Mini Nettverk / Hjem /

Trumponomics og nye eller gamle politiske strømninger?

Kjell Gunnar Bleivik 8 desember 2016.

Trumponomics, hva er det?

Kort fortalt er Trumponomics, den økonomiske politikken Donald Trump, USAs neste president vil føre. De som har levd noen år kjenner begrepet Reagenomics. Først som sist kan du nå lære det nye begrepet Trumponomics som defineres på ulike måter. Her er noen lenker til aktuelle definisjoner:

Som det fremgår av de lenkene defineres Trumponomics ulikt avhengig av kilde. Man legger vekt på ulike forhold. Det gjenstår å se hvilken virkning hans økonomiske politikk vil få på den amerikanske og den global økonomien og hvordan innholdet i begrepet fremtrer. Mange frykter handelskrig og økt proteksjonisme. Andre mener at USA vil oppleve lav inflajson med sterk økonomisk vekst. Markedene har allerede priset inn høyere renter og noen pengemarkedsrenter har steget. Dette er tegn på at man ihvertfall i USA venter høyere vekst og inflasjonstendenser. Og når USA nyser, så får som kjent Europa lungebetennelse.

Vil dette føre til at Noregs Bansk heving av styringsrenten rykker frem i tid? Styringsrenten vil heves om man forventer høyere inflasjon siden den settes ut fra en forventning om fremtidig inflasjon. Dersom det skjer, kan man muligens konstatere at faren for global deflasjon er over i denne omgang. Øker inflasjonen, kan vi få nye pris lønnsspiral, der renten heves for å holde inflasjonen i sjakk. Mange har sagt at det de siste årene har vært gratis å låne til bolig. Det er ikke riktig. Forfatteren av denne artikkelen definerer det som gratis å låne når realrenten etter skatt er null, det vil si at man betaler tilbake realrenten av lånet. Det er den ikke den har for de fleste med boliglån variert fra ca 0.5 til 1.5 %. Historisk er det en høy realrente etter skatt. I tidligere perioder, ikke minst forut for det siste norske boligkrakket i slutten av 1980 og begynnelsen av 1990 årene, var realrenten etter skatt sterkt negativt, men andre ord en overføring av midler fra kreditor til debitor. Man snakket den gang om at inflasjonen finansierte boligen. Forfatteren av denne artikkelen frykter deflasjon mer enn inflasjon.

Italias Trump, Beppe Grillo og the Five Star Movement (M5S).

James Newall, en professor i politikk ved Englands Salford Universitet forklarer fem stjerne bevegelsen på denne måten.

As populist movements gain strength across the world, attention has turned to Italy, where the government faces pressure from a group known as the Five Star Movement (M5S).

The M5S was started in 2009 by comedian Beppe Grillo and web strategist Gianroberto Casaleggio, who had the intuition that the internet could be used as the basis for a new kind of party – one without organisation, money, ideology or headquarters.

Mange sammenligner denne bevegelsen med den bevegelsen som førte til BREXIT i England og som brakte Trump til makten i USA. Men der er åpenbare forskjeller. I motsetning til resultatene i England og USA, som i hovedsak satte unge opp mot gamle, var det Italias unge som stemte mot forsøket på å innføre grunnlovsreformer. Velgerne skulle stemme ja eller nei til 47 artikler i grunnloven av totalt 139 artikler, så det ble nok for kaotisk for folk å sette seg inn i.  Vg skriver at det var helt klart et valg som ikke handlet om endringer i grunnloven, men et for eller mot Renzi. Det er bra at Renzi går nå.

Jeg har hørt noen spekulere på om Nederland blir det neste landet som følger England ut av EU. Andre spekulerer i om det kan bli Italia. Det som karakteriserer alle disse tre bevegelsene er at meningsmålingene ikke greier å fange opp det som skjer. BREXIT kom overraskende på mange Engelskmenn, Trumps seier like overraskende på mange amerikanerer og Italiernes nei til endring av grunnloven ikke så overraskende, men stemmefordelingen overrasket mange. Så hva skjer i Vesten? Liberalismen, venstre og høyre populisme og nasjonalisme er på fremmarsj i mange land.

Før det store krakket i 1929, hadde vi jobbetid og liberalisme med avreguleringer. Det er ikke nødvendig med noe sikkerhetsnett når de som turner under taket i et sirkustelt ikke faller ned. Man trenger ikke sikring i fjellveggen om klatrerne ikke faller ned. Det er først når noe går galt at sikkerhetsnettet (reguleringene) har sin hensikt. Etter det store krakket fulgte økonomisk nedgang og krise med politisk polarisering i Europa og fremvekst av nasjonalisme, nasjonal sosialisme og Kommunisme. Resultatet av denne polariseringen kjenner de fleste, om ferre og ferre har følt andre verdenskrig på kroppen. Har vil lært noe av den liberalistiske jobbetiden som startet rundt 1920, som førte til det store krakket, politisk polarisering og en grusom krig? Den liberalistiske vinen som nå helles i gamle sekker er ikke av ny dato. Vi kan fornemme at den begynner å smake som før.

Begrepet, "Den som ikke kjenner sin historie, forstår heller ikke nåtida" er nok fremsatt i mange ulike kontekster og sammenhenger. Originalkilden er antagelig Jorge Agustín Nicolás Ruiz de Santayana y Borrás, i England kjent som George Santayana. Vi lever i spennende tider. Skjerp dine sanser unge kvinne og mann.

Semantiske lenker

På tide med et rød-rødt alternativ?

Kjell Gunnar Bleivik 5 desember 2016. Oppdatert 9 februar 2017.

Ola og Kari du får dem du stemmer på.

En ansvarlig og faglig dyktige samfunnsøkonom satt som statsminister i den regjeringen som ble kastet ved valget i 2013. Morn'a Jens sa Siv Jensen så tøft. Nå har hun fått voksenopplæring av akademikerne i Finansdepartementet. Allikevel er hun fortsatt en populist som sanker stemmer ved å trekke på oljefondet. Dersom du får det mye verre, gråt ikke om du stemte på dette blå-blå eksperimentet. Aldri har jeg hørt en mindre ansvarlig finansminister snakke enn den sittende. Ungdommer, om dere får en hardere alderdom og stemte på denne regjeringen, har dere dere selv å takke.

Nei til eliten over hele verden.

Hva har politikerene skjønt? I Italia sier Mario Renzi etter å ha tapt med 40 % mot 60 % av stemmene: Jeg var ikke klar over at folk flest hatet meg så mye som det som reflekteres i valgreusltatet. Nok en gang greidde ikke meningsmålingene å fange opp misnøyen med eliten. Se mer om dette i noen av de korte artiklene nedenfor om Donald Trumps seier i USA og BREXIT i England.

Greit å bruke andres penger. Pengeillusjon.

I år tar vi for første gang ut mer av oljefondet enn vi setter inn. Om oljeprisen ikke hadde gått opp nå, hadde all veksten Jensen skrøt av, vært nullet ut. Budsjettet salderes med oljepenger, redusert satsing på helsesektoren, eldre og de som skal forsvarer folk flest, juristene. Det bevilges en halv milliard mindre til sykehusene. Syke er også med og salderer budsjettet for de fire partiene. Personlig har jeg ingen ting i prioritert rekkefølge mot at følgende partier faller under sperregrensen, Høyre (hovedansvarlig for eksperimentet - se semantiske lenker), Frp, KrF og Venstre. Venstre har sviktet miljøsaken og skjuler bløffen med at de ikke har ressurser til å regne på miljøeffektene av budsjettet. Studer artikkelen bak den lenken samt lytt til dagsnytt på søndag. Det er åpenbart at en rød-rød regjering vil bli bedre for personer som er opptatt av miljø. Best på miljø er MDG, men de kalles jo vannmelon partiet, grønne utvendig og knallrøde innvendig, så dem kan vi kategorisere som et rødt parti. Venstre kan godt komme til å falle under sperregrensen og dermed kan en ny regjering ikke regne med deres støtte. Venste og KrF har også sagt at de i 2017 vil gå for en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre, dvs. mest sannsynlig sammen i opposisjon til den neste regjeringen. Sannsynligvis er en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre like mye en illusjon som pengeillusjonen denne regjeringen presenterer for det norske folket.

Når oljefondets verdi presenteres for folket, nytter det ikke å oppgi fondets verdi i norske kroner (NOK). Oppgis fondets verdi i NOK, så vil det stige jo mer norske kroner faller i verdi. Kronens verdi er lavere enn da denne regjeringen overtok. Det riktige er å måle fondets verdi i utenlandsk valuta, et veid gjennomsnitt av de landenes valutaer som fondet er inverstert i med investert andel som vekter. Å øke verdien av fondet ved å depresiere valutakursen er som å tisse i buksen for å holde varmen. Å diskutere med kvinnene som støtter dette blå-blå eksperimentet er som å tisse mot vinden - man går i vannet. Det er vel kanskje det beste som kan sies om de tre damene og Knut Arild som virker mer forvirret enn noensinne. Erna, har hun kontakt med virkeligheten, eller svever hun i en blå sfære, der den blå balongen vil sprekke så det synger? Hvor mange har egentlig fått det bedre med henne som statsminister? Noen millardærer, storbrukere av bil og samboende pensjonister som Carl I Hagen? Kanskje 20 - 25 prosent av befolkningen. Om det blir den samlede oppslutning til Høyre og FrP ved valget i 2017, er anslaget ganske riktig. Lytt selv til dagens nyheter om du er i tvil. Begrepet pengeillusjon er ikke beregnet på populister, men de som vil ha en dypere forståelse for samfunnsøkonomiske sammenhenger. Det er en omfattende teori, som du kan lese om i vitenskapelige artikler på nettet.

Hva med Senterpartiet i et rød-rødt alternativ?

Senterpartiet bør ha sammenfallende interesser med en mer miljøvennlig regjering enn den sittende. Ingen regjering har vel vært dårligere for Senterpartiet etter krigen. Bruk legges ned under enhver norsk regjering, men ingen har satset mer på storbonden på bekostning av småbonden (vel også noen av dem Siv og FrP kaller folk flest) enn denne regjeringen. Jeg er overbevist om at Senterpartiet er mer opptatt av den politikken de får for distriktene og bøndene enn fargen på regjeringen. Ingen har mer konsekvent gått mot regjeringens overivrige sentraliseringspolitikk enn Senterpartiet. Senterpartiet vil ikke ha noen problemer med å bli med i en ny rød-rød regjering. Landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer går hånd i hånd. Om ett år er de nok mer enn gjerne med i en ny Soria Moria avtale, Soria Moria II. Soria Moria II bør begynne med å gjeninnføre arveskatten (Norge er ett av de få land som ikke har denne skatten) og det usolidariske rentefradraget. Det er viktigere å gradvis sette ned rentefradraget og til slutt fjerne det enn å beskatte bolig nummer 2. Det er vel bare Rødt som går inn for det. Jeg har snakket med Arbeider parti politikere som fnyser av det.

Det gjorde ikke Arbeiderparti tilhenger, Hermod Skånland, tidligere sjef i Norges Bank som jeg arbeidet for. Jeg hadde en morsom opplevelse sammen med Skånland. Som ung økonom som hadde arbeidet mye med utenrikspolitiske promblemstillinger, da Norge i 1977 hadde rekordstore underskudd i handelen med utlandet skulle vi har et møte med ekspedisjonssjefen i Økonomi- og Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet om utenriksøkonomi. Jeg diltet etter Skånland som først gikk inn på eksepedisjonssjef Arne Øyens kontor i uten å banke på døren. Deretter var det besøk på ekspedisjonssjef Per Schreiners kontor. Det måtte åpenbart haste, ettersom Skånland ikke hadde tid til å banke på døren. Nå har Norge på grunn av oljeformuen som er funnet i havet utenfor kysten rekordstore overskudd i handelen med utlandet. Oljeformue transformeres til finansformue som brukes i et høyere tempo enn noensinne, selv om oljeaktiviteten er avtagende. Jeg minnes Skånlands svar på et spørsmål om hva det første han ville gjøre dersom han ble finansminister. Si opp, var hans kontante svar. Finansminister jobben var åpenbart ikke fristende for en fagøkonom av Skånlands kaliber.

Dersom Venstre faller under sperregrensen og Høyre får seg en kraftig smekk, vil dette kunne bli en handlekraftig flertallsregjering som ikke trenger å henge opp sure kirsebær for å lokke andre. Måtte mottoet etter valget i 2017 bli, høyt henger de og røde er de. Svein Flåtten og andre Høyre politikere, dere må gjerne argumentere mot tyngdekraften, Delta Y = Delta G. Kom ikke med at det gjelder en åpen økonomi og en økonomi med ledige ressurser. Ledige ressurser er der, så en stimulans tyter ikke ut i inflajson. Norsk økonomi arbeider langt fra kapasitetsgrensen. Importlekkasjen kan forsterke eller svekke konklusjonen. Merkverdig nok, har den blå-blå regjeringens økning av de offentlige utgiftene og oppblåsing av det statlige byråkratiet som de skulle bygge ned ikke ført til økt sysselsetting. Kan grunnen være at de som har fått skatteletter ikke har etterspurt varer i Norge eller investert skatteletten i utlandet?

Blånissenes julepakke. Ta den eller gå.

Den nå så omtalte bilpakken var hovedgrunnen til det politiske sirkuset vi har sett i høst. Aldri før har vel en regjering kommet med et ultimatum til sine samarbeidspartnere. Er det samarbeide å stille ultimatum? Var dette så uventet med FrP i regjering og Venstre som støtteparti? Ikke for forfatteren av denne artikkelen. Grunnen er nok at FrP og kanskje Høyre innser at det går mot slutten for denne regjeringen. Da gjelder det å tilfredsstille egne velgere, blant annet bilistene, maksimalt. Mange i Frp håper nok at Venstre og KrF forsvinner under sperregrensen. Muligens legger de en langsiktig strategi for en ny ren blå-blå regjering. Vil du være med så heng på. Hvem har KrF og Venstre å takke om de reduseres ytterligere fra et lavt nivå ved neste valg? Noen trodde kanskje at Trine Skei Grande skulle greie å gjenreise Venstre etter Sponheims skriftlige garanti om det ikke ble aktuelt med noe regjeringssamarbeide med FrP. Den som er med på leken får som kjent smake steken. Kan hende var Sponheims strategi allikevel best for Venstre på lang sikt. Skal Venstre overleve, er det kanskje best å ikke tirre på seg LO. Sammen med FrP er det partiet som er mest mot fagorgaiserte her i landet. De bør heller ikke gå lenger i retning av et liberalistisk parti, men satse på å bli Norges sosialliberale parti som satser på den norske modellen og den norske velferdsstaten. Å flørte med høyrekreftene burde et parti som kaller seg Venstre ha fått nok av.

KrF, hva er egentlig igjen av det partiet? Det virker som partiet ikke kan samarbeide med en regjering der det er noen som kaller seg sosialister. Til enhver etter evne, fra enhver etter behov er en sentral tese i sosialismen. Er det ikke mye av det vår velferdsstat er grunnlagt på? Ble dette først formulert av Karl Marx, eller kan man også finne det i bibelen som vel fortsatt er en viktig bok for KrF?

Jeg traff nylig, under en barnedåp i Sagene kirke I Oslo en pensjonert sogneprest. Vi begynte å snakke om politikk og det kom frem at han stemte Sv. Sv burde vel ligge mye nærmere KrF enn de fleste andre partier. Det gjelder kanskje på Østlandet, men ikke på beste- og småborgerlige Vestlandet, der KrF har sitt velgergrunnlag. En av Krfs hjertesaker er kontantstøtten (det vi nedenfor kaller rettigheter og finansielle føringer). Det er altså saken KrF skal hente velgere på. Muligens gir det å ta penger fra oljefondet en kortsiktig politisk gevinst, men når barna til barnefamiliene som får støtten blir voksne, ser de kanskje at deres pensjoner er brukt opp. Man betaler altså foreldre for å være hjemme fra arbeide. Man er ikke så ulik FrP som kjøper stemmer ved å trekke på oljefondet. Er det noen som fortsatt tviler på det?

Sv burde ha et stort potensiale blant kristne og miljøbevisste velgere. Hårda bud sa Moses da han fikk stentavlene på bena. Bilpakken er nok like hard å svelge for Venstre som budene var for Moses. Hvem har glemt at Carl I Hagen felte Willoch regjeringen på bensiavgiften? Dette ultimatumet og bilpakken burde være verre, ikke minst for Høyre om de har til hensikt å komme i posisjon en gang i fremtiden. Blånissene blir nok erstattet av nisser i røde luer neste gang. Blånissenes tidlige julegave og harde pakke var nok en gave for andre enn Venstre og KrF.

Norsk økonomi er på vei i grøfta skrev vi for en tid tilbake. Det utsagnet er ikke svekket etter denne budsjettprosessen. Ser vi bort fra olje og fisk, stuper eksporten i resten av Norge. De offentlige budsjettunderskuddene økes, med økte utgifter til et stadig større statlig byråkrati. Skatteinntektene går ned ved store skatteletter til dem som har mest som mest sannynlig bruker og investerer dem i utlandet. Ola og Kari, dere får de politikerne dere stemmer på. Ikke gråt på deres barns vegne om oljeformuen har dunstet bort innen 2040 eller tidligere. Jeg ser ikke uten videre at en annen regjering våger å gå til valg på å oppfylle Parisavtalen, økte skatter, redusere (på lang sikt fjerne) rentefradraget, kort sagt å styrke statsfinansene, når det er valgfrihet på kjøpesentra som er viktigst for Ola og Kari i 2016. Blånissene har strødd om seg med harde og myke pakker, rettigheter og finansielle føringer, det ikke blir lett å redusere neste jul.

En kommentator sa det så treffende, Erna Solberg er klar over at dette går mot stupet, så hun satser på å flytte stupet lenger ut. Det kan bli en hard oppgave for neste regjering som har fått alle disse nye rettighetene ("entitlements") i fanget å snu kursen. Var det et kalkulert spill der regjeringen visste at de hadde fire år på seg? Hva vil skje med FrP? Vil det bli det neste partiet som svinger rundt sperregrensen og til slutt faller under når pengesløret er trukket til side?

Semantiske lenker

Spillet om å plukke ned høythengende frukt avsluttet.

Kjell Gunnar Bleivik 3 desember 2016.

Høyt ble frukten hengt, men den var ikke for sur for de to små.

Tidenes miljø og klimabudsjett sier Trine Skei Grande som snakker på pressekonferansen idet dette skrives. Det kan hende at hun har rett. Vi får vente på kommentarene, fasiten og lakmustesten som kommer ved valget i 2017. Har det vært et høyt spill eller er det bare frukten som er hengt høyere enn i fjor?

Bilistenes parti fornekter seg ikke.

Finansminister Siv Jensen poengterte følgende under pressekonferansen

Jeg sa ved inngangen til budsjettprosessen at FrPs utgangspungt var at en omlegging av avtalen måtte føre til at bilistene kom likt eller bedre ut. Det er nå sikret.
Dermed er det bevist en gang for alle det noen av oss visste fra før:

FrP == Bilens parti! Q.E.D.

Partiet kaller seg partiet for folk flest. Det slagordet må nok endres til partiet for bilister flest, eller bil og bompengepartiet. La oss henge frukten høyt og se hvor sur frukt Venstre og KrF vil spise. Ingen ting av dette har vært et spill sier finansministeren. Jeg ville ihvertfall ikke hatt med henne som fagperson om jeg skulle kjøpe ny eller brukt bil. Så får vi se hva velgerne mener om ett år. Bilpakken ligger fast. Tut og kjør. Det beste er at det ikke ble en regjeringskrise på dette spillet. Ingen ville vel ha det.

Semantiske lenker

"BREXIT II"

Kjell Gunnar Bleivik 9 November 2016.

Trump viste Hillary hvor skapet skal stå. Nei til eliten.

Da ble ikke en kvinne øverste sjef i USA. Vår ukelange prognose bommet så det sang. "BREXIT II" fulgte BREXIT I. Personlig er jeg mest redd for Trumps skatte- og handelspolitikk. Mexikanske Peso faller onsdag morgen med 12 % mens børsene i Asia og Europa stuper.

Det går seg nok til sa mannen, han gikk på krykker.

Semantiske lenker

En uke før USA får sin første kvinnlige president?

Kjell Gunnar Bleivik 1 November 2016.

Kvinner dominerer sentrale posisjoner i Vesten.

Kvinnene har for lengst inntatt ledende politiske posisjoner. Den engelske dronningen har sitte på tronen i årtier. Mange vil mene at hun er upolitisk, men uansett er det en mektig kvinne. Etter at Engelskmennene stemte for å forlate EU, BREXIT, fikk de også en kvinnlig statsminister, Theresa May. Angela Merkel har vært Tysklands forbundskansler siden 22. november 2005.

Det internasjonale pengefondet og den amerikanske setralbanken ledes av kvinner.

Det internasjonale pengefondet (IMF) er en sentral global maktinstitusjon som ledes av Christine Lagarde, en fransk politiker som før utnevnelsen til IMF var Frankrikes finansminister. Den amerikanske sentralbanken, FED, ledes også av en kvinne, Janet Yellen. Hun er en amerikansk økonom og professor og fra den 3. februar 2014 har hun vært USAs sentralbanksjef.

Blir USAs tidligere førstedame, Hillary Clinton USAs neste president?

En uke før valget dreier mye seg på nytt om Hillary Clintons eposter. Valget kan bli jevnere enn mange har spådd, men forhåndsstemmer, demografi og kvinner kan redde Clinton. Amerikanerne er sikkert lei hele epost skandalen til Clinton, samt Trumps pikante affærer og har allerede gjort seg opp sin mening om de sakene. Det er nok andre faktorer som betyr mer nå i innspurten, som helsereform, skatt, økonomisk og ikke minst uternrikspolitikk. Hvem er mest egnet som president blir forhåpentligvis faktoren som avgjør valget.

Personlig anslår jeg Clintons seier til 3 prosent, selv om pålitelige kilder mener at hennes forsprang nå har skrumpet til ett prosentpoeng. Vi tror demografi (befolkningssammensetning), forhåndsstemmer og kvinnlige stemmer vil tippe resultatet i Clintons favør, men valget kan bli langt jevnere enn de siste målingene har tydet på. Valgdeltagelsen kan også bli viktig, Greier den ene av kandidatene å mobilisere ekstra velgere i innspurten kan det bli en såkalt BREXIT effekt, der politiske strømninger som meningsmålingene ikke har greidd å fange opp blir avgjørende. De fleste målinger tydet på at engelskmennene skulle bli værende i EU, men det motsatte skjedde. Folket stemte for å melde seg ut. Vi skal ikke se bort fra at noe tilsvarende gjør seg gjeldenede i USA ved dette valget.

Svada, halvsannheter, falske nettsteder, konspirasjoner og løgner.

Det er ikke noe nytt at nettsteder med ulik agenda dukker opp nå i valginnspurten. Ett av de mest åpenbare er nettsteder som [abcnews.com.co] som selvsagt gir seg ut for å være http://abcnews.go.com/. Ta en titt på logoen på de to nettstedene. Den er nesten identisk.

Nettsteder som produserer propaganda (reklame er som regel det), nettsteder som baserer seg på ulike konspirasjonsteorier som for eksempel Trumps påstand om at valget er fikset og nettsteder med en klar politisk skjevhet er lettere å gjennomskue

Så har vi nettsteder som fabrikerer halvsannheter og vrir på fakta. De er egentlig de vanskeligste å gjennomskue.

Som alltid på nettet, gjelder det om å dobbel- og trippelsjekke de nettstedene man besøker og de artiklene man leser.

Semantiske lenker

Logistikk med logikk.

Perma lenke

Kjell Gunnar Bleivik

Først publisert 9 September 2016. Sist Oppdatert 30 Mars 2017.

Baklengs inn i fremtiden bokstavelig talt. En oppdatering.

Klokken er 9.45 onsdag 14 september 2016. Det er en nydelig dag, solen skinner og sjøen ligger blikkstille. Et container skip er på vei ut av havna, og ute i sundet er et digert containerskip på vei inn. Jeg vil anslå monsteret (inne i sentrum av en by er det et monster like mye som en 500 000 mye lenger ute) til ca 10 000 tonn. Samtidig legger en ferje til kai, og 10 minutter senere er en ferje på vei inn. Lufta er vibrerende stille og ferjen som ligger ved kai fylles opp med privatbiler og trailere. Denne dagen skulle jeg gjerne hatt luftmålingene for Moss havn og byen innenfor. Tenk miljø tomgang adjø. Muligens slår container skipene motoren av straks de legger til kai. Det er ikke alltid tilfelle. Ofte ligger de med motorene i gang og spyr ut avgasser og støv for å produsere elektrisitet ombord. Ferjene slår ihvertfall ikke av motorene. Hybride ferjer er på vei sier de som vil ha havna ved indrefileten i Moss. Det er mulig at de vil gå på elektrisitet mens de ligger ved kai, men alle trailere og privatbiler går ikke på elektrisitet før om minst 20 år. Biltrafikken vil øke med minst 50 prosent med et tredje ferjeleie.

Morsomt eller tragikomisk?

Aldri, i noen havn, har jeg sett noe lignende. Container skipet som er på vei inn presses tydeligvis av det andre container skipet som er på vei ut. Monsteret som er på vei inn, snur helt inne ved ferjen som har lagt til kai og stenger nesten hele den indre havna. Jeg anslår avstanden fra skipets akterende (hekk) til ca 15 m fra utstikkeren ved ferjeleiet. Det skulle ikke mye feilnavigering til før det hadde endt med et sammenstøt. Hva er fremtidsrettet med dette og lignende episoder?

Vi er stolte over at bystyret i flere tiår har evnet å møte fremtiden på en god måte for regionen vår.
Hvem tror på dette?

Vi er sikre på at vedtakene om å bygge nye bydeler på Verket og rundt den nye jernbanestasjonen er viktige tiltak for å skape nye arbeidsplasser og gode urbane bomiljøer sentralt i vår nye kommune.

De som allerede har arbeidsplasser i havna eller de som vil skaffe seg en attraktiv tomt like ved en havn der det lukter dritt av containere fra alle verdens hjørner? Så og si samtlige politikere, jeg må nok skuffe dere. Der er nok mer fremtidsrettede byutviklingsmuligheter for Moss som også gir flere arbeidsplasser. Jeg uttaler meg som pensjonert samfunnsøkonom fra forskningsavdelingen i Norges Bank med teoretisk spesialkompetanse på beslutningsteori, opsjonsprising (ethvert prosjekt kan betraktes som en (real)opsjon), metoder for å gi empirisk innhold til økonomisk teori (økonometri) og ulineær mattematikk, det som kalles matematisk kaosteori. Matematisk kaos kan være skjønt, det samme kan vi ikke si om menneskeskapt kaos. Det mest fremtidsrettede med den nye havna, er etter mitt syn at den flyttes noen 100 meter utover fjorden, og at container skipene legger til uten å måtte bakke inn, men kanskje ut.

1. Utgangspunkt.

Dette leserbrevet, logistikk uten logikk som gjorde at jeg også skrev denne artikkelen: Skjebnedag for Moss - 20 juni vedtas det om byen blir smart eller dum, samt artikkelen "God logistikk kan være god (miljø)politikk" lenket til i punkt 4. nedenfor.

2. Den optimale langsiktige løsning.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Tenk om man kan si det samme om 150 år om de investeringer i infrastruktur som i disse dager eller i den nære fremtid gjøres i Østfold og i Moss. Dermed har jeg konkludert med at det viktigste er trasevalg for vei og jernbane og lokalisering for havner og broer. Den konklusjonen grublet jeg meg frem til før jeg visste at der var en gruppe på facebook, Aksjon Rett linje.

3. Beslutningskrise eller beslutningsvegring?

Er status quo den beste løsning? Personlig mener jeg at det umulig kan være det i Moss som får mer og mer trafikk gjennom sentrum. Et tredje ferjeleie med ferjer med større kapasitet enn de vi har i dag, kan skape mer eller mindre permanent trafikkork nær byens sentrum med støy og partikkelforurensning som følge.

Det er rart hva flertallet av Østfoldinger generelt og Mossinger spesielt må finne seg i

Små øyer på Vestlandet får broforbindelser som koster milliarder. Når man sitter i gyngestolen og planlegger sin lobbyvirksomhet, har man mye å gjøre, men man kommer ikke av flekken.

4. Trenger vi mer kunnskap for å løse dette logistikkproblemet?

Antagelig ikke. Hvor mye mer informasjon enn den som er samlet i denne artikkelen trenger man?

5. Optimal stoppetid er en del av en optimal samfunnsøkonomisk løsning.

Dagens (manglende) logistikkløsninger koster penger. De kan utsettes så mye av lobbyister eller inkompetente beslutningstagere at ingen ting blir gjort. Private bedrifter kan gå konkurs av at man utsetter investeringer eller overinvesterer. Der er ikke bare overinvesterings kriser, men også overspare kriser. Man kan spare seg til fant når grønne smarte byer blomstrer. Når man kan trekke på et nærmest uutømmelig oljefond, er det ikke så lett for en stat å gå konkurs. Utredninger og planer som ikke blir gjennomført koster penger.

6. Innbyggere i Moss og Østfold foren dere.

Trenering og manipulering for å male sin egen kake er vel kjent her i Landet. La ikke Moss ende som en dum by, jfr andre lenke i innledningen. Når fanden vil at intet skal skje, nedsetter han en komite.

7. Konklusjon.

Jeg mener at en ny bro (eventuelt kombinert med tunnel) lokalisert ved en ny havn nær Eldøya (Langgrunnen) over til Slagentangen er den beste logistikkløsningen for Norge / Østfold og at den må komme først eller samtidig med jernbane og ikke sist. Den rette linje er den korteste strekningen mellom to punkt, la oss eksempelvis si Oslo og svenskegrensen. Velg en trase som står i minst 150 år. I 2020 kan førerløs jernbane (sidespor) bringe folk fra jernbanestasjoner til byers sentra. Førerløse jernbanestrekninger finnes i andre land så hvorfor er ikke det mulig i Norge? En ny bro over Oslofjorden kan bygges på fire år. Hollendere greidde i samarbeid med Koreanere å bygge et mer komplisert prosjekt i jordskjelv og tsunami utsatte områder omtrent på den tiden. Samtidig anlegger man en ny jernabane med sidespor til denne broa. Under eller like ved broa legges en stor sentral havn for Østlandet som kan ta imot 500 000 tonner. En 500 000 tonner forurener langt mindre enn 10 50 000 eller 100 5 000 tonner. Se mer om dette i artikklene nedenfor. Er bunnforholdene så vanskelige at det vanskelig lar seg gjøre å bygge en fast bro (eventuelt med kunstige øyer) burde det være fullt mulig å legge en flytebro over fjorden.

Er morgendagens skip drevet av mini kraftverk og / eller batterier som lades av havstrømmer, solenergi og (monsun)vinder?

Eventuelt kan man spe på med biodiesel ved å låne CO2 fra naturens kretsløp (CO2 nøytral drift) og drive skipene på grønn olje produsert ved skogshogst (selvsagt ikke regnskog) på arealer som plantes med ny skog etter hogst. Dermed blir driften hybrid i tilfeller med lav batterikapasitet, lite sol, ufordelaktig vind og havstrømmer (er det mulig å også lade batterier ved innretninger som fanger opp energien og lader batteriene når man går mot strømmen, eller er det bare et nullsum spill?).

Ved slutten av dagen, er det et spørsmål om kapasiteten på de batteriene som brukes hvor mye biodiesel som må brukes for å drive skipene fremover. Hvor god batteriteknologi har man om 10, 20 eller 50 år? Dagens containerskip har en levetid på ca 30 år. Norge kan gå foran ved å sette krav til de skip som anløper våre havner. Noen av dagens skipsmotorer spiser nesten alt de mates med, endog asfalt. Dermed kan vi sette krav til hvor mye CO2 utslipp som tåles i våre havner og i vår økonomiske sone. Prismekanismen er en demokratisk mekanisme for å prise uønsked adferd ut av markedet. Brukes den effektivt, får man en raskere overgang til miljøvennlig drift. Vi begynner med å feie for egen dør. Det kan føre til at andre nasjoner følger vårt eksempel og følger etter. Til slutt har de mest forurenende skipene ingen havner de kan anløpe og de resirkuleres eller bygges om til el eller hybrid drift. Det er også mulig og det gjøres med ferjer bygd i Norge som går mellom Finalnd og Sverige.

Urix spesial, jfr. første lenke nedenfor viser hvor forurensende skipsfarten kan være om den ikke reguleres.

8. Semantiske lenker

Norsk finanstilsyn legges inn under EU.

Kjell Gunnar Bleivik 27. August 2016. Oppdatert 8 September 2016.

Den lillablå alliansen vi kjenner fra før får nå støtte av FrP!

Skal den norske finansavtaleloven nå bli en seksjon i Eus finanslovverk? Skal egenkapitalkrav til finansiering av boligkjøp her i landet legges inn under ESA, det vil i praksis si under EU? Skal bankenes sikringsfond som garanterer for våre bankinnskudd på lang sikt legges inn under Eu? Når legges vårt oljefond inn under Eu kontroll? Er det konspiratoriske spørsmål som reises her? Jeg har selv sett hvordan norske økonomer har skiftet fullstendig ham fra senterpartitilhengere til å jobbe for liberalistiske tankesmier, så det er kanskje ikke så rart at andre partiers medlemmer opptrer som en kamelon der de lukter makt og personlig innflytelse.

Det er jo ironisk at mens vi andre forberedte 17.mai-feiring og pinsehelg, satt Stortingets finanskomité og behandlet avgivelse av ytterligere makt til EU. En overnasjonal organisasjon som vi ikke en gang vil være medlemmer av! Det er tale om den største avståelse av suverenitet siden EØS-avtalen i 1992 når nå Regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene ønsker å flytte finanstilsynet i hui og hast ut av norsk makt og over på ESAs hender.

Stortinget et Norge i miniatyr eller en lekegrind for eliten?

Jeg har alltid lært at Stortinget skal gjenspeile folkeviljen og være som et Norge i Miniatyr. Som jeg skriver i neste artikkel har motstandere av norsk medlemsskap i Eu alltid måttet sitte i et hjørne i vårt største parti. Mens Storbritannia melder seg ut av EU, velger den norske kjerringa å gå mot strømmen under heldekket hodeplagg. I Storbritannia maktet landet endog å få en ny statsminister blant tilhengerne og når Storbritannia faktisk trykker på BREXIT knappen, artikkel 50, ser nå ut til å sveve i det blå

Semantiske lenker

Sankthansaften 2016, BREXIT eller fortsatt EU medlemskap?

Kjell Gunnar Bleivik 23. Juni 2016.

Anglosaksisk, sentraleuropeisk Europa eller begge deler?

Avstemningen i dag kan være svært viktig for Europa. I øst ser vi et mer selvbevisst Russland som seiler bort fra vest Europa og nå kan også England forsvinne. Engelskmennene er kanskje mer knyttet til sitt tidligere samvelde, spesielt de anglosaksiske landene enn Europa. Båndene til Australia, Canada, USA og endog land som India og Pakistan kan bety mer for England enn Europa. Når sentraleuropa i tillegg vil detaljstyre engelskmennene via et gigantisk byråkrati har mange engelskmenn fått nok. I følge meningsmålingene er landet som Norge har vært ved to avstemninger delt i to. Når David Cameron ikke har maktet og snu oponionen, kastes nå i innspurten andre tungvektere som Gordon Brown, Tony Blair og John Major inn i kampen for å snu oponionen. The Guardians syn er at Gordon Browns Eu kavaleri er farlig sent ute

Amid Conservative divisions, Labour votes were always going to be crucial to the remain cause. The party’s troubles over immigration make it even more difficult to turn this contest around
og som vi nordmenn kjenner godt fra våre avstemninger advarer Tony Blair og John Major i et eget referendum at et BREXIT vil rive Storbritannia i stykker.
In a joint speech in Northern Ireland, the former PMs will warn that leaving the EU would be a ‘deeply damaging and reckless course’ that would put the region’s future at risk

Dette er en velkjent taktikk som vi nordmenn kjenner godt her i landet. Derfor ville jeg for å få et mest mulig objektivt syn på dette om du i det hele bryr deg ikke bare brukt norsk og engelsk presse som bevis (jfr. neste artikkel der man ser hvilken rolle en ikke uavhengig presse kan spille). Den pressen kan endog få deg til å tro at det er 300 som bor nær havna som er mot utbygging og resten av byens innbyggere for. Har byens innbyggere selv fått uttale seg, eller er politikerene et representativt utvalg for byens innbyggere, med andre ord et Moss i miniatyr?

Nå er heller ikke forfatteren av denne korte artikkelen nøytral. Jeg har tre ganger gått i demonstrasjonstog. En gang mot nedleggelse av fødeavdelingen i Askim (jeg hadde forresten deltatt i et demonstrasjonstog for å fjerne hele Moss havn snarest mulig og på lang sikt også bli kvitt fergene eller forlange at de skulle elektrifiseres). I 1972 bar jeg sammen med min kamerat Ola (ja han er nordmann), et banner oppover Carl Johan med overskriften "Ja til nærdemokrati og nei til Brysselbyråkrati". Det er vel egentlig det engelskmennene demonstrerer mest mot og vil melde seg ut.

Engelske bønder og fiskere er også mot hele unionen slik jeg har forstått. Bant annet tar enegelske fiskere mye mer vare på næringsgrunnlaget enn EU. Takke meg til å ikke få havgående bulldosere fra EU opp langs våre strender. Det får holde med norske. Jeg kunne nok gått i et tredje demnonstrasjonstog under samme banner som i 1972. Jeg forstår godt britene når de ikke makter flere fotnøter og byråkrati. Det tredje demonstrasjonstoget jeg gikk i var folkeavstemningen mot norsk medlemskap i EU i 1994. Personlig er jeg hverken for eller mot EU, jeg er hverken for eller mot BREXIT, men jeg er mot at Norge skal slutte seg til dette byråkratiet. Noen bruker argumentet om fred i Europa og det er kanskje det sterkeste argumentet for EU. Gamle fiender holder hverandre i sjakk i EU, så slik sett hadde jeg personlig gjerne sett at Russland også var med i dette konglomeratet. For engelskmennene betyr ikke dette noe, da de vil ha verdens største militærmakt sikkert enda sterkere knyttet til seg om de går ut. Selv med Satan II rakettene som jeg forutsetter russerne aldri er gale nok til å bruke, er USA fortsatt verdens største militærmakt, men Russland, Kina og Ïndia nærmer seg. Det kan endog tenkes at britene kan unngå fremtidige konflikter ved å stå utenfor. Ikke får de samme forpliktelse når EU involverer seg i ulike konflikter og de kan føre sin egen emigrasjonpolitikk. De kan vel egenglig si opp EUs avtale med Tyrkia som Leger uten grenser nå sier nei til ved ikke å ta imot penger fra EU eller Norge (EUs haleheng) for den saks skyld.

Anglosaksisk eller sentraleuropeisk Europa?

Jeg tipper at utfallet blir ja, ettersom engelskmennene sikkert er mer manipulert av presse og media enn vi nordmenn. Norge er mer transparent. Når de i tillegg har en rekke løse kanoner på dekk som settes inn i innspurten skal det mye til for å stå imot. Les gjerne Russisk (engelsktalende) presse for å danne deg et inntryukk av hva de mener. Hva mener svenskene som har tradisjon for nøytralitet?

England mot Island.

Dette er ingen ny torskekrig. Islendingene er de eneste skandinaviske vikinger som ikke er slått ut i Europamesterskapet i fotpall og de møter selveste England i neste kamp. Noen mener at islendingene er landsforviste nordmenn (vestlendinger), så da heier ihvertfall jeg på Island. Om jeg ikke gråter en tåre om Island slår England, så vil det nok falle en tåre om de vinner hele mesterskapet. Eksporterte nordmenn har i så fall beseiret hele Europa inklusiv Russland og Trykia (Aurasia) i fotball. Det ville være en større bragd enn da tyskerne slo Brasil 7 - 1 i VM i Brasil. Jeg regner med at Island er hele Europas favoritt når deres eget land er ute. Dersom ikke Island vinner, håper jeg at Frankrike vinner, men de ser ikke sterke ut i øyeblikket. Selv med tap i sin sitste kamp mot lille Kroatia, er Spania min favoritt, og de spiller i dag den fotballen jeg tidligere forbandt med Brasil. De som kjenner fotballen mer enn meg vil nok satse på turneringslagene Tyskland eller Italia. Det er vanskelig å stoppe, særlig den tyske maskinen når den begynner å rulle (forhåpentligvis aldri igjen utenfor fortballbanen).

Hva så EU, Europa og (Moss)?

Egentlig bryr jeg meg ikke om Storbritannia melder seg ut av EU, men får som en politiker ville sagt, "jeg tar det som skjer til etterretning". Havnesaken i Moss er langt viktigere.

Jeg stemmer jo Ap, der EU motstandere presses opp i et hjørne. Skal jeg melde meg ut av det partiet om det blir en ny EU avstemning? Kan hende blir jeg ekskludert før det ettersom jeg har talt Roma midt imot i havnesaken i Moss (se de tre neste artiklene). Er den saken styrt sentrale eller lokalt i Moss (hva med Arne Strand - se neste artikkel)? Jeg ville ikke brydd meg særlig om jeg ble ekskludert på grunn av havnesaken i Moss. Da hadde jeg nok meldt meg inn i MDG om ikke skinndemokratiet er likt der. Det kunne vært interessant å teste et nytt parti og sett om de der setter ned ulike komiteer som består av medlemmer fra andre komiteer som igjen består av medlemmer (er du programmerer vet du hva en evigvarende løkke er) som legges frem saker på møter der man rekker opp hendene for å vedta det personene i de ulike komiteene har innstilt, ofte med etterfølgende klappesalve. Er det det man kaller skinndemokrati?

Jeg har ofte tenkt som så, hvorfor ikke gå på partimøter i to partier, jeg ville da valgt Ap (ved stortingsvalg inntil de på nytt begynner å rasle med EU sablene) og MDG, ja endog FrP lokalt er ikke utenkelig. Noen i FrP er også enige med meg i at det ikke er de største gjeddene som er skyld i at Vansjø forurenses, men noen bønder og politikere med altfor stor innflytelse.

Bør jeg melde meg ut av Ap fordi jeg driver denne nettavisen (bloggen vil noen si)? Kan hende. Saken nedenfor kan tyde på at jeg burde gjøre det. Hadia Tajik var ryddig nok til å melde seg ut da hun var journalist, men hun hadde innflytelse i partiet. Som Eu motstander og nå lokal motstander mot partiets prestisjesak i Moss har ikke jeg det. Men jeg er for kongedømmet i Norge og vil ikke som henne ha en president. Carl I Hagen eller Torbjørn Jagland som president? Mye før Mette Marit som dronning.

Norsk presse - Følelser kan bidra til nei skriver en avis.

Da jeg i dag gikk til nærbutikken kastet jeg et blikk på noen norske aviser hvor en, ikke husker jeg hvilken papiravis, som hadde en overskrift om at følelser kan avgjøre valget i Storbritannia. Hva er så galt med følelser? Avdøde filosofiprofessor Arne Næss

Arne Næss avla magistergrad i filosofi, som den yngste noensinne, i 1933, og ble dr.philos i 1936 med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten (Erkjennelse og vitenskapelig adferd). Ved ansettelsen som professor var han 27 år gammel.
sa at logikk like godt kan baseres på følelser som på elementær logikk. For eksempel sa han at samene under Altautbyggingen (som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i et intervju sa var den største feilen hun gjorde som politiker) logisk sett, basert på følelser, kultur, tradisjon og rettigheter skulle vært hørt. Han mente, at basert på følelses logikk skulle regjeringen Brundtland ikke tvunget gjennom Alta utbyggingen. Slik kan det altså gå, når man forkaster at følelser ikke kan være en viktig del i en logiske beslutning. Følelser kan ihvertfall være viktigere enn skremselspropaganda og manipulering som vi noen ganger seg nok av i slike situasjoner. Var det, Moss Avis om hadde overskriften? Det er ikke så usannsynlig, da Kiwi her nede ved ferjeleiet ikke selger så mange ulike aviser. Jeg kjøper ikke norske papiraviser basert på slike spekulative overskrifter. Så lite betyr nyheten i den norske papiravisen for meg at jeg som sagt kun kastet et blikk på overskriftene og noterte ikke hvilken avis det var. Godt valg Briter, og måtte det som er best for Europa på lang sikt bli utfallet.

Kommenter her eller på forumet om kommentargrensen på max 2 poster nås. Trolling slettes uten argument!

Moss havn, pressens rolle. Den fjerde stats- eller pengemakt?

Kjell Gunnar Bleivik 19. Juni 2016. Oppdatert 5. Oktober 2016.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere stoff.

Nordpost, Byavisen og Bauhaus, nei takk til avisen, snikreklamen og klimagassutslippene.

I dag 5. oktober 2016, fikk jeg omsider kontakt med sjåføren fra Norpost som kjører ut Byavisen med reklameinnstikk for Bauhaus. Jeg har reservet meg mot adressert som uadressert reklame og det blir respektert av Posten som leverer posten med sine el biler. Vi lever i den digitale tidsalder der jeg finner det jeg trenger på nettet av såvel reklame som informasjon. Tidligere har jeg kontaktet Posten, men de sier at det er ikke dem som kjører ut byavisen. Ikke visste den utenlandske (antagelig underbetalte) sjåføren fra Nordpost som kjører sine forurensende fossilt drevne biler hvordan man reserverer seg mot gratisaviser da jeg snakket med henne.

Der har vært episoder, der personer har avbestilt en papiravis på grunn av snikreklamen med innstikk. Vil man ikke ha byavisen, ser jeg i dag på Norpost sitt nettsted (hvem vet forresten det?) at man må reservere seg mot "gratisaviser", som selvsagt ikke er gratis, men finansiert av den reklamen du får servert i avisen og via innstikket som følger med. Første gang de leverer til en ny postkasse burde skiltene med "Nei takk til uadressert reklame" og "Gratisaviser nei takk" fulgt med. Om noen politiker fra MDG, Venstre eller Sv leser dette, så bure dette absolutt interessere dem. Nordpost sine tradisjonelle biler spyr ut avgasser, mens posten sine nesten lydløse el-biler forurenser minimalt. I tillegg hugger man skog som binder CO2 for å produserer diss papiravisene og papirreklamen.

Hvem skal så betale for ekstra søppel og ekstra CO2 utslipp fordi for mye skog hogges for å lage papirutgaven av Byavisen samt reklameinnstikket til Bauhaus? Oversikten over kommunale utgifter og hva en avfallsdunk koster, finner man på Moss kommune sine sider som PDF dokument. I boligsameiet der jeg bor, greier vi oss med en dunk på 360 liter, men det skal ikke store fantasien til for at man fort må ha mer enn en 660 liter dunk om alle norske firmaer kan oppføre seg som trekløveret nevnt ovenfor. Man må altså selv aktivt ta kontakt med Norpost for å unngå denne reklamen. Postens merkelapp holder ikke, ihvertfall ikke for de gratisavisene man ikke vil ha. Det gjenstår å se om de to merkelappene "Nei takk til uadressert reklame" og "Gratisaviser nei takk" som jeg har bestilt på Norpost sitt nettsted i dag blir respektert. Etter at innsendingen av gratis nei takk oblater er fullført, kan jeg lese:

Vi har mottatt din bestilling!

Oblater vil bli sendt deg i posten.

Så får vi se om oblatene ligger i posten før neste utgave av Byavisen kommer om en uke. Byavisen er nevnt siste i denne artikkelen. Rykter på FaceBook sier at Salbuvik som har fast spalte der har andeler i avisen. Der snakker han om veien fremover, eller skal vi si tilbake. Det er nok rødt havs strategier som driver denne markedsføringen som hverken er gratis for deg som bruker eller for miljøet. Firmaene burde betalt for den ekstra mengden CO2 de bidrar til at slippes ut og for andre direkte eller indirekte kostnader på miljø og skattebetalere. Dette er mer enn politikk.

Oppdatering 26 September 2016. Mine siste tastetrykk på og lenker til Moss Avis.

Jeg opplevde at to kommentarer ble slettet denne dagen. Den første er omtalt nedenfor. Den andre om langtidsplanen for forsvaret er slik jeg ser det uaktuell å kommentere av en tidligere sambandsmann på L70 kanon (radarstyrt L60) som førstegangstjenende i luftvernartelleriet på Bardufoss og på repitisjonsøvelse, skytter på L60 kanon. Kommentarene som ble slettet gjelder altså disse to innleggene:

Her er det jeg kommenterte, innrykket i kursiv med mine kommentarer som Moss Avis ikke tålte.
MDG ønsker en stasjon med fire spor under bakken, to spor for hurtigtog i 250 km/t og to spor for tog som stopper i Moss.

Hvorfor i 2016 sette grensen så lav som 250 km/t? Det er den grensen japanerne har på sine tog i dag. Eller er den 300 km/t?

Samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen uttalte til Moss Avis forrige uke at en forsinkelse på noen måneder eller sågar et år eller to ikke burde være avgjørende når det kom til prosjekter med en tidshorisont på 50 til 100 år som den er for vår jernbane.

Jeg venter ikke noe svar da dere i Moss støtter det borgerlige flertallet. FrP vil fjerne Moss havn uten å si noe om alternativer og om de lokalt og nasjonalt vil ha mer over på kjøl.

http://www.moss-avis.no/debatt/aktuell-kommentar/byutvikling/planene-for-havn-og-jernbane-raserer-moss-fremtid/o/5-67-308572

Personlig kaller jeg noen ganger FrP bilistenes parti.

Solvik-Olsen har vist seg som en handlingens man selv om jeg skulle ønsket meg mindre vei og vesentlig mer jernbane.
Handlingens mann på hva? 110 km /t på noen motorveistrekninger som ØKER FORURENSINGEN? Dagens biler har en optimal fart som minimerer forurensningen og den er så vidt jeg vet lavere enn 110 km/t.
Eller kanskje Jernbaneverket har en bedre løsning?

Har en anelse om at det verket om det fantes var mer forutseende i 1854 da vår første jernbanestrekning ble lagt. Hva er viktigst, lokale eller nasjonale hensyn? Denne kommentaren

http://www.moss-avis.no/debatt/leserbrev/eldreomsorg/tollerud-eldreomsorg-i-norgestoppen-anne-bramo/o/5-67-319240#/responses/25275955

passer nok i dette innlegget også.

Oppdatering 26 August 2016. Moss Avis en avis for Moss Høyre?

Artikkelen omtalt nedenfor ble altså ikke publisert. Heldigvis gjør ikke det noe, siden jeg er redaktør for DinNettAvis.no som raskt kan putte på plass et subdomene, MossAvis.DinNettAvis.no. Det kan komme til å skje om det blir en prioritert oppgave. Haugesund, min hjemby som jeg kjenner bedre, har nok høyere prioritet. Ingen blir profet i egen by, men sannelig heller ikke i Moss. Moss Avis er ganske utspekulerte i sin redigering. De gir aldri beskjed om uønsket innhold, men redigerer det i det stille, muligens i sene nattetimer. Avisen fant som nevnt ikke plass til artikkelen i neste avsnitt og de har redigert noen av mine innlegg og sikkert noen som jeg ikke har fått med meg. Selvsagt står en avis fritt til å redigere slik de ønsker, men den aller siste har bekreftet min mistanke om at dette ved dagens slutt er et organ for Høyre. Til artikkelen " Kraftig vekker om skolevold" med bildeingress

Sjokkert: – Det gjorde inntrykk å høre om den volden som lærere har blitt utsatt for, sier Sissel Rundblad (H)
ført i pennen av Mette Eriksen, la jeg inn følgende kommentar:
Hvordan stiller Høyre seg til:
  1. Strukturell vold
  2. Psykisk vold
Semantiske lenker:

Kommentaren ble skrevet 26 august 2016 omtrent klokken 13.00. Klokken 16.26 er den fjernet. Hva var det avisen ikke tålte med den kommentaren? Er redigeringen et eksempel på strukturell vold? Jeg fikk heller ikke inn et leserbrev med overskriften "På tide å melde seg ut av Arbeiderpartiet", mest på grunn av artikkelen Åpent brev til Stortinget og Regjeringen: Nei til å flytte finanstilsynet til EU! som blant annet påstår:

Flere jusseksperter har uttalt seg om at vedtaket er grunnlovsstridig i forhold til §115, da denne paragrafen hindrer Stortinget å overgi makt til et overnasjonalt organ Norge ikke er medlem av. Dette på grunn av at selv om myndigheten formelt sett blir lagt under ESA, som er et EØS-organ, har ESA i realiteten så lite innflytelse over reglene som kommer fra EU, at i praksis blir det det samme som direkte underleggelse av EU. En mann er allerede ansatt i ESA for å påse at Norge følger og implementerer reglene fra EU.

Der har den lilla alliansen mellom Høyre og Arbeiderpartiet nå fått FrP med på laget. Det er vel typisk at man distanserer seg fra folk flest når man kommer i posisjon. Det blir interessant å se om Moss Avis velger å publisere det leserbrevet på et egnet tidspunkt. I oppdateringen 1. August 2016 finner du det leserinnlegget som ikke kom inn i et eget rtf dokument.

Høyre blir mer og mer vinglete. Er det noen som ville kjøpt bruktbil av arbeidsministeren som deltok i NrK 18 debatten 26 september 2016? (Tilføyd 26 september 2016)

Oppdatering 1 August 2016.

Last ned og publiser teksten i denne rtf filen hvor du vil. Teksten er i dag sendt som forslag til leserbrev i Moss Avis: Logistikk med logikk. Nyheter er publisert historie straks de er på nettet. Rtf dokumentet lastes ned straks du klikker lenken.

Moss Dagblad (Er det syvende far i huset, Arne Strand som bestemmer der fortsatt)?

Den 11 Juni 2016, skrev jeg en forkortet og redigert versjon av dette innlegget med fokus på Moss havn som jeg fikk svar på epost på at skulle bli publisert. Det skulle de finne plass til var svaret jeg fikk fra Moss Dagblad. De ringte meg endog å ba om et bilde som de kunne bruke sammen med innlegget. Vi ble enige om at de kunne bruke mitt bilde på FaceBook. Noen dager senere skrev jeg en epost og spurte om de hadde brukt det bildet og om hvor jeg kunne finne innlegget. Over en uke er gått siden jeg sendte leserbrevet uten at jeg kan se at det er publisert. Jeg har heller ikke søndag før avstemningen i Moss bystyre fått svar på min siste epost.

Moss Avis - avisen som redigerer bort det de ikke liker.

<oppdater 22.15 21.06.2016>

Tenkte jeg det ikke. I det jeg har skrevet kommentaren innrykket nedenfor til denne aktuelle kommentaren av Jørn Wille som velger å tygge drøv på tidligere stoff i stedet for å svare på faglige innvendinger i debattinnlegg, stenger den "fjerde statsmakt" kommentarfeltet. Derfor publiseres min siste kommentar før debatten ble stengt for leseadgang:

Hvor mange av innbyggerne i Moss er for denne utvidelsen og for å beholde containervirksomhet inn i en trang sentrumshavn med ferjer, seilbåter, fritidsbåter etc.

"Bakom synger skogene", en bok skrevet av en Østfolding. Jo mer jeg leser, jo mer får jeg fornemmelsen av at bakom synger (tilbakevis om jeg tar feil) noen LO medlemmer, havnevesenet, neppe mange næringslivfolk (men noen som får lagret containere tilnærmet gratis på Moss Havn) og noen politikere med ambisjoner. Kan hende er det noen hundre mot mange tusen innbyggere. Måtte de få kjenne sin egen medisin ved neste valg.

Privat kopi på grunn av dette:

http://dinnettavis.no/#moss-havn-pressens-rolle

Jeg står ved det som er skrevet nedenfor: Den fjerde statsmakt har åpenbart potensiale for forbedring. Spennede å se om innlegget i kursiv ovenfor er tilbake i morgen når debattfeltet gjenåpnes.

Det blir antagelig mitt siste innlegg til Moss avis, da jeg har annet å gjøre enn å kommentere på det andre har kalt en useriøs avis (jfr kommentarene til første artikkel under semantiske lenker til slutt i denne korte artikkelen). Heldigvis er det som leses på Moss avis (for eksempel drøvtygging på gammelt stoff i stedet for å ta faglige innvendinger seriøst) ikke bevis.

Ovennevnte Wille velger altså ikke å kommentere faglige innvendinger. Jeg hadde ventet kommentarer på John Bileks nåverdiberegning som under de gitte forutsetninger viser at det tar 250 år å tilbakebetale en investering på 1 milliard kroner. Jeg hadde ventet en innvendign på at de årlige innteketene vil stige fra 4 millioner. For å komme en slik innvending i forkjøpet stiller jeg da spørsmålet om det er en nominell eller reell vekst? Er det en nominell vekst på f eks. 2 prosen skal man gange 4 000 000 med 1.02. Men er realrenten null, vil den nominelle rente også vær 2 prosent. Da blir nåverdien fortsatt lik 4 000 000 = 4 000 000 x 1.02 / 1.02. Om det er en reell vekst, hva skyldes den, økt aktivitet, økt volum, større skip eller økt behov for å lage tomme containere nesten gratis?

Så når dere på debattsidene forhåpentligvis publiserer min kommentar ovenfor er det ikke lenger en nyhet Moss Avis, men historie.

Jeg vet ikke og bryr meg egentlig ikke om Moss Avis er partipolitisk uavhengig. Det skulle vel ikke være en høyreavis? Nok en gang opplever vi at:

Den fjerde statsmakt == Den fjerde pengemakt. Q.E.D

</oppdater 22.15 21.06.2016>

At artikkelen med overskriften "Skjebnemøte for havnemotstandere i bystyremøtet på mandag" legges bak en betalingsbrannmur, gjør at jeg vil skrive en ny artikkel på http://dinnettavis.no/ med overskriften "Moss havn, pressens rolle." Jeg antar at jeg er en av de det siktes til, jfr. andre artikkel lenket til i min forrige post. Den begynner med overskriften: "Innhabil eller ikke" Jeg lar meg ikke tvinge til å betale for et abonnement, da jeg med over 50 nettsteder http://digitalpunkt.no/ å jobbe med må være svært selektiv på hva jeg bruker tid og penger på. Jeg håper at de som har adgang til den artikkelen lenker til den artikkelen om pressens rolle som kommer før møtet på mandag. Det gjorde også at jeg la inn en lenke til den andre artikkelen på FaceBook gruppen

https://www.facebook.com/groups/398050986909842/1012815398766728/

med 3 likes og en deling. De fire personene kan jeg ikke se at har vært aktive på Moss Avis. Som del av den fjerde statsmakt hadde det vært demokratisk å la ovennevnte artikkel være åpen. Skam dere Moss Avis.

Kilde: Kommentar til dette innlegget 19 juni 2016.

Jeg vet ikke hvem om skrev det innlegget. Jeg skrev et med noenlunde samme overskrift (jfr neste artikkel nedenfor) som ikke er publisert. Jeg tviler på at det er det jeg skrev, siden jeg forutsetter at leserbrev ikke legges bak en betalingsbrannmur. Mest sannsynlig er det fra en sentral politiker.

For øvrig, om de som redigerer Moss Avis vil være halvprofesjonelle manipulatører, kan dere sette en kake (gjerne superkake) eller sjekke Ip adressen på de som besøker avisen og diskriminere hvem som kan lese, og kommentere innholdet basert på "cookies" eller Ip adresse. Jeg skriver halvprofesjonelle manipulatører siden få men ikke alle vil oppdage det (før det er for sent - for eksempel 20 Juni etter at avstemningen er gjennomført). Det er ikke så gjennomskubart som å gjemme artikkelen bak en betalingsbrannmur. Det er lov å skyte seg selv i foten, men gjør det ordentlig når dere først beveger dere inn i den manipulerende fjerde pengemakt. Manipuleringen er allerede oppnådd, ettersom det siste innlegget "Skjebnemøte for havnemotstandere i bystyremøtet på mandag" ligger på avisens forside! Hvor stor prosentandel av de som besøker forsiden, besøker debattsidene? Det siste leserbrevet er av Lars Brække med tittelen "Jeg føler meg dårlig behandlet av redaksjonen" (langt sitat, siden vi ikke vet om debattinnlegget blir liggende på nettet):

Mitt sterke engasjement i spørsmålet om utvidelsen av Moss havn er IKKE å finne i at jeg bor på Høienhald, men i en brennende overbevisning om at Moss som by vil bli sterkt preget og negativt påvirket av en stor havn i umiddelbar nærhet av bysenteret som følge av støy og store utslipp fra økende skipstrafikk.

Jeg har, sammen med noen av de som er nevnt i innlegget, brukt de siste to årene på å sette meg svært godt inn i spørsmålet om en havneutvidelse ved å gjennomgå flere hundre dokumenter som bl.a. er publisert av Moss havn, Moss kommune, byens partier og politikere, Fylkesmannens miljøavdeling, Transportøkonomisk institutt, Jernbaneverket, miljøorganisasjoner og mye annet av betydning for havnedrift. Min påstand er derfor at min motstand mot en stor havneutvidelse i Moss er basert på omfattende kunnskap og ikke bostedsadresse

Svært uro- og tankevekkende med hensyn på hvor demokratisk den prosessen som skal fatte et vedtak på mandag har vært.

 

Byavisen

Den "gratis avisen", med reklameinnstikk, må du kontakte Norpost for å reservere deg mot. Vet du ikke det, tvinges den ned i postkassen enten du vil ha den eller ikke. Jeg tar den alltid inn og blar gjennom den. Når det er gjort, bruker jeg den som kompost. Jeg har en gang prøvd å få inn et leserbrev i den avisen mot en politiker jeg mener ikke har greie på samfunnsøkonomi, uten å lykkes. Jeg prøver ikke en gang til for å imøtegå en politiker eller næringslivstopp fra Moss.

Jeg noterer at daglig leder av Moss Industri og Næringsforening, Vidar Salbuvik den 29 juni 2016 har en kommentar under overskriften "Moss havn og veien fremover". Den korte beskrivelsen av veien fremover dreier seg mer om historiske karakteristikker enn om argumenter.

Jeg ser intet nytt om veien fremover enn at Salbuvik som mange andre ser for seg Moss som et gedigent veikryss med mer eksos og trafik(kork). Det gjelder sikkert minst 10 av de 100 årene Salbuvik ser for seg i sin krystallkule. Bystyret har vel fortsatt en rett, men ikke plikt til å bygge en ny havn i Moss. Har bystyret en reell opsjon til å avvikle hele havnen til fordel for byutvikling, jfr. mine kommentarer?

Den fjerde statsmakt har åpenbart potensiale for forbedring.

Der er for øvrig ingen grunn til at kommentarene på Moss Avis skal være stengt for leseadgang etter at avisen ikke har moderatorer som overvåker debattene. Lei inn en programmerer til å fikse det om dere ikke har kompetansen internt. Jeg vet heller ikke hvilken politikk Moss Avis har på stabile semantiske lenker.

Moss Dagblad har, så vidt jeg vet, av historiske grunner, en egen norsk arkiverende programsnutt som konkurrerer med Internet Archives Wayback Machine og lignende tjenester som det florerer av på nettet. Er det for å arkivere (manipulert) stoff som passer med avisens eget grunnsyn?

Semantiske lenker.

Skjebnedag for Moss - 20 juni vedtas det om byen blir smart eller dum!

Kjell Gunnar Bleivik 16. Juni 2016. Oppdatert 12. September 2016.

Status: Kan bli oppdatert med ytterligere stoff.

Innhabil eller ikke

Først av alt kan jeg bekrefte at jeg bor på Jeløya med ustikt over Moss havn. Dermed vil noen mene at jeg i artikkelen nedenfor og i dette leserbrevet skriver for min syke mor. Jeg synes det er fint å se skipsfarten og fergene utenfor stuevinduet mitt, ikke minst på stille dager om vinteren når fergene kommer seilende inn til havna. Container skipene vekker gode minner fra min oppvekst i Haugesund der jeg var vant med at store skip seilte inn i sundet der Haugesund ligger. Der gikk forresten store skip inn en vei og de seilte ut i motsatt retning. Den gang var ikke miljø- og luftforurensning fra biler, tungtransport og skip på den politiske dagsorden som i dag. Begrep som smarte byer var ukjent. Man kan endog snu på det å si at ingen har bedre forutsetninger for å uttale seg om Moss havn enn de som har utsikt over havna. De som bor på Mossesiden kjenner ikke bare lukten fra containerne som er stablet men også støyen fra havnen. I tillegg til stygg utsikt har de som oss som bor på Jeløysiden, lukt, støy og partikkelforurensning.

Jeg har alltid vært sterkt opptatt av miljøvern. I begynnelsen av 70 årene engasjerte jeg meg i verning av Langfoss. Som 20 årig samfunnsøkonomi student skrev jeg innlegg i Haugesunds avis mot sentrale arbeiderpartipolitikere, blant annet avdøde Geirmund Ihle om verning eller utbygging av Langfoss. Geirmund Ihle var er en sentral politiker i Haugesund og medlem av Sjøfarts- og fiskerikomitéen og senere medlem i Forsvarskomitéen. Tonen mellom den unge studenten og politikeren var alltid preget av respekt. Ihle var en av de mange arbeiderpartipolitikere som så KW timer over alt og noen kalte dem kraftsosialister. Cnn har idag Langfoss på sin liste over verdens ti vakreste fosser. Se også Top 15 most beautiful waterfalls in the world.

At IBM har engasjert seg i arbeidet for en smart planet er interessant. Smarte byer og samfunn er en integrert del av dette konseptet og her til lands har Teknisk Ukeblad (TU) skrevet en del om smarte byer (se under semantiske lenker ) i neste artikkel. Søk (også gjerne bildesøk) på uttrykket "smart cities" eller "smart planet" så får du et visst inntrykk av hvor viktig dette er i 2016. Det er også berørt i noen av leserbrevene nevnt i neste avsnitt.

Jeg flyttet inn i leiligheten min i november 2014. Før den tid leide jeg en leilighet på motsatt side av Jeløya, nærmere bestemt i Vestbrynet. Mens jeg bodde der skrev jeg 7. September 2011. artikkelen Bro eller tunnel over Oslofjorden - en pågående debatt... Jeg har med andre ord vært opptatt av miljøvern lenge før det ble vanlig å snakke og skrive om det og jeg har vært opptatt av Moss havn og forbindelsen over ytre Oslofjord år før jeg flyttet til motsatt side av Jeløya.

Moss som fremtidig dum eller smart by?

På Moss avis sin forside 18 juni 2016, kan man bak en betalingsbrannmur lese følgende: "Skjebnemøte for havnemotstanderne i bystyret mandag". (Har noen stjålet eller pyntet på min overskrift ovenfor?) De største motstanderne blir selv berørt av havneutbygging. Det gjelder vel alle innbyggerne i Moss, særlig de som får forurenset luft fra flere ferger på tomgang samt økt tungtransport og containerskip inn over seg.

Jeg har vært og er en sterk motstander av utbyggingen, men blir ikke rammet om en ny havn legges enda lenger inn mot motsatt side, snarere tvert imot. Den vanligste vindretningen blåser ikke forurenset luft inn over min bolig.

Dersom man skulle ta de som har engasjert seg i utbyggingen og stemt på ulike innlegg som en meningsmåling på hva folk i Moss mener, må det være et veldig skjevt og lite representativt utvalg om om man ikke kan konkludere med at Moss sine innbyggere er mot dette prosjektet. Man kan jo også formulere en hypotese om at de som har stemt for prosjektet er politikere, lobbyister og manipulatører, for de som er interessert i at for eksempel alternativ 2B vedtas. Tar man dette i betraktning, så er det ikke sikkert at utvalget er så veldig skjevt og da er folkets dom klar. Utsett eller forkast prosjektet. Vedtaket i går 20 juni 2016 fikk NrK Østfold til å publisere en liten notis om saken.

Nye havneplaner vedtatt i Moss Bystyret i Moss vedtok i går planer om utbygging av havnen i byen. Temaet har vært heftig debattert i kommunen frem mot avgjørelsen i går, men ordfører Tage Pettersen sier til NRK at vedtaket ikke er avgjørende for om det blir økt aktivitet i havna.

Saksdokumenter i forbindelse med havnesaken og jernbanen finner man på Moss kommune sine nettsider samt Google docs etc:

Folkelig engasjement

Det folkelige engasjementet ordfører Tage Pettersen (H) skriver om (jfr nedenfor) fremgår av de åpne innleggene og kommentarene i Moss-avis.

For å finne eldre artikler og leserbrev kan du (bilde)søke på moss havn site:moss-avis.no eller moss havn site:mossdagblad.no.

En takk fra oss roboter, Moss som en dum by.

I 2016 vedtok Moss bystyre å fornye Moss havn, ikke minst med en begrunnelse om at byen egnet seg ypperlig som lagerplass. Allerede i 2030 var de fleste moderne lagerplasser nesten 100 prosent robotisert. I 2040 arbeidet det kun to personer på skift for å overvåke det store kontrollrommet på det gigantiske lagerhuset. Havna var enda mer robotisert. Der var det nok med en person på skift for å overvåke kontrollrommet som styrte robotene. Skipene som la til kai i robothavna var også mer eller mindre robotiserte. Roboter sørget for at containere fra skip ble plassert direkte på jernbanervogner og selvdrevne trailere. Selvdrevne biler kjørte også varer ut fra de ulike lagrene og dem var det mange av i byen.

Folk begynte i 2028 å flytte fra Moss, da sentrum som før hadde vært dominert av industri II bedrifter nå, i robotøkonomien, var et gedigent robotisert logistikkområde. Ny forbindelse over Oslofjorden var forlengst skrinlagt. Selv om ferjene og skipene som i 2060 la til kai var elektrifisert, var det yrende båt og kiting livet for lengst en saga blått. Og når man først snakker om blått, så var Rygge flyplass sitt navn endret til blå-blått eksperiment siden den blå-blå regjeringen i 2016 hadde bestemt at en flyplass på Rygge ikke var liv laga. Hele det området var også omgjort til et gedigent lagerområde. Det var med andre ord Moss sitt varemerke. Mossekråka var ikke bare borte fra byvåpenet. Der var ikke skog eller trær igjen der den kunne finne hekkeplass og tilholdssted. Mossekråka hadde fløyet til plankehaugen i Fredriksstad. Noen gang fløy den dog over byen og bidro med sitt eksklusive gjødsel som tidligere.

Fredrikstad som hadde unngått å ende som et stort lagerområde hadde fått en moderne ny flyplass der de elektriske flyene tok av og landet. Glomma var like ren som på 1700 tallet før den industrielle revolusjon. Lakse- og ørretbestanden i elva hatt tatt seg så kraftig opp at det ble arrangert årlige fiskekonkurranser i Fredrikstad. Fra Havna i byen som var kjent som Norges regattaby nummer 1 var der flere ulike regatta og seilkonkurranser. Endog barn fra 6 til 10 år fikk der delta i sine første seilaser. Moss som lagerby og kompakt effektiv containerhavn var forlengst etablert i Norge så vel som i utlandet.

Hva hadde skjedd med måken Robert? Det var det jeg og mitt barnebarn var blitt enige om å kalle måken som alltid satt på lyktestolpen utenfor boligen min. Den og alle de andre bymåkene hadde forlengst forsvunnet. Sjøbadet var nedlagt og Vansjø som i 2016 hadde fått blått flagg havn i Nesparken, samme år som det var fjernet fra Sjøbadet, var enda mer forurenset enn noen gang. I Vansjø rådet anarkiet. Der var ingen miljøpartier igjen i Moss. Arbeiderpartiet og Høyre hadde sammen med Krf og Sp tatt all makt i den byen, og de så kun Moss som et effektivt logistikksenter. Noen bønder var det plass til langs Vansjø og folk fikk bygge hytter næremst fritt langs sjøen uten noen restriksjoner. Søppel, plast, fullgjødsel B og avfall fra ulike lagre fikk flyte fritt i den før så vakre innsjøen med en unik bestand av fisk. I det forurensede vannet var det kun brasme som greidde å overleve. De andre fiskeartene var forlengst utryddet. Selv de store gjeddene som før hadde fått skylden for å forurense innsjøen var borte. Men tror du sjøen var renere av den grunn? Nei, innsjøen var omgjort til en stinkende kloakk.

Mosselukten som før var et vel kjent begrep, hadde fått nytt innhold. Nå var det lukt fra råttent avfall fra de mange containerne som firmaer fra ulike verdenshjørner kunne lagre næremst gratis i Moss havn som dominerte i sentrum. Lenger oppe i byen, nær Vansjø, der nesten alt liv druknet i sin egen møkk luktet det mye verre enn på søppelplassen som ligger nær det nedlagte Mosseporten kjøpesenter (også det et lagerområde).

Noen tiår før tusenårsskiftet, sa man at det luktet penger når eimen fra Mosselukta seg inn over byen. Det kunne man ikke si lenger. Ikke skapte de nye robotiserte logistikkbedriftene arbeidsplasser, eller store inntekter til byen. Moss som lagerplass var når det kom til stykket egentlig liten og lite effektiv, sammenlignet med de andre norske og utenlandske logistikksentrene som lå langt fra bebyggelse og tettsteder. Var byen ikke konkurransedyktig som logistikksenter? På containerhavnen hadde man sett seg nødt til å tilby gratis lagring av containere i høyden. De nye politikerne i byen hadde forstått at i en kompakt havn måtte man ta i bruk tredje dimensjon for å kunne konkurrere med andre havner. Allikevl gikk havna med underskudd, og de få personene som fortsatt bodde i byen måtte dekke disse underskuddene via kommuneskatten. Moss hadde forresten av den grunn ikke bare landets høyeste eiendomsskatt, men det var også innført en rekke nye skatter i Moss. Den skatten som ble lagt på forurensende virksomhet var bare lommepenger for de store lagerhusene. De merket det knapt på bedriftens bunnlinje. Det samme gjaldt den avgiften som ble lagt på containerskipene og de elektriske ferjene for at de fikk legge til kai i Moss. Selv om staten nå hadde samlet alle skipsavgiftene til en avgift, ble det i Moss gjort et unntak. Byen fikk som et plaster på såret for all støy, trafikk og partikkelforurensning, legge ulike avgifter på skipsanløp fra nær og fjern. Siden havna nå også var gjort dypere og kaiene forlenget noen hundre meter kunne endog 100 tonnere legge til kai i Moss. Lagring av container i høyden var som sagt ikke noe stort problem.

Moss som en smartere by

Grønn vekst, grønn økonomi og grønn teknologi er kjente ord i 2016. Vi lever i robot- og applikasjonsøkonomien. Utvidet virkelighet vil kommersialiseres. Moss har mange kjente og historiske steder (se listen nedenfor). Hvorfor ikke lage en sommerkonkurranse, som driver turisme til byen der teknologien som brukes av Pokémon GO, brukes av barnas eller pensjonistenes årlige (digitale) Mosseleker? Finn og oppsøk kjente og historiske steder i Moss, gjerne kombinert med en padlekonkurranse der barn skal finne noen av de mange fornminner som er merket av på kartet over Vansjø. Stedene projiseres på et digitalt kart på skjermen og skal finnes. Vinneren (vinnerne) får en premie som er såpass stor at den lokker folk til lekene. Mulighetene i den IV industrielle revolusjon (noen mener at den V vil bli basert på solenergi) er uendelige. Hvis du ikke tror det, hvor mange ord kan du lage av 29 bokstaver? Hvor mange matretter kan du lage av 1000 ingredienser? Det er bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å få til. Selvsagt er finansiering også viktig, men veien blir som kjent til mens man går (og titter på det digitale kartet) og vil du til Rom, så ble ikke den byen bygd på en dag. Når Tønsberg greier å få til en festival, bør vel også Moss kunne greie det.

Man kan dermed spørre seg om Moss ikke har andre alternativ enn som en containerhavn i sentrum av byen? En politikere fra Sv frykter at Moss kan bli et gedigent veikryss (jfr lenke og leserbrevene ovenfor). Der finner du også en rekke forslag til hvordan man ser for seg et fremtidig Moss og hvordan man kan legge til rette for næringsvirksomhet som ikke er basert på en containerhavn. Det sies at en god selger er en som selger fryseskap til eskimoer. Den selgeren kan vel sammenlignes med de politkeren som prøver å selge Moss som et stort veikryss og nå også lagersted til byens befolkning. Der er også en annen historie om to selgere. To selgere ble sendt til en ørken landsby for å selge sandaler. Den ene ringte hjem og sa, her er der ingen muligheter, her er det ingen som går i sandaler. Den andre ringte også hjem og hans kunne formidle at her er det ingen som går i sandaler og derfor er der uendelige muligheter. Hvordan kan man få Moss til å bli en mer attraktiv og smartere by? Utlov en konkurranse til den boligen som har den vakreste og mest spennende hagen i byen. Utlov en tilsvarende konkurranse til det området i byen som er vakrest. Et godt mosaikk bilde er som kjent vakrere enn summen av enkeltdelene. Dermed må det området i byen ha blitt enig om en felles plan og utforming. Anarki gir sjelden det beste resultatet. Man kan jo håpe på at det aldri blir noe av en ny container havn i Moss og at den esksisterende etter hvert legges ned. Da kan man også legge ut en konkurranse for den beste bruken av det arealet som frigis. Personlig foreslo jeg for noen mossinger jeg snakket med, en ishockyhall med omliggende bebyggelse, brygge, kafeer, restautranter og hoteller. En ishockyhall kan fint legges under bakken. De var ikke enige i at en ishockyghalle ville være beste bruk av området. De så for seg et badeland med samme omgivelser som jeg hadde skissert. Legges en ishockyhall under bakken, er der sikkert plass til begge deler. Men der er sikkert enda bedre bruk av denne indrefileten i byens sentrum. Der er faktisk talt tilnærmet uendelig med muligheter for en byutvikling. Tenk bare på hvor mange ord og historier man kan lage av 29 bokstaver.

Raskt formulert har jeg noen personlige synspunkter på dette:

Hvem kan vi stole på i denne saken?

Under overskriften Tiden står ikke stille Moss må være med i fremtiden skriver ordfører Tage Pettersen (H)

Derfor er jeg glad for at de fleste nå har sluttet å omtale dette som en ny stor havn.
mens vi i risiko- og sårbarhetsanalysen for Moss Havn datert 2015-11-10 kan lese:
Moss Havns strategiske plan for perioden 2011-2022 bygger på en visjon om å være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavna i Oslofjorden.
Er noe annet besluttet siden November i fjor? Har noen en skjult agenda? Videre skriver ordføreren
Debatten om utviklingen i og rundt Moss havn pågår for fullt for tiden. Den viser et engasjement i deler av befolkningen vi skal vite å sette pris på. Mye av debatten tar imidlertid utgangspunkt i argumenter som nødvendigvis ikke er helt korrekt.

Da er det ordførerens oppgave og korrigere andre som tar feil og legge frem dokumentasjon for sine påstander, jfr. leserbrev 2 og 3 17 juni 2016 som viser til Sitma rapporten, Samfunnsnytten av Moss Havn i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv

Skinn- eller reelt demokrati?

En debatt vi vet å sette pris på. Det gjelder muligens Høyre, men åpenbart ikke andre partier:

Tomas Colin Archer (Ap) vil imidlertid stemme for alternativ 2B, og mener det er flere gode grunner til å gjøre det.

Vi får en mer kompakt, effektiv og miljøvennlig havn, direkte tilknyttet jernbanen. Og vi ønsker mer gods over på sjø og jernbane av hensyn til miljøet. Dessuten har vi programfestet at vi skal ha en havn i Moss.

Er en kompakt havn det ordførerern sikter til når han nevner at de fleste nå har sluttet å omtale dette som en ny stor havn? Av det trekker jeg den konklusjon at en kompakt, effektiv og miljøvennlig havn, kan være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavna i Oslofjorden. En kompakt knutepunkthavn, kan vel dermed ha meget stor trafikk, men oppta et lite areal.

Er det bare arbeiderpartiet som har programfestet at Moss skal ha en havn? Det har altså ingen hensikt å gå på partimøter å diskutere havneplanene i Arbeiderpartiet. Det partiet har åpenbart allerede fattet en endelig beslutning og debattene der kan betraktes som pynting av brura som allerede er gifteklar. Har havnevesenet og LO vært med å pynte den brura? Den demokratiske prosessen i Høyre kan også fremstå som ren kosmetikk når man leser resten av ordførerens innlegg:

En god havn er av avgjørende betydning for næringslivet fra Wärtsile til store logistikkbedrifter som Unil i Våler. Og en god havn er den viktigste faktoren for at nye bedrifter ser på Mosseregionen som et godt sted å etablere seg.

Aner vi konturen av lobbyvirksomhet eller stemmer dette? Hvor er disse påstandene dokumentert? Hva er alternativ næringsvirksomhet?

Jeg håper at Cnn om noen år kårer Moss til en av de 10 vakreste byene i verden. Da har også Moss en separat fotgjengerundergang og biltunell til Jeløya og sundet er åpent. Jeg ønsker som innflytter til Moss at Moss fremstår som en moderne smart by, gjerne et forsted til Oslo, smartere enn Bærum. Se også de semantiske lenkene til artikkelen nedenfor eller foreta (bilde)søk på "smart cities" for ytterligere informasjon.

Fylkesmannen avslår Moss Havns søknad om sommertildekking

FREDAG 01.07.2016

Fylkesmannen avslår Moss Havns søknad om sommertildekking og endrer samtidig vilkårene slik at det ikke lenger kan benyttes masser som inneholder sprengtråder og armeringsfibre av plast eller annet avfall som kan virke miljøskadelig

Kilde: Endring av tillatelse for Moss havn

Lovlighetsklage på saksbehandlerfeil i havnevedtaket:

Eirik Tveiten (Rødt) sammen med Sindre Westerlung Mork (V), Arild Svendsom (FrP) og Benedikte Lund (MDG), hevder at viktig informasjon ble holdt utenfor saksbehandlingen og kan ha hatt betydning for avstemmingen.

Last ned klagen som PDF dokument her:

God logistikk kan være god (miljø)politikk.

Kjell Gunnar Bleivik 9. Juni 2016. Oppdatert 26 September 2016.

Sjøtransport taper for veitransport

Jordens topografi kan vi betrakte som en tilnærmet konstant størrelse. Fjorder, sund og havdyp er det ikke lett å endre, selv om man lokalt kan gjøre noen tilpasninger for å få til et optimalt transportsystem. Transportsektoren er en av de sørste forurenserne. Været kan vi heller ikke gjøre så mye med når klimaet er gitt. Ekstremvær er en indikator på endret klima. Selv med en gjennomsnittlig global oppvarming på 1 grad, vil Nordøstpassasjen bli isfri. Tar man for seg en globus, vil man fort se at sjøveien fra Asia til Europa vil bli langt kortere gjennom Nordøstpassasjen, antagelig fremtidens hoved skipsrute mellom Asia og Europa.

Sjøtransporten går ned og veitransporten går opp i følge riksrevisor Per Christian Foss. Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport til sjøs som kan lastes ned som pdf dokument, slakter norsk kystforvaltning hevder Bellona i en pressemelding omtalt i Dagsnytt 18 22. mai 2014. Denne sendingen er kommentert av for eksempel [shortseashipping.no/News/2653/Ingen%20bombe%20fra%20Riksrevisjonen]. For ytterligere informasjon søk på: Riksrevisjonens undersøkelse av den statlige kystforvaltningen

Det å få til havner som er egnet til omtransportering krever økonomiske virkemidler. Samtidig må man peke ut såkalte prioriterte havner som kan være effektive og miljøvennlige og lette å knytte sammen med jernbane og vei. Et fremtidig moderne transportnett må ikke reduseres til lokal eller regionalpolitikk for den saks skyld. Store infrastrukturinvesteringer er for viktige til å bli et element i lokalpolitikken. Man må tenke helhetlig og maksimere den samfunnsøkonomiske nytte og lønnsomhet. Samfunnsøkonomiske mål og virkemidler henger nøye sammen og Riksrevisor Per Christian Foss har helt rett i at disse målene må følges opp med (økonomiske) virkemidler.

Fremtidens skip

Hva er maksimal størrelse på skip som frakter varer mellom ulike verdensdeler? Hva er optimal størrelse? Før oljekrisen(e) i siste halvdel av forrige hundreår, hadde man millontankere på tegnebrettet.

Verdens lengste skip og største containerskip, 400 meter lange, 56,8 meter brede og 73 meter høye CSCL Globe, har besøkt Europa på sin aller første reise.

Skipet skal være mer effektivt og miljøvennlig enn forgjengerne av container-skip.

Kilde: Dagens næringsliv 09.01.2015

La oss anta at milliontonnere er optimal størrelse på skip som frakter varige forbruksgoder mellom verdensdelene. Siden volumet øker drastisk om man bygger skipet en meter bredere og en meter dypere, vil ikke en ti millon tonner bli ti ganger så lang som en million tonner, muligens ikke mer enn dobbelt så lang. Forutsatt jordens torpografi, som havdyp og trange sund, ville det dermed sikkert være fullt mulig å bygge 10 million tonnere som forbinder effektive og miljøvennlige knutepunkter mellom Asia og Europa. Om de ikke kan gå gjennom Nørdøstpassasen vil de ihvertfall kunne gå rundt Afrika. Hvor mange slike skip ville man trenge i 2050 for å kunne frakte varige forbruksgoder mellom Asia og Europa? Disse skipene kunne bli svært miljøvennlige og drives frem av hybrid energi, den kraft som ligger i havstrømmen, vind, sol og fossilt brennstoff. De enorme flatene vil kunne brukes til solcellepaneler. Når containerne er på plass, trykker man på en knapp og (en duk med) solcellepaneler trekkes over. Det vil sikkert heller ikke være problemer med helautomatiske ubemannedes skip som styres via satelitt mellom kontinentene. Skipene sendes til knutepunkter langt fra tettbebyggelse, der lasten lastes over på mindre skip som frakter den videre til enda mindre skip, jernbane og trailere. Vi tar ikke stilling til hvor store skip som kan bygges og optimal størrelse på skip som frakter varer mellom verdensdelene. Vi er mer opptatt av hvordan et effektivt og miljøvennlig fremtidig transportsystem vil se ut i Norge. Noen beslutninger tas i disse dager som for eksempel om Moss havn skal moderniseres eller ikke.

Norge har ikke store havner. Oslo havn er den største på Østlandet og Moss havn den neststørste. La oss anta at mye av skipstrafikken mellom Asia og Europa i fremtiden vil gå gjennom Nordøstpassasjen. Plutselig får havner i Norge en ny betydning. Er det sikkert at fremtidens hovedhavn på Østlandet skal ligge i Oslo? Er det miljøvennlig å presse store skip inn i Oslofjorden? La oss anta at der er en havn i Norge som kan ta imot hovedskipene og 8 (4) knutepunktshavner, for eksempel nær Tromsø, (Bodø, Trondheim, Ålesund,) Bergen, (Stavanger,) Kristiansand og Østlandet som kan ta imot de mellomstore containerskipene på 10 til 20 tusen tonn. Selv om Oslo havn blir hovedhavna for containerskip på Østlandet, kan det godt være at en sentralt beliggende jernbane og veitilknyttet havn er beste løsning i Østfold. Denne havna bør kunne ta imot større skip enn havnene i Østfold kan i dag. Det er miljøvnnelig og kan redusere trafikken betydelig om skipene som kan tas imot økes opp til 20 tusen tonn eller mer. Et skip på 20 tusen tonn er ikke så mye lengre enn et skip på tusen tonn, ettersom volum skaleres med en potens av tre. Hvor bør en slik sentral havn for Østfold ligge? I hvertfall ikke inni et moderne bysenter. Topografi, effektiv inn og utseiling samt havdyp er avgjørende faktorer.

Nasjonal havnestrategi, effektiv logistikk, næringsklynger, miljø og moderne bysentra.

Nasjonal havnestrategi ble lagt frem 21. januar 2015. som kan lastes ned som pdf dokument. Se også Ny havnestrategi: Regjeringen vil styrke sjøtransporten. Søk på: nasjonal havnestrategi OR havneplan for ytterligere informasjon.

Som et eksempel kan vi ta Moss der jeg bor. Denne havna har i dag gjennomsnittlig 6 anløp av containerskip i uken, dvs. litt over 300 i året. Årlig tar Moss havn imot ca 350 000 tonn gods. Det er da fort å regne ut at gjennomsnttlig kapasitet på de skipene havna mottar, ligger på vel tusen tonn last. Selv med langt større kapasitet på en havn i Østflod, som kan ta imot større skip, vil trafikken og belastningene på miljøet kunne reduseres betydelig. Hvor bør en slik havn ligge? For en økonom er det ikke uten videre lett å svare på det. Lokaliseringsteori

Man skiller mellom tradisjonell lokaliseringsteori, restruktureringstesen og nyere perspektiver som i større grad fokuserer på historiske forløp og næringsklynger.

er en egen gren innen samfunnsøkonomien. Havdyp og topografi er viktig. Man bør kunne seile direkte inn og direkte ut av havna slik at neste skip kan legge til kai bak skipet som allerede ligger der. Hvor mange skip man skal kunne betjene samtidig, bør bygge på en samfunnsøkonomisk kost / nytte anlyse. Svært god tilknytning til den nye jernbanen gjennom Østfold samt veinettet bør være viktig.

I 2016 bygger man ikke en moderne, miljøvnnlig og effektiv havn nær et bysentrum. Beliggenheten for en slik havn bør utredes nøye og tenkes grundig gjennom før man fatter et endelig vedtak. Jeg anbefaler å se dagsnytt 18 sendingen den 2 mai 2014 om og om igjen til budskapet om hvor viktig effektiv logistikk er for transport og ikke minst miljø. Sjøtransport er langt mer miljøvennlig enn veitransport. Den reduserer også behovet for å bygge veier som er beregnet på en stadig økende tungtransport. Har man foretatt kostnads / nytte beregninger der miljø kostnader og gevinster inngår, ved for eksempel å ti doble transporten av varer på skip frem til 2050 kontra det å stadig fokusere på økt veibygging? De beslutningene fattes allerede i dag og 20 juni 2016 kan bli en skjebnedag for hvordan Moss vil se ut i fremtiden.

Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag.

Siden skip i 2016 går på tungolje, er de svært forurensende lokalt. Luftforurensning øker risikoen for hjerneslag.

En ny studie viser at skader forårsaket av luftforurensning til lunger, hjerte og hjernen har blitt undervurdert. Alarmerende funn, sier forskere på feltet.
Ferjetrafikken øker og et nytt ferjeleie skal bygges i Moss. Skal ferjene fortsatt gå på tungolje eller skal de moderniseres til eldrift? Har noen noen gang foretatt en grundig analyse av den forurensningen som kommer fra ferjer som går på tomgang og skip som må snu 180 grader når de legger til kai i Moss havn? I Moss blåser det oftest sønnavind og dermed føres den forurensede luften direkte inn over byen. Det haster ikke å få flyttet havna i Moss noen meter, men det haster å fjerne hele havna om man ikke går drastisk til verks og krever el drift av ferjene. Havna er for liten og ineffektiv for en moderne havn som kan ta større skip. Østfold bør kunne greie seg med en havn som tar imot langt større skip enn i dag og som ligger lengre fra bebyggelse og bysentra. Større skip vil kunne redusere den totale forurensningen betraktelig. Hvor mye mer forurenser 20 tusen tonnere fremfor en 20 tusen tonner? Har Moss fremtiden bak seg eller er det i dag man øyner konturen av en ny grønnere by som virkelig lever opp til mottoet, "tenk miljø, tomgang adjø"?
Høringsfristen er i henhold til vedtaket i TU satt til 7. juni 2016. Det legges deretter opp til sluttbehandling av planen i TU 13. juni og i Bystyret 20. juni 2016.
Kilde: Moss kommune

Fremtiden er like rundt hjørne og den er her raskere enn du tror.

Hvor langsiktig skal vi tenke når vi bygger infrastruktur og store nye transportsystemer? Man bør tenke svært langsiktig, når man foretar milliarderinvesteringer i nye havner, nye flyplasser, ny jernbane og nye veier. Jeg har i noen år kjent til "hyperloop" som er vist i videoen ovenfor publisert i mai 2016.

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Er det mulig at dette konseptet vil bli en del av det norske transportsystemet i fremtiden? Hva med en "hyperloop" fra Oslo til Gøteborg og Kjøbenhavn? Hva med en over Oslofjorden?

Over 150 år etter at Eidsvollbanen ble bygget er den i dag modernisert og fremstår som vår mest moderne jernbanestrekning. Er det tenkt på det når den nye jernbanetrassen er lagt? I videoen ovenfor fremgår det at den strekningen som er forslått mellom Los Angeles og San Francisco, vil koste betydelig mindre enn en tilsvarende jernbane- og veistrekning. Hvor aktuelt er det å bygge en "hyperloop" bro / tunnell over ytre Oslofjord som knyttes sammen med en tisvarende "loop" som går fra Oslo til svenskegrensen? Er det prosjektet man nå holder på med et blindspor, eller vil det kunne stå i over 150 år slik jernbanen fra Eidsvoll til Oslo har gjort?

A path to the future

Semantisk søk mega bridges construction. Se også min kommentar i Svein Harald Røines leserbrev, Byen på solsiden – der alle vil bo! publisert i Moss Avis 16 juli 2016

Semantiske lenker.

Nyliberalismens evangelium brer seg i hele Vesteuropa

Kjell Gunnar Bleivik 21. April 2016. Oppdatert 24 april 2017.

Perma lenke

Finland innfører som første land i Europa borgerlønn.

Borgerlønn diskuteres over hele verden og finnene er de første som innfører borgerlønn i Europa. Er det veien å gå? Det passer selvsagt som hånd i hanske med en liberalistisk idologi der turbo- og anarko kapitalise får utvikle seg fritt, noen blir stadig rikere og kløften mellom rik og fattig øker. Noen håver inn millioner og milliarder ved å la roboter jobbe for seg. Robotene inntar flere og flere næringer, også primærnæringer som jordbruket og sikkert også fisket. Om en tid vil kanskje en stor fabrikktråler være betjent av en besetning som kan telles på en hånd eller to fingre.

Den som har skrevet denne artikkelen mener ikke at Grunnlovens paragraf 10 skal endres eller slettes. Løsningen er selvsagt å beskatte robot arbeidskraft på samme måte som man beskatter human arbeidskraft. Robotene vil heller ikke klage på at de beskattes. De jobber videre uansett om de beskattes med en marginal skattesats på 0 eller 99 prosent. Man kan selvsagt også indirekte beskatte robotene ved å legge (progressiv, porporsjonal eller regressiv) skatt på overskuddet til dem som har arbeidende roboter. Det vil med andre ord bli en form for bedriftsbeskatning som mange vil fjerne i dag. Muligns må bedriftene ha et eget robotregnskap, eller så må utgifter og inntekter ved robotarbeide tydelig fremgå av regnskap. Akkumulerte overskudd eller underskudd vil fremgå av balansen. Kontrollen tillegges ligningsmyndighetene. Det er ikke noe nytt i dette.

Poenget er å tilpasse seg utviklingen og ligge i forkant med lover. Er det ikke lover, er det fritt fram å la robotene håve inn penger. Det at arbeidsledigheten evnetuelt øker som følge av at menneskelig arbeidskraft (i en lengre eller kortere periode) blir substituert med arbeidende roboter, er ikke noe argument for å innføre borgerlønn. Vi har arbeidsledighetstrygd. Er borgerlønn egentlig et skalkeskjul for det? Skal arbeidsledighetstrygden økes ettersom økonomien effektiviseres?

Dersom man mener at noen skal få utdelt en viss sum for ikke å gjøre noe eller drive med det som faller en inn, er løsningen å være mer felksibel i hva som betraktes som arbeide og man må gjøre det lettere å starte nye virksomhet. I så henseende er det for forfatteren av denne artikkelen greit at vi får konkurranse på inovasjonsmarkedet når Avinor tar opp kampen mot Innovasjon Norge og deler ut støtte til grundere. Myndighetene kan også utvide omfanget av statlig kunstnerlønn i stedet for å innskrenke den slik markedsliberalistiske partier vil. Oppstartsfasen er også ofte den vanskeligste for en bedrift. I veldig konkurranseutsatte brasjer og næringer kan det ta opptil 10 år før man tjener penger. I denne vanskelige oppstartsfasen, kan myndighetene betale en større andel av lønnen som er fleksibel og fastsatt ut fra hvor konkurranseutsatt en bransje er. I flybransjen har man sett det motsatte. Norwegian som er et relativt nytt selskap har måttet betale sin skatt, mens SAS har fått statlig støtte (blant anned finansiert med den skatten Norwegian betaler) gjentatte ganger.

Nå virker det også som felere og flere på venstresiden i politikken og fagbevegelsen leker med tanken om borgerlønn som et element i den nye velferdsstaten som ved dagens slutt ikke er noe annet enn en sosial forsikringsordning ofte oppfunnet av sosiallibereale ellersosialdemokratiske partier. Står den nordiske velferdsstaten i fare, eller vil den bare kaste sin gamle og få en ny ham. Tiden vil vise hva som blir nytt og hva som blir keiserens nye klær.

Mer om borgerlønn i lenker tilføyd i artikkelen. Se datoen på lenkene. De lenkene som ikke er daterte er ikke oppdatert eller tilføyd.

Tåles ikke budskapet i Norske aviser?

Ble artikkelen jeg omtaler nedenfor søkt publisert i norske aviser? Jeg finner den ikke om jeg søker på uttrykk som:

Men jeg finner den meget interessante danske artikkelen som omtaler sosialantropolog og professor Thomas Hylland Eriksen samt professor i filosofi Arne Johan Vetlesen ved universitetet i Oslo. I samme artikkel omtales en annen nordmann, samfunnsviter Arne Klyve som blant annet har skrevet boken "Sinte, unge, villfarne menn - Vårt medansvar".

Når socialdemokratiske partier på hele kontinentet mister opbakning i en situation, hvor man kunne have forventet det modsatte, skyldes det, at socialdemokratierne stadig fornægter deres historiske ansvar for den nyliberale samfundsuordens triumf.

Kilde Politiken.dk: Nyliberalisme er terrorismens rekrutteringsagent

Frihet uten likhet og brorskap!

FrP er partiet som ynder å kalle seg selv det nye arbeiderpartiet. Det er i så fall et parti basert på frihet, uten likhet og brorskap. Har sosialdemokratiet sviktet? Man kan få det inntrykket når man leser artikkelen. Den bør kanskje leses grundig en gang, tenkes over og leses grundig en gang til før man trekker sin endelige konklusjon. Hva blir den mon tro? Ta en titt på denne videoen mens du leser og tenker.

Samme ulla og hvem henger igjen i forrige århundre?

Problemet er ikke at AUF henger igjen i forrige århundre. Problemet er at FrPU vil ta oss tilbake til forrige århundre og i dag helle sur ny vin i gamle sekker som vil sprekke. FrPU har med andre ord fremtiden bak seg. De blå-blå har ikke ansvaret for at oljeprisen har falt, men de har ansvaret for at ti talls milliarder er gitt i skattelette. Mye av denne skatteletten bidrar ikke til å skape ny aktivitet og pengene kunne vært brukt mer effektivt, skapt større aktivitet og dermed dempet økningen i arbeidsledigheten betydelig, la oss antyde et sted mellom 15 og 25 tusen ferre arbeidsledige. Det nytter ikke å banke inn i hodet på blå-blå politikere at avdøde professor og Nobel pris vinner i økonomi, Trygve Haavelmo, beviste i teoremet som bærer hans navn, at multiplikatorvirkningen (den aktivitetsskapende effekt) av offentlige utgifter er høyere enn av skattelette. Det er ikke slik at saktteletter til de aller rikeste umiddelbart fører til nye arbeidsplasser. Punktum!

Litteratur og tingenes internet

Semantiske lenker

Regjeringens misbruk av forskning mv.

Kjell Gunnar Bleivik 8. April 2016.

En historisk dagsnytt 18.00 sending 8. april 2016

Det er en av de friskere debattene denne våren. Sendingen begynte med Høyres landsmøte med sedvanlige klappe klappe søte hvor Erna også benyttet anledningen til å harsellere over samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og MDG i Oslo.

Burde hjerneforskeren som ble universitetssjef granske kunskapsministerens hjerne?

Hjerneforskeren, Ole Petter Ottersen, burde gjerne forske litt på kunnskapsministerens hjerne. Kunnskapsministerens forsvar av FrP statsråder i hardt vær minner ikke om noen bevegelse mot sentrum som også ble nevnt i sendingen. Snarere tvert imot, ikke uventet er det Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og fiskeriminister Per Sandberg som er i hardt vær. Kunnskapsministeren minner mer og mer om den obsternasige eleven som forsvarer sin dårlige besvarelse med nebb og klør. En dårlig skriftelig besvarelse blir ofte enda dårligere når den forsvares muntlig. Du finner ytterligere informasjon om Rektoren her:

Taler regjeringen med to tunger?

Ole Petter Ottersen - Liv og lære

Åpen tilgang til kunnskap

Universitetets akademiske frihet går foran alt

UIO-rektor positiv til Rattsø & co

Clemet: Valgt rektor «halvkorrupt modell»

Flere videoer av Ole Petter Ottersen

Debatt om tankepoliti i Kjartan Fløgstads nye bok «Etter i saumane».

Var den forrige debatten mellom kunskapsministeren og rektor ved UIO litt krass, ble den neste enda friskere. Kjartan Fløgstad har skrevet en ny bok med undertittel Kultur og politikk i arbeidarklassens hundreår som også er omtalt i dagsavisen.

Boka inneholder flere nyskrevne essays. Blant annet ett hvor Fløgstad går til angrep på professor Bernt Hagtvet og UiOs «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati», som Fløgstad kaller «tankepoliti».

Så snart en ytrer en mening de ikke liker, rykker tankepolitiet ut med fulle sirener. Dag Einar Thorsen, sekretær i NEST nettverket, liker selvsagt ikke Fløgstads karakteristikk. Vi har prøvd å komme nærmere fenomener som politisk totalitarisme og ekstremisme i et historisk og statsvitenskapelig perspektiv. Kan ikke du gi noen eksempler på hvordan de opererer som tankepoliti spør dabattleder og henvender seg til Fløgstad som svarer.

Særlig når det gjelder forståelsen av nazismen i Europa og det store sivilisasjonssammenbruddet på 30 tallet så har dette nettverket spilt en destruktiv rolle ved ikke å la ny forskning komme til Norge.

Her er også internasjonal forskning tema. Lytt gjerne til den opphetede debatten som Fløgstad påstår handler om politikken i dag. Sikkert en interessant bok av en av våre kjente forfattere.

På onsdag ruller Google ut sine akselererte mobile sider.

Kjell Gunnar Bleivik 23. Februar 2016.

Den fjerde industrielle revolusjon er så absolutt i gang

Vi har nå en stund hørt om den fjerde industrielle revolusjon eller robotøkonomien. Når Google på onsdag ruller ut sine akselererte nettsteder AMP, begynner vi på et nytt kapittel når det gjelder publisering av innhold på nettet. Google har lenge vært opptatt av responsive nettsteder og at det skal gå fort å surfe på nettet. De har endog laget verktøy for at du som driver et nettsted skal kunne teste dette:

Test av hastighet

Test av mobilvennlighet

Som en tommelfingerregel bør innholdet ("above the fold" - det som vises uten å måtte bla) vises på under ett sekund og resten av innholdet ("below the fold") vises på under 2 sekunder.

Kamp mellom giganter

At Google / Alphabet (som morselskapet heter) nå ruller ut AMP plattformen (AMP HTML, JavaScript, etc. etc.) er bare et svar på Facebook sine instant articles og Apple news. Når alt kommer til alt er dette en gigantisk kamp om markedsandeler og kunder hvor du lett kan havne i lommen på en internasjonal gigant. Kan hende greier du å leve av smulene som faller fra denne gigantens bord. Greier du ikke å følge opp det dine konkurrenter gjør på dette området, kan du lett havne i en bakevje. Mange små norske firmaer publiserer sitt innhold på WordPress drevne plattformer. Wordpress har allerede tilpasset seg og laget innstikk for dette som du finner mer om her.

Hvilken betydning får dette for meg som nettsurfer? Du vil kunne oppleve at mange nyhetsartikler leveres opptil 85 % raskere. Glimrende sier du som surfer nettet med mobilen. Med en gang du klikker på overskriften eller bildet med pekefingeren din, er den der. Du greier ikke å blunke før artikkelen er levert til fingertuppene dine.

Hvordan vil et lite firma, et større firma eller et medieselskap oppleve dette? På samme måte som firmaer utnytter sosiale medie nettsteder i sin markedsføring er dette en ny plattform å operere ut fra. Du kan også benytte prosjektets åpne løsning på egne nettsteder. Nå heter det ikke lenger html, men html html ⚡ eller html amp. Merk deg det lille lynet. Det minner mye om det såkalte "favikonet" jeg har brukt på noen av mine nettsteder i årevis. Mitt gule lyn har dog svart bakgrunn. Små firmaer vil sikkert etter hvert kunne publisere alt innhold på Googles plattform. Enda mer havner små firmaer i lommen på en internasjonal gigant.

Det kan være vel anvendt tid å studere den over to timer lange videoen som du finner her. Der diskuterer tre amerikanere hva dette innebærer som teknologisk og medie publiserings løsning. Vil det påvirke resultatene du ser på Googles søke resultat sider? Ryktene vil ha det til at det kan det gjøre. Vil det gjøre at jeg som innholdsleverandør kommer høyere på Googles treff? Nødvendigvis ikke, men om dine nettsteder er veldig trege, så er hurtighet et av flere signaler i Googles algoritmer og det vil bli viktigere i årene som kommer. Det kan være en oppgave for deg som leser denne korte artikkelen og lete deg frem til dette i lenkene som er limt inn i denne artikkelen. Du finner svaret der.

Vil du være med så heng på.

Du finner alt du trenger å vite om dette dersom du leter deg frem i vår lenkesamling. Der er flere lenksamlinger om dette temaet, samt flere tråder om det på det anerkjente nettforumet WebProworld.com.

Mer om den fjerde industrielle revolusjon (Ankertekst - Alphabetically sorted links)

Mer om akselererte mobile nettsteder.

Akselererte mobile nettsider har begynt å vise seg i mobile nettsøk.

Ampifying your site, not difficult at all.

Produktivitet - hysj vi regner.

Kjell Gunnar Bleivik 11. Februar 2016. Oppdatert 17 februar 2016

Student ved UIB jobber med doktorgrad om økonomene.

Vi begynner med en kort kommentar til økonomen som er utdannet ved UIB og som skriver doktorgrad om økonomer. I dagens dagsnytt 18 sending som vi ikke kunne se og lytte til på Tv da sendingen klokken 18.40 ble avbrutt av skiskyting som nok var mye mer interessant for de fleste fikk vi en diskusjon mellom Roman Linneberg Eliassen og økonomiprofessor Kalle Moene . Eliassen har endog skrevet en bok "Hysj vi regner" som ble kommentert i sendingen. Treffer Eliassen med sin kritikk spør programleder? Siden de begge er fra Bergen (den eneste likheten forfatteren av denne artikkelen finner) begynner Moene med et diplomatisk svar:

Jeg vil si både ja og nei. Den treffer på noen områder og overdriver på andre. Men sånn er det jo med all god ungdommelig kritikk og får av den grunn litt større oppmerksomhet. Det er en fantastisk tittel på boken. Den er godt skrevet og derfor er den fort lest. Jeg har faktisk lest hele boken. Den overdriver og sier at økonomi er altfor lite virkelighetsnært og ikke tar realitetene på alvor. Da vil en kanskje vente at en som skriver slik har undersøkt og kvantifisert. Hva driver økonomer med? Hva driver økonomer i Norge med? Det er faktisk en bok som er skrevet for norsk publikum. Passer denne kritikken? Hvordan undervisningen i Bergen er - jeg er faktisk fra den byen - kan ikke jeg uttale meg om.

Tja jeg kommer ikke til å kjøpe eller lese boken da en riktigere tittel antagelig ville vært, "Hysj jeg studerer samfunnsøkonomi i Bergen og synser". En fantastisk tittel og godt skrevet? Den reklamen må du gjerne gi Eliassen, professor Moene. Personlig ville jeg før brukt tid på å lese (om igjen) en av de ti bøkene som er nevnt her. Studenten etterlyser mer idehistorie, noe om kvalitative metoder, post keynesiansk teori, marxistisk teori, østerriks teori, feministisk økonomi og økologisk økonomi. Han hevder at der ikke er noen student i Norge som har hørt om det. Er det valgfrie faget "økonomiske sytemer" og den anbefalte boken av Mark Blaug "Economic Theory in Retrospect" nevnt her borte fra studieplanen i Oslo og Bergen?

Programleder fortsetter og dere tok samme oppgjør med faget? Moene svarer

Studenter er ofte kritiske til det faget de studerer. Det er en fin måte å lære på. Jeg husker at jeg dummet meg ut flere ganger med å være kritisk på ting jeg ikke helt forstod

Så jeg er i godt selskap, siden jeg i en semesteroppgave om norsk konkurranseevne overfor utlandet fikk kommentaren: "Minner om fundamental mangel på forståelse, må bli stryk". Heldigvis strøk jeg ikke til eksamen.

Jeg oppfatter kritikken litt som et skremmebilde og derfor litt mislykket

avslutter professor Moene. Det er kanskje en mildere måte å si det samme på som den kommentaren jeg fikk til min semesteroppgave om konkurranseevne. Jeg skulle gjerne være til stede på den fremtidige doktor disputasen til Eliassen og hørt omtalen av den av sensorene. Vil den bli godjent om den holder samme nivå som diskusjonen med Moene i dagsnytt 18?

Lytt gjerne til hele diskusjonen mellom professoren og studenten.

Norsk produktivitet og konkurranseevne, skal vi regne eller synse?

Siden ville skjebnen det slik at produktivitet og konkurranseevne var noe av det jeg kom til å jobbe mye med. Jeg synes jeg hadde levert en god besvarelse om konkurranseevne, men fikk en helt annen oppfatning av begrepet da jeg var med å regne på dette i Norges Bank. Det begrepet vi brukte mest, var relative lønnskostnader per produsert enhet der produktiviteten var en størrelse som inngikk i beregningen. I begynnelsen av Dagsnytt 18 sendingen på Tv er der et innslag om norsk produktivitet der Siv Jensen og leder i produktivitetskommisjonen Jørn Rattsø deltar. Det er en langt mer interessant debatt, der Finansminister Siv Jensens fagfolk i departementet nok i disse dager finregner på norsk produktivitet og relative lønnskostnader per produsert enhet overfor utlandet.

Historisk lav produktivitetsvekst. Har produktivitetskommisjonen kommet til den konklusjonen uten å regne?

Relaterte lenker

Stråmenn, mentale modeller og formaliserte modeller.

Finansministeren mottar Produktivitetskommisjonens andre rapport

Produktivitetskommisjonen overleverer første rapport til finansministeren

Oppnevning av Produktivitetskommisjonen

Søk på Jørn Rattsø

Produktivitetsrapporten overraskar ikkje næringsdirektøren

Slik mener han produktiviteten kan økes

Flyktningekrisen et privat eller rettslig moralsk dilemma?

Kjell Gunnar Bleivik

Først publisert 23. Januar 2016. Sist oppdatert: 30 mars 2017.

Leger uten grenser nekter å ta imot penger fra den norske stat.

På deres hjemmeside kan vi under overskriften Stanser all finansiering fra EU og norske myndigheter på grunn av kynisk og umenneskelig migrasjonspolitikk lese følgende:

I dag kunngjør Leger Uten Grenser at i protest mot Europas katastrofale asyl- og migrasjonspolitikk, vil organisasjonen ikke lenger ta imot penger fra EU-land og Norge.

Avtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet “flyktning” og den beskyttelsen som følger med, på spill, sier Stein.

Dette temae ble også drøftet i gårsdagens dagsnytt 18 sending.

Arabisk vår, norsk vinter og russisk "njet".

Det som begynte som en arabisk vår, har med unntak av Tunisia så langt utviklet seg til noe mer enn en tragedie ved Middelhavet langs den greske kysten. På ny er flyktningekrisen i fokus i media og nok en gang handler det om vår grense mot Russland der flyktninger hastesendes tilbake til Russland. I over 30 kuldegrader settes de på hvite busser med kurs for Murmansk. Den aller siste utviklingen kan man lese på Vg. Klokken 18.50, kan man den 23 januar lese følgende

18:50

Russisk etterretning organiserer angivelig asylreiser Det er en russisk grensevakt som opplyser til finske medier at russisk etterretningstjeneste (FSB) organiserer uttransportering av asylsøkere fra Russland til den finske grensen (NTB).

Litt senere, klokken 19.02 finne man på samme side følgende overskrift:

19:02

Russland sier nei til asylant-returer Utenriksminister Børge Brende (H) har blitt informert om at Russland sier stopp til retur av asylsøkere over Storskog i Finnmark. Dette er gjort av sikkerhetsmessige årsaker, opplyser utenriksministeren. All returer av asylsøkere over Storskog stopper derfor inntil videre.

Flyktningekrisen som vi har skrevet utførlig om tidligere fortsetter. Det såkalte flyktningebudsjettet var også hovedtemaet i debatten rundt fjorårets reviderte nasjonalbudsjett. Man får en god oppdatering om det siste som har skjedd i debatten på NrK1 21-01-2016, og i dagsnytt 18 dagen etter, der det moralske aspektet ved flyktningekrisen sto i fokus.

Nrk2 Dagsnytt 18 20-02-2017 Forvirring om begrepene hva er en asylsøker og hva er en kvoteflyktning?

Nrk2 Dagsnytt 18 10-02-2016 (Venstre sier nei til alle asylforslagene til regjeringen).

Nrk2 URIX 04-02-2016

Nrk2 Dagsnytt 18 04-02-2016 (Ingen rett til permanent opphold sier tidligere dommer for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen).

Nrk1 Debatten 28-01-2016

Nrk2 Dagsnytt 18 25-01-2016 (Innvandrings- og integreringsministeren samt utenriksministeren minner mer og mer om ferske politikere fra unge Høyre og FrPU).

Nrk2 Dagsnytt 18 22-01-2016 (Lytt gjerne til hva filosofiprofessor Jens Saugstad sier om de moralske aspekter ved flyktningekrisen. Den dimensjonen er det viktig å få med seg.)

Nrk1 Debatten 21-01-2016

Nei til transittflyktninger og ja til kvoteflyktninger.

Vi lever i en kynisk verden. Der er selvsagt millioner som kunne tenke seg å emigrere til et bedre opphold i Norge. Men hadde det kommet millioner ville vi selvsagt ikke blitt så attraktivt lenger. Heller du for mye vann i saften mister den etter hvert farge og smak. Mitt personlige syn har hele tiden vært at vi burde hente kvoteflyktninger i flyktningeleirene. Der er mange fordeler med det.

Først av alt. Det er de flyktningene som først og fremst trenger opphold i et annet land.

Bakgrunnen deres er sjekket grundigere.

De hentes før de med livet som innsats legger ut på en farefull ferd over Middelhavet.

De sniker ikke i køen inn til Norge.

Kyniske bakmenn og menneskesmuglere tjener ikke penger på denne krisen.

Det er for sent å si at dette kunne vært taklet bedre. En innvandrings og integreringsminister fremstår som en jernkvinne i media, men i realiteten er hun et uttrykk for en regjering som mistet taket på strømmen over Storskog fra første dag. Russerne hadde advart oss allerede i 2012 og noe kunne vært gjort annerledes om den advarselen hadde blitt tatt mer alovorlig. Det har vi skrevet grundig om nedenfor. Nå er det Utenriksministeren som har fått jobben som ryddegutt. Dette er villet politik fra russiske myndigheter sa Trine Skei Grande. Noen spekulerer i om det er en russisk hevnaksjon mens andre snakker om hybridkrig. Andre konspirasjonsteorier kunne jo være er at denne regjeringen fra første dag vente en kald skulder til russerne som gikk ut over vårt ellers gode naboskap i nord. Der er en rekke mulige skjulte agendaer, ikke bare fra russisk side. Selvsagt så noen lokale russere sitt snitt til å tjene noen ekstra kroner ved å selge sykler til flyktningene.

Personlig ville jeg ikke gitt en eneste transittflyktning prioritet foran en kvoteflyktning fra flyktningeleirene i Libanon, Tyrkia eller Jordan. Personlig ville jeg ikke gitt tre unge menn som har albuet seg frem i køen prioritet foran en enslig mor med 2 barn i en flyktningeleir. Skal vi først føre Ole Brum politikk får vi bestemme oss for hvor mange vi skal ta imot og den avgjørelsen tas i siste instans av folket. Så om vi skal ta imot 8 000 kvoteflyktninger over 3 år, så bør de få prioritet foran enhver transittflyktning. Det var det det norske folk representert ved Stortingsflertallet ble enige om. Vi har undertegnet flyktningekonvensjon og menneskerettslovene. De kan vi ikke gå på akkord med. Det er det bare vår finansminister som vil. Ansvarlige norske partier vil ikke melde Norge ut av verden. Hvor mange av de som står ved grensen og banker på vår dør er vi forpliktet til å ta imot? Mener Fn og andre at de har prioritet foran kvoteflyktninger?

At russerne nå sier "njet", er en annen sak som regjeringen kanskje har seg selv å takke. Uansett går det an å vise litt romslighet nå i vinterkulden. Vi vil vel ikke ha noe Finmarks Lampedusa. Man trenger ikke bryte lover å hasteutsende flyktnigner uten ordentlig saksbehandling. Vår rettstat er basert på lover og konvensjoner som skal følges til andre er vedtatt.

All makt i denne sal.

Vi lever i en rettstat med folkesuverenitet hvor folket alltid har siste ordet. Anta at Stortinget har bestemt at vi skal ta imot 8 000 kvoteflyktninter over en treårsperide. La oss sette et symbol på det tallet for eksempel n. Over denne treårsperioden blir det reelle tallet 120 000. Da er der kommet 112 000 flere flyktninger enn det folket representert ved stortingsflertallet ble enige om. La oss også sette et symbol på dette tallet, for eksempel k. Vi har da følgende:

Stortingsflertallets mål: n (8 000)

Det reelle tallet: n + k (120 000)

Hva skjedde og har politikerne sviktet? Må stortinget, som alltid har det siste ordet, ta opp saken på nytt og revidere tallet? Er det faktiske tallet på 120 000 flyktninger over en treårsperiode et uttrykk for at folkets mening har endret seg eller er det den utøvende makt som har sviktet? Dersom situasjone nå er blitt slik at vi skal ta imot k transittflyktninger, fra Sverige, Danmark, Russland og andre land, bør vi ikke tukle med n, dvs folkeviljen. Dermed blir det reelle tallet flyktninger som får opphold i Norge over 3 år n + k, der n er en kjent størrelse på 8 000 mens k er ukjent. Størrelsen på k bestemmes av den utøvende makt etter oppdrag fra den lovgivende. Den politiske beslutningskrisen som lammet denne regjeringen i begynnelsen, dikteres nå av en overivrig innvandrings- og integreringsminister som endog blander Vår Herre inn i debatten. Vennligst hold ham og privatrettslige argumenter utenfor.

Relaterte lenker.

tv.nrk.no | Danmark Radios dokumentar "Hvor går grensen"

NrK Brennpunkt  Tirsdag 28. mars 2017 | Sykkelberget

Dagbladet | Vi er det landet i Europa som har best asylkontroll

Dagbladet | Listhaug skulle svare på spørsmålet alle lurer på. Ap: - Dette holder ikke

Dagbladet | Ap er skeptisk til regjeringens forslag om å forlenge midlertidig opphold for flyktninger.

Dagbladet | Den mest krevende situasjonen med Russland på flere tiår

Dagbladet | Vurderer å innføre «krisetilstand» i Sverige

Nordnorskdebatt | Stopp deportasjonene til Russland

Dagbladet | Brende: - Russland sier nei til asylreturer over Storskog

Vg | Russland stanser asyl-returer over Storskog

NrK | Russland stanser retur over Storskog

NrK | Biskop sterkt kritisk til å endre kirkeasyl-instruks

Dagsavisen | Vurderer å avvise Listhaug-forslag

Dagsavisen | Unorsk hat

Dagsavisen | Asylopprør i Arbeiderpartiet

Dagsavisen | Alle asylsøkerne i Finnmark er pågrepet

Dagsavisen | Alene i flyktningstriden

Nettavisen | Russisk etterretning organiserer asylreiser

Forsvarsforeningen | Er flykningestrømmen fra Russland en hevnaksjon?

Aldrimer | Flyktningestrøm trolig russisk hybridkrig

Statsråd Ketil Solvik-Olsen Fjernet ansatt som hadde grunnlovsvern.

Kjell Gunnar Bleivik 6. Januar 2016. Oppdater 23 Januar 2016.

Siste oppdatering. Artikkel i Oslo Dagblad

Under overskriften Ketil Solvik-Olsen kritisert for bruk av embetsverket. Fikk grønt lys av Ernas stab ser saken nå ut til å ta en ny vending:

I september 2015 ble ekspedisjonssjef Anne Marie Storli fjernet fra stillingen og flyttet til Vegdirektoratet.

Nå viser en epost Dagbladet har fått innsyn i, at deler av håndteringen til Solvik-Olsen og hans politiske ledelse ble godkjent av en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere på statsministerens kontor (SMK):

Les saken i Dagens Næringsliv 05.01.2016

Nedenstående sitat er hentet fra avisen før artikkelen ble lagt bak en betalings brannmur. Du finner mer om historien i Nrks sending og i de semantiske lenkene på slutten av artikkelen.

Ekspedisjonssjefen som statsråd Ketil Solvik-Olsen fjernet ble utsatt for et «grovt arbeidsrettslig overtramp», mener arbeidsrettsekspert Jan T. Dege.

Arbeidsrettsekspert Jan T. Dege mener det var et grovt arbeidsrettslig overtramp av statsråden å fjerne ekspedisjonssjef Anne Marie Storli, siden hun har en særlig beskyttelse av grunnloven.

Lytt også til diskusjonen med statsråden i dagsnytt 18 06.01.2016

Stortingets kontrollkomite skal nå se på saken opplyses det i sendingen.

Relaterte semantiske lenker

Daværende kommunikasjonsjef Anne Marie Storli ønsket ikke å etterkomme ønskene. 14. september i år fikk hun beskjed om at hun var uønsket som sjef for avdelingen.

Som embedskvinne har hun en særlig beskyttelse mot å bli fjernet fra stillingen sin.

Mini Nettverk / Hjem / Topp /