn ulven. Forskjellen på meg, jegeren og ulven er at jeg må betale for elgkjøtt. For noen jegere er det hobby og for andre næring. Uff da, det skulle ikke jeg som er småviltjeger sagt, så dermed vil noen mene at jeg (som noen politikere) er en ulv i fåreklær. Ta gjerne på deg ulvebriller når du leser denne artikkelen første gang. Deretter kan du lese den om igjen med egne kjørebriller. Jeg har på grunn av synet egne skreddersydde med en grå innfatning. Sjakkbrettet er som regel sort og hvitt, men virkeligheten ofte et sted imellom, nemlig grå(bein?). Og kamelonen skifter farge etter omgivelsene.

Ulven har ingen stemmerett, men det har du og jeg.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /
Mini Nettverk / Hjem /

Trumponomics og nye eller gamle politiske strømninger?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 8 desember 2016.

Trumponomics, hva er det?

Kort fortalt er Trumponomics, den økonomiske politikken Donald Trump, USAs neste president vil føre. De som har levd noen år kjenner begrepet Reagenomics. Først som sist kan du nå lære det nye begrepet Trumponomics som defineres på ulike måter. Her er noen lenker til aktuelle definisjoner:

Som det fremgår av de lenkene defineres Trumponomics ulikt avhengig av kilde. Man legger vekt på ulike forhold. Det gjenstår å se hvilken virkning hans økonomiske politikk vil få på den amerikanske og den global økonomien og hvordan innholdet i begrepet fremtrer. Mange frykter handelskrig og økt proteksjonisme. Andre mener at USA vil oppleve lav inflajson med sterk økonomisk vekst. Markedene har allerede priset inn høyere renter og noen pengemarkedsrenter har steget. Dette er tegn på at man ihvertfall i USA venter høyere vekst og inflasjonstendenser. Og når USA nyser, så får som kjent Europa lungebetennelse.

Vil dette føre til at Noregs Bansk heving av styringsrenten rykker frem i tid? Styringsrenten vil heves om man forventer høyere inflasjon siden den settes ut fra en forventning om fremtidig inflasjon. Dersom det skjer, kan man muligens konstatere at faren for global deflasjon er over i denne omgang. Øker inflasjonen, kan vi få nye pris lønnsspiral, der renten heves for å holde inflasjonen i sjakk. Mange har sagt at det de siste årene har vært gratis å låne til bolig. Det er ikke riktig. Forfatteren av denne artikkelen definerer det som gratis å låne når realrenten etter skatt er null, det vil si at man betaler tilbake realrenten av lånet. Det er den ikke den har for de fleste med boliglån variert fra ca 0.5 til 1.5 %. Historisk er det en høy realrente etter skatt. I tidligere perioder, ikke minst forut for det siste norske boligkrakket i slutten av 1980 og begynnelsen av 1990 årene, var realrenten etter skatt sterkt negativt, men andre ord en overføring av midler fra kreditor til debitor. Man snakket den gang om at inflasjonen finansierte boligen. Forfatteren av denne artikkelen frykter deflasjon mer enn inflasjon.

Italias Trump, Beppe Grillo og the Five Star Movement (M5S).

James Newall, en professor i politikk ved Englands Salford Universitet forklarer fem stjerne bevegelsen på denne måten.

As populist movements gain strength across the world, attention has turned to Italy, where the government faces pressure from a group known as the Five Star Movement (M5S).

The M5S was started in 2009 by comedian Beppe Grillo and web strategist Gianroberto Casaleggio, who had the intuition that the internet could be used as the basis for a new kind of party – one without organisation, money, ideology or headquarters.

Mange sammenligner denne bevegelsen med den bevegelsen som førte til BREXIT i England og som brakte Trump til makten i USA. Men der er åpenbare forskjeller. I motsetning til resultatene i England og USA, som i hovedsak satte unge opp mot gamle, var det Italias unge som stemte mot forsøket på å innføre grunnlovsreformer. Velgerne skulle stemme ja eller nei til 47 artikler i grunnloven av totalt 139 artikler, så det ble nok for kaotisk for folk å sette seg inn i.  Vg skriver at det var helt klart et valg som ikke handlet om endringer i grunnloven, men et for eller mot Renzi. Det er bra at Renzi går nå.

Jeg har hørt noen spekulere på om Nederland blir det neste landet som følger England ut av EU. Andre spekulerer i om det kan bli Italia. Det som karakteriserer alle disse tre bevegelsene er at meningsmålingene ikke greier å fange opp det som skjer. BREXIT kom overraskende på mange Engelskmenn, Trumps seier like overraskende på mange amerikanerer og Italiernes nei til endring av grunnloven ikke så overraskende, men stemmefordelingen overrasket mange. Så hva skjer i Vesten? Liberalismen, venstre og høyre populisme og nasjonalisme er på fremmarsj i mange land.

Før det store krakket i 1929, hadde vi jobbetid og liberalisme med avreguleringer. Det er ikke nødvendig med noe sikkerhetsnett når de som turner under taket i et sirkustelt ikke faller ned. Man trenger ikke sikring i fjellveggen om klatrerne ikke faller ned. Det er først når noe går galt at sikkerhetsnettet (reguleringene) har sin hensikt. Etter det store krakket fulgte økonomisk nedgang og krise med politisk polarisering i Europa og fremvekst av nasjonalisme, nasjonal sosialisme og Kommunisme. Resultatet av denne polariseringen kjenner de fleste, om ferre og ferre har følt andre verdenskrig på kroppen. Har vil lært noe av den liberalistiske jobbetiden som startet rundt 1920, som førte til det store krakket, politisk polarisering og en grusom krig? Den liberalistiske vinen som nå helles i gamle sekker er ikke av ny dato. Vi kan fornemme at den begynner å smake som før.

Begrepet, "Den som ikke kjenner sin historie, forstår heller ikke nåtida" er nok fremsatt i mange ulike kontekster og sammenhenger. Originalkilden er antagelig Jorge Agustín Nicolás Ruiz de Santayana y Borrás, i England kjent som George Santayana. Vi lever i spennende tider. Skjerp dine sanser unge kvinne og mann.

Semantiske lenker

På tide med et rød-rødt alternativ?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 5 desember 2016. Oppdatert 9 februar 2017.

Ola og Kari du får dem du stemmer på.

En ansvarlig og faglig dyktige samfunnsøkonom satt som statsminister i den regjeringen som ble kastet ved valget i 2013. Morn'a Jens sa Siv Jensen så tøft. Nå har hun fått voksenopplæring av akademikerne i Finansdepartementet. Allikevel er hun fortsatt en populist som sanker stemmer ved å trekke på oljefondet. Dersom du får det mye verre, gråt ikke om du stemte på dette blå-blå eksperimentet. Aldri har jeg hørt en mindre ansvarlig finansminister snakke enn den sittende. Ungdommer, om dere får en hardere alderdom og stemte på denne regjeringen, har dere dere selv å takke.

Nei til eliten over hele verden.

Hva har politikerene skjønt? I Italia sier Mario Renzi etter å ha tapt med 40 % mot 60 % av stemmene: Jeg var ikke klar over at folk flest hatet meg så mye som det som reflekteres i valgreusltatet. Nok en gang greidde ikke meningsmålingene å fange opp misnøyen med eliten. Se mer om dette i noen av de korte artiklene nedenfor om Donald Trumps seier i USA og BREXIT i England.

Greit å bruke andres penger. Pengeillusjon.

I år tar vi for første gang ut mer av oljefondet enn vi setter inn. Om oljeprisen ikke hadde gått opp nå, hadde all veksten Jensen skrøt av, vært nullet ut. Budsjettet salderes med oljepenger, redusert satsing på helsesektoren, eldre og de som skal forsvarer folk flest, juristene. Det bevilges en halv milliard mindre til sykehusene. Syke er også med og salderer budsjettet for de fire partiene. Personlig har jeg ingen ting i prioritert rekkefølge mot at følgende partier faller under sperregrensen, Høyre (hovedansvarlig for eksperimentet - se semantiske lenker), Frp, KrF og Venstre. Venstre har sviktet miljøsaken og skjuler bløffen med at de ikke har ressurser til å regne på miljøeffektene av budsjettet. Studer artikkelen bak den lenken samt lytt til dagsnytt på søndag. Det er åpenbart at en rød-rød regjering vil bli bedre for personer som er opptatt av miljø. Best på miljø er MDG, men de kalles jo vannmelon partiet, grønne utvendig og knallrøde innvendig, så dem kan vi kategorisere som et rødt parti. Venstre kan godt komme til å falle under sperregrensen og dermed kan en ny regjering ikke regne med deres støtte. Venste og KrF har også sagt at de i 2017 vil gå for en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre, dvs. mest sannsynlig sammen i opposisjon til den neste regjeringen. Sannsynligvis er en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre like mye en illusjon som pengeillusjonen denne regjeringen presenterer for det norske folket.

Når oljefondets verdi presenteres for folket, nytter det ikke å oppgi fondets verdi i norske kroner (NOK). Oppgis fondets verdi i NOK, så vil det stige jo mer norske kroner faller i verdi. Kronens verdi er lavere enn da denne regjeringen overtok. Det riktige er å måle fondets verdi i utenlandsk valuta, et veid gjennomsnitt av de landenes valutaer som fondet er inverstert i med investert andel som vekter. Å øke verdien av fondet ved å depresiere valutakursen er som å tisse i buksen for å holde varmen. Å diskutere med kvinnene som støtter dette blå-blå eksperimentet er som å tisse mot vinden - man går i vannet. Det er vel kanskje det beste som kan sies om de tre damene og Knut Arild som virker mer forvirret enn noensinne. Erna, har hun kontakt med virkeligheten, eller svever hun i en blå sfære, der den blå balongen vil sprekke så det synger? Hvor mange har egentlig fått det bedre med henne som statsminister? Noen millardærer, storbrukere av bil og samboende pensjonister som Carl I Hagen? Kanskje 20 - 25 prosent av befolkningen. Om det blir den samlede oppslutning til Høyre og FrP ved valget i 2017, er anslaget ganske riktig. Lytt selv til dagens nyheter om du er i tvil. Begrepet pengeillusjon er ikke beregnet på populister, men de som vil ha en dypere forståelse for samfunnsøkonomiske sammenhenger. Det er en omfattende teori, som du kan lese om i vitenskapelige artikler på nettet.

Hva med Senterpartiet i et rød-rødt alternativ?

Senterpartiet bør ha sammenfallende interesser med en mer miljøvennlig regjering enn den sittende. Ingen regjering har vel vært dårligere for Senterpartiet etter krigen. Bruk legges ned under enhver norsk regjering, men ingen har satset mer på storbonden på bekostning av småbonden (vel også noen av dem Siv og FrP kaller folk flest) enn denne regjeringen. Jeg er overbevist om at Senterpartiet er mer opptatt av den politikken de får for distriktene og bøndene enn fargen på regjeringen. Ingen har mer konsekvent gått mot regjeringens overivrige sentraliseringspolitikk enn Senterpartiet. Senterpartiet vil ikke ha noen problemer med å bli med i en ny rød-rød regjering. Landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer går hånd i hånd. Om ett år er de nok mer enn gjerne med i en ny Soria Moria avtale, Soria Moria II. Soria Moria II bør begynne med å gjeninnføre arveskatten (Norge er ett av de få land som ikke har denne skatten) og det usolidariske rentefradraget. Det er viktigere å gradvis sette ned rentefradraget og til slutt fjerne det enn å beskatte bolig nummer 2. Det er vel bare Rødt som går inn for det. Jeg har snakket med Arbeider parti politikere som fnyser av det.

Det gjorde ikke Arbeiderparti tilhenger, Hermod Skånland, tidligere sjef i Norges Bank som jeg arbeidet for. Jeg hadde en morsom opplevelse sammen med Skånland. Som ung økonom som hadde arbeidet mye med utenrikspolitiske promblemstillinger, da Norge i 1977 hadde rekordstore underskudd i handelen med utlandet skulle vi har et møte med ekspedisjonssjefen i Økonomi- og Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet om utenriksøkonomi. Jeg diltet etter Skånland som først gikk inn på eksepedisjonssjef Arne Øyens kontor i uten å banke på døren. Deretter var det besøk på ekspedisjonssjef Per Schreiners kontor. Det måtte åpenbart haste, ettersom Skånland ikke hadde tid til å banke på døren. Nå har Norge på grunn av oljeformuen som er funnet i havet utenfor kysten rekordstore overskudd i handelen med utlandet. Oljeformue transformeres til finansformue som brukes i et høyere tempo enn noensinne, selv om oljeaktiviteten er avtagende. Jeg minnes Skånlands svar på et spørsmål om hva det første han ville gjøre dersom han ble finansminister. Si opp, var hans kontante svar. Finansminister jobben var åpenbart ikke fristende for en fagøkonom av Skånlands kaliber.

Dersom Venstre faller under sperregrensen og Høyre får seg en kraftig smekk, vil dette kunne bli en handlekraftig flertallsregjering som ikke trenger å henge opp sure kirsebær for å lokke andre. Måtte mottoet etter valget i 2017 bli, høyt henger de og røde er de. Svein Flåtten og andre Høyre politikere, dere må gjerne argumentere mot tyngdekraften, Delta Y = Delta G. Kom ikke med at det gjelder en åpen økonomi og en økonomi med ledige ressurser. Ledige ressurser er der, så en stimulans tyter ikke ut i inflajson. Norsk økonomi arbeider langt fra kapasitetsgrensen. Importlekkasjen kan forsterke eller svekke konklusjonen. Merkverdig nok, har den blå-blå regjeringens økning av de offentlige utgiftene og oppblåsing av det statlige byråkratiet som de skulle bygge ned ikke ført til økt sysselsetting. Kan grunnen være at de som har fått skatteletter ikke har etterspurt varer i Norge eller investert skatteletten i utlandet?

Blånissenes julepakke. Ta den eller gå.

Den nå så omtalte bilpakken var hovedgrunnen til det politiske sirkuset vi har sett i høst. Aldri før har vel en regjering kommet med et ultimatum til sine samarbeidspartnere. Er det samarbeide å stille ultimatum? Var dette så uventet med FrP i regjering og Venstre som støtteparti? Ikke for forfatteren av denne artikkelen. Grunnen er nok at FrP og kanskje Høyre innser at det går mot slutten for denne regjeringen. Da gjelder det å tilfredsstille egne velgere, blant annet bilistene, maksimalt. Mange i Frp håper nok at Venstre og KrF forsvinner under sperregrensen. Muligens legger de en langsiktig strategi for en ny ren blå-blå regjering. Vil du være med så heng på. Hvem har KrF og Venstre å takke om de reduseres ytterligere fra et lavt nivå ved neste valg? Noen trodde kanskje at Trine Skei Grande skulle greie å gjenreise Venstre etter Sponheims skriftlige garanti om det ikke ble aktuelt med noe regjeringssamarbeide med FrP. Den som er med på leken får som kjent smake steken. Kan hende var Sponheims strategi allikevel best for Venstre på lang sikt. Skal Venstre overleve, er det kanskje best å ikke tirre på seg LO. Sammen med FrP er det partiet som er mest mot fagorgaiserte her i landet. De bør heller ikke gå lenger i retning av et liberalistisk parti, men satse på å bli Norges sosialliberale parti som satser på den norske modellen og den norske velferdsstaten. Å flørte med høyrekreftene burde et parti som kaller seg Venstre ha fått nok av.

KrF, hva er egentlig igjen av det partiet? Det virker som partiet ikke kan samarbeide med en regjering der det er noen som kaller seg sosialister. Til enhver etter evne, fra enhver etter behov er en sentral tese i sosialismen. Er det ikke mye av det vår velferdsstat er grunnlagt på? Ble dette først formulert av Karl Marx, eller kan man også finne det i bibelen som vel fortsatt er en viktig bok for KrF?

Jeg traff nylig, under en barnedåp i Sagene kirke I Oslo en pensjonert sogneprest. Vi begynte å snakke om politikk og det kom frem at han stemte Sv. Sv burde vel ligge mye nærmere KrF enn de fleste andre partier. Det gjelder kanskje på Østlandet, men ikke på beste- og småborgerlige Vestlandet, der KrF har sitt velgergrunnlag. En av Krfs hjertesaker er kontantstøtten (det vi nedenfor kaller rettigheter og finansielle føringer). Det er altså saken KrF skal hente velgere på. Muligens gir det å ta penger fra oljefondet en kortsiktig politisk gevinst, men når barna til barnefamiliene som får støtten blir voksne, ser de kanskje at deres pensjoner er brukt opp. Man betaler altså foreldre for å være hjemme fra arbeide. Man er ikke så ulik FrP som kjøper stemmer ved å trekke på oljefondet. Er det noen som fortsatt tviler på det?

Sv burde ha et stort potensiale blant kristne og miljøbevisste velgere. Hårda bud sa Moses da han fikk stentavlene på bena. Bilpakken er nok like hard å svelge for Venstre som budene var for Moses. Hvem har glemt at Carl I Hagen felte Willoch regjeringen på bensiavgiften? Dette ultimatumet og bilpakken burde være verre, ikke minst for Høyre om de har til hensikt å komme i posisjon en gang i fremtiden. Blånissene blir nok erstattet av nisser i røde luer neste gang. Blånissenes tidlige julegave og harde pakke var nok en gave for andre enn Venstre og KrF.

Norsk økonomi er på vei i grøfta skrev vi for en tid tilbake. Det utsagnet er ikke svekket etter denne budsjettprosessen. Ser vi bort fra olje og fisk, stuper eksporten i resten av Norge. De offentlige budsjettunderskuddene økes, med økte utgifter til et stadig større statlig byråkrati. Skatteinntektene går ned ved store skatteletter til dem som har mest som mest sannynlig bruker og investerer dem i utlandet. Ola og Kari, dere får de politikerne dere stemmer på. Ikke gråt på deres barns vegne om oljeformuen har dunstet bort innen 2040 eller tidligere. Jeg ser ikke uten videre at en annen regjering våger å gå til valg på å oppfylle Parisavtalen, økte skatter, redusere (på lang sikt fjerne) rentefradraget, kort sagt å styrke statsfinansene, når det er valgfrihet på kjøpesentra som er viktigst for Ola og Kari i 2016. Blånissene har strødd om seg med harde og myke pakker, rettigheter og finansielle føringer, det ikke blir lett å redusere neste jul.

En kommentator sa det så treffende, Erna Solberg er klar over at dette går mot stupet, så hun satser på å flytte stupet lenger ut. Det kan bli en hard oppgave for neste regjering som har fått alle disse nye rettighetene ("entitlements") i fanget å snu kursen. Var det et kalkulert spill der regjeringen visste at de hadde fire år på seg? Hva vil skje med FrP? Vil det bli det neste partiet som svinger rundt sperregrensen og til slutt faller under når pengesløret er trukket til side?

Semantiske lenker

Spillet om å plukke ned høythengende frukt avsluttet.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 3 desember 2016.

Høyt ble frukten hengt, men den var ikke for sur for de to små.

Tidenes miljø og klimabudsjett sier Trine Skei Grande som snakker på pressekonferansen idet dette skrives. Det kan hende at hun har rett. Vi får vente på kommentarene, fasiten og lakmustesten som kommer ved valget i 2017. Har det vært et høyt spill eller er det bare frukten som er hengt høyere enn i fjor?

Bilistenes parti fornekter seg ikke.

Finansminister Siv Jensen poengterte følgende under pressekonferansen

Jeg sa ved inngangen til budsjettprosessen at FrPs utgangspungt var at en omlegging av avtalen måtte føre til at bilistene kom likt eller bedre ut. Det er nå sikret.
Dermed er det bevist en gang for alle det noen av oss visste fra før:

FrP == Bilens parti! Q.E.D.

Partiet kaller seg partiet for folk flest. Det slagordet må nok endres til partiet for bilister flest, eller bil og bompengepartiet. La oss henge frukten høyt og se hvor sur frukt Venstre og KrF vil spise. Ingen ting av dette har vært et spill sier finansministeren. Jeg ville ihvertfall ikke hatt med henne som fagperson om jeg skulle kjøpe ny eller brukt bil. Så får vi se hva velgerne mener om ett år. Bilpakken ligger fast. Tut og kjør. Det beste er at det ikke ble en regjeringskrise på dette spillet. Ingen ville vel ha det.

Semantiske lenker

"BREXIT II"

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9 November 2016.

Trump viste Hillary hvor skapet skal stå. Nei til eliten.

Da ble ikke en kvinne øverste sjef i USA. Vår ukelange prognose bommet så det sang. "BREXIT II" fulgte BREXIT I. Personlig er jeg mest redd for Trumps skatte- og handelspolitikk. Mexikanske Peso faller onsdag morgen med 12 % mens børsene i Asia og Europa stuper.

Det går seg nok til sa mannen, han gikk på krykker.

Semantiske lenker

En uke før USA får sin første kvinnlige president?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 1 November 2016.

Kvinner dominerer sentrale posisjoner i Vesten.

Kvinnene har for lengst inntatt ledende politiske posisjoner. Den engelske dronningen har sitte på tronen i årtier. Mange vil mene at hun er upolitisk, men uansett er det en mektig kvinne. Etter at Engelskmennene stemte for å forlate EU, BREXIT, fikk de også en kvinnlig statsminister, Theresa May. Angela Merkel har vært Tysklands forbundskansler siden 22. november 2005.

Det internasjonale pengefondet og den amerikanske setralbanken ledes av kvinner.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er en sentral global maktinstitusjon som ledes av Christine Lagarde, en fransk politiker som før utnevnelsen til IMF var Frankrikes finansminister. Den amerikanske sentralbanken, FED, ledes også av en kvinne, Janet Yellen. Hun er en amerikansk økonom og professor og fra den 3. februar 2014 har hun vært USAs sentralbanksjef.

Blir USAs tidligere førstedame, Hillary Clinton USAs neste president?

En uke før valget dreier mye seg på nytt om Hillary Clintons eposter. Valget kan bli jevnere enn mange har spådd, men forhåndsstemmer, demografi og kvinner kan redde Clinton. Amerikanerne er sikkert lei hele epost skandalen til Clinton, samt Trumps pikante affærer og har allerede gjort seg opp sin mening om de sakene. Det er nok andre faktorer som betyr mer nå i innspurten, som helsereform, skatt, økonomisk og ikke minst uternrikspolitikk. Hvem er mest egnet som president blir forhåpentligvis faktoren som avgjør valget.

Personlig anslår jeg Clintons seier til 3 prosent, selv om pålitelige kilder mener at hennes forsprang nå har skrumpet til ett prosentpoeng. Vi tror demografi (befolkningssammensetning), forhåndsstemmer og kvinnlige stemmer vil tippe resultatet i Clintons favør, men valget kan bli langt jevnere enn de siste målingene har tydet på. Valgdeltagelsen kan også bli viktig, Greier den ene av kandidatene å mobilisere ekstra velgere i innspurten kan det bli en såkalt BREXIT effekt, der politiske strømninger som meningsmålingene ikke har greidd å fange opp blir avgjørende. De fleste målinger tydet på at engelskmennene skulle bli værende i EU, men det motsatte skjedde. Folket stemte for å melde seg ut. Vi skal ikke se bort fra at noe tilsvarende gjør seg gjeldenede i USA ved dette valget.

Svada, halvsannheter, falske nettsteder, konspirasjoner og løgner.

Det er ikke noe nytt at nettsteder med ulik agenda dukker opp nå i valginnspurten. Ett av de mest åpenbare er nettsteder som [abcnews.com.co] som selvsagt gir seg ut for å være http://abcnews.go.com/. Ta en titt på logoen på de to nettstedene. Den er nesten identisk.

Nettsteder som produserer propaganda (reklame er som regel det), nettsteder som baserer seg på ulike konspirasjonsteorier som for eksempel Trumps påstand om at valget er fikset og nettsteder med en klar politisk skjevhet er lettere å gjennomskue

Så har vi nettsteder som fabrikerer halvsannheter og vrir på fakta. De er egentlig de vanskeligste å gjennomskue.

Som alltid på nettet, gjelder det om å dobbel- og trippelsjekke de nettstedene man besøker og de artiklene man leser.

Semantiske lenker

Logistikk med logikk.

Perma lenke

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

Først publisert 9 September 2016. Sist Oppdatert 30 Mars 2017.

Baklengs inn i fremtiden bokstavelig talt. En oppdatering.

Klokken er 9.45 onsdag 14 september 2016. Det er en nydelig dag, solen skinner og sjøen ligger blikkstille. Et container skip er på vei ut av havna, og ute i sundet er et digert containerskip på vei inn. Jeg vil anslå monsteret (inne i sentrum av en by er det et monster like mye som en 500 000 mye lenger ute) til ca 10 000 tonn. Samtidig legger en ferje til kai, og 10 minutter senere er en ferje på vei inn. Lufta er vibrerende stille og ferjen som ligger ved kai fylles opp med privatbiler og trailere. Denne dagen skulle jeg gjerne hatt luftmålingene for Moss havn og byen innenfor. Tenk miljø tomgang adjø. Muligens slår container skipene motoren av straks de legger til kai. Det er ikke alltid tilfelle. Ofte ligger de med motorene i gang og spyr ut avgasser og støv for å produsere elektrisitet ombord. Ferjene slår ihvertfall ikke av motorene. Hybride ferjer er på vei sier de som vil ha havna ved indrefileten i Moss. Det er mulig at de vil gå på elektrisitet mens de ligger ved kai, men alle trailere og privatbiler går ikke på elektrisitet før om minst 20 år. Biltrafikken vil øke med minst 50 prosent med et tredje ferjeleie.

Morsomt eller tragikomisk?

Aldri, i noen havn, har jeg sett noe lignende. Container skipet som er på vei inn presses tydeligvis av det andre container skipet som er på vei ut. Monsteret som er på vei inn, snur helt inne ved ferjen som har lagt til kai og stenger nesten hele den indre havna. Jeg anslår avstanden fra skipets akterende (hekk) til ca 15 m fra utstikkeren ved ferjeleiet. Det skulle ikke mye feilnavigering til før det hadde endt med et sammenstøt. Hva er fremtidsrettet med dette og lignende episoder?

Vi er stolte over at bystyret i flere tiår har evnet å møte fremtiden på en god måte for regionen vår.
Hvem tror på dette?

Vi er sikre på at vedtakene om å bygge nye bydeler på Verket og rundt den nye jernbanestasjonen er viktige tiltak for å skape nye arbeidsplasser og gode urbane bomiljøer sentralt i vår nye kommune.

De som allerede har arbeidsplasser i havna eller de som vil skaffe seg en attraktiv tomt like ved en havn der det lukter dritt av containere fra alle verdens hjørner? Så og si samtlige politikere, jeg må nok skuffe dere. Der er nok mer fremtidsrettede byutviklingsmuligheter for Moss som også gir flere arbeidsplasser. Jeg uttaler meg som pensjonert samfunnsøkonom fra forskningsavdelingen i Norges Bank med teoretisk spesialkompetanse på beslutningsteori, opsjonsprising (ethvert prosjekt kan betraktes som en (real)opsjon), metoder for å gi empirisk innhold til økonomisk teori (økonometri) og ulineær mattematikk, det som kalles matematisk kaosteori. Matematisk kaos kan være skjønt, det samme kan vi ikke si om menneskeskapt kaos. Det mest fremtidsrettede med den nye havna, er etter mitt syn at den flyttes noen 100 meter utover fjorden, og at container skipene legger til uten å måtte bakke inn, men kanskje ut.

1. Utgangspunkt.

Dette leserbrevet, logistikk uten logikk som gjorde at jeg også skrev denne artikkelen: Skjebnedag for Moss - 20 juni vedtas det om byen blir smart eller dum, samt artikkelen "God logistikk kan være god (miljø)politikk" lenket til i punkt 4. nedenfor.

2. Den optimale langsiktige løsning.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Tenk om man kan si det samme om 150 år om de investeringer i infrastruktur som i disse dager eller i den nære fremtid gjøres i Østfold og i Moss. Dermed har jeg konkludert med at det viktigste er trasevalg for vei og jernbane og lokalisering for havner og broer. Den konklusjonen grublet jeg meg frem til før jeg visste at der var en gruppe på facebook, Aksjon Rett linje.

3. Beslutningskrise eller beslutningsvegring?

Er status quo den beste løsning? Personlig mener jeg at det umulig kan være det i Moss som får mer og mer trafikk gjennom sentrum. Et tredje ferjeleie med ferjer med større kapasitet enn de vi har i dag, kan skape mer eller mindre permanent trafikkork nær byens sentrum med støy og partikkelforurensning som følge.

Det er rart hva flertallet av Østfoldinger generelt og Mossinger spesielt må finne seg i

Små øyer på Vestlandet får broforbindelser som koster milliarder. Når man sitter i gyngestolen og planlegger sin lobbyvirksomhet, har man mye å gjøre, men man kommer ikke av flekken.

4. Trenger vi mer kunnskap for å løse dette logistikkproblemet?

Antagelig ikke. Hvor mye mer informasjon enn den som er samlet i denne artikkelen trenger man?

5. Optimal stoppetid er en del av en optimal samfunnsøkonomisk løsning.

Dagens (manglende) logistikkløsninger koster penger. De kan utsettes så mye av lobbyister eller inkompetente beslutningstagere at ingen ting blir gjort. Private bedrifter kan gå konkurs av at man utsetter investeringer eller overinvesterer. Der er ikke bare overinvesterings kriser, men også overspare kriser. Man kan spare seg til fant når grønne smarte byer blomstrer. Når man kan trekke på et nærmest uutømmelig oljefond, er det ikke så lett for en stat å gå konkurs. Utredninger og planer som ikke blir gjennomført koster penger.

6. Innbyggere i Moss og Østfold foren dere.

Trenering og manipulering for å male sin egen kake er vel kjent her i Landet. La ikke Moss ende som en dum by, jfr andre lenke i innledningen. Når fanden vil at intet skal skje, nedsetter han en komite.

7. Konklusjon.

Jeg mener at en ny bro (eventuelt kombinert med tunnel) lokalisert ved en ny havn nær Eldøya (Langgrunnen) over til Slagentangen er den beste logistikkløsningen for Norge / Østfold og at den må komme først eller samtidig med jernbane og ikke sist. Den rette linje er den korteste strekningen mellom to punkt, la oss eksempelvis si Oslo og svenskegrensen. Velg en trase som står i minst 150 år. I 2020 kan førerløs jernbane (sidespor) bringe folk fra jernbanestasjoner til byers sentra. Førerløse jernbanestrekninger finnes i andre land så hvorfor er ikke det mulig i Norge? En ny bro over Oslofjorden kan bygges på fire år. Hollendere greidde i samarbeid med Koreanere å bygge et mer komplisert prosjekt i jordskjelv og tsunami utsatte områder omtrent på den tiden. Samtidig anlegger man en ny jernabane med sidespor til denne broa. Under eller like ved broa legges en stor sentral havn for Østlandet som kan ta imot 500 000 tonner. En 500 000 tonner forurener langt mindre enn 10 50 000 eller 100 5 000 tonner. Se mer om dette i artikklene nedenfor. Er bunnforholdene så vanskelige at det vanskelig lar seg gjøre å bygge en fast bro (eventuelt med kunstige øyer) burde det være fullt mulig å legge en flytebro over fjorden.

Er morgendagens skip drevet av mini kraftverk og / eller batterier som lades av havstrømmer, solenergi og (monsun)vinder?

Eventuelt kan man spe på med biodiesel ved å låne CO2 fra naturens kretsløp (CO2 nøytral drift) og drive skipene på grønn olje produsert ved skogshogst (selvsagt ikke regnskog) på arealer som plantes med ny skog etter hogst. Dermed blir driften hybrid i tilfeller med lav batterikapasitet, lite sol, ufordelaktig vind og havstrømmer (er det mulig å også lade batterier ved innretninger som fanger opp energien og lader batteriene når man går mot strømmen, eller er det bare et nullsum spill?).

Ved slutten av dagen, er det et spørsmål om kapasiteten på de batteriene som brukes hvor mye biodiesel som må brukes for å drive skipene fremover. Hvor god batteriteknologi har man om 10, 20 eller 50 år? Dagens containerskip har en levetid på ca 30 år. Norge kan gå foran ved å sette krav til de skip som anløper våre havner. Noen av dagens skipsmotorer spiser nesten alt de mates med, endog asfalt. Dermed kan vi sette krav til hvor mye CO2 utslipp som tåles i våre havner og i vår økonomiske sone. Prismekanismen er en demokratisk mekanisme for å prise uønsked adferd ut av markedet. Brukes den effektivt, får man en raskere overgang til miljøvennlig drift. Vi begynner med å feie for egen dør. Det kan føre til at andre nasjoner følger vårt eksempel og følger etter. Til slutt har de mest forurenende skipene ingen havner de kan anløpe og de resirkuleres eller bygges om til el eller hybrid drift. Det er også mulig og det gjøres med ferjer bygd i Norge som går mellom Finalnd og Sverige.

Urix spesial, jfr. første lenke nedenfor viser hvor forurensende skipsfarten kan være om den ikke reguleres.

8. Semantiske lenker

Norsk finanstilsyn legges inn under EU.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 27. August 2016. Oppdatert 8 September 2016.

Den lillablå alliansen vi kjenner fra før får nå støtte av FrP!

Skal den norske finansavtaleloven nå bli en seksjon i Eus finanslovverk? Skal egenkapitalkrav til finansiering av boligkjøp her i landet legges inn under ESA, det vil i praksis si under EU? Skal bankenes sikringsfond som garanterer for våre bankinnskudd på lang sikt legges inn under Eu? Når legges vårt oljefond inn under Eu kontroll? Er det konspiratoriske spørsmål som reises her? Jeg har selv sett hvordan norske økonomer har skiftet fullstendig ham fra senterpartitilhengere til å jobbe for liberalistiske tankesmier, så det er kanskje ikke så rart at andre partiers medlemmer opptrer som en kamelon der de lukter makt og personlig innflytelse.

Det er jo ironisk at mens vi andre forberedte 17.mai-feiring og pinsehelg, satt Stortingets finanskomité og behandlet avgivelse av ytterligere makt til EU. En overnasjonal organisasjon som vi ikke en gang vil være medlemmer av! Det er tale om den største avståelse av suverenitet siden EØS-avtalen i 1992 når nå Regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene ønsker å flytte finanstilsynet i hui og hast ut av norsk makt og over på ESAs hender.

Stortinget et Norge i miniatyr eller en lekegrind for eliten?

Jeg har alltid lært at Stortinget skal gjenspeile folkeviljen og være som et Norge i Miniatyr. Som jeg skriver i neste artikkel har motstandere av norsk medlemsskap i Eu alltid måttet sitte i et hjørne i vårt største parti. Mens Storbritannia melder seg ut av EU, velger den norske kjerringa å gå mot strømmen under heldekket hodeplagg. I Storbritannia maktet landet endog å få en ny statsminister blant tilhengerne og når Storbritannia faktisk trykker på BREXIT knappen, artikkel 50, ser nå ut til å sveve i det blå

Semantiske lenker

Sankthansaften 2016, BREXIT eller fortsatt EU medlemskap?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 23. Juni 2016.

Anglosaksisk, sentraleuropeisk Europa eller begge deler?

Avstemningen i dag kan være svært viktig for Europa. I øst ser vi et mer selvbevisst Russland som seiler bort fra vest Europa og nå kan også England forsvinne. Engelskmennene er kanskje mer knyttet til sitt tidligere samvelde, spesielt de anglosaksiske landene enn Europa. Båndene til Australia, Canada, USA og endog land som India og Pakistan kan bety mer for England enn Europa. Når sentraleuropa i tillegg vil detaljstyre engelskmennene via et gigantisk byråkrati har mange engelskmenn fått nok. I følge meningsmålingene er landet som Norge har vært ved to avstemninger delt i to. Når David Cameron ikke har maktet og snu oponionen, kastes nå i innspurten andre tungvektere som Gordon Brown, Tony Blair og John Major inn i kampen for å snu oponionen. The Guardians syn er at Gordon Browns Eu kavaleri er farlig sent ute

Amid Conservative divisions, Labour votes were always going to be crucial to the remain cause. The party’s troubles over immigration make it even more difficult to turn this contest around
og som vi nordmenn kjenner godt fra våre avstemninger advarer Tony Blair og John Major i et eget referendum at et BREXIT vil rive Storbritannia i stykker.
In a joint speech in Northern Ireland, the former PMs will warn that leaving the EU would be a ‘deeply damaging and reckless course’ that would put the region’s future at risk

Dette er en velkjent taktikk som vi nordmenn kjenner godt her i landet. Derfor ville jeg for å få et mest mulig objektivt syn på dette om du i det hele bryr deg ikke bare brukt norsk og engelsk presse som bevis (jfr. neste artikkel der man ser hvilken rolle en ikke uavhengig presse kan spille). Den pressen kan endog få deg til å tro at det er 300 som bor nær havna som er mot utbygging og resten av byens innbyggere for. Har byens innbyggere selv fått uttale seg, eller er politikerene et representativt utvalg for byens innbyggere, med andre ord et Moss i miniatyr?

Nå er heller ikke forfatteren av denne korte artikkelen nøytral. Jeg har tre ganger gått i demonstrasjonstog. En gang mot nedleggelse av fødeavdelingen i Askim (jeg hadde forresten deltatt i et demonstrasjonstog for å fjerne hele Moss havn snarest mulig og på lang sikt også bli kvitt fergene eller forlange at de skulle elektrifiseres). I 1972 bar jeg sammen med min kamerat Ola (ja han er nordmann), et banner oppover Carl Johan med overskriften "Ja til nærdemokrati og nei til Brysselbyråkrati". Det er vel egentlig det engelskmennene demonstrerer mest mot og vil melde seg ut.

Engelske bønder og fiskere er også mot hele unionen slik jeg har forstått. Bant annet tar enegelske fiskere mye mer vare på næringsgrunnlaget enn EU. Takke meg til å ikke få havgående bulldosere fra EU opp langs våre strender. Det får holde med norske. Jeg kunne nok gått i et tredje demnonstrasjonstog under samme banner som i 1972. Jeg forstår godt britene når de ikke makter flere fotnøter og byråkrati. Det tredje demonstrasjonstoget jeg gikk i var folkeavstemningen mot norsk medlemskap i EU i 1994. Personlig er jeg hverken for eller mot EU, jeg er hverken for eller mot BREXIT, men jeg er mot at Norge skal slutte seg til dette byråkratiet. Noen bruker argumentet om fred i Europa og det er kanskje det sterkeste argumentet for EU. Gamle fiender holder hverandre i sjakk i EU, så slik sett hadde jeg personlig gjerne sett at Russland også var med i dette konglomeratet. For engelskmennene betyr ikke dette noe, da de vil ha verdens største militærmakt sikkert enda sterkere knyttet til seg om de går ut. Selv med Satan II rakettene som jeg forutsetter russerne aldri er gale nok til å bruke, er USA fortsatt verdens største militærmakt, men Russland, Kina og Ïndia nærmer seg. Det kan endog tenkes at britene kan unngå fremtidige konflikter ved å stå utenfor. Ikke får de samme forpliktelse når EU involverer seg i ulike konflikter og de kan føre sin egen emigrasjonpolitikk. De kan vel egenglig si opp EUs avtale med Tyrkia som Leger uten grenser nå sier nei til ved ikke å ta imot penger fra EU eller Norge (EUs haleheng) for den saks skyld.

Anglosaksisk eller sentraleuropeisk Europa?

Jeg tipper at utfallet blir ja, ettersom engelskmennene sikkert er mer manipulert av presse og media enn vi nordmenn. Norge er mer transparent. Når de i tillegg har en rekke løse kanoner på dekk som settes inn i innspurten skal det mye til for å stå imot. Les gjerne Russisk (engelsktalende) presse for å danne deg et inntryukk av hva de mener. Hva mener svenskene som har tradisjon for nøytralitet?

England mot Island.

Dette er ingen ny torskekrig. Islendingene er de eneste skandinaviske vikinger som ikke er slått ut i Europamesterskapet i fotpall og de møter selveste England i neste kamp. Noen mener at islendingene er landsforviste nordmenn (vestlendinger), så da heier ihvertfall jeg på Island. Om jeg ikke gråter en tåre om Island slår England, så vil det nok falle en tåre om de vinner hele mesterskapet. Eksporterte nordmenn har i så fall beseiret hele Europa inklusiv Russland og Trykia (Aurasia) i fotball. Det ville være en større bragd enn da tyskerne slo Brasil 7 - 1 i VM i Brasil. Jeg regner med at Island er hele Europas favoritt når deres eget land er ute. Dersom ikke Island vinner, håper jeg at Frankrike vinner, men de ser ikke sterke ut i øyeblikket. Selv med tap i sin sitste kamp mot lille Kroatia, er Spania min favoritt, og de spiller i dag den fotballen jeg tidligere forbandt med Brasil. De som kjenner fotballen mer enn meg vil nok satse på turneringslagene Tyskland eller Italia. Det er vanskelig å stoppe, særlig den tyske maskinen når den begynner å rulle (forhåpentligvis aldri igjen utenfor fortballbanen).

Hva så EU, Europa og (Moss)?

Egentlig bryr jeg meg ikke om Storbritannia melder seg ut av EU, men får som en politiker ville sagt, "jeg tar det som skjer til etterretning". Havnesaken i Moss er langt viktigere.

Jeg stemmer jo Ap, der EU motstandere presses opp i et hjørne. Skal jeg melde meg ut av det partiet om det blir en ny EU avstemning? Kan hende blir jeg ekskludert før det ettersom jeg har talt Roma midt imot i havnesaken i Moss (se de tre neste artiklene). Er den saken styrt sentrale eller lokalt i Moss (hva med Arne Strand - se neste artikkel)? Jeg ville ikke brydd meg særlig om jeg ble ekskludert på grunn av havnesaken i Moss. Da hadde jeg nok meldt meg inn i MDG om ikke skinndemokratiet er likt der. Det kunne vært interessant å teste et nytt parti og sett om de der setter ned ulike komiteer som består av medlemmer fra andre komiteer som igjen består av medlemmer (er du programmerer vet du hva en evigvarende løkke er) som legges frem saker på møter der man rekker opp hendene for å vedta det personene i de ulike komiteene har innstilt, ofte med etterfølgende klappesalve. Er det det man kaller skinndemokrati?

Jeg har ofte tenkt som så, hvorfor ikke gå på partimøter i to partier, jeg ville da valgt Ap (ved stortingsvalg inntil de på nytt begynner å rasle med EU sablene) og MDG, ja endog FrP lokalt er ikke utenkelig. Noen i FrP er også enige med meg i at det ikke er de største gjeddene som er skyld i at Vansjø forurenses, men noen bønder og politikere med altfor stor innflytelse.

Bør jeg melde meg ut av Ap fordi jeg driver denne nettavisen (bloggen vil noen si)? Kan hende. Saken nedenfor kan tyde på at jeg burde gjøre det. Hadia Tajik var ryddig nok til å melde seg ut da hun var journalist, men hun hadde innflytelse i partiet. Som Eu motstander og nå lokal motstander mot partiets prestisjesak i Moss har ikke jeg det. Men jeg er for kongedømmet i Norge og vil ikke som henne ha en president. Carl I Hagen eller Torbjørn Jagland som president? Mye før Mette Marit som dronning.

Norsk presse - Følelser kan bidra til nei skriver en avis.

Da jeg i dag gikk til nærbutikken kastet jeg et blikk på noen norske aviser hvor en, ikke husker jeg hvilken papiravis, som hadde en overskrift om at følelser kan avgjøre valget i Storbritannia. Hva er så galt med følelser? Avdøde filosofiprofessor Arne Næss

Arne Næss avla magistergrad i filosofi, som den yngste noensinne, i 1933, og ble dr.philos i 1936 med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten (Erkjennelse og vitenskapelig adferd). Ved ansettelsen som professor var han 27 år gammel.
sa at logikk like godt kan baseres på følelser som på elementær logikk. For eksempel sa han at samene under Altautbyggingen (som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i et intervju sa var den største feilen hun gjorde som politiker) logisk sett, basert på følelser, kultur, tradisjon og rettigheter skulle vært hørt. Han mente, at basert på følelses logikk skulle regjeringen Brundtland ikke tvunget gjennom Alta utbyggingen. Slik kan det altså gå, når man forkaster at følelser ikke kan være en viktig del i en logiske beslutning. Følelser kan ihvertfall være viktigere enn skremselspropaganda og manipulering som vi noen ganger seg nok av i slike situasjoner. Var det, Moss Avis om hadde overskriften? Det er ikke så usannsynlig, da Kiwi her nede ved ferjeleiet ikke selger så mange ulike aviser. Jeg kjøper ikke norske papiraviser basert på slike spekulative overskrifter. Så lite betyr nyheten i den norske papiravisen for meg at jeg som sagt kun kastet et blikk på overskriftene og noterte ikke hvilken avis det var. Godt valg Briter, og måtte det som er best for Europa på lang sikt bli utfallet.

Kommenter her eller på forumet om kommentargrensen på max 2 poster nås. Trolling slettes uten argument!

Moss havn, pressens rolle. Den fjerde stats- eller pengemakt?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 19. Juni 2016. Oppdatert 5. Oktober 2016.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere stoff.

Nordpost, Byavisen og Bauhaus, nei takk til avisen, snikreklamen og klimagassutslippene.

I dag 5. oktober 2016, fikk jeg omsider kontakt med sjåføren fra Norpost som kjører ut Byavisen med reklameinnstikk for Bauhaus. Jeg har reservet meg mot adressert som uadressert reklame og det blir respektert av Posten som leverer posten med sine el biler. Vi lever i den digitale tidsalder der jeg finner det jeg trenger på nettet av såvel reklame som informasjon. Tidligere har jeg kontaktet Posten, men de sier at det er ikke dem som kjører ut byavisen. Ikke visste den utenlandske (antagelig underbetalte) sjåføren fra Nordpost som kjører sine forurensende fossilt drevne biler hvordan man reserverer seg mot gratisaviser da jeg snakket med henne.

Der har vært episoder, der personer har avbestilt en papiravis på grunn av snikreklamen med innstikk. Vil man ikke ha byavisen, ser jeg i dag på Norpost sitt nettsted (hvem vet forresten det?) at man må reservere seg mot "gratisaviser", som selvsagt ikke er gratis, men finansiert av den reklamen du får servert i avisen og via innstikket som følger med. Første gang de leverer til en ny postkasse burde skiltene med "Nei takk til uadressert reklame" og "Gratisaviser nei takk" fulgt med. Om noen politiker fra MDG, Venstre eller Sv leser dette, så bure dette absolutt interessere dem. Nordpost sine tradisjonelle biler spyr ut avgasser, mens posten sine nesten lydløse el-biler forurenser minimalt. I tillegg hugger man skog som binder CO2 for å produserer diss papiravisene og papirreklamen.

Hvem skal så betale for ekstra søppel og ekstra CO2 utslipp fordi for mye skog hogges for å lage papirutgaven av Byavisen samt reklameinnstikket til Bauhaus? Oversikten over kommunale utgifter og hva en avfallsdunk koster, finner man på Moss kommune sine sider som PDF dokument. I boligsameiet der jeg bor, greier vi oss med en dunk på 360 liter, men det skal ikke store fantasien til for at man fort må ha mer enn en 660 liter dunk om alle norske firmaer kan oppføre seg som trekløveret nevnt ovenfor. Man må altså selv aktivt ta kontakt med Norpost for å unngå denne reklamen. Postens merkelapp holder ikke, ihvertfall ikke for de gratisavisene man ikke vil ha. Det gjenstår å se om de to merkelappene "Nei takk til uadressert reklame" og "Gratisaviser nei takk" som jeg har bestilt på Norpost sitt nettsted i dag blir respektert. Etter at innsendingen av gratis nei takk oblater er fullført, kan jeg lese:

Vi har mottatt din bestilling!

Oblater vil bli sendt deg i posten.

Så får vi se om oblatene ligger i posten før neste utgave av Byavisen kommer om en uke. Byavisen er nevnt siste i denne artikkelen. Rykter på FaceBook sier at Salbuvik som har fast spalte der har andeler i avisen. Der snakker han om veien fremover, eller skal vi si tilbake. Det er nok rødt havs strategier som driver denne markedsføringen som hverken er gratis for deg som bruker eller for miljøet. Firmaene burde betalt for den ekstra mengden CO2 de bidrar til at slippes ut og for andre direkte eller indirekte kostnader på miljø og skattebetalere. Dette er mer enn politikk.

Oppdatering 26 September 2016. Mine siste tastetrykk på og lenker til Moss Avis.

Jeg opplevde at to kommentarer ble slettet denne dagen. Den første er omtalt nedenfor. Den andre om langtidsplanen for forsvaret er slik jeg ser det uaktuell å kommentere av en tidligere sambandsmann på L70 kanon (radarstyrt L60) som førstegangstjenende i luftvernartelleriet på Bardufoss og på repitisjonsøvelse, skytter på L60 kanon. Kommentarene som ble slettet gjelder altså disse to innleggene:

Her er det jeg kommenterte, innrykket i kursiv med mine kommentarer som Moss Avis ikke tålte.
MDG ønsker en stasjon med fire spor under bakken, to spor for hurtigtog i 250 km/t og to spor for tog som stopper i Moss.

Hvorfor i 2016 sette grensen så lav som 250 km/t? Det er den grensen japanerne har på sine tog i dag. Eller er den 300 km/t?

Samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen uttalte til Moss Avis forrige uke at en forsinkelse på noen måneder eller sågar et år eller to ikke burde være avgjørende når det kom til prosjekter med en tidshorisont på 50 til 100 år som den er for vår jernbane.

Jeg venter ikke noe svar da dere i Moss støtter det borgerlige flertallet. FrP vil fjerne Moss havn uten å si noe om alternativer og om de lokalt og nasjonalt vil ha mer over på kjøl.

http://www.moss-avis.no/debatt/aktuell-kommentar/byutvikling/planene-for-havn-og-jernbane-raserer-moss-fremtid/o/5-67-308572

Personlig kaller jeg noen ganger FrP bilistenes parti.

Solvik-Olsen har vist seg som en handlingens man selv om jeg skulle ønsket meg mindre vei og vesentlig mer jernbane.
Handlingens mann på hva? 110 km /t på noen motorveistrekninger som ØKER FORURENSINGEN? Dagens biler har en optimal fart som minimerer forurensningen og den er så vidt jeg vet lavere enn 110 km/t.
Eller kanskje Jernbaneverket har en bedre løsning?

Har en anelse om at det verket om det fantes var mer forutseende i 1854 da vår første jernbanestrekning ble lagt. Hva er viktigst, lokale eller nasjonale hensyn? Denne kommentaren

http://www.moss-avis.no/debatt/leserbrev/eldreomsorg/tollerud-eldreomsorg-i-norgestoppen-anne-bramo/o/5-67-319240#/responses/25275955

passer nok i dette innlegget også.

Oppdatering 26 August 2016. Moss Avis en avis for Moss Høyre?

Artikkelen omtalt nedenfor ble altså ikke publisert. Heldigvis gjør ikke det noe, siden jeg er redaktør for DinNettAvis.no som raskt kan putte på plass et subdomene, MossAvis.DinNettAvis.no. Det kan komme til å skje om det blir en prioritert oppgave. Haugesund, min hjemby som jeg kjenner bedre, har nok høyere prioritet. Ingen blir profet i egen by, men sannelig heller ikke i Moss. Moss Avis er ganske utspekulerte i sin redigering. De gir aldri beskjed om uønsket innhold, men redigerer det i det stille, muligens i sene nattetimer. Avisen fant som nevnt ikke plass til artikkelen i neste avsnitt og de har redigert noen av mine innlegg og sikkert noen som jeg ikke har fått med meg. Selvsagt står en avis fritt til å redigere slik de ønsker, men den aller siste har bekreftet min mistanke om at dette ved dagens slutt er et organ for Høyre. Til artikkelen " Kraftig vekker om skolevold" med bildeingress

Sjokkert: – Det gjorde inntrykk å høre om den volden som lærere har blitt utsatt for, sier Sissel Rundblad (H)
ført i pennen av Mette Eriksen, la jeg inn følgende kommentar:
Hvordan stiller Høyre seg til:
  1. Strukturell vold
  2. Psykisk vold
Semantiske lenker:

Kommentaren ble skrevet 26 august 2016 omtrent klokken 13.00. Klokken 16.26 er den fjernet. Hva var det avisen ikke tålte med den kommentaren? Er redigeringen et eksempel på strukturell vold? Jeg fikk heller ikke inn et leserbrev med overskriften "På tide å melde seg ut av Arbeiderpartiet", mest på grunn av artikkelen Åpent brev til Stortinget og Regjeringen: Nei til å flytte finanstilsynet til EU! som blant annet påstår:

Flere jusseksperter har uttalt seg om at vedtaket er grunnlovsstridig i forhold til §115, da denne paragrafen hindrer Stortinget å overgi makt til et overnasjonalt organ Norge ikke er medlem av. Dette på grunn av at selv om myndigheten formelt sett blir lagt under ESA, som er et EØS-organ, har ESA i realiteten så lite innflytelse over reglene som kommer fra EU, at i praksis blir det det samme som direkte underleggelse av EU. En mann er allerede ansatt i ESA for å påse at Norge følger og implementerer reglene fra EU.

Der har den lilla alliansen mellom Høyre og Arbeiderpartiet nå fått FrP med på laget. Det er vel typisk at man distanserer seg fra folk flest når man kommer i posisjon. Det blir interessant å se om Moss Avis velger å publisere det leserbrevet på et egnet tidspunkt. I oppdateringen 1. August 2016 finner du det leserinnlegget som ikke kom inn i et eget rtf dokument.

Høyre blir mer og mer vinglete. Er det noen som ville kjøpt bruktbil av arbeidsministeren som deltok i NrK 18 debatten 26 september 2016? (Tilføyd 26 september 2016)

Oppdatering 1 August 2016.

Last ned og publiser teksten i denne rtf filen hvor du vil. Teksten er i dag sendt som forslag til leserbrev i Moss Avis: Logistikk med logikk. Nyheter er publisert historie straks de er på nettet. Rtf dokumentet lastes ned straks du klikker lenken.

Moss Dagblad (Er det syvende far i huset, Arne Strand som bestemmer der fortsatt)?

Den 11 Juni 2016, skrev jeg en forkortet og redigert versjon av dette innlegget med fokus på Moss havn som jeg fikk svar på epost på at skulle bli publisert. Det skulle de finne plass til var svaret jeg fikk fra Moss Dagblad. De ringte meg endog å ba om et bilde som de kunne bruke sammen med innlegget. Vi ble enige om at de kunne bruke mitt bilde på FaceBook. Noen dager senere skrev jeg en epost og spurte om de hadde brukt det bildet og om hvor jeg kunne finne innlegget. Over en uke er gått siden jeg sendte leserbrevet uten at jeg kan se at det er publisert. Jeg har heller ikke søndag før avstemningen i Moss bystyre fått svar på min siste epost.

Moss Avis - avisen som redigerer bort det de ikke liker.

<oppdater 22.15 21.06.2016>

Tenkte jeg det ikke. I det jeg har skrevet kommentaren innrykket nedenfor til denne aktuelle kommentaren av Jørn Wille som velger å tygge drøv på tidligere stoff i stedet for å svare på faglige innvendinger i debattinnlegg, stenger den "fjerde statsmakt" kommentarfeltet. Derfor publiseres min siste kommentar før debatten ble stengt for leseadgang:

Hvor mange av innbyggerne i Moss er for denne utvidelsen og for å beholde containervirksomhet inn i en trang sentrumshavn med ferjer, seilbåter, fritidsbåter etc.

"Bakom synger skogene", en bok skrevet av en Østfolding. Jo mer jeg leser, jo mer får jeg fornemmelsen av at bakom synger (tilbakevis om jeg tar feil) noen LO medlemmer, havnevesenet, neppe mange næringslivfolk (men noen som får lagret containere tilnærmet gratis på Moss Havn) og noen politikere med ambisjoner. Kan hende er det noen hundre mot mange tusen innbyggere. Måtte de få kjenne sin egen medisin ved neste valg.

Privat kopi på grunn av dette:

http://dinnettavis.no/#moss-havn-pressens-rolle

Jeg står ved det som er skrevet nedenfor: Den fjerde statsmakt har åpenbart potensiale for forbedring. Spennede å se om innlegget i kursiv ovenfor er tilbake i morgen når debattfeltet gjenåpnes.

Det blir antagelig mitt siste innlegg til Moss avis, da jeg har annet å gjøre enn å kommentere på det andre har kalt en useriøs avis (jfr kommentarene til første artikkel under semantiske lenker til slutt i denne korte artikkelen). Heldigvis er det som leses på Moss avis (for eksempel drøvtygging på gammelt stoff i stedet for å ta faglige innvendinger seriøst) ikke bevis.

Ovennevnte Wille velger altså ikke å kommentere faglige innvendinger. Jeg hadde ventet kommentarer på John Bileks nåverdiberegning som under de gitte forutsetninger viser at det tar 250 år å tilbakebetale en investering på 1 milliard kroner. Jeg hadde ventet en innvendign på at de årlige innteketene vil stige fra 4 millioner. For å komme en slik innvending i forkjøpet stiller jeg da spørsmålet om det er en nominell eller reell vekst? Er det en nominell vekst på f eks. 2 prosen skal man gange 4 000 000 med 1.02. Men er realrenten null, vil den nominelle rente også vær 2 prosent. Da blir nåverdien fortsatt lik 4 000 000 = 4 000 000 x 1.02 / 1.02. Om det er en reell vekst, hva skyldes den, økt aktivitet, økt volum, større skip eller økt behov for å lage tomme containere nesten gratis?

Så når dere på debattsidene forhåpentligvis publiserer min kommentar ovenfor er det ikke lenger en nyhet Moss Avis, men historie.

Jeg vet ikke og bryr meg egentlig ikke om Moss Avis er partipolitisk uavhengig. Det skulle vel ikke være en høyreavis? Nok en gang opplever vi at:

Den fjerde statsmakt == Den fjerde pengemakt. Q.E.D

</oppdater 22.15 21.06.2016>

At artikkelen med overskriften "Skjebnemøte for havnemotstandere i bystyremøtet på mandag" legges bak en betalingsbrannmur, gjør at jeg vil skrive en ny artikkel på http://dinnettavis.no/ med overskriften "Moss havn, pressens rolle." Jeg antar at jeg er en av de det siktes til, jfr. andre artikkel lenket til i min forrige post. Den begynner med overskriften: "Innhabil eller ikke" Jeg lar meg ikke tvinge til å betale for et abonnement, da jeg med over 50 nettsteder http://digitalpunkt.no/ å jobbe med må være svært selektiv på hva jeg bruker tid og penger på. Jeg håper at de som har adgang til den artikkelen lenker til den artikkelen om pressens rolle som kommer før møtet på mandag. Det gjorde også at jeg la inn en lenke til den andre artikkelen på FaceBook gruppen

https://www.facebook.com/groups/398050986909842/1012815398766728/

med 3 likes og en deling. De fire personene kan jeg ikke se at har vært aktive på Moss Avis. Som del av den fjerde statsmakt hadde det vært demokratisk å la ovennevnte artikkel være åpen. Skam dere Moss Avis.

Kilde: Kommentar til dette innlegget 19 juni 2016.

Jeg vet ikke hvem om skrev det innlegget. Jeg skrev et med noenlunde samme overskrift (jfr neste artikkel nedenfor) som ikke er publisert. Jeg tviler på at det er det jeg skrev, siden jeg forutsetter at leserbrev ikke legges bak en betalingsbrannmur. Mest sannsynlig er det fra en sentral politiker.

For øvrig, om de som redigerer Moss Avis vil være halvprofesjonelle manipulatører, kan dere sette en kake (gjerne superkake) eller sjekke Ip adressen på de som besøker avisen og diskriminere hvem som kan lese, og kommentere innholdet basert på "cookies" eller Ip adresse. Jeg skriver halvprofesjonelle manipulatører siden få men ikke alle vil oppdage det (før det er for sent - for eksempel 20 Juni etter at avstemningen er gjennomført). Det er ikke så gjennomskubart som å gjemme artikkelen bak en betalingsbrannmur. Det er lov å skyte seg selv i foten, men gjør det ordentlig når dere først beveger dere inn i den manipulerende fjerde pengemakt. Manipuleringen er allerede oppnådd, ettersom det siste innlegget "Skjebnemøte for havnemotstandere i bystyremøtet på mandag" ligger på avisens forside! Hvor stor prosentandel av de som besøker forsiden, besøker debattsidene? Det siste leserbrevet er av Lars Brække med tittelen "Jeg føler meg dårlig behandlet av redaksjonen" (langt sitat, siden vi ikke vet om debattinnlegget blir liggende på nettet):

Mitt sterke engasjement i spørsmålet om utvidelsen av Moss havn er IKKE å finne i at jeg bor på Høienhald, men i en brennende overbevisning om at Moss som by vil bli sterkt preget og negativt påvirket av en stor havn i umiddelbar nærhet av bysenteret som følge av støy og store utslipp fra økende skipstrafikk.

Jeg har, sammen med noen av de som er nevnt i innlegget, brukt de siste to årene på å sette meg svært godt inn i spørsmålet om en havneutvidelse ved å gjennomgå flere hundre dokumenter som bl.a. er publisert av Moss havn, Moss kommune, byens partier og politikere, Fylkesmannens miljøavdeling, Transportøkonomisk institutt, Jernbaneverket, miljøorganisasjoner og mye annet av betydning for havnedrift. Min påstand er derfor at min motstand mot en stor havneutvidelse i Moss er basert på omfattende kunnskap og ikke bostedsadresse

Svært uro- og tankevekkende med hensyn på hvor demokratisk den prosessen som skal fatte et vedtak på mandag har vært.

 

Byavisen

Den "gratis avisen", med reklameinnstikk, må du kontakte Norpost for å reservere deg mot. Vet du ikke det, tvinges den ned i postkassen enten du vil ha den eller ikke. Jeg tar den alltid inn og blar gjennom den. Når det er gjort, bruker jeg den som kompost. Jeg har en gang prøvd å få inn et leserbrev i den avisen mot en politiker jeg mener ikke har greie på samfunnsøkonomi, uten å lykkes. Jeg prøver ikke en gang til for å imøtegå en politiker eller næringslivstopp fra Moss.

Jeg noterer at daglig leder av Moss Industri og Næringsforening, Vidar Salbuvik den 29 juni 2016 har en kommentar under overskriften "Moss havn og veien fremover". Den korte beskrivelsen av veien fremover dreier seg mer om historiske karakteristikker enn om argumenter.

Jeg ser intet nytt om veien fremover enn at Salbuvik som mange andre ser for seg Moss som et gedigent veikryss med mer eksos og trafik(kork). Det gjelder sikkert minst 10 av de 100 årene Salbuvik ser for seg i sin krystallkule. Bystyret har vel fortsatt en rett, men ikke plikt til å bygge en ny havn i Moss. Har bystyret en reell opsjon til å avvikle hele havnen til fordel for byutvikling, jfr. mine kommentarer?

Den fjerde statsmakt har åpenbart potensiale for forbedring.

Der er for øvrig ingen grunn til at kommentarene på Moss Avis skal være stengt for leseadgang etter at avisen ikke har moderatorer som overvåker debattene. Lei inn en programmerer til å fikse det om dere ikke har kompetansen internt. Jeg vet heller ikke hvilken politikk Moss Avis har på stabile semantiske lenker.

Moss Dagblad har, så vidt jeg vet, av historiske grunner, en egen norsk arkiverende programsnutt som konkurrerer med Internet Archives Wayback Machine og lignende tjenester som det florerer av på nettet. Er det for å arkivere (manipulert) stoff som passer med avisens eget grunnsyn?

Semantiske lenker.

Skjebnedag for Moss - 20 juni vedtas det om byen blir smart eller dum!

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 16. Juni 2016. Oppdatert 12. September 2016.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere stoff.

Innhabil eller ikke

Først av alt kan jeg bekrefte at jeg bor på Jeløya med ustikt over Moss havn. Dermed vil noen mene at jeg i artikkelen nedenfor og i dette leserbrevet skriver for min syke mor. Jeg synes det er fint å se skipsfarten og fergene utenfor stuevinduet mitt, ikke minst på stille dager om vinteren når fergene kommer seilende inn til havna. Container skipene vekker gode minner fra min oppvekst i Haugesund der jeg var vant med at store skip seilte inn i sundet der Haugesund ligger. Der gikk forresten store skip inn en vei og de seilte ut i motsatt retning. Den gang var ikke miljø- og luftforurensning fra biler, tungtransport og skip på den politiske dagsorden som i dag. Begrep som smarte byer var ukjent. Man kan endog snu på det å si at ingen har bedre forutsetninger for å uttale seg om Moss havn enn de som har utsikt over havna. De som bor på Mossesiden kjenner ikke bare lukten fra containerne som er stablet men også støyen fra havnen. I tillegg til stygg utsikt har de som oss som bor på Jeløysiden, lukt, støy og partikkelforurensning.

Jeg har alltid vært sterkt opptatt av miljøvern. I begynnelsen av 70 årene engasjerte jeg meg i verning av Langfoss. Som 20 årig samfunnsøkonomi student skrev jeg innlegg i Haugesunds avis mot sentrale arbeiderpartipolitikere, blant annet avdøde Geirmund Ihle om verning eller utbygging av Langfoss. Geirmund Ihle var er en sentral politiker i Haugesund og medlem av Sjøfarts- og fiskerikomitéen og senere medlem i Forsvarskomitéen. Tonen mellom den unge studenten og politikeren var alltid preget av respekt. Ihle var en av de mange arbeiderpartipolitikere som så KW timer over alt og noen kalte dem kraftsosialister. Cnn har idag Langfoss på sin liste over verdens ti vakreste fosser. Se også Top 15 most beautiful waterfalls in the world.

At IBM har engasjert seg i arbeidet for en smart planet er interessant. Smarte byer og samfunn er en integrert del av dette konseptet og her til lands har Teknisk Ukeblad (TU) skrevet en del om smarte byer (se under semantiske lenker ) i neste artikkel. Søk (også gjerne bildesøk) på uttrykket "smart cities" eller "smart planet" så får du et visst inntrykk av hvor viktig dette er i 2016. Det er også berørt i noen av leserbrevene nevnt i neste avsnitt.

Jeg flyttet inn i leiligheten min i november 2014. Før den tid leide jeg en leilighet på motsatt side av Jeløya, nærmere bestemt i Vestbrynet. Mens jeg bodde der skrev jeg 7. September 2011. artikkelen Bro eller tunnel over Oslofjorden - en pågående debatt... Jeg har med andre ord vært opptatt av miljøvern lenge før det ble vanlig å snakke og skrive om det og jeg har vært opptatt av Moss havn og forbindelsen over ytre Oslofjord år før jeg flyttet til motsatt side av Jeløya.

Moss som fremtidig dum eller smart by?

På Moss avis sin forside 18 juni 2016, kan man bak en betalingsbrannmur lese følgende: "Skjebnemøte for havnemotstanderne i bystyret mandag". (Har noen stjålet eller pyntet på min overskrift ovenfor?) De største motstanderne blir selv berørt av havneutbygging. Det gjelder vel alle innbyggerne i Moss, særlig de som får forurenset luft fra flere ferger på tomgang samt økt tungtransport og containerskip inn over seg.

Jeg har vært og er en sterk motstander av utbyggingen, men blir ikke rammet om en ny havn legges enda lenger inn mot motsatt side, snarere tvert imot. Den vanligste vindretningen blåser ikke forurenset luft inn over min bolig.

Dersom man skulle ta de som har engasjert seg i utbyggingen og stemt på ulike innlegg som en meningsmåling på hva folk i Moss mener, må det være et veldig skjevt og lite representativt utvalg om om man ikke kan konkludere med at Moss sine innbyggere er mot dette prosjektet. Man kan jo også formulere en hypotese om at de som har stemt for prosjektet er politikere, lobbyister og manipulatører, for de som er interessert i at for eksempel alternativ 2B vedtas. Tar man dette i betraktning, så er det ikke sikkert at utvalget er så veldig skjevt og da er folkets dom klar. Utsett eller forkast prosjektet. Vedtaket i går 20 juni 2016 fikk NrK Østfold til å publisere en liten notis om saken.

Nye havneplaner vedtatt i Moss Bystyret i Moss vedtok i går planer om utbygging av havnen i byen. Temaet har vært heftig debattert i kommunen frem mot avgjørelsen i går, men ordfører Tage Pettersen sier til NRK at vedtaket ikke er avgjørende for om det blir økt aktivitet i havna.

Saksdokumenter i forbindelse med havnesaken og jernbanen finner man på Moss kommune sine nettsider samt Google docs etc:

Folkelig engasjement

Det folkelige engasjementet ordfører Tage Pettersen (H) skriver om (jfr nedenfor) fremgår av de åpne innleggene og kommentarene i Moss-avis.

For å finne eldre artikler og leserbrev kan du (bilde)søke på moss havn site:moss-avis.no eller moss havn site:mossdagblad.no.

En takk fra oss roboter, Moss som en dum by.

I 2016 vedtok Moss bystyre å fornye Moss havn, ikke minst med en begrunnelse om at byen egnet seg ypperlig som lagerplass. Allerede i 2030 var de fleste moderne lagerplasser nesten 100 prosent robotisert. I 2040 arbeidet det kun to personer på skift for å overvåke det store kontrollrommet på det gigantiske lagerhuset. Havna var enda mer robotisert. Der var det nok med en person på skift for å overvåke kontrollrommet som styrte robotene. Skipene som la til kai i robothavna var også mer eller mindre robotiserte. Roboter sørget for at containere fra skip ble plassert direkte på jernbanervogner og selvdrevne trailere. Selvdrevne biler kjørte også varer ut fra de ulike lagrene og dem var det mange av i byen.

Folk begynte i 2028 å flytte fra Moss, da sentrum som før hadde vært dominert av industri II bedrifter nå, i robotøkonomien, var et gedigent robotisert logistikkområde. Ny forbindelse over Oslofjorden var forlengst skrinlagt. Selv om ferjene og skipene som i 2060 la til kai var elektrifisert, var det yrende båt og kiting livet for lengst en saga blått. Og når man først snakker om blått, så var Rygge flyplass sitt navn endret til blå-blått eksperiment siden den blå-blå regjeringen i 2016 hadde bestemt at en flyplass på Rygge ikke var liv laga. Hele det området var også omgjort til et gedigent lagerområde. Det var med andre ord Moss sitt varemerke. Mossekråka var ikke bare borte fra byvåpenet. Der var ikke skog eller trær igjen der den kunne finne hekkeplass og tilholdssted. Mossekråka hadde fløyet til plankehaugen i Fredriksstad. Noen gang fløy den dog over byen og bidro med sitt eksklusive gjødsel som tidligere.

Fredrikstad som hadde unngått å ende som et stort lagerområde hadde fått en moderne ny flyplass der de elektriske flyene tok av og landet. Glomma var like ren som på 1700 tallet før den industrielle revolusjon. Lakse- og ørretbestanden i elva hatt tatt seg så kraftig opp at det ble arrangert årlige fiskekonkurranser i Fredrikstad. Fra Havna i byen som var kjent som Norges regattaby nummer 1 var der flere ulike regatta og seilkonkurranser. Endog barn fra 6 til 10 år fikk der delta i sine første seilaser. Moss som lagerby og kompakt effektiv containerhavn var forlengst etablert i Norge så vel som i utlandet.

Hva hadde skjedd med måken Robert? Det var det jeg og mitt barnebarn var blitt enige om å kalle måken som alltid satt på lyktestolpen utenfor boligen min. Den og alle de andre bymåkene hadde forlengst forsvunnet. Sjøbadet var nedlagt og Vansjø som i 2016 hadde fått blått flagg havn i Nesparken, samme år som det var fjernet fra Sjøbadet, var enda mer forurenset enn noen gang. I Vansjø rådet anarkiet. Der var ingen miljøpartier igjen i Moss. Arbeiderpartiet og Høyre hadde sammen med Krf og Sp tatt all makt i den byen, og de så kun Moss som et effektivt logistikksenter. Noen bønder var det plass til langs Vansjø og folk fikk bygge hytter næremst fritt langs sjøen uten noen restriksjoner. Søppel, plast, fullgjødsel B og avfall fra ulike lagre fikk flyte fritt i den før så vakre innsjøen med en unik bestand av fisk. I det forurensede vannet var det kun brasme som greidde å overleve. De andre fiskeartene var forlengst utryddet. Selv de store gjeddene som før hadde fått skylden for å forurense innsjøen var borte. Men tror du sjøen var renere av den grunn? Nei, innsjøen var omgjort til en stinkende kloakk.

Mosselukten som før var et vel kjent begrep, hadde fått nytt innhold. Nå var det lukt fra råttent avfall fra de mange containerne som firmaer fra ulike verdenshjørner kunne lagre næremst gratis i Moss havn som dominerte i sentrum. Lenger oppe i byen, nær Vansjø, der nesten alt liv druknet i sin egen møkk luktet det mye verre enn på søppelplassen som ligger nær det nedlagte Mosseporten kjøpesenter (også det et lagerområde).

Noen tiår før tusenårsskiftet, sa man at det luktet penger når eimen fra Mosselukta seg inn over byen. Det kunne man ikke si lenger. Ikke skapte de nye robotiserte logistikkbedriftene arbeidsplasser, eller store inntekter til byen. Moss som lagerplass var når det kom til stykket egentlig liten og lite effektiv, sammenlignet med de andre norske og utenlandske logistikksentrene som lå langt fra bebyggelse og tettsteder. Var byen ikke konkurransedyktig som logistikksenter? På containerhavnen hadde man sett seg nødt til å tilby gratis lagring av containere i høyden. De nye politikerne i byen hadde forstått at i en kompakt havn måtte man ta i bruk tredje dimensjon for å kunne konkurrere med andre havner. Allikevl gikk havna med underskudd, og de få personene som fortsatt bodde i byen måtte dekke disse underskuddene via kommuneskatten. Moss hadde forresten av den grunn ikke bare landets høyeste eiendomsskatt, men det var også innført en rekke nye skatter i Moss. Den skatten som ble lagt på forurensende virksomhet var bare lommepenger for de store lagerhusene. De merket det knapt på bedriftens bunnlinje. Det samme gjaldt den avgiften som ble lagt på containerskipene og de elektriske ferjene for at de fikk legge til kai i Moss. Selv om staten nå hadde samlet alle skipsavgiftene til en avgift, ble det i Moss gjort et unntak. Byen fikk som et plaster på såret for all støy, trafikk og partikkelforurensning, legge ulike avgifter på skipsanløp fra nær og fjern. Siden havna nå også var gjort dypere og kaiene forlenget noen hundre meter kunne endog 100 tonnere legge til kai i Moss. Lagring av container i høyden var som sagt ikke noe stort problem.

Moss som en smartere by

Grønn vekst, grønn økonomi og grønn teknologi er kjente ord i 2016. Vi lever i robot- og applikasjonsøkonomien. Utvidet virkelighet vil kommersialiseres. Moss har mange kjente og historiske steder (se listen nedenfor). Hvorfor ikke lage en sommerkonkurranse, som driver turisme til byen der teknologien som brukes av Pokémon GO, brukes av barnas eller pensjonistenes årlige (digitale) Mosseleker? Finn og oppsøk kjente og historiske steder i Moss, gjerne kombinert med en padlekonkurranse der barn skal finne noen av de mange fornminner som er merket av på kartet over Vansjø. Stedene projiseres på et digitalt kart på skjermen og skal finnes. Vinneren (vinnerne) får en premie som er såpass stor at den lokker folk til lekene. Mulighetene i den IV industrielle revolusjon (noen mener at den V vil bli basert på solenergi) er uendelige. Hvis du ikke tror det, hvor mange ord kan du lage av 29 bokstaver? Hvor mange matretter kan du lage av 1000 ingredienser? Det er bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å få til. Selvsagt er finansiering også viktig, men veien blir som kjent til mens man går (og titter på det digitale kartet) og vil du til Rom, så ble ikke den byen bygd på en dag. Når Tønsberg greier å få til en festival, bør vel også Moss kunne greie det.

Man kan dermed spørre seg om Moss ikke har andre alternativ enn som en containerhavn i sentrum av byen? En politikere fra Sv frykter at Moss kan bli et gedigent veikryss (jfr lenke og leserbrevene ovenfor). Der finner du også en rekke forslag til hvordan man ser for seg et fremtidig Moss og hvordan man kan legge til rette for næringsvirksomhet som ikke er basert på en containerhavn. Det sies at en god selger er en som selger fryseskap til eskimoer. Den selgeren kan vel sammenlignes med de politkeren som prøver å selge Moss som et stort veikryss og nå også lagersted til byens befolkning. Der er også en annen historie om to selgere. To selgere ble sendt til en ørken landsby for å selge sandaler. Den ene ringte hjem og sa, her er der ingen muligheter, her er det ingen som går i sandaler. Den andre ringte også hjem og hans kunne formidle at her er det ingen som går i sandaler og derfor er der uendelige muligheter. Hvordan kan man få Moss til å bli en mer attraktiv og smartere by? Utlov en konkurranse til den boligen som har den vakreste og mest spennende hagen i byen. Utlov en tilsvarende konkurranse til det området i byen som er vakrest. Et godt mosaikk bilde er som kjent vakrere enn summen av enkeltdelene. Dermed må det området i byen ha blitt enig om en felles plan og utforming. Anarki gir sjelden det beste resultatet. Man kan jo håpe på at det aldri blir noe av en ny container havn i Moss og at den esksisterende etter hvert legges ned. Da kan man også legge ut en konkurranse for den beste bruken av det arealet som frigis. Personlig foreslo jeg for noen mossinger jeg snakket med, en ishockyhall med omliggende bebyggelse, brygge, kafeer, restautranter og hoteller. En ishockyhall kan fint legges under bakken. De var ikke enige i at en ishockyghalle ville være beste bruk av området. De så for seg et badeland med samme omgivelser som jeg hadde skissert. Legges en ishockyhall under bakken, er der sikkert plass til begge deler. Men der er sikkert enda bedre bruk av denne indrefileten i byens sentrum. Der er faktisk talt tilnærmet uendelig med muligheter for en byutvikling. Tenk bare på hvor mange ord og historier man kan lage av 29 bokstaver.

Raskt formulert har jeg noen personlige synspunkter på dette:

  • Hva med Sophus Lies høyskole eller institutt?
  • Er det potensialet for næringsvirksomhet, Edvard Munchs opphold i Moss gir utnyttet til fulle?
  • Det samme kan vel sies om Moss og Mossekonvensjonen som mange knapt har hørt om.
  • Ledige ingeniører som har arbeidet med teknologisk avanserte prosjekter kan vel få jobb i Moss om forholdene legges til rette. Se også punkt 1.
  • Moss tilknytning til havet kan utnyttes på helt annen måte enn ved en containerhavn. Egen maritim linje på Sophus Lies høyskole (se 1.)
  • Moss som maritimt senter og forskning på grønne løsninger knyttet til havet?
  • Kan Vansjø som den fantastiske innsjøen den er utnyttes mer? Jeg nevner - Vakre naturstier, vakre steder å padle, sjeldent fugleliv og innsjøen i Norge med flest fiskeslag.
  • Nærhet til Sverige, hvordan kan det utnyttes bedre?
  • Med fremtidig pendleavstand på under halvtimen til Oslo, kan Moss bli det foretrukne forstedet til Oslo.
  • Moss som sommer, seile og badeby med tilhørende hoteller, kafeer, restauranter og attraktive strender.
  • Moss som smart by. Inviter gjerne firmaer som IBM og Microsoft (som vel allerede er til stede i Moss) til å delta.

Hvem kan vi stole på i denne saken?

Under overskriften Tiden står ikke stille Moss må være med i fremtiden skriver ordfører Tage Pettersen (H)

Derfor er jeg glad for at de fleste nå har sluttet å omtale dette som en ny stor havn.
mens vi i risiko- og sårbarhetsanalysen for Moss Havn datert 2015-11-10 kan lese:
Moss Havns strategiske plan for perioden 2011-2022 bygger på en visjon om å være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavna i Oslofjorden.
Er noe annet besluttet siden November i fjor? Har noen en skjult agenda? Videre skriver ordføreren
Debatten om utviklingen i og rundt Moss havn pågår for fullt for tiden. Den viser et engasjement i deler av befolkningen vi skal vite å sette pris på. Mye av debatten tar imidlertid utgangspunkt i argumenter som nødvendigvis ikke er helt korrekt.

Da er det ordførerens oppgave og korrigere andre som tar feil og legge frem dokumentasjon for sine påstander, jfr. leserbrev 2 og 3 17 juni 2016 som viser til Sitma rapporten, Samfunnsnytten av Moss Havn i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv

Skinn- eller reelt demokrati?

En debatt vi vet å sette pris på. Det gjelder muligens Høyre, men åpenbart ikke andre partier:

Tomas Colin Archer (Ap) vil imidlertid stemme for alternativ 2B, og mener det er flere gode grunner til å gjøre det.

Vi får en mer kompakt, effektiv og miljøvennlig havn, direkte tilknyttet jernbanen. Og vi ønsker mer gods over på sjø og jernbane av hensyn til miljøet. Dessuten har vi programfestet at vi skal ha en havn i Moss.

Er en kompakt havn det ordførerern sikter til når han nevner at de fleste nå har sluttet å omtale dette som en ny stor havn? Av det trekker jeg den konklusjon at en kompakt, effektiv og miljøvennlig havn, kan være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavna i Oslofjorden. En kompakt knutepunkthavn, kan vel dermed ha meget stor trafikk, men oppta et lite areal.

Er det bare arbeiderpartiet som har programfestet at Moss skal ha en havn? Det har altså ingen hensikt å gå på partimøter å diskutere havneplanene i Arbeiderpartiet. Det partiet har åpenbart allerede fattet en endelig beslutning og debattene der kan betraktes som pynting av brura som allerede er gifteklar. Har havnevesenet og LO vært med å pynte den brura? Den demokratiske prosessen i Høyre kan også fremstå som ren kosmetikk når man leser resten av ordførerens innlegg:

En god havn er av avgjørende betydning for næringslivet fra Wärtsile til store logistikkbedrifter som Unil i Våler. Og en god havn er den viktigste faktoren for at nye bedrifter ser på Mosseregionen som et godt sted å etablere seg.

Aner vi konturen av lobbyvirksomhet eller stemmer dette? Hvor er disse påstandene dokumentert? Hva er alternativ næringsvirksomhet?

Jeg håper at Cnn om noen år kårer Moss til en av de 10 vakreste byene i verden. Da har også Moss en separat fotgjengerundergang og biltunell til Jeløya og sundet er åpent. Jeg ønsker som innflytter til Moss at Moss fremstår som en moderne smart by, gjerne et forsted til Oslo, smartere enn Bærum. Se også de semantiske lenkene til artikkelen nedenfor eller foreta (bilde)søk på "smart cities" for ytterligere informasjon.

Fylkesmannen avslår Moss Havns søknad om sommertildekking

FREDAG 01.07.2016

Fylkesmannen avslår Moss Havns søknad om sommertildekking og endrer samtidig vilkårene slik at det ikke lenger kan benyttes masser som inneholder sprengtråder og armeringsfibre av plast eller annet avfall som kan virke miljøskadelig

Kilde: Endring av tillatelse for Moss havn

Lovlighetsklage på saksbehandlerfeil i havnevedtaket:

Eirik Tveiten (Rødt) sammen med Sindre Westerlung Mork (V), Arild Svendsom (FrP) og Benedikte Lund (MDG), hevder at viktig informasjon ble holdt utenfor saksbehandlingen og kan ha hatt betydning for avstemmingen.

Last ned klagen som PDF dokument her:

God logistikk kan være god (miljø)politikk.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9. Juni 2016. Oppdatert 26 September 2016.

Sjøtransport taper for veitransport

Jordens topografi kan vi betrakte som en tilnærmet konstant størrelse. Fjorder, sund og havdyp er det ikke lett å endre, selv om man lokalt kan gjøre noen tilpasninger for å få til et optimalt transportsystem. Transportsektoren er en av de sørste forurenserne. Været kan vi heller ikke gjøre så mye med når klimaet er gitt. Ekstremvær er en indikator på endret klima. Selv med en gjennomsnittlig global oppvarming på 1 grad, vil Nordøstpassasjen bli isfri. Tar man for seg en globus, vil man fort se at sjøveien fra Asia til Europa vil bli langt kortere gjennom Nordøstpassasjen, antagelig fremtidens hoved skipsrute mellom Asia og Europa.

Sjøtransporten går ned og veitransporten går opp i følge riksrevisor Per Christian Foss. Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs som kan lastes ned som pdf dokument, slakter norsk kystforvaltning hevder Bellona i en pressemelding omtalt i Dagsnytt 18 22. mai 2014. Denne sendingen er kommentert av for eksempel [shortseashipping.no/News/2653/Ingen%20bombe%20fra%20Riksrevisjonen]. For ytterligere informasjon søk på: Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningen

Det å få til havner som er egnet til omtransportering krever økonomiske virkemidler. Samtidig må man peke ut såkalte prioriterte havner som kan være effektive og miljøvennlige og lette å knytte sammen med jernbane og vei. Et fremtidig moderne transportnett må ikke reduseres til lokal eller regionalpolitikk for den saks skyld. Store infrastrukturinvesteringer er for viktige til å bli et element i lokalpolitikken. Man må tenke helhetlig og maksimere den samfunnsøkonomiske nytte og lønnsomhet. Samfunnsøkonomiske mål og virkemidler henger nøye sammen og Riksrevisor Per Christian Foss har helt rett i at disse målene må følges opp med (økonomiske) virkemidler.

Fremtidens skip

Hva er maksimal størrelse på skip som frakter varer mellom ulike verdensdeler? Hva er optimal størrelse? Før oljekrisen(e) i siste halvdel av forrige hundreår, hadde man millontankere på tegnebrettet.

Verdens lengste skip og største containerskip, 400 meter lange, 56,8 meter brede og 73 meter høye CSCL Globe, har besøkt Europa på sin aller første reise.

Skipet skal være mer effektivt og miljøvennlig enn forgjengerne av container-skip.

Kilde: Dagens næringsliv 09.01.2015

La oss anta at milliontonnere er optimal størrelse på skip som frakter varige forbruksgoder mellom verdensdelene. Siden volumet øker drastisk om man bygger skipet en meter bredere og en meter dypere, vil ikke en ti millon tonner bli ti ganger så lang som en million tonner, muligens ikke mer enn dobbelt så lang. Forutsatt jordens torpografi, som havdyp og trange sund, ville det dermed sikkert være fullt mulig å bygge 10 million tonnere som forbinder effektive og miljøvennlige knutepunkter mellom Asia og Europa. Om de ikke kan gå gjennom Nørdøstpassasen vil de ihvertfall kunne gå rundt Afrika. Hvor mange slike skip ville man trenge i 2050 for å kunne frakte varige forbruksgoder mellom Asia og Europa? Disse skipene kunne bli svært miljøvennlige og drives frem av hybrid energi, den kraft som ligger i havstrømmen, vind, sol og fossilt brennstoff. De enorme flatene vil kunne brukes til solcellepaneler. Når containerne er på plass, trykker man på en knapp og (en duk med) solcellepaneler trekkes over. Det vil sikkert heller ikke være problemer med helautomatiske ubemannedes skip som styres via satelitt mellom kontinentene. Skipene sendes til knutepunkter langt fra tettbebyggelse, der lasten lastes over på mindre skip som frakter den videre til enda mindre skip, jernbane og trailere. Vi tar ikke stilling til hvor store skip som kan bygges og optimal størrelse på skip som frakter varer mellom verdensdelene. Vi er mer opptatt av hvordan et effektivt og miljøvennlig fremtidig transportsystem vil se ut i Norge. Noen beslutninger tas i disse dager som for eksempel om Moss havn skal moderniseres eller ikke.

Norge har ikke store havner. Oslo havn er den største på Østlandet og Moss havn den neststørste. La oss anta at mye av skipstrafikken mellom Asia og Europa i fremtiden vil gå gjennom Nordøstpassasjen. Plutselig får havner i Norge en ny betydning. Er det sikkert at fremtidens hovedhavn på Østlandet skal ligge i Oslo? Er det miljøvennlig å presse store skip inn i Oslofjorden? La oss anta at der er en havn i Norge som kan ta imot hovedskipene og 8 (4) knutepunktshavner, for eksempel nær Tromsø, (Bodø, Trondheim, Ålesund,) Bergen, (Stavanger,) Kristiansand og Østlandet som kan ta imot de mellomstore containerskipene på 10 til 20 tusen tonn. Selv om Oslo havn blir hovedhavna for containerskip på Østlandet, kan det godt være at en sentralt beliggende jernbane og veitilknyttet havn er beste løsning i Østfold. Denne havna bør kunne ta imot større skip enn havnene i Østfold kan i dag. Det er miljøvnnelig og kan redusere trafikken betydelig om skipene som kan tas imot økes opp til 20 tusen tonn eller mer. Et skip på 20 tusen tonn er ikke så mye lengre enn et skip på tusen tonn, ettersom volum skaleres med en potens av tre. Hvor bør en slik sentral havn for Østfold ligge? I hvertfall ikke inni et moderne bysenter. Topografi, effektiv inn og utseiling samt havdyp er avgjørende faktorer.

Nasjonal havnestrategi, effektiv logistikk, næringsklynger, miljø og moderne bysentra.

Nasjonal havnestrategi ble lagt frem 21. januar 2015. som kan lastes ned som pdf dokument. Se også Ny havnestrategi: Regjeringen vil styrke sjøtransporten. Søk på: nasjonal havnestrategi OR havneplan for ytterligere informasjon.

Som et eksempel kan vi ta Moss der jeg bor. Denne havna har i dag gjennomsnittlig 6 anløp av containerskip i uken, dvs. litt over 300 i året. Årlig tar Moss havn imot ca 350 000 tonn gods. Det er da fort å regne ut at gjennomsnttlig kapasitet på de skipene havna mottar, ligger på vel tusen tonn last. Selv med langt større kapasitet på en havn i Østflod, som kan ta imot større skip, vil trafikken og belastningene på miljøet kunne reduseres betydelig. Hvor bør en slik havn ligge? For en økonom er det ikke uten videre lett å svare på det. Lokaliseringsteori

Man skiller mellom tradisjonell lokaliseringsteori, restruktureringstesen og nyere perspektiver som i større grad fokuserer på historiske forløp og næringsklynger.

er en egen gren innen samfunnsøkonomien. Havdyp og topografi er viktig. Man bør kunne seile direkte inn og direkte ut av havna slik at neste skip kan legge til kai bak skipet som allerede ligger der. Hvor mange skip man skal kunne betjene samtidig, bør bygge på en samfunnsøkonomisk kost / nytte anlyse. Svært god tilknytning til den nye jernbanen gjennom Østfold samt veinettet bør være viktig.

I 2016 bygger man ikke en moderne, miljøvnnlig og effektiv havn nær et bysentrum. Beliggenheten for en slik havn bør utredes nøye og tenkes grundig gjennom før man fatter et endelig vedtak. Jeg anbefaler å se dagsnytt 18 sendingen den 2 mai 2014 om og om igjen til budskapet om hvor viktig effektiv logistikk er for transport og ikke minst miljø. Sjøtransport er langt mer miljøvennlig enn veitransport. Den reduserer også behovet for å bygge veier som er beregnet på en stadig økende tungtransport. Har man foretatt kostnads / nytte beregninger der miljø kostnader og gevinster inngår, ved for eksempel å ti doble transporten av varer på skip frem til 2050 kontra det å stadig fokusere på økt veibygging? De beslutningene fattes allerede i dag og 20 juni 2016 kan bli en skjebnedag for hvordan Moss vil se ut i fremtiden.

Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag.

Siden skip i 2016 går på tungolje, er de svært forurensende lokalt. Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag.

En ny studie viser at skader forårsaket av luftforurensning til lunger, hjerte og hjernen har blitt undervurdert. Alarmerende funn, sier forskere på feltet.
Ferjetrafikken øker og et nytt ferjeleie skal bygges i Moss. Skal ferjene fortsatt gå på tungolje eller skal de moderniseres til eldrift? Har noen noen gang foretatt en grundig analyse av den forurensningen som kommer fra ferjer som går på tomgang og skip som må snu 180 grader når de legger til kai i Moss havn? I Moss blåser det oftest sønnavind og dermed føres den forurensede luften direkte inn over byen. Det haster ikke å få flyttet havna i Moss noen meter, men det haster å fjerne hele havna om man ikke går drastisk til verks og krever el drift av ferjene. Havna er for liten og ineffektiv for en moderne havn som kan ta større skip. Østfold bør kunne greie seg med en havn som tar imot langt større skip enn i dag og som ligger lengre fra bebyggelse og bysentra. Større skip vil kunne redusere den totale forurensningen betraktelig. Hvor mye mer forurenser 20 tusen tonnere fremfor en 20 tusen tonner? Har Moss fremtiden bak seg eller er det i dag man øyner konturen av en ny grønnere by som virkelig lever opp til mottoet, "tenk miljø, tomgang adjø"?
Høringsfristen er i henhold til vedtaket i TU satt til 7. juni 2016. Det legges deretter opp til sluttbehandling av planen i TU 13. juni og i Bystyret 20. juni 2016.
Kilde: Moss kommune

Fremtiden er like rundt hjørne og den er her raskere enn du tror.

Hvor langsiktig skal vi tenke når vi bygger infrastruktur og store nye transportsystemer? Man bør tenke svært langsiktig, når man foretar milliarderinvesteringer i nye havner, nye flyplasser, ny jernbane og nye veier. Jeg har i noen år kjent til "hyperloop" som er vist i videoen ovenfor publisert i mai 2016.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Er det mulig at dette konseptet vil bli en del av det norske transportsystemet i fremtiden? Hva med en "hyperloop" fra Oslo til Gøteborg og Kjøbenhavn? Hva med en over Oslofjorden?

Over 150 år etter at Eidsvollbanen ble bygget er den i dag modernisert og fremstår som vår mest moderne jernbanestrekning. Er det tenkt på det når den nye jernbanetrassen er lagt? I videoen ovenfor fremgår det at den strekningen som er forslått mellom Los Angeles og San Francisco, vil koste betydelig mindre enn en tilsvarende jernbane- og veistrekning. Hvor aktuelt er det å bygge en "hyperloop" bro / tunnell over ytre Oslofjord som knyttes sammen med en tisvarende "loop" som går fra Oslo til svenskegrensen? Er det prosjektet man nå holder på med et blindspor, eller vil det kunne stå i over 150 år slik jernbanen fra Eidsvoll til Oslo har gjort?

A path to the future

Semantisk søk mega bridges construction. Se også min kommentar i Svein Harald Røines leserbrev, Byen på solsiden – der alle vil bo! publisert i Moss Avis 16 juli 2016

Semantiske lenker.

Nyliberalismens evangelium brer seg i hele Vesteuropa

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 21. April 2016. Oppdatert 24 april 2017.

Perma lenke

Finland innfører som første land i Europa borgerlønn.

Borgerlønn diskuteres over hele verden og finnene er de første som innfører borgerlønn i Europa. Er det veien å gå? Det passer selvsagt som hånd i hanske med en liberalistisk idologi der turbo- og anarko kapitalise får utvikle seg fritt, noen blir stadig rikere og kløften mellom rik og fattig øker. Noen håver inn millioner og milliarder ved å la roboter jobbe for seg. Robotene inntar flere og flere næringer, også primærnæringer som jordbruket og sikkert også fisket. Om en tid vil kanskje en stor fabrikktråler være betjent av en besetning som kan telles på en hånd eller to fingre.

Den som har skrevet denne artikkelen mener ikke at Grunnlovens paragraf 10 skal endres eller slettes. Løsningen er selvsagt å beskatte robot arbeidskraft på samme måte som man beskatter human arbeidskraft. Robotene vil heller ikke klage på at de beskattes. De jobber videre uansett om de beskattes med en marginal skattesats på 0 eller 99 prosent. Man kan selvsagt også indirekte beskatte robotene ved å legge (progressiv, porporsjonal eller regressiv) skatt på overskuddet til dem som har arbeidende roboter. Det vil med andre ord bli en form for bedriftsbeskatning som mange vil fjerne i dag. Muligns må bedriftene ha et eget robotregnskap, eller så må utgifter og inntekter ved robotarbeide tydelig fremgå av regnskap. Akkumulerte overskudd eller underskudd vil fremgå av balansen. Kontrollen tillegges ligningsmyndighetene. Det er ikke noe nytt i dette.

Poenget er å tilpasse seg utviklingen og ligge i forkant med lover. Er det ikke lover, er det fritt fram å la robotene håve inn penger. Det at arbeidsledigheten evnetuelt øker som følge av at menneskelig arbeidskraft (i en lengre eller kortere periode) blir substituert med arbeidende roboter, er ikke noe argument for å innføre borgerlønn. Vi har arbeidsledighetstrygd. Er borgerlønn egentlig et skalkeskjul for det? Skal arbeidsledighetstrygden økes ettersom økonomien effektiviseres?

Dersom man mener at noen skal få utdelt en viss sum for ikke å gjøre noe eller drive med det som faller en inn, er løsningen å være mer felksibel i hva som betraktes som arbeide og man må gjøre det lettere å starte nye virksomhet. I så henseende er det for forfatteren av denne artikkelen greit at vi får konkurranse på inovasjonsmarkedet når Avinor tar opp kampen mot Innovasjon Norge og deler ut støtte til grundere. Myndighetene kan også utvide omfanget av statlig kunstnerlønn i stedet for å innskrenke den slik markedsliberalistiske partier vil. Oppstartsfasen er også ofte den vanskeligste for en bedrift. I veldig konkurranseutsatte brasjer og næringer kan det ta opptil 10 år før man tjener penger. I denne vanskelige oppstartsfasen, kan myndighetene betale en større andel av lønnen som er fleksibel og fastsatt ut fra hvor konkurranseutsatt en bransje er. I flybransjen har man sett det motsatte. Norwegian som er et relativt nytt selskap har måttet betale sin skatt, mens SAS har fått statlig støtte (blant anned finansiert med den skatten Norwegian betaler) gjentatte ganger.

Nå virker det også som felere og flere på venstresiden i politikken og fagbevegelsen leker med tanken om borgerlønn som et element i den nye velferdsstaten som ved dagens slutt ikke er noe annet enn en sosial forsikringsordning ofte oppfunnet av sosiallibereale ellersosialdemokratiske partier. Står den nordiske velferdsstaten i fare, eller vil den bare kaste sin gamle og få en ny ham. Tiden vil vise hva som blir nytt og hva som blir keiserens nye klær.

Mer om borgerlønn i lenker tilføyd i artikkelen. Se datoen på lenkene. De lenkene som ikke er daterte er ikke oppdatert eller tilføyd.

Tåles ikke budskapet i Norske aviser?

Ble artikkelen jeg omtaler nedenfor søkt publisert i norske aviser? Jeg finner den ikke om jeg søker på uttrykk som:

  • nyliberalisme terrorismens :no
  • Thomas Hylland Eriksen
  • Arne Johan Vetlesen
Men jeg finner den meget interessante danske artikkelen som omtaler sosialantropolog og professor Thomas Hylland Eriksen samt professor i filosofi Arne Johan Vetlesen ved universitetet i Oslo. I samme artikkel omtales en annen nordmann, samfunnsviter Arne Klyve som blant annet har skrevet boken "Sinte, unge, villfarne menn - Vårt medansvar".

Når socialdemokratiske partier på hele kontinentet mister opbakning i en situation, hvor man kunne have forventet det modsatte, skyldes det, at socialdemokratierne stadig fornægter deres historiske ansvar for den nyliberale samfundsuordens triumf.

Kilde Politiken.dk: Nyliberalisme er terrorismens rekrutteringsagent

Frihet uten likhet og brorskap!

FrP er partiet som ynder å kalle seg selv det nye arbeiderpartiet. Det er i så fall et parti basert på frihet, uten likhet og brorskap. Har sosialdemokratiet sviktet? Man kan få det inntrykket når man leser artikkelen. Den bør kanskje leses grundig en gang, tenkes over og leses grundig en gang til før man trekker sin endelige konklusjon. Hva blir den mon tro? Ta en titt på denne videoen mens du leser og tenker.

Samme ulla og hvem henger igjen i forrige århundre?

Problemet er ikke at AUF henger igjen i forrige århundre. Problemet er at FrPU vil ta oss tilbake til forrige århundre og i dag helle sur ny vin i gamle sekker som vil sprekke. FrPU har med andre ord fremtiden bak seg. De blå-blå har ikke ansvaret for at oljeprisen har falt, men de har ansvaret for at ti talls milliarder er gitt i skattelette. Mye av denne skatteletten bidrar ikke til å skape ny aktivitet og pengene kunne vært brukt mer effektivt, skapt større aktivitet og dermed dempet økningen i arbeidsledigheten betydelig, la oss antyde et sted mellom 15 og 25 tusen ferre arbeidsledige. Det nytter ikke å banke inn i hodet på blå-blå politikere at avdøde professor og Nobel pris vinner i økonomi, Trygve Haavelmo, beviste i teoremet som bærer hans navn, at multiplikatorvirkningen (den aktivitetsskapende effekt) av offentlige utgifter er høyere enn av skattelette. Det er ikke slik at saktteletter til de aller rikeste umiddelbart fører til nye arbeidsplasser. Punktum!

Litteratur og tingenes internet

Semantiske lenker

Regjeringens misbruk av forskning mv.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 8. April 2016.

En historisk dagsnytt 18.00 sending 8. april 2016

Det er en av de friskere debattene denne våren. Sendingen begynte med Høyres landsmøte med sedvanlige klappe klappe søte hvor Erna også benyttet anledningen til å harsellere over samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og MDG i Oslo.

Burde hjerneforskeren som ble universitetssjef granske kunskapsministerens hjerne?

Hjerneforskeren, Ole Petter Ottersen, burde gjerne forske litt på kunnskapsministerens hjerne. Kunnskapsministerens forsvar av FrP statsråder i hardt vær minner ikke om noen bevegelse mot sentrum som også ble nevnt i sendingen. Snarere tvert imot, ikke uventet er det Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og fiskeriminister Per Sandberg som er i hardt vær. Kunnskapsministeren minner mer og mer om den obsternasige eleven som forsvarer sin dårlige besvarelse med nebb og klør. En dårlig skriftelig besvarelse blir ofte enda dårligere når den forsvares muntlig. Du finner ytterligere informasjon om Rektoren her:

Taler regjeringen med to tunger?

Ole Petter Ottersen - Liv og lære

Åpen tilgang til kunnskap

Universitetets akademiske frihet går foran alt

UIO-rektor positiv til Rattsø & co

Clemet: Valgt rektor «halvkorrupt modell»

Flere videoer av Ole Petter Ottersen

Debatt om tankepoliti i Kjartan Fløgstads nye bok «Etter i saumane».

Var den forrige debatten mellom kunskapsministeren og rektor ved UIO litt krass, ble den neste enda friskere. Kjartan Fløgstad har skrevet en ny bok med undertittel Kultur og politikk i arbeidarklassens hundreår som også er omtalt i dagsavisen.

Boka inneholder flere nyskrevne essays. Blant annet ett hvor Fløgstad går til angrep på professor Bernt Hagtvet og UiOs «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati», som Fløgstad kaller «tankepoliti».

Så snart en ytrer en mening de ikke liker, rykker tankepolitiet ut med fulle sirener. Dag Einar Thorsen, sekretær i NEST nettverket, liker selvsagt ikke Fløgstads karakteristikk. Vi har prøvd å komme nærmere fenomener som politisk totalitarisme og ekstremisme i et historisk og statsvitenskapelig perspektiv. Kan ikke du gi noen eksempler på hvordan de opererer som tankepoliti spør dabattleder og henvender seg til Fløgstad som svarer.

Særlig når det gjelder forståelsen av nazismen i Europa og det store sivilisasjonssammenbruddet på 30 tallet så har dette nettverket spilt en destruktiv rolle ved ikke å la ny forskning komme til Norge.

Her er også internasjonal forskning tema. Lytt gjerne til den opphetede debatten som Fløgstad påstår handler om politikken i dag. Sikkert en interessant bok av en av våre kjente forfattere.

På onsdag ruller Google ut sine akselererte mobile sider.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 23. Februar 2016.

Den fjerde industrielle revolusjon er så absolutt i gang

Vi har nå en stund hørt om den fjerde industrielle revolusjon eller robotøkonomien. Når Google på onsdag ruller ut sine akselererte nettsteder AMP, begynner vi på et nytt kapittel når det gjelder publisering av innhold på nettet. Google har lenge vært opptatt av responsive nettsteder og at det skal gå fort å surfe på nettet. De har endog laget verktøy for at du som driver et nettsted skal kunne teste dette:

Test av hastighet

Test av mobilvennlighet

Som en tommelfingerregel bør innholdet ("above the fold" - det som vises uten å måtte bla) vises på under ett sekund og resten av innholdet ("below the fold") vises på under 2 sekunder.

Kamp mellom giganter

At Google / Alphabet (som morselskapet heter) nå ruller ut AMP plattformen (AMP HTML, JavaScript, etc. etc.) er bare et svar på Facebook sine instant articles og Apple news. Når alt kommer til alt er dette en gigantisk kamp om markedsandeler og kunder hvor du lett kan havne i lommen på en internasjonal gigant. Kan hende greier du å leve av smulene som faller fra denne gigantens bord. Greier du ikke å følge opp det dine konkurrenter gjør på dette området, kan du lett havne i en bakevje. Mange små norske firmaer publiserer sitt innhold på WordPress drevne plattformer. Wordpress har allerede tilpasset seg og laget innstikk for dette som du finner mer om her.

Hvilken betydning får dette for meg som nettsurfer? Du vil kunne oppleve at mange nyhetsartikler leveres opptil 85 % raskere. Glimrende sier du som surfer nettet med mobilen. Med en gang du klikker på overskriften eller bildet med pekefingeren din, er den der. Du greier ikke å blunke før artikkelen er levert til fingertuppene dine.

Hvordan vil et lite firma, et større firma eller et medieselskap oppleve dette? På samme måte som firmaer utnytter sosiale medie nettsteder i sin markedsføring er dette en ny plattform å operere ut fra. Du kan også benytte prosjektets åpne løsning på egne nettsteder. Nå heter det ikke lenger html, men html html ⚡ eller html amp. Merk deg det lille lynet. Det minner mye om det såkalte "favikonet" jeg har brukt på noen av mine nettsteder i årevis. Mitt gule lyn har dog svart bakgrunn. Små firmaer vil sikkert etter hvert kunne publisere alt innhold på Googles plattform. Enda mer havner små firmaer i lommen på en internasjonal gigant.

Det kan være vel anvendt tid å studere den over to timer lange videoen som du finner her. Der diskuterer tre amerikanere hva dette innebærer som teknologisk og medie publiserings løsning. Vil det påvirke resultatene du ser på Googles søke resultat sider? Ryktene vil ha det til at det kan det gjøre. Vil det gjøre at jeg som innholdsleverandør kommer høyere på Googles treff? Nødvendigvis ikke, men om dine nettsteder er veldig trege, så er hurtighet et av flere signaler i Googles algoritmer og det vil bli viktigere i årene som kommer. Det kan være en oppgave for deg som leser denne korte artikkelen og lete deg frem til dette i lenkene som er limt inn i denne artikkelen. Du finner svaret der.

Vil du være med så heng på.

Du finner alt du trenger å vite om dette dersom du leter deg frem i vår lenkesamling. Der er flere lenksamlinger om dette temaet, samt flere tråder om det på det anerkjente nettforumet WebProworld.com.

Mer om den fjerde industrielle revolusjon (Ankertekst - Alphabetically sorted links)

Mer om akselererte mobile nettsteder.

Akselererte mobile nettsider har begynt å vise seg i mobile nettsøk.

Ampifying your site, not difficult at all.

Produktivitet - hysj vi regner.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 11. Februar 2016. Oppdatert 17 februar 2016

Student ved UIB jobber med doktorgrad om økonomene.

Vi begynner med en kort kommentar til økonomen som er utdannet ved UIB og som skriver doktorgrad om økonomer. I dagens dagsnytt 18 sending som vi ikke kunne se og lytte til på Tv da sendingen klokken 18.40 ble avbrutt av skiskyting som nok var mye mer interessant for de fleste fikk vi en diskusjon mellom Roman Linneberg Eliassen og økonomiprofessor Kalle Moene . Eliassen har endog skrevet en bok "Hysj vi regner" som ble kommentert i sendingen. Treffer Eliassen med sin kritikk spør programleder? Siden de begge er fra Bergen (den eneste likheten forfatteren av denne artikkelen finner) begynner Moene med et diplomatisk svar:

Jeg vil si både ja og nei. Den treffer på noen områder og overdriver på andre. Men sånn er det jo med all god ungdommelig kritikk og får av den grunn litt større oppmerksomhet. Det er en fantastisk tittel på boken. Den er godt skrevet og derfor er den fort lest. Jeg har faktisk lest hele boken. Den overdriver og sier at økonomi er altfor lite virkelighetsnært og ikke tar realitetene på alvor. Da vil en kanskje vente at en som skriver slik har undersøkt og kvantifisert. Hva driver økonomer med? Hva driver økonomer i Norge med? Det er faktisk en bok som er skrevet for norsk publikum. Passer denne kritikken? Hvordan undervisningen i Bergen er - jeg er faktisk fra den byen - kan ikke jeg uttale meg om.

Tja jeg kommer ikke til å kjøpe eller lese boken da en riktigere tittel antagelig ville vært, "Hysj jeg studerer samfunnsøkonomi i Bergen og synser". En fantastisk tittel og godt skrevet? Den reklamen må du gjerne gi Eliassen, professor Moene. Personlig ville jeg før brukt tid på å lese (om igjen) en av de ti bøkene som er nevnt her. Studenten etterlyser mer idehistorie, noe om kvalitative metoder, post keynesiansk teori, marxistisk teori, østerriks teori, feministisk økonomi og økologisk økonomi. Han hevder at der ikke er noen student i Norge som har hørt om det. Er det valgfrie faget "økonomiske sytemer" og den anbefalte boken av Mark Blaug "Economic Theory in Retrospect" nevnt her borte fra studieplanen i Oslo og Bergen?

Programleder fortsetter og dere tok samme oppgjør med faget? Moene svarer

Studenter er ofte kritiske til det faget de studerer. Det er en fin måte å lære på. Jeg husker at jeg dummet meg ut flere ganger med å være kritisk på ting jeg ikke helt forstod

Så jeg er i godt selskap, siden jeg i en semesteroppgave om norsk konkurranseevne overfor utlandet fikk kommentaren: "Minner om fundamental mangel på forståelse, må bli stryk". Heldigvis strøk jeg ikke til eksamen.

Jeg oppfatter kritikken litt som et skremmebilde og derfor litt mislykket

avslutter professor Moene. Det er kanskje en mildere måte å si det samme på som den kommentaren jeg fikk til min semesteroppgave om konkurranseevne. Jeg skulle gjerne være til stede på den fremtidige doktor disputasen til Eliassen og hørt omtalen av den av sensorene. Vil den bli godjent om den holder samme nivå som diskusjonen med Moene i dagsnytt 18?

Lytt gjerne til hele diskusjonen mellom professoren og studenten.

Norsk produktivitet og konkurranseevne, skal vi regne eller synse?

Siden ville skjebnen det slik at produktivitet og konkurranseevne var noe av det jeg kom til å jobbe mye med. Jeg synes jeg hadde levert en god besvarelse om konkurranseevne, men fikk en helt annen oppfatning av begrepet da jeg var med å regne på dette i Norges Bank. Det begrepet vi brukte mest, var relative lønnskostnader per produsert enhet der produktiviteten var en størrelse som inngikk i beregningen. I begynnelsen av Dagsnytt 18 sendingen på Tv er der et innslag om norsk produktivitet der Siv Jensen og leder i produktivitetskommisjonen Jørn Rattsø deltar. Det er en langt mer interessant debatt, der Finansminister Siv Jensens fagfolk i departementet nok i disse dager finregner på norsk produktivitet og relative lønnskostnader per produsert enhet overfor utlandet.

Historisk lav produktivitetsvekst. Har produktivitetskommisjonen kommet til den konklusjonen uten å regne?

Relaterte lenker

Stråmenn, mentale modeller og formaliserte modeller.

Finansministeren mottar Produktivitetskommisjonens andre rapport

Produktivitetskommisjonen overleverer første rapport til finansministeren

Oppnevning av Produktivitetskommisjonen

Søk på Jørn Rattsø

Produktivitetsrapporten overraskar ikkje næringsdirektøren

Slik mener han produktiviteten kan økes

Flyktningekrisen et privat eller rettslig moralsk dilemma?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik

Først publisert 23. Januar 2016. Sist oppdatert: 30 mars 2017.

Leger uten grenser nekter å ta imot penger fra den norske stat.

På deres hjemmeside kan vi under overskriften Stanser all finansiering fra EU og norske myndigheter på grunn av kynisk og umenneskelig migrasjonspolitikk lese følgende:

I dag kunngjør Leger Uten Grenser at i protest mot Europas katastrofale asyl- og migrasjonspolitikk, vil organisasjonen ikke lenger ta imot penger fra EU-land og Norge.

Avtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet “flyktning” og den beskyttelsen som følger med, på spill, sier Stein.

Dette temae ble også drøftet i gårsdagens dagsnytt 18 sending.

Arabisk vår, norsk vinter og russisk "njet".

Det som begynte som en arabisk vår, har med unntak av Tunisia så langt utviklet seg til noe mer enn en tragedie ved Middelhavet langs den greske kysten. På ny er flyktningekrisen i fokus i media og nok en gang handler det om vår grense mot Russland der flyktninger hastesendes tilbake til Russland. I over 30 kuldegrader settes de på hvite busser med kurs for Murmansk. Den aller siste utviklingen kan man lese på Vg. Klokken 18.50, kan man den 23 januar lese følgende

18:50

Russisk etterretning organiserer angivelig asylreiser Det er en russisk grensevakt som opplyser til finske medier at russisk etterretningstjeneste (FSB) organiserer uttransportering av asylsøkere fra Russland til den finske grensen (NTB).

Litt senere, klokken 19.02 finne man på samme side følgende overskrift:

19:02

Russland sier nei til asylant-returer Utenriksminister Børge Brende (H) har blitt informert om at Russland sier stopp til retur av asylsøkere over Storskog i Finnmark. Dette er gjort av sikkerhetsmessige årsaker, opplyser utenriksministeren. All returer av asylsøkere over Storskog stopper derfor inntil videre.

Flyktningekrisen som vi har skrevet utførlig om tidligere fortsetter. Det såkalte flyktningebudsjettet var også hovedtemaet i debatten rundt fjorårets reviderte nasjonalbudsjett. Man får en god oppdatering om det siste som har skjedd i debatten på NrK1 21-01-2016, og i dagsnytt 18 dagen etter, der det moralske aspektet ved flyktningekrisen sto i fokus.

Nrk2 Dagsnytt 18 20-02-2017 Forvirring om begrepene hva er en asylsøker og hva er en kvoteflyktning?

Nrk2 Dagsnytt 18 10-02-2016 (Venstre sier nei til alle asylforslagene til regjeringen).

Nrk2 URIX 04-02-2016

Nrk2 Dagsnytt 18 04-02-2016 (Ingen rett til permanent opphold sier tidligere dommer for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen).

Nrk1 Debatten 28-01-2016

Nrk2 Dagsnytt 18 25-01-2016 (Innvandrings- og integreringsministeren samt utenriksministeren minner mer og mer om ferske politikere fra unge Høyre og FrPU).

Nrk2 Dagsnytt 18 22-01-2016 (Lytt gjerne til hva filosofiprofessor Jens Saugstad sier om de moralske aspekter ved flyktningekrisen. Den dimensjonen er det viktig å få med seg.)

Nrk1 Debatten 21-01-2016

Nei til transittflyktninger og ja til kvoteflyktninger.

Vi lever i en kynisk verden. Der er selvsagt millioner som kunne tenke seg å emigrere til et bedre opphold i Norge. Men hadde det kommet millioner ville vi selvsagt ikke blitt så attraktivt lenger. Heller du for mye vann i saften mister den etter hvert farge og smak. Mitt personlige syn har hele tiden vært at vi burde hente kvoteflyktninger i flyktningeleirene. Der er mange fordeler med det.

Først av alt. Det er de flyktningene som først og fremst trenger opphold i et annet land.

Bakgrunnen deres er sjekket grundigere.

De hentes før de med livet som innsats legger ut på en farefull ferd over Middelhavet.

De sniker ikke i køen inn til Norge.

Kyniske bakmenn og menneskesmuglere tjener ikke penger på denne krisen.

Det er for sent å si at dette kunne vært taklet bedre. En innvandrings og integreringsminister fremstår som en jernkvinne i media, men i realiteten er hun et uttrykk for en regjering som mistet taket på strømmen over Storskog fra første dag. Russerne hadde advart oss allerede i 2012 og noe kunne vært gjort annerledes om den advarselen hadde blitt tatt mer alovorlig. Det har vi skrevet grundig om nedenfor. Nå er det Utenriksministeren som har fått jobben som ryddegutt. Dette er villet politik fra russiske myndigheter sa Trine Skei Grande. Noen spekulerer i om det er en russisk hevnaksjon mens andre snakker om hybridkrig. Andre konspirasjonsteorier kunne jo være er at denne regjeringen fra første dag vente en kald skulder til russerne som gikk ut over vårt ellers gode naboskap i nord. Der er en rekke mulige skjulte agendaer, ikke bare fra russisk side. Selvsagt så noen lokale russere sitt snitt til å tjene noen ekstra kroner ved å selge sykler til flyktningene.

Personlig ville jeg ikke gitt en eneste transittflyktning prioritet foran en kvoteflyktning fra flyktningeleirene i Libanon, Tyrkia eller Jordan. Personlig ville jeg ikke gitt tre unge menn som har albuet seg frem i køen prioritet foran en enslig mor med 2 barn i en flyktningeleir. Skal vi først føre Ole Brum politikk får vi bestemme oss for hvor mange vi skal ta imot og den avgjørelsen tas i siste instans av folket. Så om vi skal ta imot 8 000 kvoteflyktninger over 3 år, så bør de få prioritet foran enhver transittflyktning. Det var det det norske folk representert ved Stortingsflertallet ble enige om. Vi har undertegnet flyktningekonvensjon og menneskerettslovene. De kan vi ikke gå på akkord med. Det er det bare vår finansminister som vil. Ansvarlige norske partier vil ikke melde Norge ut av verden. Hvor mange av de som står ved grensen og banker på vår dør er vi forpliktet til å ta imot? Mener Fn og andre at de har prioritet foran kvoteflyktninger?

At russerne nå sier "njet", er en annen sak som regjeringen kanskje har seg selv å takke. Uansett går det an å vise litt romslighet nå i vinterkulden. Vi vil vel ikke ha noe Finmarks Lampedusa. Man trenger ikke bryte lover å hasteutsende flyktnigner uten ordentlig saksbehandling. Vår rettstat er basert på lover og konvensjoner som skal følges til andre er vedtatt.

All makt i denne sal.

Vi lever i en rettstat med folkesuverenitet hvor folket alltid har siste ordet. Anta at Stortinget har bestemt at vi skal ta imot 8 000 kvoteflyktninter over en treårsperide. La oss sette et symbol på det tallet for eksempel n. Over denne treårsperioden blir det reelle tallet 120 000. Da er der kommet 112 000 flere flyktninger enn det folket representert ved stortingsflertallet ble enige om. La oss også sette et symbol på dette tallet, for eksempel k. Vi har da følgende:

Stortingsflertallets mål: n (8 000)

Det reelle tallet: n + k (120 000)

Hva skjedde og har politikerne sviktet? Må stortinget, som alltid har det siste ordet, ta opp saken på nytt og revidere tallet? Er det faktiske tallet på 120 000 flyktninger over en treårsperiode et uttrykk for at folkets mening har endret seg eller er det den utøvende makt som har sviktet? Dersom situasjone nå er blitt slik at vi skal ta imot k transittflyktninger, fra Sverige, Danmark, Russland og andre land, bør vi ikke tukle med n, dvs folkeviljen. Dermed blir det reelle tallet flyktninger som får opphold i Norge over 3 år n + k, der n er en kjent størrelse på 8 000 mens k er ukjent. Størrelsen på k bestemmes av den utøvende makt etter oppdrag fra den lovgivende. Den politiske beslutningskrisen som lammet denne regjeringen i begynnelsen, dikteres nå av en overivrig innvandrings- og integreringsminister som endog blander Vår Herre inn i debatten. Vennligst hold ham og privatrettslige argumenter utenfor.

Relaterte lenker.

tv.nrk.no | Danmark Radios dokumentar "Hvor går grensen"

NrK Brennpunkt  Tirsdag 28. mars 2017 | Sykkelberget

Dagbladet | Vi er det landet i Europa som har best asylkontroll

Dagbladet | Listhaug skulle svare på spørsmålet alle lurer på. Ap: - Dette holder ikke

Dagbladet | Ap er skeptisk til regjeringens forslag om å forlenge midlertidig opphold for flyktninger.

Dagbladet | Den mest krevende situasjonen med Russland på flere tiår

Dagbladet | Vurderer å innføre «krisetilstand» i Sverige

Nordnorskdebatt | Stopp deportasjonene til Russland

Dagbladet | Brende: - Russland sier nei til asylreturer over Storskog

Vg | Russland stanser asyl-returer over Storskog

NrK | Russland stanser retur over Storskog

NrK | Biskop sterkt kritisk til å endre kirkeasyl-instruks

Dagsavisen | Vurderer å avvise Listhaug-forslag

Dagsavisen | Unorsk hat

Dagsavisen | Asylopprør i Arbeiderpartiet

Dagsavisen | Alle asylsøkerne i Finnmark er pågrepet

Dagsavisen | Alene i flyktningstriden

Nettavisen | Russisk etterretning organiserer asylreiser

Forsvarsforeningen | Er flykningestrømmen fra Russland en hevnaksjon?

Aldrimer | Flyktningestrøm trolig russisk hybridkrig

Statsråd Ketil Solvik-Olsen Fjernet ansatt som hadde grunnlovsvern.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 6. Januar 2016. Oppdater 23 Januar 2016.

Siste oppdatering. Artikkel i Oslo Dagblad

Under overskriften Ketil Solvik-Olsen kritisert for bruk av embetsverket. Fikk grønt lys av Ernas stab ser saken nå ut til å ta en ny vending:

I september 2015 ble ekspedisjonssjef Anne Marie Storli fjernet fra stillingen og flyttet til Vegdirektoratet.

Nå viser en epost Dagbladet har fått innsyn i, at deler av håndteringen til Solvik-Olsen og hans politiske ledelse ble godkjent av en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere på statsministerens kontor (SMK):

Les saken i Dagens Næringsliv 05.01.2016

Nedenstående sitat er hentet fra avisen før artikkelen ble lagt bak en betalings brannmur. Du finner mer om historien i Nrks sending og i de semantiske lenkene på slutten av artikkelen.

Ekspedisjonssjefen som statsråd Ketil Solvik-Olsen fjernet ble utsatt for et «grovt arbeidsrettslig overtramp», mener arbeidsrettsekspert Jan T. Dege.

Arbeidsrettsekspert Jan T. Dege mener det var et grovt arbeidsrettslig overtramp av statsråden å fjerne ekspedisjonssjef Anne Marie Storli, siden hun har en særlig beskyttelse av grunnloven.

Lytt også til diskusjonen med statsråden i dagsnytt 18 06.01.2016

Stortingets kontrollkomite skal nå se på saken opplyses det i sendingen.

Relaterte semantiske lenker

Daværende kommunikasjonsjef Anne Marie Storli ønsket ikke å etterkomme ønskene. 14. september i år fikk hun beskjed om at hun var uønsket som sjef for avdelingen.

Som embedskvinne har hun en særlig beskyttelse mot å bli fjernet fra stillingen sin.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /

Artikler fra 2008 til 2015 finnes i arkivet.